NO137344B - Absorberende anordning for } tilbakeholde v{sker som utsondres fra det menneskelige legemet. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning av den art som

er angitt i krav l's ingress.

Absorberende anordninger, såsom bleier, er velkjente. Disse anordninger anvendes for å absorbere væske fra det menneskelige legeme og tilbakeholde denne væske. Det er også kjent å overtrekke disse anordninger utenpå med et fleksibelt plast-sjikt f6r å hindre væsken, som er absorbert, fra å trenge gjennom den absorberende anordning og tilsmusse andre klær.

Det vanntette plast-sjiktet som er kjent fra tidligere hindrer

i gjennomtrengning og hjelper til å holde væsken innenfor anordningen, men sjiktet gjor at den absorberende anordningen foles varm og lite komfortabel når man har den på seg, og det kan dessuten avstedkomme utslett eller irritasjon. Dessuten utelukker det selvtorking av den absorberende anordningen ved fordampning av væsken som holdes i denne. Det luftgjennom-trengelige basisarket, som er beskrevet i det etterfølgende, er av spesiell fordel når det anvendes i absorberende anordninger som bæres i lengre tidsperioder, når det er ønskelig å avgrense væsken i det absorberende legeme fra inntil-liggende klær. Slike absorberende anordninger omfatter bleier, menstruasjonsbind og kirurgiske forbindingsstoffer.

Man har foreslått gjennomtrengelige basisark med det formål å tillate en viss sirkulasjon av luft mellom det indre av den absorberende anordning og den omgivende atmosfære. U.S. patent nr. 2.570.011, bevilget til Stamberger 2. oktober 1951, berorer problemet med å fremskaffe et luftgjennomtrengelig basisark for absorberende anordninger ved å foreslå en bleie med både absorberende og tilbakeholdende deler. Den tilbakeholdende del er en kjemisk behandlet del av en stoffbleie, og er rettet mot dennes utside. Denne tilbakeholdende delen er behandlet for å hindre gjennomtrengning av urin. U.S. patent nr. 3.156.242, bevilget til Crowe, Jr. 10. november 1964, vedrorer en absorberende anordning, som har et absorberende legeme som er overtrukket med en ikke-absorberende, fleksibel film. Filmen er luftgjennomtrengelig slik at den tillater torking av det absorberende legeme som befinner seg derunder. Luft-gjennomtrengeligheten av filmen oppnås ved å anvende en mikroporig film eller en film som har huller eller slisser. U.S. patent nr. 2.02 7.810, bevilget til Cooper 14. januar 1936, vedrorer en film som har gjennomhullede fremspring, hvilke er konstruert slik at de er væskegjennomtrengelige. Ytterligere kjente patenter vedrorer poret termoplast-plater, som henger sammen med et absorberende legeme, og det kan her henvises til U.S. patent nr. 3.292.619, bevilget til Egler 20.12.1966, U.S. patent nr. 3.426.754, bevilget til Bierenbaum et al 11.2.1969 samt U.S. patent nr. 3.446.208, bevilget til Fukuda 27.5.1969.

I US-patent nr. 3.628.720 er vist en anordning ved ventilerte plastsekker bestående av minst to lag av et plastmateriale. Hvert åv lagene er perforert, men perforeringéne korresponderer ikke. De to lag holdes fra hverandre for å muliggjøre luft-passasje ved at perforeringene er formet som eksempelvis koniske munnstykker, slik det best fremgår av patentets fig. 7, hvorav det fremgår at den oppstikkende perforeringsåpning i samspill med den motliggende plastfolie også kan virke som en en-veis-ventil, slik at luft eksempelvis lett kan slippe ut av sekken hvis denne fylles ad pneumatisk vei, slik som er vanlig ved f.eks. fylling med sement.

I patentet finnes ingen antydning om at en slik struktur har noen anvendelse for å forhindre at en væske slipper ut fra et tilstøtende, fuktig absorberende materiale.

Det er tidligere ikke fremskaffet et porig basisark, som er væske-ugjennomtrengelig når det absorberende legeme méd hvilket det henger sammen blir gjenstand for det typiske trykk.som på-virker det hele når man har det på seg. Et annet problem, som ikke er løst ifølge teknikkens stand, er å fremskaffe et perforert basisark som i alt vesentlig beholder siri styrke etter at det érperforert.

Den absorberende anordning er særpreget ved det som er angitt

i krav l's karakteriserende del.

Ifølge nærværende oppfinnelse er dét fremskaffet en absorberende anordning, som har et absorberende legeme og ét i alt vesentlig væske-ugjennomtrengelig basisark, som ligger under det absorberende legeme. Basisarket har flere utspring, og i hovedsak hvert utspring har et hull, slik at hvert hull danner en pore i basisarket. Når den absorberénde anordningen plasseres for å motta væsken fra en menneskekropp, slik at det absorberende legeme er anordnet mellom menneskets kropp og.basisarket, befinner væsken, som er absorbert av det absorberende legeme, seg innenfor den absorberende anordningen, ogvanndamp, som dannes fråden absorberende anordningen ved hjelp av menneskets kroppsvarme, unnslipper gjennom porene i basisarket.

I det folgende skal oppfinnelsen nærmere beskrives under henvisning til vedlagte tegning, hvor blant annet tykkelsen av noen av materialene er angitt. Fig. 1 viser et perspektivriss av en bleie ifolge oppfinnelsen i en uvætet tilstand og med forskjellige sjikt. Fig. 2 viser et forstorret perspektivsnitt av den del av bak-stykket som har henvisningstallet 11 i fig. 1. Fig. 3 viser et forstorret perspektivsnitt av et område av bak-stykket med henvisningstall 12 i fig. 2. Fig. 4 viser endelig et tverrsnitt langs linjen 4-4 i fig. 3.

Under henvisning til tagningene og spesielt.til fig. 1,. vises en absorberende anordning ifolge nærværende oppfinnelse, og da spesielt en engangsbleie.30. Bleien 30 er tilvirket av vanlige mangedobbelte sjikt av forskjellige materialer, som typisk omfatter silkepapir, krepp-papir, non-woven-stoff, egnede absorberende fyllstoffer, såsom vatt, luftig cellulose ("cellulose fluff"), luftsammenfiltrede materialer, absorberende naturlig svamp eller absorberende skum-materialer samt væsk<p->ugjennomtrengelige sjikt i egnede kombinasjoner, og som vil være åpenbare for fagfolk.

Den foretrukkede oppbygningen av bleien, som er vist i fig. 1, omfatter et basisark - 22, som vanligvis er fleksibelt, væske-ugjennomtrengelig plate av et termoplastisk materiale, hvorved dette er stykket som normalt befinner seg lengst borte fra huden, og det hindrer væske, som er absorbert i det absorberende legeme 21, fra å trenge gjennom og fukte inntilliggende klær. Det absorberende legeme 21 er lagt over basisarket 22, og er vanligvis oppbygget fra bunnen av med silkepapir 23 og 24, absorberende kjernemateriale 25, samt topp-sjikt 26 som er velkjent blant fagfolk, og som er spesielt beskrevet i U.S. patent nr. 26.151, bevilget til Duncan et al 31. januar 1967, hvorved dette såkalte "re-issue"-patentet befinner seg blant referansene. Det absorberende legemet og basisarket er også vanligvis festet med de inntil hverandre liggende slisser og/eller ender, hvorved deres sentrale del er fri for fast-gjoring. Naturligvis er det også velkjent å feste disse langs i alt vesentlig hele deres grenseflate.

Basisarket 22 er, som ovenfor nevnt, vanligvis en fleksibel plate av et termoplastisk materiale. Ifolge en foretrukket utforelsesform er basisarket 22 en 0,0254 - 0,0065 mm tykk plate av polyetylenfilm, som kan være tilvirket av "Alathon 3120"-harpiks fra E.I. Du Pont de Nemours & Co. Naturligvis vil også andre materialer kunne anvendes for basisarket 22, og de primære krav er at basisarket 22 er•'■ fleksibelt, væske-ugjennomtrengelig, elastisk og narvet.

Basisarket 22 er narvet og perforert som vist på tegningene,

og har både narvete områder 2 7 og ikke-narvete områder 28 mellom de narvete områdene 27, og som vist i fig. 1 samt mer i detalj i fig. 2. De ikke-narvete områdene 28 ligger mellom de narvete områdene 2 7 for å gi områder som er resistente overfor riving som finner sted mellom de narvete områdene 21. Rive-résistensen til de ikke-narvete områdene 28 avstedkommes for å stoppe utviklingen av eventuell rivning som skulle opp-komme i et narvet område 2 7 ved bruk av en absorberende anordning ifolge nærværende oppfinnelse, såsom f.eks. en engangs-bleie.

Ifolge en foretrukket utforelsesform av basisarket 22 er utspringene 29 gruppert i monster, og hver monsterenhet danner et narvet område 27. Disse utspring 29 er ifolge en foretrukket utforelsesform koniske som vist i fig. 3 og 4, og har en innelukket vinkel, som betegnes med oc i fig. 4, på mellom ca. 30°

og 135°, fortrinnsvis mellom ca. 60° og 100°. En slik vinkel gir tykkelse til basisarket 22, og gir også et fremspring 29, som vil falle sammen, dvs. de motstående veggene til fremspringet 2 9 vil komme sammen når trykk pålegges bleien som er i bruk. Man antar at sammenbruddet til utspringene 29 under trykk er fordelaktige på grunn av at sammenbruddet har en tendens til å lukke åpningen, og hindre væske fra å gjennom-trenge basisarket når trykk pålegges dette, f.eks. når en baby

sitter på en fuktet del av bleien.

En foretrukket konstruksjon av disse fremspring er også en

der vegg-tykkelsen til fremspringet 29 er tykkere ved basis 31 til fremspringet 29 enn vegg-tykkelsen til fremspringet

ved spissen 32 til fremspringet 29, hvilket klart fremgår av fig. 4. Den mindre tykkelsen ved spissen 32 betraktes som bnskelig da man antar at spissen 32 til fremspringet 29 således vil være mer deformerbar under trykk og således bryte sammen og lukke åpningen ved utsettelser for trykk.

Selv om koniske fremspring er vist og omtalt som en foretrukket utforelsesform av nærværende oppfinnelse, kan også andre geometrisk formede utspring anvendes, hvorav en form kan være pyramide-formen. Uansett formen til utspringet vil den innelukkede vinkelen i utspringet være vinkelen som man får mellom motstående indre vegger i fremspringet.

Ifolge en foretrukket utforelsesform av dette basisarket^r fremspringene 29 i alt vesentlig like hoye og jevnt fordelt. Man har funnet at et basisark som har fremspring med hoyde

på 75 til 100 ^am og en sentrum-til-sentrum-avstand mellom fremspringene på ca. 230 um har holdt seg godt i praksis.

Det er også foretrukket at fremspring-hoyden er minst 1 1/2 ganger tykkelsen til basfsark-plåten, og fortrinnsvis minst to ganger tykkelsen til basisark-platen.

Fremspringet 29 har hull 33 for dannelse av porer i basisarket, gjennom hvilke varme og damp kan unnslippe, men som i alt vesentlig hindrer gjennomtrengning av væske, selv om væsken står under litt trykk. Det foretrekkes at et hull 33 i utspringet 2 9 befinner seg i nærheten av toppen 32 til utspringet. Hullene 33 bor ha en maksimal diameter på ca. 100 um, fortrinnsvis en maksimal diameter på ca. 50 um, og fortrinnsvis en maksimal diameter på ca. 10 um, for å gi resistens ved stromning av væske gjennom hullene når et væskemettet absorberende legeme blir utsatt for trykk. Diameteren til hullene i basisarket som anvendes ifolge nærværende oppfinnelse, må være et kompromiss mellom en storrelse som vil gi et stort nok hull for å tillate at dampen unnslipper fra den absorberende anordningen ifolge nærværende oppfinnelse og en storrelse som vil hindre stromningen av væske gjennom disse hull. Hullene 33 bor fortrinnsvis ha en diameter som i alt vesentlig er storre enn tykkelsen av filmen i området for utspringet som omgir hullet.

Hullene 33 bor også ha en periferi som i alt vesentlig er glatt, se fig. 3. Det vil si at kanten til hullene er fri for spennings-konsentrasjons-punkter, såsom sprekker eller spalter. Hull som omfatter spennings-konsentrasjoner i en tynn termoplastisk film vil alvorlig svekke filmen og forår-sake sprekker under vanlig bruk, slik som når man har på

seg engangs-bleier.

Hullene 33 gir basisarket 22 det åpne området gjennom hvilket varme og damp kan stromme. Dette åpne området er bestemmende for den mengde damp som kan unnslippe fra basisarket i lopet av en bestemt tidsperiode. For at man effektivt skal kunne fjerne damp og varme fra det indre av en absorberende anordning ifolge nærværende oppfinnelse bor hullene 33 være i alt vesentlig jevnt fordelt over området til basisarket, gjennom hvilket transmisjon onskes, og det åpne området til bak-stykket bor ligge i området på ca. 1/2 til ca. 10% av bak-stykkets tilgjengelige område, og fortrinnsvis fra ca. 1 til ca. 5%. Med det tilgjengelige området av det her anvendte basisark menes det teoretiske området, gjennom, hvilket gjennom-trengelighet kan forekomme hvis hele basisarket var gjennom-trengelig. Et slikt tilgjengelig område vil i det minste ute-lukke de foldede kantene 34 og endene 35 til basisarket. Se fig. 1. Kantene 34 og ende-stykkene 35 utgjor ingen del av det tilgjengelige området for basisarket, da.de ikke danner noen del av barrieren mellom det absorberende legeme 21 og atmosfæren som omgir den absorberende anordningen når denne er i bruk.

Styrken til basisarket, som her spesielt er en termoplastisk plate, er avhengig av mange faktorer, hvorav noen er film-tykkelse, harpiks-formulering, samt forholdet mellom narvet flate til unarvet flate. Når det gjelder basisarket slik dette her er spesielt beskrevet, er det funnet at forholdet mellom flaten av narvet flate 27 til flaten for unarvet område 28 er viktig når det gjelder å avstedkomme et basisark 22, hvori man får en inhibering av fremskridning og utvikling av eventuelle rifter. En utforelsesform hvor forholdet av narvet flate til unarvet flate ikke er storre enn ca. 3:1

anses å være aksepterbart. Dessuten foretrekkes det at et-

hvert monster av narver 29, som danner en narvet flate 27,

er mindre enn ca. 6,45 cm 2, og at enhver narvet flate 2 7

kan atskilles fra den inntilliggende narvede flaten 27 ved hjelp av minst 3,6 mm unarvet basisark.

Basisarket 22 har man funnet er mer væskegjennomtrengelig med utspringene 2 9 rettet mot det absorberende legeme 21, og dette er derfor foretrukket. Ved denne konstruksjon må fremspringene nodvendigvis ikke rage inn i det absorberende legeme. I virkeligheten antar man at den primære kontakten mellom ba-

sisarket og det absorberende legeme skjer ved toppen av fremspringene. Denne foretrukkede konstruksjon oppviser toppene 32 til fremspringene 29 i umiddelbar nærhet til det absorberende legeme 21, se fig. 1, 2 og 3.

Prover av absorberende anordninger ifolge nærværende oppfin-

nelse ble fremstilt i henhold til folgende: Et ark av 0,032 mm polyetylenfilm, som var fremstilt at "Alathon 3120"-harpiks ble narvet og perforert slik at man fikk enkelt-

fremspring som dannet et regulært monster. Hvert monster var 12,7 mm i kvadrat. Hvert monster var atskilt fra det inntilliggende monster ved hjelp av et 3,1 mm bredt område som var unarvet. Fremspringene i hvert monster var i alt vesentlig koniske med et hull ved toppen. Den innelukkede vinkelen innenfor hvert fremspring var ca. 75 til 80°, og hoyden til fremspringet fra baksiden til polyetylenfilmen, dvs. den siden som er lengst bort fra fremspringets topp, var ca. 75 pxa. Diameteren til hullet i hvert fremspring var ca. 50 um, og avstanden fra sentrum-ti1-sentrum mellom inntil hverandre liggende fremspring var ca. 230 ^im. Således oppviste denne narvete og med hull forsynte termoplastiske plate et åpent om-

råde som var ca. 2,0% av det tilgjengelige området av den termoplastiske platen.

Et absorberende legeme som er 10,6 cm i kvadrat, ble lagt over og plassert på et narvet og gjennomhullet basisark som var 12 cm i kvadrat. Kantene til de kvadratformede og narvete monsterne på basisarket var diagonale i forhold til kantene til det absorberende legeme, og dette vises på fig. 1. Det absorberende legeme består av i alt vesentlig et jevnt sjikt av luft-filt som har en basisvekt på ca. 0,017 g pr. cm 2, samt silkepapir-sjikt som har en total basisvekt på ca. 0,004 g/cm 2, slik at den totale vekten av det absorberende legeme var ca. 0,021 g/c■ m 2. Kantene til basisarket ble foldet rundt og på toppen av kantene til det absorberende legeme samt fiksert på dette ved hjelp av klebemiddel.

EKSEMPEL I

En av de tidligere beskrevne prover ble "belastet" med 6 g væske pr. g absorberende provelegeme. Den anvendte væsken var en 1%'ig vandig NaCl-losning, hvor overflate-spenningen var redusert til 45 dyn pr. cm ved hjelp av "Triton X-100" som overflateaktivt middel, og som leveres av Rohm & Haas Chemical Co. Fremspringene på basisarket til denne prove var rettet mot det absorberende provelegemet. Den med væske belastede proven ble plassert med det narvete og med hull forsynte basisarket nedover og i kontakt med to enkeltlag av Whatman nr. 4 filtrerpapir med 12 cm i diameter (tilgjengelige fra W. og R. Balston Ltd., England). Det vil si at basisarket befant seg mellom det absorberende legemet og filtrerpapiret. Den med væske belastede proven ble deretter presset, dvs. gjenstand for et press på 70,4 g pr. cm 2 over et ringformet : .... 2 2

areal på 19,7 cm <2> , dvs. et trykk på ca. 0,07 kg/cm . Filtrerpapiret ble veiet for det ble plassert i kontakt med den med væske belastede og pressede proven. Væske-gjennomtrengeligheten til basisarket i proven ble målt som folger: Den med væske belastede og pressede proven befant seg i kontakt med filtrerpapiret i 2 minutter. Filtrerpapiret ble fjernet og veiet på nytt. Filtrerpapiret ble på lignende måte plassert i kontakt med den med væske belastede og pressede proven i ytterligere 5 minuttesr. Filtrerpapiret ble fjernet og veiet på nytt. Filtrerpapiret ble på lignende måte plassert i kontakt med den med væske belastede og pressede proven i ytterligere 8 minutter, og filtrerpapiret ble fjernet og veiet på nytt. Mengden av absorbert væske av filtrerpapiret på 2 minutter, 7 minutter og 15 minutter var hhv. 0,08, 0,13 og 0,16 g, og som ytterligere fremgår av tabell I.

Det narvede og gj.ennomhullede basisarket, som hadde utspring rettet mot det absorberende legeme, ga en i alt vesentlig væske-ugjennomtrengelig barriere overfor væske under trykk i det absorberende legeme.

EKSEMPEL II

Dette eksempel ble utfort med den samme prove som ble anvendt

i eksempel I, bortsett fra at de koniske utspringene var rettet

utover, dvs. vekk fra, fremfor innover mot det absorberende legeme. Væske-belastning og press av proven og væske-ugjennomtrengelighets-proven som ble anvendt i eksempel II

var den samme som i eksempel I. Resultatene fra væske-ugjennomtrengelighetsproven ifolge eksempel II fremgår av neden-stående tabell I.

Det narvede og gjennomhullete basisarket, som hadde utspringene rettet vekk fra det absorberende legeme, ga en tilfredsstillende sperr overfor væske i det absorberende legeme, selv om sperre-effekten var noe mindre enn den som man fikk ifolge eksempel

I.

EKSEMPEL III

Den anvendte proven var her den samme som den som ble anvendt

i eksempel I. Proven ble belastet med 6 g væske, dvs. 45 dyn pr. cm pr. g absorberende legeme på platen, og væsken ble deretter forseglet i proven ved å plassere et uperforert ark av polyetylenfilm over provens overflate på den motsatte side som overflaten som var dekket med det narvede og med huller forsynte basisarket. Det uperforerte ark ble festet til proven med plast-tape for å danne et innelukket absorberende legeme. Denne prove med et innelukket absorberende legeme ble deretter plassert med det narvede og med huller forsynte basisark lagt oppå et bord i ca. 16 timer, og under omgivende rombetingelser (ca. 20°C). Fordampningstapet ble bestemt ved å subtrahere vekten av den væskebelastede proven etter 16 timer fra den opprinnelige vekten til den væskebelastede proven. Det effektive området av det narvete og med hull forsynte basisarket ble redusert til ca. 9,4 cm i kvadrat på grunn av belegning av en del av kanten ved hjelp av den anvendte plast-tapen for å sikre at den uperforerte polyetylenplaten lå på proven. Fordampningstapet til væsken fra proven var 9,0 g, som utgjorde 0,71 g pr. time og pr. 100 cm 2 av bak-stykket.

Det narvede og med hull forsynte basisarket, og som hadde utspring rettet mot det absorberende legeme, ga et aksepterbart dampgjennomtrengelig basisark for en absorberende anordning.

EKSEMPEL IV

Den absorberende anordningen som ble anvendt i dette eksempel var den samme som den som ble anvendt i eksempel III, dvs.

det væskebelastede absorberende legeme ble innkapslet, bortsett fra fremspringene som pekte utover bort fra det absorberende legeme. Fordampnings-tapet fra proven var 9,2 g, og dette var 0,73 g pr. time og pr. 100 cm 2 av basisarket.

Det narvede og med huller forsynte basisarket, som hadde utspring rettet bort fra det absorberende legeme, ga et aksepterbart dampgjennomtrengelig basisark for en absorberende anordning.

Data fra tabell I viser at en engangs-bleie, som er tilvirket ifolge nærværende oppfinnelse, vil være til en stor grad selv-. torkende når den brukes under natte-tid, og man har også fått en bleie med et basisark som- i alt vesentlig er væske-ugjennomtrengelig. En vanlig engangs-bleie har et absorberende legeme med et omriss på ca. 30 x 42 cm og inneholdende 47 g absorberende materiale. Det tilgjengelige området av bak-stykket er slik at en bleie vil være ca. 1220 cm 2. Basert på resultatene fra eksempel VII vil således, i lopet av 12 times bæring av en slik bleie,ca. 107 g av fordampet væske bli overfort gjennom det narvede og med huller forsynte basisarket ved ca. 20°C. I virkeligheten er bærerens legemstemperatur ca. 37°C, og dette oker mengden av fordampet væske fra bleien. En slik fordampningstap-mekanisme av en slik storrelse hjelper til å hindre at småbarn blir gjennomvåte om morgenen og reduserer således risikoen for utslett.

Det er tydelig at man ifolge nærværende oppfinnelse har fremskaffet en absorberende anordning, som: .fullstendig tilfreds-stiller formålet, og som oppviser ovenfor-nevnte fordeler.

Claims (3)

1. Absorberende anordning for å tilbakeholde væsker som utsondres fra det menneskelige legeme og som i kombina-sjon omfatter en absorberende pute og et væskeugjennomtrengelig basisark som ligger under puten hovedsakelig over dennes sentrale del, karakterisert ved at basisarket (22) er utformet med et flertall spisse, hule fremspring (29) med i det vesentlige konisk form som strekker seg mot den absorberende pute (23, 24, 25), og at hvert fremspring er utformet med en åpning (33) hvis diameter ikke overstiger 100 um,.i fortrinnsvis ikke over 50 um, og derved danner en spiss pore i basisarket, hvilken pore utvider seg i retning bort fra den absorberende pute (23,- 24 , 25).

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at veggtykkelsen i fremspringene (29) er storre ved foten enn ved spissen.

3. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at periferien for hver åpning (33) i det vesentlige er glatt.