NO137365B - Isolasjonskappe av halvstivt, varmeisolerende materiale - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en isolasjonskappe av halvstivt, varmeisolerende materiale, spesielt halvstiv hard skumplast, for rørledninger, hvor kappen har aksialt forløpende snitt, hvorav et delesnitt er gjennomgående og et overfor delesnittet liggende innsnitt bare strekker seg delvis inn i kappen innenfra. En slik isolasjonskappe er kjent fra US-PS 3 191 632.

En åpning av en på denne måte oppsplittet isolasjonskappe

byr ikke på vanskeligheter når kappens materiale er tilstrekkelig mykt resp. elastisk. Hvis det imidlertid dreier seg om et relativt stivt materiale som f.eks. halvstiv hard skumplast, foreligger der en tilbøyelighet til rissdannelse i bunnen av innsnittet. Innsnittet øker til og med denne tilbøyelighet i forhold til en annen, kjent utførelsesform som bare oppviser et delesnitt. Dette skyldes at de strekkspenninger som oppstår ved åpning av mantelen,

må opptas av det materiale som er tilbake mellom bunnen av innsnittet og kappens ytterside. Ved påsetting av de kjente isolasjons-

kapper på en rørledning vil kappen derfor ofte brytes av på det sted som ligger ovenfor delesnittet. Ved et slikt brudd, enten det er gjennomgående eller ikke, blir det iboende spenn i isolasjonskappen praktisk talt opphevet. Dette spenn er imidlertid spesielt hensiktsmessig, da det holder en isolasjonskappe som er lagt rundt rørledningen, tett an mot denne.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utforme

en isolasjonskappe av den innledningsvis nevnte art av halvstivt materiale på en slik måte at der ved åpning av kappen med hen-

blikk på å skyve denne inn over en rørledning ikke opptrer noen riss. på den side som ligger overfor det gjennomgående delesnitt.

Dette problem blir løst ved at innsnittet ved bunnen møter

et på tvers liggende bunnsnitt, idet innsnitt og bunnsnitt tilsammen har T-form.

Ved at der anordnes et slikt dobbeltsnitt, bestående av innsnitt og bunnsnitt, hvor fremfor alt bunnsnittet er av betydning, skaffes der en relativt bred bøyesone for det anvendte materiale mellom bunnsnittet og ytterveggen av isolasjonskappen, som derfor bare utsettes for bøyepåkjenninger i denne sone uten at der herunder opptrer spesielt høye strekkspenninger som ville kunne føre til brudd i materialet. Det er disse strekkspenninger som ved en isolasjonskappe uten dobbeltsnittet fører til riss i kappens innervegg når kappen åpnes. Et enkelt innsnitt på den side som ligger motsatt delesnittet, forhindrer heller ikke tilbøyeligheten til rissdan-nelser, da strekkspenningene i dette tilfelle oppstår ved bunnen av innsnittet. Som følge av bunnsnittet kan imidlertid innsnittet åpne seg over hele sin lengde ved åpning av isolasjonskappen, slik at der overhodet ikke kan opptre strekkspenninger som fører til brudd i materialet.

Da en slik isolasjonskappe, alt etter det anvendte materiale, under visse omstendigheter ikke lenger klapper fullstendig sammen etterat kappen er åpnet og lagt rundt den angjeldende rørledning,

er det hensiktsmessig å gi isolasjonskappen et ovalt indre, tverrsnitt, idet den korte akse ligger i planet for delesnittet og det motliggende innsnitt og er kortere enn diameteren av det rør som skal isoleres. Derved oppnås det at en slik isolasjonskappe etterat den er trykket inn på rørledningen så å si klemmer seg fast på denne, idet den korte akse er kortere enn diameteren av det rør som skal

ommantles. Som følge av denne klemvirkning blir derfor isolasjonskappen stående i den endelige ønskede stilling hvor delesnittet igjen er lukket;

Da det ofte forekommer at rørledninger som skal isoleres, er tilsmusset utvendig, f.eks. av kalk eller malingflekker eller lignende, kan man fortrinnsvis gi det indre tverrsnitt av isolasjonskappen et polygonformet omriss, hvorved der i hjørnene av polygonet gis plass for slike tilsmussinger. I tillegg danner de hjørner av polygonet som ikke er utfylt av smuss, luftrom som igjen bidrar til isolasjon.

Hvis det ved isolasjonskappen dreier seg om en kappe til isolasjon av bøyde rørledninger, blir kappen, som kjent fra FR-PS 2 041 278, forsynt med kileformede skår som strekker seg på tvers av kappeaksen og har slike vinkler at kappen kan legges sammen til en albu. Skårene utføres hensiktsmessig slik at de strekker seg inn i kappen fra den side som innsnittet og bunnsnittet ligger på, og inn i den motliggende vegg med delesnittet. Ved at skårene strekker seg inn fra den side som innsnittet og bunnsnittet ligger på, oppnås det at den bøyesone som strekker seg langs isolasjonskappen, ligger langs, den indre bue av albuen, slik at et trykk fra tilgrensende isolasjonskapper mot endene av den bøyde isolasjonskappe presser dennes innvendige bue utover, samtidig som de to deler av den buede isolasjonskappe som ligger på hver sin side av bøyesonen, holdes sammen av denne. Isolasjonskappen kan herunder som følge av at den holdes sammen ved bøyesonen, ikke åpne seg og skyves av.

Foråt også vulster, fortykninger og lignende som ofte er anordnet på albuer, skal kunne tas godt opp av isolasjonskappen, kan der i den indre overflate av kappens vegg hensiktsmessig være anordnet ringformede utsparinger for slike vulster eller lignende.

For å sikre at de enkelte, etter hverandre liggende isolasjonskapper, spesielt slike som slutter seg til albuer, skal ligge tett an mot hverandre kan man forsyne minst den ene endeflate av en iso-las jonskappe med et skikt av elastisk og eventuelt farget materiale. Ved montasjen blir dette elastiske materiale, som spesielt kan være myk skumplast, vidtgående sammenpresset, slik at det også kan gi

etter ved lengdeendringer som følge av varmeutvidelser av den rør-ledning som skal isoleres. På denne måte hindres det at der oppstår

spalter mellom de enkelte isolasjonskapper og dermed kuldebroer resp. varmestråling. Ved forskjellig farging av skiktet kan der fås en henvisning- til diameteren åv de rørledninger som kan isoleres med isolasjonskappen. ..På tegningen er der vist et utførelseseksempel på oppfinnelsen. Fig. 1 viser en rett isolasjonskappe i aksonometrisk riss. Fig. 2 er et utsnitt av isolasjonskappen på fig. 1 med svakt åpnet dobbeltsnitt som følge av utbøyning av kappens sidepartier.

Fig. 3 er et snitt gjennom isolasjonskappen på fig. 1.

Fig. 4 viser en med skår forsynt isolasjonskappe i lengdesnitt i utstrakt tilstand.

Fig. 5 viser isolasjonskappen på fig. 4 i bøyd tilstand.

På fig. 1 er der vist en isolasjonskappe 1 som består av halvstiv hard skumplast. En slik skumplast er spesielt egnet til iso-las jons formål , fordi den for det meste er vanskelig antennelig. Denne skumplast er imidlertid ikke særlig elastisk, slik at den ved sammentrykking ikke lenger går fullstendig tilbake til utgangs-stillingen. Dessuten er dens celier tilbøyelige til å briste ved sterk bøyning av materialet. Istedenfor en halvstiv hard skumplast kan der også anvendes et materiale som er bygd opp av mineralfibre som er impregnert med et bindemiddel.

Isolasjonskappen 1 er på sin overside splittet ved et aksialt forløpende, gjennomgående delesnitt 2 slik at isolasjonskappen 1 ved åpning av dette snitt 2 så å si kan brettes ut til to langs en kant sammenhengende halvskåler. Rett overfor delesnittet 2 er der tildannet et likeledes aksialt forløpende, T— formet dobbeltsnitt bestående av et innsnitt 3 som svarer til T-ens steg og et bunnsnitt 4 som svarer til T-ens tverrstrek. Det indre tverrsnitt 5 av isolasjonskappen 1 er hovedsakelig ovalt og dannes av et polygon, slik at forhøyninger av smuss på de ledninger som skal ommantles, eventuelt kan finne plass i hjørnene av polygonet og dermed ikke vil virke forstyrrende inn på ommantlingen. Den korte akse av det ovale eller ellipseformede tverrsnitt (aksen mellom delesnittet 2 og innsnittet 3) er kortere enn diameteren av det rør som skal ommantles. Derved oppnås det at isolasjonskappen 1 igjen kan klemmes sammen under fullstendig lukking av snittet 2 etterat isolasjonskappen er åpnet og skjøvet inn over et rør, idet isolasjonskappen 1 som følge av at den korte akse er mindre enn rør-diameteren, så å si biter seg fast på det ommantlede rør. Herunder må naturligvis begge halvdeler 6 og 7 av isolasjonskappen 1 gi noe etter i retningen for forbindelseslinjen mellom delesnittet 2

og innsnittet 3, og den største akse (vinkelrett på den nevnte forbindelseslinje! velges i denne hensikt noe større enn diameteren av det rør som skal ommantles.

På fig. 1 er der ved den bakre ende av isolasjonskappen 1 vist anordnet et skikt 8 av elastisk materiale som kan sies å utgjøre en støtpute for en tilstøtende isolasjonskappe, og som i sterk grad trykkes sammen når denne isolasjonskappe settes på plass. Derved blir det mulig å fange opp varmeutvidelser av røret uten at der dannes noen spalte mellom to naboisolasjonskapper.

På fig. 2 er det vist hvorledes dobbeltspalten i isolasjonskappen åpner seg når isolasjonskappen åpnes for innskyvning over en rør-ledning. Som vist er de to halvdeler 6 og 7 av den angjeldende isolasjonskappe bøyd bort fra den normale sirkelformede stilling, slik at både innsnittet 3 og bunnsnittet 4 åpner seg kileformig. Under det tversgående bunnsnitt 4 foreligger der en bøyesoné 9, hvor de-formasjonen er relativt liten i forhold til den på fig. 1 viste normalstilling, slik at der her ikke kan opptre vesentlige strekkspenninger. Materialet blir således ikke utsatt for-farlige belast-ninger i området for bøyesonen 9.

Fig. 3 viser isolasjonskappen 1 på fig. 1 i lengdesnitt, nærmere bestemt i planet for det gjennomgående snitt 2 og innsnittet 3, slik at snittet strekker seg gjennom bøyesonen 9.

På fig. 4 er der i lengdesnitt gjennom planet.for det gjennomgående snitt 2 og innsnittet 3 vist en isolasjonskappe 10 som er -beregnet til ommantling av en albu. Isolasjonskappen 10 har til dette formål kileformede skår 11 som forløper på tvers av kappens akse og nærmere bestemt har slik kilevinkel at kappen kan bøyes sammen til den ønskede albuform (se fig. 5). Disse skår 11 trenger inn fra den side av kappen hvor det av innsnittet 3 og bunnsnittet 4 dannede dobbeltsnitt befinner seg, og skårene når inn i den motliggende vegg med det gjennomgående snitt 2. Hensikten med denne utformning vil bli beskrevet i forbindelse med fig. 5.

Fig. 5 viser isolasjonskappen 10 i bøyd stilling. Som vist er herunder skårene fullstendig lukket ved at deres sideflater ligger an mot hinannen, slik at der ikke må opptre noen materialfortrengning.

Hvis der nå på endene av ;den således bøyde isolasjonskappe 10 ut-

gjøres et trykk fra tilgrensende isolasjonskapper, vil dette presse materialet sammen i området for bøyesonen 9 som dermed trykkes inn i buen på innersiden (den sterkest buede side) av den albu som skal ommantles. Herunder kan isolasjonskappen 10 ikke åpne seg, idet den jo holdes sammen langs den innvendige mantellinje i bøyesonen 9.

Hvis denne bøyesone 9 hadde ligget på den andre siden av isolasjons-

kappen 10 og delesnittet dermed på innersiden, ville dette straks åpne seg ved en trykkpåkjenning som nevnt, slik at isolasjonskappen ville bli presset ned fra den ommantlede albu.

I isolasjonskappen 10 er der også i den indre overflate av

veggen anordnet ringformede ,utsparinger 12 som tjener til opptagelse av vulster eller fortykninger på rørledninger eller lignende slik at disse ikke kan forårsake at isolasjonskappen 10 åpner seg.

Claims (5)

1. Isolasjonskappe av halvstivt, varmeisolerende materiale, spesielt halvstiv hard skumplast, for rørledninger, hvor kappen har aksialt forløpende snitt, hvorav et delesnitt er gjennomgående og et overfor delesnittet liggende innsnitt bare strekker seg delvis inn i kappen innenfra, karakterisert ved at innsnittet (3) ved bunnen møter et på tvers liggende bunnsnitt (4), idet innsnitt og bunnsnitt tilsammen har T-form.

2. Isolasjonskappe som angitt i krav 1, karakterisert ved at dens indre tverrsnitt har et polygonformet omriss.

3. Isolasjonskappe som angitt i krav 1 eller 2 og forsynt med kileformede skår (11) som strekker seg på tvers av kappeaksen og har slike vinkler at kappen kan legges sammen til en albu, karakterisert ved at skårene (11) strekker seg inn i kappen fra den side som innsnittet (3) og bunnsnittet (4) ligger på, og inn i den motliggende vegg med delesnittet (2),

4. Isolasjonskappe som angitt i krav 3, karakterisert ved at der i den indre overflate av kappens vegg er tildannet ringformede utsparinger (12) til opptagelse av vulster på rørledninger , eller lignende.

5. Isolasjonskappe som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at minst den ene endeflate er forsynt med et skikt (8) av elastisk og eventuelt farget materiale.