NO137429B - Fremgangsm}te og anordning for fremstilling av sponplater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av sponplater, idet man går ut fra råmateriale som inneholder minst 50%, fortrinnsvis opptil 100%. sagflis.

Slik sagflis fås som avfallsprodukter i store mengder ved ramme-, bånd-, sirkel-, kappsager m.v. Med sagflis menes her trepartikler, hvis lengde er lik eller mindre enn 15 ganger tykkelsen, imidlertid under ca. 10 mm.

Slik sagflis fås i betydelige mengder, og den trebearbeidende industri samt treforskningen har i mange år vært sysselsatt med det problem å ta vare på dette avfallsprodukt. Den mengde sagflis som hittil er kommet til teknisk anvendelse, er meget liten og turde dreie seg om ca. 10% av den totale mengde. Største-parten av den forekommende sagflis anvendes også i dag overvei-ende som brensel. Eftersom det ved forbrenning av sagflis fås lavt utbytte, er sagflisens anvendelsesverdi og dermed pris forholdsvis lav. Om det skulle lykkes å få en hoyverdig fored-lingsmulighet for dette prisverdige avfallsprodukt, står derved ikke bare en stor mengde billig råvare til rådighet, men det ville samtidig kunne oppnås en nasjonaløkonomisk fordel.

Således er hittil flere undersøkelser og forsok blitt gjort for å utforske hvorvidt sagflis egner seg for fremstilling av sponplater. En forste industriell fremstilling av sponplater med sagflis som råmateriale ble påbegynt allerede i 1941, idet plater med en volumvekt mellom 0,8 og 1,1 g/cm ble fremstilt under anvendelse av fenolformaldehydharpikser. Disse plater viste seg imidlertid ikke konkurransedyktige under normale forhold, og fremstillingen opphdrte. Vitenskapelige undersokelser angående anvendelsesmuligheter for sagflis ved fremstilling av sponplater viste, at disse ved tilsetning av 8-10% bindemiddel ikke er teknisk-okonomisk forsvarlige, eftersom produktene har utilfredsstillende teknologiske egenskaper. Således påviste W. Klauditz ved laboratorieforsøk at boyholdfastheten for sponplater med en volumvekt på 0,8 g/cm 3 bare beløper seg til ca. 110 kg/cm 2 ved anvendelse av granrammesagflis, mens tilsvarende verdi for 0,1-0,3 mm tykke skjærflis ligger i størrelsesordenen 500 kg/cm . Tilsvarende verdier for en volumvekt på 0,6 er 30 resp. 300 og for volumvekten 1,1 g/cm<3>ca. 400 og ca. 700.

Av dette trekkes den slutning at sagflis muligens kan komme til anvendelse for tunge sponplater men ikke for lette slike,

i

Ved ytterligere undersokelser angående egenskapene for lette sponplater ved W. Klauditz, H.J. uibricht og W. Kratz ble konstatert at sagflis sannsynligvis kan anvendes for fremstilling av lette sponplater. Imidlertid ble det konstatert at sagflisens lave slankhetstall medforer, at dens teknologiske egnethet for fremstilling av sponplater er forholdsvis liten og at sagflis bare i begrenset utstrekning er et egnet sponmateriale for kun av dette å fremstille holdfaste, hoyverdige sponplater.

Ved fortsatte undersokelser konstaterte W. Klauditz og A. Buro at ved liming av sagflis med 8 g fast harpiks pr. 100 g absolutt torr sagflis, belop bindemiddelinnholdet seg for de groveste fraksjoner til bare 3-4%, mens bindemiddelinnholdet for den fineste fraksjon belop seg til ca. 15%. Derav.ble den slutning trukket, at materialet måtte bibringes en homogenisering ved fraskilling av det fineste flisgods (ca. 5-10%) for å oppnå en. jevnere liming. Ved undersokelse av holdfasthetsegenskapene ble det konstatert at sammenlignet med konvensjonelle plater av skjærflis, gir plater av sagflis boy-, trekk- og trykk-holdfasthetsverdier samt elastisitetsmodul ved bqyning som er meget lavere. Utforte laboratorietorsok viste at boyholdfastheten er omtrent bare en fjerdedel til en tredjedel av tilsvarende verdier for plater av skjærflis, mens tverrtrekkholdfastheten ligger 10-30% hbyere. Disse undersokelser samt tidligere erfaringer bekreftet, at middels tunge plater av sagflis ikke kan fremstilles, hvis de skal oppfylle praktiske krav, f.eks. innen mobelindustrien.

Som foranstaltning for forbedring anbefales å blande ca. 30% konvensjonelle skjærflis inn i materialet for overflatesjiktene, hvorved boyholdfastheten og elastisitetsmodulen sammenlignet med en sponplate av bare sagflis anta:; å kunne oke:; til omtrent det tredobbelte og da bare ligger ca. 20% lavere enn ved sponplater fremstillet kun av skjærflis. Dette medforer imidlertid den

ulempe at tverrtrekkholdfasthetcn synker betydelig.

Også O. Liiri har konstatert at sagflisplater har lavere bby-holdfasthet enn konvensjonelle sponplater. Tverrtrekkholdfastheten er proporsjonelt bedre enn boyholdfastheten, men også den angis å være underlegen sponplatens. I forbindelse hermed kon-staterer Liiri videre at finkornet sagflis fra sirkelsager ikke er like bra råmateriale som grov sagflis.Liiri forsokte ved forsok som er redegjort for, å fremstille sagflisplater fraskilt dels de for store partikler og dels stovet. Til stov regner Liiri det som har trengt igjennom en sikt med 0,296 mm (-48 mesh) hull. Liiri har videre gjengitt typiske egenskaper for tallsag-sponplater. Der vises tydelig at også volumvekten har avgjor-ende betydning for holdfasthetsegenskapene i plater av sagflis. Volumvekten har således stor innvirkning på boyholdfastheten. Plater av sagflis fra kappsag, som gir finere flis, har lavere boyholdfasthet enn plater av rammesagflis. Forskjellene blir mindre når volumvekten oker. Noen nevneverdig forskjell i boy-holdf astheten mellom plater fremstilt av forskjellige sagflis-fraksjoner og usiktet sagflis har Liiri ikke funnet. Derimot konstaterte han storre forskjeller i tverrtrekkholdfastheten mellom plater fremstilt av sagflis av forskjellige storrelser. Boyholdfastheten angir ogsåLiiri i overensstemmelse med andre undersokelser på området, å være betydelig mindre for sagflisplater, nærmere bestemt nær halvparten av den "normale" sponplates. Derimot angir Liiri at sagflisplatens tverrtrekkholdfasthet er betydelig hoyere enn tilsvarende holdfasthet i en normal sponplate. For det meste har kappsagflis ved Liiris undersokelser vist seg å gi dårligere resultat enn grovere rammesagflis. Liiri antar dette skyldes at sagflis av meget liten kornstorrelse ikke er fordelaktig. Til slutt kan nevnes at Liiri i overensstemmelse med Klauditz m.fl. har funnet at en forbedring av sagflisplatenes teknologiske holdfasthetsverdier og da spesielt boyholdfastheten oppnås, hvis materialet for overflatesjiktet oppblandes med vanlige skjærflis.

I korthet kan således konstateres at den kjente teknikk for fremstilling av sponplater med sagflissom, bortsett fra tunge sponplater, for det meste ikke har forlatt laboratoriestadiet, innebærer at man ikke i noe tilfelle har tatt med den fineste fraksjon og som regel heller ikke den groveste fraksjon av fallende sagflis. Denne er istedet blitt fraksjonert bort og derefter på .laboratoriet har man limt denne flis og presset plater, hvilke hva boyholdfasthet angår, har verdier ifolge fig. 1 og hva tverrtrekkholdfasthet angår ifolge fig. 2. I disse figurer er også resultatet av undersokelser av sagflisplater ifolge oppfinnelsen inntegnet, hvilke plater er fremstillet i halv og full målestokk ifolge den metode som oppfinneren har utviklet.

Videre kan konstateres at ved laboratorieforsok av Liiri og Klauditz er det ikke engang for de sagflisplater, hvor "normale"skjærflis er anvendt som overflatemateriale, oppnådd utmerket boyholdfasthet. Disse sagflisplater har således dårligere kvalitet enn konvensjonelle sponplater.

Videre bor det understrekes at vanligvis står boyholdfasthet

og tverrtrekkholdfasthet i motsetningsforhold til hverandre, dvs. at for en plate med spesielt hoy boyholdfasthet foreligger det normalt lavere tverrtrekkholdfasthet og vice versa.

Utover foran nevnte undersokelser foreligger det ytterligere noen publikasjoner innen dette område, hvilke behandler labora-torieundersokelser, hvor sagflis har inngått som råvare. Imidlertid har det i alle eksempler redegjort for, vært sporsmål om en bortfraksjonering av overdimensjonert materiale og fint materiale, og ingen annen mekanisk behandling av flisen har funnet sted. De foran nevnte Liiri,Klauditz m. fl. turde imidlertid være i hoy grad representative for utviklingen, eftersom de regnes for de mest betydningsfulle forskere på området.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av sponplater, idet der som råmateriale anvendes spon som inneholder opptil 100%, dog minst 50% sagflis, hvilket efter forbehandling behandles med bindemiddel, tilfores en eller flere formeanordninger og ved forming, pressing, kantskjæring,' kapping osv. bearbeides til ferdige sponplater.

Videre sokes tilveiebragt sponplater med gjengse volumvekter, men som sammenlignet med vanlige sponplater bibeholder eller til og med forbedrer holdfasthetsverdier, spesielt boyholdfasthet, tverrtrekkholdfasthet, samt svelling ved opptagelse av fuktighet. Tilgangen av bindemiddel ved liming skal da holdes innenfor vanlige grenser. Videre skal det inntil nu forekommende motsetningsforhold mellom boyholdfasthet og tverrtrekkholdfasthet reduseres vesentlig. Sagflisplatene må dertil være konkurransedyktige hva pris angår.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at ved sikting e.l. fraskilles sponmaterialets finandel, dvs. små tynne spon, små kubelignende korn, stov, eventuelt tremel osv. fra dets grovere andeler, som f.eks. grovere spon, kubelignende partikler osv., hvilke er tykke på tvers av fiberretningen, at nevnte grovere andeler i det minste delvis snittes resp. spaltes, dvs. at deres tykkelse og/eller bredde reduseres, mens deres lengde i fiberretningen bare i ubetydelig grad endres, at det således bearbeidede sponmateriale underkastes fraksjonering i forskjellige grove resp. fine fraksjoner, samt at de således oppnådde sponfraksjoner tilfores en eller flere limeanordninger, limes og på i og for seg kjent måte bearbeides til sponplater.

Ifolge en videreutvikling av oppfinnelsen foreslås at en del av den grovere fraksjon underkastes en reduksjon av partikkelstorrelsen og fores tilbake til fraksjoneringen, at den resterende dei av. den grovere fraksjon underkastes en ytterligere fraksjonering, idet den herunder oppnådde groveste fraksjon underkastes en reduksjon av partikkelstorrelsen og fraksjoneres på nytt, at ovrige fraksjoner samt den ved forstnevnte fraksjonering fraskilte fineste fraksjon enten sammen eller hver for seg tilfores en eller flere limingsanordninger samt bearbeides videre til ferdige sponplater.

Ifolge en utforelsesform av oppfinnelsen oppdeles sponmaterialet efter fraskilling av såkalt rejekt i grovere og finere andeler, og de grovere andeler underkastes en snitting resp. spalting for de derefter torkes for videre behandling.

Ifolge en alternativ utforelsesform torkes råmaterialet direkte efter fraskilling av rejekt og oppdeles forst derefter i grovere og finere andeler, av hvilke den grovere andel snittes resp. spaltes og tilbakefores for sikting.

Snittingen resp. spaltingen skjer fortrinnsvis med skjærende resp. spaltende verktoy. Dette kan skje med knivlignende anord-ninger eller også ved at materialet slynges omtrent tangentielt inn mot en boyet, perforert silplate eller lignende med skarpe perforeringskanter.

Ifolge en videreutvikling av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen formes det siktede, snittede resp. spaltede, fraksjonerte, malte og limte materialet på en slik måte at sponmaterialets groveste

deler kommer nærmest den ferdige sponplates midtsjikt, mens dets fineste deler, dvs. andelen med den storste spesifikke overflate i forhold til vekten, som f.eks. stov, tremel, småflis osv. kommer i overflatesjiktet, f.eks. ved anvendelse av to med fint materiale matede formestasjoner for overflatelagene og en med grovere materiale matet formestasjon for midtsjiktet eller med såkalt vindsikting.

Sagflisplater fremstillet ifolge oppfinnelsen er hva boyholdfasthet angår fullt sammenlignbare med konvensjonelle sponplater spesielt også i området med lavere volumvekt eller 0,40-0,75 g/cm . Boyholdfasthetsverdiene ligger da meget over hva Liiri ogKlauditz har redegjort for, se spesielt fig. 1.

Med foreliggende oppfinnelse oppnås videre såvel hoy boyholdfasthet som hoy tverrtrekkholdfasthet, dvs. at det tidligere motsetningsforhold ikke foreligger i samme utstrekning. Fig. 2 viser tverrtrekkholdfastheten for sponplater fremstilt ifolge oppfinnelsen, som funksjon av volumvekten, og det er også inntegnet en kurve som Liiri har fått frem ved undersokelser av et stort antall sponplatefabrikater som forekommer på markedet. Sammenligningsverdiene for nærværende sagflisplater er oppnådd véd tilpasning av oppfinnelsen ved forsok i halvstor og full målestokk.

Grunnen til den forholdsvis hoye boyholdfasthet og tverrtrekkholdfasthet, som er oppnådd ved undersokelser av sagflisplater fremstilt ifolge oppfinnelsen, er vesentlig fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen for foredling av flisen. I motsetning til hva som tidligere er foreslått, fjernes ikke den fineste fraksjon, men andelen små flis o.l okes tvertimot, ved at den groveste fraksjon snittes, spaltes og/eller males ned for å oke finandelen.

Oppfinnelsen vedrorer også en anordning for utovelse av fremgangsmåten ifolge ovenstående. En slik anordning har en siktanordning for fraskilling av såkalt rejekt, en torkeanordning for sponmaterialet, en siktanordning for fraskilling av tilstrekkelig fint materiale, en snitte- resp. spaltemaskin for det gjenværende grovere materiale, en fraksjoneringsanordning for.det finere materiale og/eller snittede resp. spaltede grovere materiale, en maleanordning for i det minste en del av en i nevnte fraksjoneringsanordning fraskilt grovere partikkelstrom, samt en andre fraksjoneringsanordning for den resterende del av nevnte grovere partikkelstrom og eventuelt også for den fine partikkelstrom, samt en eller flere lime-, forme-, kappe-, kantskjære- og presstasjoner.

Det kan være hensiktsmessig å anordne en trehakkemaskin for findeling av i sikteanordningen fraskilt rejekt, samt en tilbake-førings anordning for de findelte produkter til sikteanordningen. For eksempelvis å klare mindre stillstand av enkelte, i anlegget inngående komponenter samt for å tilveiebringe en viss utjevning av eventuelle variasjoner i råmaterialet, er det hensiktsmessig å anordne bunkere efter siktanordningen- og/eller torkeanordningen og/eller andre siktanordning og/eller forste fraksjoneringsanordning.

En viss forenkling av anordningen kan tenkes ved at forste og andre fraksjoneringsanordninger er kombinert til en enkelt fraksjoneringsanordning, hvis groveste fraksjon tilfores maleanordningen og derefter tilbakefores til fraksjoneringsanordningen.

Oppfinnelsen skal nu beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser boyholdfastheten for forskjellige sagflisplater som funksjon av volumvekten,

fig. 2 viser tverrtrekkholdfastheten for sagflisplater ifolge oppfinnelsen samt konvensjonelle sponplater som funksjon av volumvekten,

fig. 3 viser et anlegg for utovelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen,

fig. 4 viser en modifikasjon av dette anlegg, og

fig. 5 viser et forenklet anlegg av denne type.

Ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen går man ut fra en råvare, som inneholder minst 50% sagflis, uten videre kan da også anvendes utelukkende slik sagflis. Slik sagflis fås bl.a. fra rammesager, sirkelsager, båndsager, kappsager osv. ved sagbruk og hovlerier m.v. Som regel er denne sagflis ganske fri for bark resp. barkrester. Det bor imidlertid påpekes at bark ikke innvirker spesielt forstyrrende på fremgangsmåten. I denne sagflis inngår som regel også grovere biter, f.eks. kapprester etc, som betegnes som rejekt.

Råvaren passerer forst en grovsikt SI, hvor bordstumper, store fliser og annet rejekt fraskilles. Disse kan f.eks. forbrennes eller også tilfores en trehakkemaskin og derefter igjen innmates i grovsikten.

Efter grovsikten SI folger ved anordningen ifolge fig. 3, en finsikt SII, hvor materialet oppdeles i finspon fl og grovspon gl. Med grovspon menes her storre spon, terninger og for tilpasning av fremgangsmåten altfor store trepartikler, og med finspon menes på tilsvarende måte mindre terninger, spon, små fiberknipper samt tremel og stov. Grovsponene gl tilfores en anordning MI for snitting og spalting med skjærende verktoy, idet det karakteristiske for snittingen resp. spaltingen er at sponpartiklenes lengde forandres bare i ubetydelig utstrekning, mens deres tykkelse og/eller bredde minskes. Efter denne snitting kan lengden av sponene sies å være lik eller mindre enn 30 ganger tykkelsen, dvs. trepartiklenes såkalte slankhetstall ligger under 30. Efter snittingen tilfores det materiale som stammer fra grovsponene, likesom finsponene fl fortrinnsvis forst en bunker og utmates derefter i en jevn, regulerbar strom til en torkeanordning T, hvor det torkes på kjent måte og derefter lagres i bunkeren. Denne er fortrinnsvis forsynt med en utmatingsanordning, som mater ut en jevn, regulerbar partikkelstrom til en forste fraksjoneringsanordning Fl. I denne frak-sjonerings anordning Fl fraskilles ifolge det i fig. 3 viste ut-forelseseksempel tre fraksjoner, nemlig en finfraksjon f2, omfattende stov, tremel, småspon og meget små terninger. Denne finfraksjon f2 tilfores - eventuelt via en bunker - direkte en limestasjon L. Til en andre fraksjon g2a fraskilles storre terninger og spon, hvilke tilfores en andre fraksjoneringsanordning FII, som deler denne fraksjon opp i ytterligere seks fraksjoner f3-f8, hvilke tilfores foran nevnte limestasjon L, samt en syvende groveste fraksjon ,g3, som sammen med den tredje i den forstnevnte fraksjoneringsanordning Fl fraskilte fraksjon g2b, den groveste, tilfores en maleanordning Mil, hvor de to fraksjoner g2b og g3 nedmales til mindre partikkelstorrelse og tilbakefores til den forste fraksjoneringsanordning Fl.

De syv fraksjoner f2 samt f3-f8 tilfores limeanordningen hver for seg,, hvor de på i og for seg kjent måte behandles med lim. De grovere partikler stanser da lengre i. limeanordningen, mens de finere partikler stanser der en kortere tid. Efter limingen tilfores materialet en formeanordning og viderebehandles på kjent måte til sponplater. Det er da viktig at formingen skjer slik at de fineste partikler kommer nærmest overflatesjiktene, mens de groveste partikler kommer i midtsjiktet. Ved såkalt •vindsikting kan dette skje. i ett og samme formeforlop.

Utforelseseksempiet ifolge fig.. 4 skiller seg fra det ifolge fig. 3 ved at sponmaterialet efter grovsikten SI direkte tilfores en torkeanordning T, bunkres og derefter.tilfores finsikten SII. Den, grovere delstrom gl tilbakefores efter snitting til finsikten SII. Fraksjoneringsanordningen Fl deler den finere materialstrom fl opp i to fraksjoner: en finere fraksjon f2, som tilfores en bunker og derefter en limestasjon LII, som igjen mater to formestasjoner FOU og FOIII for dannelse.av sponplatens bunn- og dekksjikt. Den grovere fraksjon g2 deles opp i to deler g2a og g2b, av hvilke .den forstnevnte via en bunker tilfores den andre fraksjoneringsanordning Fil, mens den sistnevnte del g2b tilfores maleanordningen Mil og tilbakefores derefter til den forste fraksjoneringsanordning Fl. Maleanordningen MII mates også med den andre fraksjoneringsanordnings Fil groveste fraksjon g3. Den andre fraksjoneringsanordnings Fil ovrige fraksjoner f3-f8 tilfores en separat limestasjon LI og derefter en formestasjon FOI for forming av sponplatens midtsj ikt.

Ved anordningen ifolge fig. 5 tilfores råmaterialet med

50-100% sagflis igjen forst en grovsikt SI, hvor det for store materiale fjernes, tilfores en trehakkemaskin samt tilbakefores til grovsikten SI. Derefter torkes råmaterialet i torkeanordningen T og tilfores en finsikt SII, som deler materialet opp i tre fraksjoner, fl, gl og g2, nemlig en meget fin fraksjon fl, omfattende stov, tremel samt meget små spon og fiberknipper, som tilfores en bunker B, som igjen mater spon til en limean-ordning LII. Finsiktens groveste fraksjon gl tilfores en snitteanordning MI, hvor partiklene snittes resp. spaltes i fiberretningen samt fores tilbake til finsikten SII. Den tredje fraksjon g2 fra finsikten SII tilfores en bunker og derefter en fraksjoneringsanordning F.Fraksjoneringsanordningens groveste fraksjon g3 tilfores en maleanordning Mil, findeles til mindre partikler og tilbakefores til bunkeren eller alternativt direkte til fraksjoneringsanordningen F. Fraksjoneringsanord-ningens ovrige fraksjoner f3-f8 tilfores, som foran nevnt, hver for seg limestasjonen LI. Limestasjonene LI og LII kan selvsagt være kombinert til en enkelt limestasjon, som mater en formeanordning. Efter formingen viderebehandles materialet på vanlig måte ved pressing, kantskjæring, kapping osv. til sponplater. Avfall som fremkommer ved kantskjæring og kapping, kan tilbakefores til maleanordningen Mil eller grovsikten SI.

Anordningene for utovelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan varieres på vilkårlig måte innenfor rammen av kravene, hvorved det imidlertid er viktig at anordningen har dels en fraskiIlingsanordning for altfor grove bestanddeler (rejekt), hvis slike inngår i råvaren, videre en anordning for fraskilling av sagflis med allerede egnede partikkelstorrelser for bearbei-delse efter fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, en snitteanordning for den resterende for grove del av tresponene, idet tykkelsen og/eller bredden av de enkelte trepartikler reduseres mens deres lengde bare påvirkes i ubetydelig utstrekning. Videre bor der være en fraksjoneringsanordning, hvor de forst fraskilte sagflis ytterligere deles opp i i det minste en finere og en grovere fraksjon, hvorved for ivaretagelse av en tilstrekkelig mengde finere partikler, en del av den grove materialstrom fortrinnsvis avgrenes og nedmales.Formeanordningen bor være slik

beskaffen at i den ferdigformede sponplate avtar partikkelstorrelsen i retning utad. Den ovrige del av anordningen kan utfores på konvensjonell måte.

De plater som kan tilveiebringes ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, kjennetegnes ved at de inneholder terningformede kprn av forskjellige storrélser, spon av forskjellige storrelser, tykkelse og slankhetsgrad såmt fiberknipper med hoy slankhetsgrad og eventuelt tremel og stov. Ved konvensjonelle sponplater foreligger en tydelig orientering av spon parallelt med platens plan med en ytterst ubetydelig del åv fiberknippene, småsponene e.l. i vinkel mot nevnte plan, avhengig av at sponene som regel har en lengde på 10-25 mm eller til og med utover dette, og ved formingen anbringes i lag slik at deres storste dimensjon vil ligge parallelt medr platens plan."Ved sagf lisplater ifolge oppfinnelsen derimot ligger den storste fiberlengde stort sett klart under 10 mm. Derved muliggjores at mengden spon med fiberlengdeaksen liggende på tvers av platens plan,kan bli stor. . Dessuten er der en hel del mindre og storre terninger, spon og fiberknipper, som ligger orientert med fiberretningen i vinkel mot platens plan samt mellom lange og tynne spon. Dette medforer bl.a. at platen ved pressing efter forming er mindre kompressibel i sin helhet. Dette forer til at de i overflatesjiktene beliggende mindre partikler sammenpresses hårdere enn ved konvensjonelle plater, hvorved volumvekten blir storre nærmest overflaten og mindre i kjernen. Dette medfofer igjen at ved sammenlignbar volumvekt og liminnhold blir boyholdfastheten storre for sagflisplater fremstillet ifolge oppfinnelsen enn for konvensjonelle sponplater.

Dette resultat er, på bakgrunn av'hva kjente' forskere på området enstemmig har kommet frem til, helt overraskende, eftersom man har antatt og fått bekreftet ved undersokelser at langstrakte, flate spon gir hoyere boyholdfasthet enn korte og tykke spon, særlig.hvis de sistnevnte inneholder også meget fine fraksjoner. Den hoye boyholdfasthet samt hoye tverrtrekkholdfasthet oppnås ved at det i overflatesjiktet ligger bl.a. spon med hoy slankhetsgrad og liminnhold samt at overflatesjiktene blir så kraftig komprimert ved fremstillingsprosessen og derved har hoyere trekk- og trykkholdfasthet enn ved konvensjonelle sponplater, se fig. 1.

Eftersom en hel del av sponenebg fibrene ikke er orientert i platens plan, oppnås også en hoy tverrtrekkholdfasthet - opp imot det dobbelte sammenlignet med konvensjonelle sponplater med samme volumvekt og liminnhold, se fig. 2. Ved nevnte spon-og fiberorientering blir også svellingen av platens tykkelse ved opptagelse av fuktighet betydelig mindre, eftersom svellingen i de enkelte trefibre ikke finner sted i deres lengde- men i deres tverretning.

Mens det ålment antas at bare sagflis til og med ved relativt hbyt bindemiddelinnhbld bare gir lav holdfasthet, og tremel, stov og finspon tidligere til og méd ble betraktet som direkte uegnet, anvendes det ifolge oppfinnelsen nettopp sagflis in-klusive tremel, stov og finspon og det oppnås da, til tross for uendret bindemiddelinnhold, hoyere holdfasthetsverdier enn hva som hittil er tilveiebragt for konvensjonelle sponplater, se fig. 1 og 2.

Videre må det ansees som overraskende at nærværende oppfinnelse ved anrikning av spesielt små partikler på overflaten oppnår forbedrede holdfasthetsverdier, spesielt forbedret bbyhold-fasthet, mens fagfolk på området med veiledning av praktiske forsbksresultater har foreslått i overflatesjiktet å anvende konvensjonelle skjærspon,'dvs. spon med storre lengde enn.i midtsjiktet.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av sponplater, idet som råmateriale anvendes spon, som inneholder opptil 100%, dog minst 50% sagflis, hvilket efter forbehandling behandles med bindemiddel, tilfores en eller flere formeanordninger og ved forming, pressing, kantskjæring, kapping osv. bearbeides til ferdige sponplater,karakterisert vedat ved sikting e.l. (SII) fraskilles sponmaterialets finandel (fl) , dvs. små tynne spon, små kubelignende korn, stov, eventuelt tremel osv. fra dets grovere andeler (gl), som f.eks. grovere spon, kube-

lignende partikler osv., hvilke er tykke på tvers av fiberretningen, at nevnte grovere andeler (gl) i det minste delvis snittes resp. spaltes (MI), dvs. at deres tykkelse og/eller bredde reduseres, mens deres lengde i fiberretningen bare i ubetydelig grad endres, at det således bearbeidede sponmateriale underkastes fraksjonering (FI,FII) i forskjellige grove resp. fine fraksjoner (g2-g3, f2-f8) samt at de således oppnådde sponfraksjoner (fl resp. f2 samt f3-f8) tilfores en eller flere limeanordninger (LI, LII), limes og på i og for seg kjent måte bearbeides til sponplater.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat i det minste en del av den groveste fraksjon (g2b, g3) underkastes en reduksjon av partikkelstorrelsen (Mil) og tilbakefores til fraksjoneringen (Fl), samt at ovrige fraksjoner (f3-f8) og den tidligere fraskilte, finere fraksjon (f2 i fig. 3 og 4; fl i fig. 5) enten sammen eller hver for seg tilfores en eller flere limeanordninger og limes samt viderebe-arbeides til sponplater.

3. Fremgangsmåte som angitt- i krav 1 eller 2,karakterisert vedat efter fraskilling av såkalt rejekt samt oppdeling i grovere og finere andeler, underkastes de grovere andeler (gl) snitting resp. spalting og forst derefter torkes for videre behandling.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat råmaterialet torkes (T) direkte efter fraskilling (SI) av rejekt og forst derefter oppdeles (SII) i grovere (gl) og finere (fl) andeler, av hvilke den grovere (gl) snittes resp. spaltes og tilbakefores til sikting (SII).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3,karakterisert vedat snittingen resp. spaltingen (MI) skjer med skjærende resp. spaltende verktoy.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisertved at snittingen resp. spaltingen (MI) finner sted i en anordning, hvor materialet slynges inn mot en perforert silplate e.l. med skarpe perforeringskanter.

7. Anordning for utovelse av fremgangsmåten som angitt i ett eller noen av de foregående krav,karakterisertved en siktanordning (SI) for fraskilling av såkalt rejekt, en torkeanordning (T) for sponmaterialet, en siktanordning (SII) for fraskilling av tilstrekkelig fint materiale (fl) , en snitte-resp. spaltemaskin (MI) for det gjenværende grovere materiale (gl), en fraksjoneringsanordning (Fl) for det finere materiale (fl) og/eller det snittede resp. spaltede grovere materiale (gl), en maleanordning (Mil) for i det minste en del (g2b) av en i nevnte fraksjoneringsanordning (Fl) fraskilt grovere partikkelstrom (g2) samt en andre fraksjoneringsanordning (Fil) for den resterende del (g2a) av nevnte grovere partikkelstrom (g2) og eventuelt også for den finere partikkelstrom (f2) samt en eller flere lime-, forme-, kappe-, kantskjære- og presse-stasjoner.

8. Anordning som angitt i krav 8,karakterisertved at en trehakkemaskin e.l. er anordnet for findeling av i siktanordningen (SI) fraskilt rejekt, samt en tilbakeforings-anordning for det findelte produkt til siktanordningen (SI).

9. Anordning som angitt i krav 8 eller 9,karakterisert vedat bunkere er anordnet efter siktanordningen (SI) og/eller torkeanordningen (T) og/eller siktanordningen (SII) og/eller den forste fraksjoneringsanordning (Fl).

10. Anordning som angitt i ett eller noen av kravene 8-10,karakterisertvedat den forste og andre fraksjoneringsanordning (Fl) og (Fil) er kombinert til en fraksjoneringsanordning (F), hvis groveste fraksjon (g3) tilfores maleanordningen (Mil) og derefter fores tilbake til fraksjoner-ings anordningen.