NO137272B - Ankerkjettingstopper. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrbrer en ankerkjettingstopper, for-trinnsvis for anvendelse ombord i . relativt store skip med tvin-ge ankere og kjettinger.

Det er på sjbgående skip vanlig å sikre ankeret i klysset ved hjelp av såkalte kjettingstoppere. Ofte benyttes disse kjettingstoppere også til å oppta ankerkjettingstrekket under ankring for derved å avlaste vinsjen. Da kjettingsstdp-pere vanligvis ikke er egnet til fastsurring av ankeret i klysset, er det vanlig i tillegg å anordne spesielle surringer.

De kjente kjettingstoppere er for det meste av den type hvor en spindel benyttes til å klemme to bakker mot hver-andre, idet bakkene mellom seg klemmer et vertikalt eller hori-sontalt ankerkjettingledd. Med bkende anker- og kjettingvekter har det vist seg at de i slike kjettingstoppere utbvede frik-sjonskrefter ikke lenger er tilstrekkelig til å holde anker-vekten og slettes ikke tilstrekkelig til å holde kjettingstrek-ket ved en belastning som nærmer seg bruddbelastningen. Dette har fort til utvikling av andre kjettingstoppere hvor en sper-re direkte settes foran et kjettingledd slik at dette ikke kan bevege seg utover. Disse kjettingstoppere har for det meste vært kombinert med de kjettingruller som ofte anordnes Sverst i klysset'for å skåne kjettingen.

En riktig montering av disse rullekjettingstoppere byr på vanskeligheter fordi de må anbringes i riktig retning og stilling relativt kjettinglopet fra vinsjen til klysset. Den. nbdv.endige fasthet for kjettingstopperen har fort til at disse ved. særlig, store skip er blitt så tunge at én mann ikke. lenger, kan betjene kjettingstopperen.

For å unngå at det i tung og grov sj6 kommer store vannmengder inn gjennom klysset er det videre vanlig å lukke.

de ovre klyssåpninger med lokk etter at ankeret er lettet og fastsurret.

Den stadig tiltagende automatisering ombord i skip gjor det også onskelig med en fjernbetjening av ankervinsjen fra kommandobroen. Slike fjernbetjeninger er i og for seg illusoriske så lenge det er nbdvendig at minst én mann må gå frem til ankerklysset for å lose de vanlige ankerstoppere og ankersurringer og åpne klysslokket.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kjettingstopper hvormed man unngår de ovenfor nevnte ulemper, hvilken kjettingstopper lett kan monteres i riktig stilling, samtidig kan tjene som ankersurrihg, uten vanskeligheter kan betjenes av én mann, om onsket kan fjernbetjénes, og samtidig-overtar virkningen til klysslokket.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved åt det er til-veiebragt en kjettingstopper som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved kjettingstopperen vil gå frem av underkravéne.

Oppfinnelsén skal forklares nærmere under henvis-ning til tegningene hvor

fig. 1 viser et grunnriss av et dekk med klyss, kjet-tingrulle og en kjettingstopper,

fig-. 2 viser de vesentlige deler'i fig. 1 i stbrre målestokk,

fig. 3 viser snitt gjennom'fig. 5 etter linjen III-III, III-III,

fig. 4 viser et snitt gjennom fig. 5 etter linjen IV-IV og fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 2.

I figurene er de bevegelige deler vist med fullt opptrukne linjer i kjettingstopperens fremskjbvne stilling.

De strekpunkterte linjer i fig. 2 og 5 viser dé bevegelige deler i tilbaketrukket stilling.

En kileformet og med en gaffel forsynt stoppersko 1 er festet til to innbyrdes forbundne, forskyvbare hovédbærére 2.. Stopperskoen 1 skal skyve seg inn under et kjettingledd 15, som. befinner seg ved klysset 3 (fig. 3) og virker samtidig som klysslokk. Hovedbærerne 2 kan forskyves til stillingen 2'. Forskyvningsstrekningen er betegnet med å og stbrre enn diameteren til klysset 3.. Hovedbærerne har tilstrekkelig fasthet til å kunne oppta bruddbelastningen til en ankerkjetting ved den av diameteren til klysset 3 gitte avstand mellom motlagerne 4 og 5. Motlagerne er anordnet i nærheten av klysset 3 eller er forbundet med dette. Motlagerne 4 og 5 er dessuten forsynt med foringsstykker 6.

I en passende avstand fra klysset 3 er det anordnet et ytterligere fbringslager '7 på dekket 16. Hensiktsmessig bestemmes hbyden til motlagerne 4 og 3 og fbringslageret 7 ombord etter den forste letting av ankeret. Likeledes blir stopperskoen forst festet til hovedbærerne 2 etter at disse er montert. Festingen kan hensiktsmessig skje ved fastsveis-ing.

Forskyvningen av hovedbærerne 2 med stoppersko 1 foretas ved hjelp av et i og for seg kjent bevegelseselement ved store anlegg. I utfbrelseseksemplet er det valgt en dob-beltvirkende hydraulisk sylinder 8. Det kan også benyttes en gjengespindel eller f.eks. en tannstangdrift. Den hydrauliske sylinder betjenes i dette tilfelle av et håndpumpeaggregat S, men betjeningen kan også skje fra et hensiktsmessig hydraulikk-system ombord.

Hydraulikktilfbrselen og styringen kan sammenkob-les med ankervinsjen når man bnsker en fjernstyring. Benyttes en gjengespindel eller tannstang, kan disse betjenes manuelt eller av motorer, og kan eventuelt tilknyttes en fjernstyring. Ved mindre anlegg kan innskyvingen av kjettingstopperen skje manuelt.

For å hindre at ankerkjettingen 15 trykkes ut av

sin strukkede stilling under ansettingen av den kileformede stoppersko 1, slik at surrevirkningen til kjettingstopperen derved blir tvilsom, er det i utfbrelseseksemplet anordnet et anslag for ankerkjettingen 15. Dette anslag består av en om en akse 10 svingbar arm 12 som bærer en motvekt 11. Når kjettingstopperen er trukket tilbake, vil motvekten bevirke at armen svinger ned som vist med henvisningstallene 11' og 12'. En på hovedbæreren 2 festet styreansats 13 vil over en på aksen 10 festet .styrearm 14 dreie armen til anslagsstilling mot kjettingen for den kileformede stoppersko 1 har nådd frem til kjettingen 15. Armen holdes fast i denne stilling. Selv-følgelig kan dette kjettinganslaget også utfores på andre måter.

Eksempelvis kan det ha en parallelt med hovedbærerne 2 liggende dreieakse, eller det kan f.eks. ha en egen drivanordning.

Den foran beskrevne kjettingstopper vil dekke den ovre klyssåpning like godt som de hittil vanlige klysslokké Tillukkingen kan forbedres ytterligere ved mindre modifika-sjoner på hovedbæreren 2-og i klysset 3, men dette er ikke vist på tegningen.

Når kjettingstopperen er trukket tilbake, frigir den hélt området over den ovre klyssåpning slik at en ved utslippingen eventuelt slående ankerkjetting ikke kan hake seg fast i eller beskade noen "deler som horer til stopperen.

Claims (6)

1. Ankerkjettingstopper, karakterisert ved. en. i og for seg kjent, med gaffel (l) forsynt stoppersko- (1, .2) for stoppsamvirke med et kjettingledd,(15) i.ankerkjettingen, hvilken stoppersko er-opplagret forskyvbart om-trent loddrett på klyssaksen og avstotter seg direkte eller indirekte mot overkanten til ankerklysset eller mot-nær ved. overkanten anordnede motlagre (4, 5)..

2. Ankerkjettingstopper.ifblge krav 1, k a r a k-t e r i s ,e r t ved at stopperskoens gaffel (1). har kile-form.

3. Ankerkjettingstopper ifblge krav 1, -karakterisert ved at den horisontale forskyvning skjer ved hjelp av.i og for seg kjente bevegelsesinnretninger, f.eks. en hydraulisk-sylinder.

4. Ankerkjettingstopper ifblge krav 3, karakterisert ved at bevegelsesinnretningen er tilknyt-tet en fjernstyring og/eller er tvangskoblet med en fjern-styrt ankervinsj.

5. Ankerkjettingstopper ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved et under fremskyvning-en av stopperskoen av denne til anlegg mot kjettingen påvirk-bart motlager (12), hvilket motlager ved. frigjbring av.-kjettingen automatisk, f.eks. under påvirkning av tyngdekraften, går tilbake.til sin,frie utgangsstilling,og frigjbr klyss-åpningen...

6. Ankerkjettingstopper ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at stopperskoen (1, 2) er slik utformet at den i stopperstillingen dekker hele klyss-åpningen.