NO136922B - Fremgangsm}te for fremstilling av glassartikler som er belagt med titanoksyd. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av glassartikler og spesielt glassplater belagt med en film som inneholder titanoksyd.

Man vet at glassplater belagt med en metalloksydfilm kan tilveiebringes ved å påføre det oppvarmede glass en oppløsning av metallacetylacetonater for å danne en metalloksydfilm med en varm farge og filmen kan dannes av en blanding av utvalgte oksyder blant dem koboltoksyd, kromoksyd o.l.

Videre kan man likeledes anvende en film med titanoksyd for å få et belegg med kald farge på en glassplate og denne filmen tilveiebringes ved å forstøve en oppløsning av titanacetyl-acetonat på det oppvarmede glass. Men titanoksydfilmer som er fremstilt ved denne fremgangsmåten har ulemper idet den ikke er jevn, siden filmen kan være meget tynn og meget tykk. Selv når det dreier seg om tykke filmer kan ulikheter i tykkelsen være synlig for øyet og filmen dannes også ofte med flekkdannelser. Videre er de mekaniske egenskaper og filmens motstand mot kjemiske angrep ikke så god som man kunne ønske.

De ovennevnte feil gjør at glassplater som er fremstilt

på denne måten ikke kan anvendes som reflekterende vinduer.

Patentsøkerens arbeide har gjort det mulig å fastslå at

de termiske dekomponeringsegenskaper hos titanchelater avhenger av forbindelsenes motstand mot hydrolyse. Titanacetylacetonat som utviser en rask hydrolyse dekomponerer ved relativt lave temperaturer sammenliknet med andre titanforbindelser som har en liten hydrolysehastighet.

Videre er den termiske dekomponering av titanacetylacetonat lite påvirket av temperaturen i glasset hvor oppløsningen på-føres og effektiviteten av belegget på glasset som titanoksydfilm er meget stor, men den tilveiebragte film er ikke jevn og den har dårlige mekaniske egenskaper og dårlig kjemisk motstandsevne. Andre forsøk har vist at titan-tetraoctylenglycol og titantrietanolamin som hydrolyseres med en meget mindre hastighet enn de andre chelatforbindelsene av titan har ulemper idet forbindelsene påvirkes sterkt av glasstemperaturen, med hensyn til deres effektivitet å danne belegg i form av titanoksyd. Men disse forbindelsene gir en meget jevn film på glasset. Andre forsøk har likeledes vist at titanmetylacetoacetat og titanetylacetoacetat hvor hydrolysehastigheten ligger mellom hastigheten for titanacetylacetonat og titantetraoctylenglycol og titantrietanolamin gir mellomverdier både når det gjelder effektiviteten ved å danne belegg på glasset og god jevnhet i filmen. Etter disse resultater har patentsøkeren kommet frem til en fremgangsmåte som gjør det mulig å eliminere de ovennevnte ulemper med titanoksydfilm som er tilveiebragt ved utgangspunkt i titanacetylacetonat.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for

å fremstille glassartikler belagt med en titanoksydfilm av den type hvor glasset oppvarmes til en høy temperatur og dekkes med en oppløsning av en termisk dekomponerbar titanforbindelse for deretter å danne en titanoksydfilm på glasset og hvor foreliggende fremgangsmåte er karakterisert ved at oppløsningen som brukes ved beleggingen inneholder minst to chelat —forbindelser av titan, valt blant titanacetylacetonat, titanmetylacetoacetat, titanetylacetoacetat, titantetraoctylenglycol og titantrietanolamin.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen ut-føres fremgangsmåten ved å velge som oppløsningsmiddel et organisk solvantiseringsmiddel som har et kokepunkt over 100°C og som er istand til å oppløse de nevnte titanchelat-forbindelser.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes på glassplater, på glassflasker og andre glassartikler. Den kan likeledes anvendes meget effektivt på et glassbånd som fremstilles kontinuerlig med utgangspunkt i smeltet glass.

For å plassere oppløsningen med titanforbindelser er det foretrukket å arbeide med forstøvning av den nevnte oppløsning på glasset som er oppvarmet til en høy temperatur. Det er likeledes foretrukket ved foreliggende oppfinnelse å forvarme glassplaten til en høy temperatur og holde den på en temperatur noe lavere inntil man på glasset har fått en film av den ønskede tykkelse.

På grunn av glassets deformeringstemperatur er det anbe-falt å velge temperaturer fra 500 til 700°C.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det mulig å tilføre oppløsninger som inneholder titanchelatforbindelser en metallfor-bindelse som er termisk deformerbar og som gir et farget metalloksyd, så som koboltoksyd, jernoksyd og nikkeloksyd, kromoksyd e.l., men det er avgjort foretrukket å anvende en oppløsning som bare inneholder de chelate forbindelser med titan for å fremstille en film som bare består av titanoksyd.

Når oppfinnelsen utføres fremstiller man oppløsninger med titanforbindelsene ved å tilføre oppløsningsmidlet minst to forbindelser som er valt blant de fem titanchelatene som er nevnt ovenfor og den optimale sammensetning på oppløsningen er funksjon av operasjonsbetingelsene. Den mest fordelaktige sammensetning velges som en funksjon av glasstémperaturen av varmekapasiteten og av den ønskede tykkelse på filmen. Hvis f.eks. glasstémperaturen er relativt høy og varmekapasiteten er ganske stor, så vil anvendelsen av en relativt stor mengde titantetraoctylenglycol og/eller titantrietanolamin (som har en relativt høy dekomponeringstemperatur) gi en film som er ganske motstandsdyktig og som har en utmerket jevnhet. Når glasstémperaturen er relativt lav og varmekapasiteten er relativt liten, er det foretrukket å anvende en relativ stor mengde titanacetylacetonat (som har en relativt lav dekomponeringstemperatur) for å få en film med en relativ stor tykkelse.

For å få en glassplate med en reflekterende evne over 30% av det synlige lys, er det foretrukket å anvende en relativ stor mengde titanacetylacetonat som gir en høy avleiring.

I foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at oppløs-ningen inneholder minst 20 volum-% av et titanchelat forskjellig fra acetylacetonat'for å gi en meget motstandsdyktig film med en utmerket jevnhet.

Det er likeledes fordelaktig ifølge oppfinnelse å opp-løse titanchelatene i et organisk oppløsningsmiddel i en konsentrasjon på fra 5 til 80 volum-%. Som organisk oppløsningsmiddel kan man anvende alle typer polare og ikke polare oppløsningsmid-ler av alle tettheter, viskositeter og fordampningsvarmer, men det er nødvendig å velge et oppløsningsmiddel som har et kokepunkt høyere enn 100°c. Som oppløsningsmiddel kan anvendes alkohol-er, som butylalkohol, iso-butylalkohol, amylalkohol o.l., ketoner som metylpropylketoner, metyl-n-butylketoner, metyl-n-amyl-ketoner og liknende, estere som n-butylacetat, isoamylacetat, isopropyl-acetat og liknende, glycoletere så som etylenglycolmonoetyleter, etylenglycol-dietyleter, etylenglycol-mono-butyleter og liknende, aromatiske hydrokarboner som toluen, xylen og liknende, forbindelser som har et høyt kokepunkt så som dietylenglycoldietyleter,. dietylenglycol-mono-butyleter og liknende. Man kan likeledes i foreliggende oppfinnelse som oppløsningsmiddel anvende de ligander som inngår som molekyler i titanchelatene, så som acetylaceton, metylacetoacetat, etylaceto-acetat, oktylenglycol, trietanolamin og liknende.

Ved utførelsen av oppfinnelsen forstøves eller plasseres oppløsningen som inneholder minst to typer titanchelater valt blant titanacetyl-acetonater, titanmetyl-aceto-acetat, titanetylacetoacetat, titantetra-oktylenglycol og titantrietanolamin på glassplaten som er oppvarmet til en høy temperatur for å danne en titanoksydfilm av utmerket jevnhet. Årsaken til at den får en film med en slik utmerket jevnhet er ikke klarlagt, men man kan forestille seg at der er følgende grunner:

Når et titanchelatmolekyl støter mot glassoverflaten

som er oppvarmet til en høy temperatur, vil den kjemiske forbind-else mellom liganden og titanatomet brytes og polymerisasjons-reaksjonen av TiO skjer med stor hastighet. For en titanforbindelse som har en lav dekomponeringstemperatur vil den største delen av dekomponeringsreaksjonen finne sted i et meget kort tidsintervall etterat en dråpe har støtt mot overflaten, noe som fører til at der bare dannes film i dette området. I motsetning til dette vil den termiske dekomponeringsreaksjon for en titanforbindelse som har en høy dekomponeringstemperatur begynne umiddelbart etter sammenstøtet av en dråpe med overflaten, men den vil fortsette i en viss tid hvorunder dråpen vil spre seg på overflaten og derved danne et jevnt filmbelegg.

På den annen side for en titanforbindelse som har en høy dekomponeringstemperatur antar man en reaksjon i gassfase i stedet for på overflaten av det oppvarmede glass for å gi et filmbelegg som er meget tett, siden et slikt chelat ikke dekomponerer på overflaten av det varme glasset, men foreligger i gassfasen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan likeledes anvendes på et glassbånd som dannes kontinuerlig fra et glassbad. I denne fremgangsmåten ved behandling av kontinuerlig glass for-støves oppløsningen med titanforbindelsen ved hjelp av en forstøv-ningsinnretning som beveger seg på tvers av båndets bevegelsesretning. I dette tilfellet vil den mangel på jevnhet i filmen som vil kunne opptre på grunn av forskyvningen av forstøveren elimineres, slik at den delen av filmbelegget som har en jevn tykkelse på tvers av båndet øker slik at den tilgjengelige del med belegg også øker.

Siden man i den foreliggende oppfinnelse anvender minst to typer titanforbindelser som har forskjellige egenskaper med hensyn til termisk dekomponering, ved valget av sammensetningen i oppløsningen av titanforbindelsene sikrer stabile og konstante betingelser dannelsen av filmbelegget uavhengig av de termiske betingelser i glasset og dets tykkelse. Ifølge foreliggende oppfinnelse vil titanchelatene som anvendes ha en konsentrasjon som går fra 5 til 80 volum-% i det organiske oppløsningsmiddel, noe som lett fører at det dannes et filmbelegg med gode mekaniske egenskaper, en stor kjemisk motstandskraft og en jevn tykkelse. Hvis man i oppløsningen oppløser en større mengde titanchelat enn 80 volum-%, vil oppløsningens viskositet øke slik at forstøvningen er vanskelig og slik at antallet og dimensjonene på titanoksydpartiklene som dannes i belegget øker, noe som fører til et dårlig filmbelegg. Hvis man på den annen side oppløser mindre enn 5 volum-% av titanchelat i oppløsningen vil en stor del av oppløs-ningsmidlet ha som virkning at glassoverflaten avkjøles og filmen derfor dannes ved en relativt lav temperatur. Den tilveiebragte film vil derfor ha dårlige mekaniske egenskaper og en dårlig motstandskraft mot kjemiske angrep.

Ifølge foreliggende oppfinnelse anvender man et organisk oppløsningsmiddel som har kokepunkt på mer enn 100°C og av denne grunn vil dimensjonene på titanpartiklene som dannes være så små at de er usynlige for det nakne øyet, noe som i stor utstrekning forbedrer filmens jevnhet. I utførelsen av oppfinnelsen kan man til-sette oppløsningen av titanchelat en termisk dekomponerbar metall-forbindelse for å danne et farget metalloksyd, noe som gjør det mulig å danne en farget film med utgangspunkt i en oppløsning som inneholder titanoksyd og det nevte fargede metalloksyd.

Nedenunder vil bli gitt enkelte detaljerte eksempler for utførelsen av oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Man forstøver en oppløsning av titanchelat ved utløpet av en ovn for fremstilling av glass som flyter i et bad av smeltet metall (dimensjonene på glassbåndet 3 m bredt og 6 mm tykt).

Glasset har en temperatur på 58 0°c og det beveger seg med en hastighet på 3,2 m pr. minutt. Forstøvningen utføres under et trykk på 4 kg/cm 2 med en forstøver som forskyver seg i en ret-ning som er loddrett på bevegelsesretningen for glassbåndet. Båndet som dekkes med oppløsningen danner en film av titanoksyd og passerer gjennom en utglødningsovn hvoretter det kuttes etter avkjøling.

Oppløsningen av titanchelat som forstøves på overflaten av glasset har følgende sammensetning:

30 cm 3 titanacetyl-acetonat

20 cm 3 titantetraoctylenglycol 3

50 cm xylen.

Ved hjelp av denne oppløsning fremstilles prøve nr. 1. Prøven studeres for å vurdere de optiske egenskaper og man opp-når følgende resultater:

I tabell 1 er gjengitt de karakteristiske egenskaper

med hensyn til filmens motstand mot slitasje og dens motstand mot alkali og syre. I den siste kolonne i tabellen er filmens jevnhets-grad angitt.

Prøve mot slitasje utføres i en slitasjemaskin (belast-ning 600 g/cm 2, rotasjonshastighet 300 omdreininger pr. minutt, avstand fra punktet hvor belastningen påføres til rotasjonssenteret, 70 mm,

overflate hvor belastningen påføres: 1 cm<2>

slitasjestoff: 6 puter med duk som er impregnert med et polermiddel

for glass (merket GLASTER). Man observerer filmens tilstand etter hver periode på 100 omdreininger av prøven og graden av motstand mot slitasje uttrykkes som antall omdreininger som er nødvendig for å få filmen meget lett forandret.

Motstandsprøve mot alkalie utføres ved å senke prøven ned i en vandig oppløsning av kaustisk soda ved 25°C i 10 timer og man observerer filmens utseende hver time.

Motstandsprøven mot syrer utføres ved å senke prøven ned i en vandig oppløsning av saltsyre ved 25°C i 10 timer og man observerer hver time filmens utseende.

Filmens jevnhet på prøven vurderes på følgende måte: Prøven med belagt glass (dimensjon 90 x 60 cm) plasseres på et mørkt stoff som bakgrunn og prøvens utseende vurderes ved visuelt å observere den fra en avstand på 10 meter.

Som sammenlikning fremstiller man en referanseoppløsning 3 3 som inneholder som titanchelat 50 cm titanacetylacetonat i 50 cm xylen.

Referanseprøven 1 fremstilles på samme måte som prøven 1, bortsett fra at oppløsningen som anvendes for å danne filmen er referanseoppløsning.

Referanseprøven 1 viser de samme optiske egenskaper som prøven 1 ifølge oppfinnelsen, men referanseprøven har dårligere egenskaper med hensyn til motstand mot slitasje og mot alkali og syre. Samtidig ser man at jevnheten på filmen i referanseprøven 1 er meget dårligere enn prøven ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 2.

Prøven 2 ble fremstilt under anvendelse av en oppløsning av titanchelat som er sammensatt av 35 cm 3 titanacetylacetonat, 3 3 3 15 cm titantrietanolamin, 25 cm xylen og 25 cm isoamylacetat, og forstøvningsprosessen er den samme som i eksempel 1.

Prøven 2 gir i hovedtrekkene de samme karakteristiske optiske egenskaper som prøve.1 og har en mekanisk og kjemisk motstandskraft og også en enhet i filmen som er bedre enn de tilsvarende egenskaper for referanseprøven 1, som man kan se av tabell I.

Eksempel 3.

Prøve 3 fremstilles under anvendelse av en oppløsning av titanchelat som består av 30 cm 3 titanmetylacetoacetat, 20 cm<3 >titantetraoctylenglycol og 50 cm 3 xylen. Forstøvningsbetingelsene er de samme som i eksempel 1.

Prøven 3 gir stort sett de samme karakteristiske optiske egenskaper som prøven 1, og har en bedre mekanisk og kjemisk motstandskraft og jevnhet i filmen enn de tilsvarende egenskaper hos referanseprøven 1 som man ser av tabell I.

Eksempel 4.

Prøven 4 fremstilles under anvendelse av en oppløsning av titanchelat som er sammensatt av 35 cm 3 titanetylacetoacetat, 3 3 15 cm titantetraoctylenglycol og 50 cm xylen. Forstøvningsbe-tingelsene er de samme som i eksempel 1.

Prøven 4 gir stort sett de samme karakteristiske optiske egenskaper som prøve 1 og den har bedre egenskaper med hensyn til mekanisk og kjemisk motstand og jevnhet i filmen enn referanse-prøve 1, som man ser av tabell I.

Eksempel 5.

Prøven 5 fremstilles under anvendelse av en oppløsning av 3 3 titanchelat som er sammensatt av 15cm titanacetylacetonat, 15 cm titanetylacetoacetat, 30 cm 3 titantetraoctylenglycol og som opp-3 3 løsningsmiddel en blanding av 25 cm xylen og 25 cm butanol.

Forstøvningsbetingelsene er de samme som i eksempel 1.

Prøven 5 har stort sett de samme optiske egenskaper som prøve 1 og den har bedre egenskaper med hensyn til kjemisk og mekanisk motstand og filmens jevnhet enn de tilsvarende egenskaper hos referanseprøven 1 som man ser av tabell I.

Eksempel 6.

Prøven 6 fremstilles under anvendelse av en oppløsning av titanchelat som er sammensatt av 25 cm 3 titanacetylacetonat,

3 3 25 cm 1 titanetylacetoacetat og 50 cm xylen. Forstøvningsbetingelsene er de samme som i eksempel 1. Prøven 6 har stort sett de samme optiske egenskaper som prøven 1 og den har bedre egenskaper med hensyn til mekanisk og kjemisk motstand og filmens jevnhet enn de tilsvarende egenskaper hos referanseprøven 1, som man ser av tabell I.

Eksempel 7.

Prøve 7 fremstilles under anvendelse av en oppløsning

av titanchelat som er sammensatt av 15 cm 3 titanmetylaceto-

3 3

acetat, 20 cm titanetylacetoacetat og 6 5 cm xylen. Forstøvnings-

betingelsene er de samme som i eksempel 1.

Prøven 7 gir stort sett de samme karakteristiske og optiske egenskaper som prøve 1 og den har bedre egenskaper med.hensyn til kjemisk og mekanisk motstand og filmjevnhet enn de tilsvarende egenskaper hos referanseprøven 1, som man ser av tabell

I.

Eksempel 8.

Ved utgangen av et fremstillingskammer for glass som flyter på et smeltet metallbad forstøves en oppløsning av titanchelat på et glassbånd som er ca. 3 m bredt og 10 mm tykt. Glassbåndet er oppvarmet til 580°C og beveger seg med en hastighet av 3,2 m/minutt. Forstøvningen utføres ved et trykk på 4 kg/cm<2> ved hjelp av en forstøver som forskyver seg i en frem- og tilbake-gående bevegelse på tvers av båndets bevegelsesretning, overflaten av glasset blir dekket av en oppløsning som danner en titanoksydfilm hvoretter glassbåndet deretter plasseres i et utglød-ningskammer, hvoretter det etter avkjøling skjæres opp i stykker.

Oppløsningen av titanchelat som forstøves mot glassover-

3 ' 3

flaten er sammensatt av 30 cm titanacetylacetonat, 15 cm titan-tetraoctylenglycol og 55 cm 3 xylen som oppløsningsmiddel.

Man fremstiller på denne måte prøve 8. De karakteristiske optiske egenskaper i denne prøven er stort sett de samme som i tilsvarende egenskaper hos prøven 1.

Prøvens egenskaper med hensyn til mekanisk og kjemisk motstand og filmens jevnhet er angitt i tabell I.

For sammenlikningens skyld fremstiller man en referanse-prøve 2 under anvendelse av de samme forstøvningsbetingelser som

i eksempel 8, men under anvendelse av en titanchelatoppløsning som består av en blanding av 50 cm^ titanacetylacetonat og med 50 cm 3 som xylen som oppløsningsmiddel. Referanseprøven 2 viser de samme optiske egenskaper som prøven 2, men referanseprøven 2 har dårligere resultater med hensyn til mekanisk og kjemisk motstandskraft og med hensyn til filmens jevnhet sammenliknet med prøven 8, som man ser i tabell I.

Etter de foranstående prøver er det klart at et glass som er dekket med en titanoksydfilm fremstilt ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har bedre egenskaper med hensyn til mekanisk og kjemisk motstand og med hensyn til filmens jevnhet enn de tilsvarende egenskaper hos en film fremstilt på vanlig måte. Eksempel 9.

Man plasserer en glassplate (30 cm x 30 cm x 5 mm) i en elektrisk ovn oppvarmet til 670°C.

Men hensetter prøven her i 4 minutter hvoretter man trek-ker den ut og forstøver på den varme glassoverflaten en oppløs-ning av titanchelat som angitt nedenfor i en mengde på 25 cm 3 pr. minutt i 8-10 sekunder under et trykk på 3 kg/cm 2 under anvendelse av en forstøver av merket WIDER 60.

Man får på denne måten en plate belagt med en film som har en reflekterende evne på 33% overfor synlig lys. Hver opp-løsning for pulverisering er sammensatt av 30 cm 3 titanacetyl-3 3

acetonat, 20 cm titantetraetylenglycol og 50 cm av et av de organiske oppløsningsmidler som er gjengitt i tabell II.

Man vurderer hver gang utseende til oksydfilmen og under-søker med det nakne øyet titanoksydpartiklene i filmen og teller disse partiklene ved hjelp av et mikroskop. Filmens utseende er gjengitt i tabell II. Som man kan se av denne tabellen får man alltid filmer med utmerket jevnhet hvis man anvender et organisk oppløsningsmiddel som har et kokepunkt på mer enn 100°C.

Eksempel 10.

Ved hjelp av forstøvning som angitt i eksempel 9 plasseres forskjellige oppløsninger av titanchelat på oppvarmede glass-flater for å fremstille titanoksydfilm.

Hver av oppløsningene som forstøves er sammensatt av 40

3 3

cm titanmetylacetoacetat og 10 cm titantetraocylenglycol, opp-løst i 50 cm 3 av et av de organiske oppløsningsmidler som er nevnt i tabell III.

Man undersøker i hvert tilfelle utseende hos oksydfilmen og eventuelt nærvær av titanoksydpartikler på samme måte som i eksempel 9.

Resultatene er samlet i tabell III.

Som man ser har filmen en utmerket jevnhet hvis det organiske oppløsningsmiddel som anvendes har et kokepunkt som er større enn 100°C.

Eksempel 11.

På glassplater som er oppvarmet under de samme betingelser som i eksempel 9 plasseres forskjellige oppløsninger av titanchelat for å fremstille en titanoksydfilm. Hver oppløsning som pulveriseres er sammensatt av 30 cm 3 titanetylacetoacetat og 20

cm 3 ti• tantetraoctylenglycol oppløst i 50 cm 3av et av oppløsnings-midlene i tabell IV. Man observerer filmens utseende og særlig nærvær av titanoksydpartikler på samme-måte som i eksempel 9. Resultatene er antydet i tabell IV. Som man kan se av tabellen, får

man en film med utmerket jevnhet, dersom man anvender et oppløs-ningsmiddel som har et kokepunkt på mer enn 100°C.

Eksempel 12.

På plater .med oppvarmet.glass anvender man ved samme fremgangsmåte for. forstøvning som i eksempel 9, og plasserer forskjellige titanchelat-oppløsninger for å fremstille en titanoksydfilm på glasset. Hver oppløsning man anvender er sammensatt av 3 3 3

20 cm. titanaqetylacetonat, 10 cm titanetylacetoacetat, 20 cm

titantetraoctylenglycol og 50 cm av et av de organiske oppløs-.-ningsmidler som er angitt i tabell V.

Man Man observerer i filmens utseende og nærvær av eventuelle titanoksydpartikler ved samme fremgangsmåte som i eksempel 9.

Resultatene er angitt i tabell V. Som man kan se av

tabellen får man en film med utmerket jevnhet hvis man anvender et organisk oppløsningsmiddel som har et kokepunkt på mer enn 100°C.

Eksempel 13.

På plater av oppvarmet glass forstøver man ved hjelp av fremgangsmåten for eksempel 9 forskjellige oppløsninger av titanchelat for å fremstille en titanoksydfilm på glasset. Hver opp-løsning som anvendes for forstøvningen er sammensatt av 30 cm<3 >titanacetylacetonat, 20 cm 3 titantetraoctylenglycol, 3 gr jern-acetylacetonat, 3 gr kromacetylacetonat og 50 cm 3 av et av de organiske oppløsningsmidler som gjengitt i tabell VI. Man observerer filmens egenskaper og nærvær av eventuelle titanoksydpartikler på samme måte som angitt i eksempel 9. Resultatene er angitt i tabell VI, hvor man kan se at filmen har utmerkede egenskaper med hensyn til jevnhet når oppløsningsmidler som anvendes har kokepunkt på mer enn 100°C.

Som det klart fremgår av den forangående beskrivelse kan man ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstille glass som er dekket med titanoksyd hvor man på ået forvarmede glass forstøver en oppløsning som inneholder minst to typer titanchelater, valgt blant de følgende 5 chelater: titanacetyl-acetonat, titanmetylacetoacetat, titanetylacetoacetat, titan-tetraoctylenglycol og titantrietanolamin, hvor oppløsningsmidlet som anvendes for en oppløsning er et organisk oppløsningsmiddel eller en blanding av minst to organiske oppløsningsmidler som har et kokepunkt på mer enn 100°C, og man øker på denne måten titanoksydpartiklenes evne til å hefte seg til glasset og man unngår forandring i det gode utseende i titanoksydfilmen.

Claims (2)

1. ' Fremgangsmåte til fremstilling av glassartikler som er dekket med en film av titanoksyd av den type hvor et glass som er blitt forvarmet til en høy temperatur påføres en oppløsning som inneholder en titanforbindelse som er dekomponerbar under påvirkning av varme for å danne en titanoksydfilm på glasset, karakterisert ved at den oppløsning.som anvendes for å danne belegget inneholder minst to chelat -forbindelser av titan valgt blant titanacetylacetonat, titanmetylacetoacetat, titanetylacetoacetat, titantetraoctylenglycol og titantrietanolamin .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som oppløsningsmiddel for å fremstille den nevnte oppløsning for belegget, anvender et organisk oppløsningsmiddel som har et kokepunkt som er mer enn 100°c og som er istand til å oppløse forbindelsene av titanchelat.