NO136337B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av kjettinger, særlig kjettinger med stor styrke, ved hvilken hvert kjettingledds enkelte, tilstøtende trådender sveises sammen i en sveisestasjon, i hvilken vedkommende kjettingledd fastholdes i et bestemt plan etter å være blitt dreiet inn i dette plan.

Blant de hittil vanlige fremstillingsmåter kan der skjelnes mellom to prinsipielt ulike utførelser. Ved den før-ste utførelse blir en lengde av kjettingledd, som forut er bukket i C-form og samlet med hverandre, etter bukkingen mel-lomlagret før den legges inn i en kjettingsveisemaskin som ved et første gjennomløp av kjettinglengden bare sveiser hvert annet ledd, hvorpå den delvis ferdige kjetting etter fornyet mellomlagring legges inn i den samme sveisemaskin som nå sveiser resten av leddene sammen ved endene under utelatelse av de allerede sveisede ledd. Den første mellomlagring er nødvendig, da ytelsen av en kjettingbukkemaskin som bukker det ene ledd etter det annet, er større enn ytelsen av en kjettingsveisemaskin som i ett gjennomløp bare sveiser hvert annet ledd. Disse fremstillingsmåter har mangler som henger sammen med den dobbelte mellomlagring. En mellomlagring krever plass og transportarbeide og bringer med seg fare for at de ledd som ennå ikke er sveiset sammen ved endene, blir tilsmusset på dette sted, således at der opptrer sveisefeil. Da der ved det annet gjennomløp i hvert ledd som nå skal sveises, er hengt inn to allerede sveisede ledd som adskiller seg fra de usvei-sede ledd ved en mindre lengde, en mindre elektrisk motstand og en større varmeledningsevne, må sveisemaskinen omstilles for det annet gjennomløp med hensyn til den elektriske effekt og bevegelse og stillingen av dens transportutstyr. Da sammen-slyngning og oppstuing av kjettingleddene under mellomlagringen ikke er utelukket tross såkalte varpvoktere, må en arbeidskraft være klar for ved besværlig manuelt arbeide før gjennomløpet i sveisemaskinen å ordne kjettinglengden på en sådan måte at en uforstyrret passasje blir sikret. - Ved den annen utførelse løper kjettinglengden som kommer fra bukkemaskinen, uten mellomlagring gjennom en første sveisemaskin som igjen bare sveiser hvert annet ledd, hvorpå den inntil halvparten sveisede kjettinglengde umiddelbart løper gjennom en annen sveisemaskin som sveiser de resterende ledd sammen. Denne kontinuerlige fremstillingsprosess krever foruten den ekstra sveisemaskin, en forholdsvis langsom drift av den meget ytelsesdyktigere bukkemaskin. Begge fremstillingsmåter har dessuten den ulempe til felles at kjettinglengden må retarderes og forsinkes meget i sveisemaskinen for transport over to delinger, dvs. lengden av to ledd, hvis ikke de utenfor sveisetidene liggende dødtider skal ta overhånd. Med dette er forbundet den risiko at det ledd som skal sveises, blir unøyaktig plassert, således at sveisingen kan bli beheftet med feil. Da bare hvert annet ledd blir sveiset ved begge fremgangsmåter og en strekkprøve ekserjpelvis bare kan utføres med et ferdigsveiset avsnitt av kjettinglengden, kan sådanne prøver først gjennomføres med de på kjent måte fremstilte kjettinger når alle ledd er sveiset. Viser det seg da sveisefeil, betyr dette et forholdsvis stort material- og tidstap.

En fremgangsmåte av den først omtalte art, som er kjent fra DT-AS1 023 536, unngår de nevnte ulemper i vid ut-strekning, da det ene ledd sveises etter det annet, således at en synkron drift av bare én sveisemaskin med en bukkemaskin er mulig. Ytelsen av de vanlige bukkemaskiner kan imidlertid ikke fullt utnyttes ved utførelsen av denne fremgangsmåte, da der tapes forholdsvis meget tid ved 90<o>,s dreining av det ledd som skal sveises, hvilket skjer manuelt. Dertil kommer at denne dreining må utføres meget hyppig i forbindelse med små kjettingledd, hvilket hemmer ytelsen sterkt.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å gi anvisning på en fremgangsmåte ved fremstilling av kjettinger med stor styrke, som er mest mulig enkel og hurtig å gjennom-føre .

Denne oppgave er med utgangspunkt i den først omtalte fremgangsmåte, ifølge oppfinnelsen løst ved at de kjettingledd som befinner seg foran sveisestasjonen, føres i to plan som danner en vinkel med det nevnte plan på i det vesentlige + 45°. Bevegelsen av det ledd som skal sveises under en samtidig dreining omkring sin lengdeakse på høyst 45°, lar seg utføre enkle-

re og minst dobbelt så hurtig som en ren dreining på 90°. Vinkelen på 45° fremkommer ved at planene for to suksessive ledd inneslutter en vinkel på 90° og de to leddrekker heller i samme grad mot det hensiktsmessig vertikale midtplan. Ved at kjettinglengden trekkes over et toppunkt, innstiller der seg tross manglende styring i dette en naturlig vinkel på ca. 45° mellom det ledd som befinner seg i toppunktet og skal sveises, og midtplanet, da de i det minste på tilgangssiden styrte ledd på grunn av sin vekt trekker i dette ledd og derved omtrent fikserer dets skrå stilling inntil det blir rettet opp. Hvis sty-ringen på tilgangssiden foretas således at vinkelen mellom midtplanet og planet for de ledd som hører sammen med det ledd som befinner seg i toppunktet, er mindre enn 45° og de trekkrefter som påvirker dette, er tilstrekkelige, da vil det også danne en tilsvarende mindre vinkel med midtplanet, således at opprettingen kan skje på enda kortere tid.

Oppfinnelsen angår også en anordning for utførelse av denne fremgangsmåte og omfatter en sadel for understøttelse av det kjettingledd som skal sveises, to på hver side av sadelen i dennes midtplan anordnede føringer som skråner mot horisontalplanet for tilgang henholdsvis bortførsel av kjettinglengden,

og to stukeverktøyer som griper leddets runding og beveger seg i motsatte retninger i føringsplanet.

En anordning av denne art er f.eks. kjent fra DT-PS

904 259. Sadelen som understøtter det ledd som skal sveises,

har i hovedsaken den funksjon å løfte dette ut fra massen av de øvrige ledd og gjøre det tilgjengelig for stukeverktøyet.

Dette er særlig viktig for kjettinger med korte ledd.

Til grunn for oppfinnelsen ligger også den oppgave å tilveiebringe en anordning som er mest mulig enkel og hensiktsmessig konstruert for utførelse av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, og oppgaven løses ved at i det minste føringen på tilførselssiden danner minst en første og en annen styreflate for en første hhv. annen om et ledd forskutt rekke kjedeledd, idet første og annen styreflates plan danner en positiv henholdsvis negativ vinkel på omtrent 45° med et fortrinnsvis vertikalt plan som inneholder kjettingleddenes lengdeakse, og at en mekanisme er anordnet for bevegelse av det ledd som skal sveises, fra dettes mot midtplanet 45° hellende stilling på sadelen til en opprett stilling i dette plan, og for sideveis å fastholde leddet i denne stilling.

Fra DT-AS 1 023 536 er riktignok allerede kjent en anordning som har en mekanisme til å fastholde det ledd som skal sveises, men med denne mekanisme blir leddet fastholdt ved rundingene og innspent for utøvelse av et stuketrykk. Denne innspenningsmekanisme består i hovedsaken av to armer som er felles svingbare om en horisontal akse og av hvilke den ene er bevegelig og sammen med den faststående arm danner en årt tang. Hver arm er forsynt med en énsidig mot den annen arm åpen uts<p>aring for å oppta en runding på det nevnte ledd, og med en vinkelrett på den annen liggende utsparing for å oppta det etterfølgende hhv. forangående ledd.

Ved en foretrukket utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen er der anordnet to første styreflater, av hvilke den første flate ligger an mot de nedre, rette trådavsnitt av første rekkes kjettingledd, og hvis annen flate ligger an mot de øvre, rette trådavsnitt av disse kjettingledd, og ved to andre styreflater av hvilke den ene flate ligger an mot de nedre, rette trådavsnitt av den annen rekkes kjettingledd og hvis annen flate ligger an mot de øvre, rette trådavsnitt av disse kjettingledd.

Hensiktsmessig har sadelen en oppover åpen fordypning, med i hovedsaken sirkelsegmentformet tverrsnitt, hvorved oppnås at sadelen ikke utøver noen motstand mot et dreiemoment for oppretting av det ledd som skal sveises, men tvertimot under-støtter dette ved at rundingen i fordypningen letter glidebe-vegelsen av leddets like avsnitt. Fordypningen kan imidlertid også f.eks. ha et rektangulært tverrsnitt.

Ved en spesiell utførelse omfatter bevegelses- og holdemekanismen to i hovedsaken vertikalt og parallelt anordnede holdearmer som sammen er bevegelige mot og fra hinannen og hvis øvre ender i arbeidsstilling rager ut gjennom utsparinger i sadelen og over denne og er motsatt bevegelige omtrent vinkelrett på midtplanet. Derved blir bevegelses- og holdefunksjonen meget enkel og sikker å utføre, da mekanismen er ufølsom over-for tilsmussing fra avgradningsflis og glødeskall som ellers kunne føre til forstyrrelser. Holdearmene kan f.eks. være utformet som bladfjærer på hvis øvre motstående innersider der er festet en platedel som går i anlegg mot de like avsnitt av det ledd som skal rettes opp og sveises. Når der i stedet for pla-tedeler på de øvre ender av holdearmene er festet formlegemer som er tilpasset lengden mellom de to ledd som henger på det ledd som skal sveises, oppnås en sentreringsvirkning, idet leddet da i forhold til sveiseelektrodene inntar en symmetrisk stilling som med fordel tilstrebes, således at avstanden fra de to ender i den leddspalte som skal sveises, kan bli den samme til begge sider i forhold til elektrodene, idet man bare da kan regne med en uforanderlig sveisekvalitet.

Den spesielle utførelse utmerker seg videre ved at bevegelses- og holdemekanismen omfatter minst ett sylinderstempelaggregat, hvis stempelstang er bevegelig frem og tilbake vinkelrett på føringsplanet langs en rett arbeidslinje som møter den øvre ende av den ene av bladfjærene. Det er hensiktsmessig at sylinderstempelaggregatet er dobbeltvirkende og bevegelses-og holdemekanismen omfatter i det minste én skyvestang som er lagret bevegelig frem og tilbake i sadelen vinkelrett på midtplanet og "hvis ender er fast forbundet med sylinderen henholdsvis en innstillbar bolt, hvis arbeidslinje faller sammen med arbeidslinjen for stempelstangen, og at denne er i det minste indirekte lagret forskyvbar i sadelen. Ved denne utførelse bringes den fysikalske grunnsetning actio = reactio til anven-deise. Et ytterligere sylinderstempelaggregat er således ikke nødvendig, således at konstruksjons- og manøverutstyrsomkost-ningene forminskes. For at de som bladfjærer utformede holdearmer skal bli symmetrisk anbragt i forhold til midtplanet når de fikserer det ledd som skal sveises, er det hensiktsmessig at den med stempelstangen samvirkende bladfjær er forsynt med en stillskrue som sikrer anslag mot sadelen.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser et frontriss av et utsnitt av en foretrukket ut-førelse av anordningen ifølge o<p>pfinnelsen, fig. 2 viser denne sett fra den øvre side og fig. 3-5 viser sideriss av utsnitt av vesentlige deler av anordningen på fig. 1; fig. 6 og 7 viser snitt etter linjene VI - VI og VII - VII på fig. 1, fig. 8 og 9 viser et front- hhv. sideriss av en detalj på fig. 1, og fig.

10 viser en variant av en detalj på fig. 2.

Utførelsen ifølge oppfinnelsen omfatter et stativ 2, på hvilket der er festet en vertikal frontplate 4. På forsiden av platen 4 er der festet en sadel 6 som strekker seg ovenfor dens øvre kant og over hvilken en på fig. 8 og 9 vist kjetting er trukket, bestående av ved endene allerede sveisede kjettingledd 19 og ennå ikke sveisede ledd 12. I toppunktet av sadelen 6 befinner der seg et ledd 14 som er klart til å bli sveiset og på hvis rundinger to stukeverktøyer 16 griper inn (fig. 1). Verktøyene 16 er innbyrdes horisontalt bevegelige i motsatte retninger og utøver det nødvendige anleggs- og stuketrykk på endene av leddet 14. Under sveisingen er to nedsenkbare elek-troder 18 i anlegg mot de ender av leddet 14 som skal sveises. Både det avsnitt av kjettingen 8 som inneholder leddene 10 og det som inneholder leddene 12, styres nedenfor sadelen 6 i fø-ringer 20. Det som er beskrevet ovenfor, er forsåvidt kjent teknikk.

Hver føring 20 omfatter to parallelle, høykantstilte lister 22 som danner en vinkel på 45° med henholdsvis vertikal-og horisontalplanet, og på hvis motstående frontsider der er utformet kiler 24 hver med to sider 26, 28 som ligger vinkelrett til hinannen. De til hinannen svarende sider 26, 26 og sider 28, 28 utgjør parvis en første og en annen styreflate for en første hhv. en annen rekke kjettingledd som forskjøvet om et ledd ligger 90° vendt i forhold til hinannen og inneslutter en neden- og ovenfor kjettingen målt vinkel på 45°. Både sidene 26 og sidene 28 ligger på de innbyrdes bortvendende flater mot et annet av de to rette avsnitt av alle ledd i den samme rekke. Ved dette griper kilene 24 på listene 22 fra motstående sider inn mellom de to leddrekker. De'motstående parallelle kanter av kilene 24 fastlegger således et midtplan. De to samhørende og på samme side liggende lister 22 er ved hjelp av et avstandsstykke 30 fast, men stillbart forbundet med platen 4 ved den 'i retning av sadelen 6 forlengede list. Ved den fremre ende av den ene list 22 er der gjennom det runde avstandsstykke 30 inn-ført en skrue 32, hvis skaft griper inn i en vertikal sliss 34 som forløper skrått i den nedre list til dens nedre sidekant, og hvis hode ligger an mot den fremre side av denne list. Den øvre list 22 er forbundet med den tilhørende nedre list over en forbindelsesdel 36 og kan ved hjelp av et langhull 38 og en skrue 40 nærmes til eller fjernes fra denne. Delene 32, 34, 38 og 40 gjør det således mulig å tilpasse føringene 20 etter kravene, i stilling og helling mot vertikalplanet og bestemme avstanden mellom samhørende kiler 24.

Sett fra den fremre og bakre side har sadelen 6 i hovedsaken form som en trekant og har en oppad åpen fordypning 42 med sirkelsegmentformet tverrsnitt. Fordypningen 42 har på inn- hhv. utløpssiden et avsnitt som skråner 45° mot vertikalplanet; i sadelens 6 toppunkt er der et kort horisontalt avsnitt som går jevnt over i avsnittene på begge sider og hvis lengde omtrent svarer til lengden av den rette del av leddet 14. Langs sadelens 6 vinkelrett til platen 4 liggende symmetriplan finnes der i denne på for- hhv. baksiden en vertikal utsparing 44 som er utvidet i området ved toppunktet. Vinkelrett til midtplanet forløper nedenfor de skrå avsnitt av fordypningen 42 to symme-triske boringer 46. Hensikten med utsparingene 44 og boringene 46 forklares nedenfor.

Utførelsen har for det ledd 14 som ligger i toppunktet, en på fig. 3-6 vist bevegelses- og holdeinnretning som omfatter to i hovedsaken vertikalt og parallelt anordnede holdearmer som er utformet som bladfjærer 48 bevegelige samtidig til og fra og hvis øvre ender på de motstående sider hver

bærer en rektangulær plate 50. Fjærene 48 er i arbeidsstilling motsatt bevegelige, omtrent vinkelrett på midtplanet, i utspa-ringen 44 i sadelen 6 og rager ut av denne. Bevegelsen til og fra skjer ved hjelp av et parallellogramstangsystem.

En øvre del av dette system 52 utgjøres av den ene

arm 54 av en vektstangs 60 som ved hjelp av to bukker 56 og en tapp 58 er lagret svingbart på stativet 2 om en akse parallell med leddets 14 lengdeakse, mens stangens 60 annen arm 62 beveges ved hjelp av et kamdrev 64. Mellom armen 54 og stativet 2 er der utspent en strekkbelastet skrufjær 66. Drevet 64 omfatter en på armen 62 lagret rulle 68 og en med denne samvirkende, på en styreaksel 70 sittende kamskive 72, hvis kam 74 er utformet med to steile, radiale flanker 76 og en med akselen 70 kon-sentrisk styreflate 78 som holder fjærene 48 i den på fig. 3 og 4 viste arbeidsstilling sålenge rullen 68 beveger seg på den.

:En nedre arm 84 er forbundet med stativet 2 på samme måte som armen 54. Armene 54, 84 er innbyrdes leddforbundne ved hjelp av en som flat stang utformet arm 82, og de nedre ender av fjærene 48 er festet til de smale sider av den øvre ende av denne.

Utførelsens bevegelses-- og holdeinriretning omfatter dessuten en sylinderstempelmekanisme 86, hvis stempelstang 88 med et hode 87 på den frie ende er bevegelig frem og tilbake vinkelrett på midtplanet. langs en rett linje som møter den øvre ende av den fremre bladfjær 48. Mekanismen 86 er dobbeltvirkende. -Innretningen omfatter videre to runde trykkstenger 90 som er lagret bevegelige frem og tilbake i boringene 46 i sadelen 6, dvs. vinkelrett på midtplanet. Stengene 90 er ved den fremre ende fast forbundet med sylinderen 94 i mekanismen 86 ved hjelp av en trekantet plate 92 og ved den annen ende over en tilsvarende plate 92 med en innstillbar bolt 96, hvis virke-linje faller sammen med stempelstangens. Bolten 96 er fra baksiden skrudd inn i platen 92 og.sikret med en mutter 98. Stempelstangen 88 styres i en vinkelkonsoll 100 som er festet på frontsiden av sadelen 6 og danner et bevegelsesbegrensende anslag for sylinderen 94. Den med stangen 88 samvirkende fjær 48 er forsynt med en stillskrue 102 med en mutter 104 som sikrer anslag mot sadelen 6.

I en på fig. 10 vist variant av utførelsen bærer bladfjærene 114 ikke plater på de øvre ender, men formstykker 150 som griper inn mellom de motstående rundinger av naboleddene 110, 112 og holder disse fra hinannen for å fastholde det ledd 114 som befinner seg i toppunktet for å bli sveiset. Ved dette blir leddet 114 sentrert således at den spalte 115 som skal sveises, ligger nøyaktig i sadelens 106 symmetriplan.

Utførelsen virker på følgende måte svarende til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Der gåes her ut fra den tilstand som er vist på fig.

8. Mens der på avgangssidene ligger et avsnitt av kjettingen

8 med allerede sveisede ledd 10, befinner der seg på tilgangssiden et avsnitt med ledd 12 som venter på å bli sveiset. I sadelens 6 toppunkt hviler det ledd 14 som først skal sveises, med sin nedre, rette side i den horisontale del av fordypningen 42. Leddet 14 fastholdes således av platene 50 på fjærene 48, som i arbeidsstilling på for- hhv. baksiden ligger an mot de like partier av leddet, at dettes plan faller sammen med midtplanet mellom platene 50. I denne tilstand (fig. 4) befinner sylinderen 94 og bolten 96 seg lengst fremme, mens stangen 88 er skjøvet lengst tilbake.

Utgående fra denne tilstand blir de to stukeverktøyer 16 med et bestemt trykk bragt i anlegg mot leddets 14 rundinger, således at de fikserer dette i stilling. Deretter blir mekanismen 86 betjent, fortrinnsvis pneumatisk, således at det ikke viste stempel i denne blir påvirket på baksiden. Dette har til følge at stangen 88 beveger seg fremover, mens sylinderen 94 og-bolten 96 beveger seg bakover til den på fig. 3 viste stilling som er bestemt ved at hodet 87 på stangen 88 støter mot frontsiden av konsollen 100 og sylinderen 94 mot baksiden av denne. Nå anbringes elektrodene 18 på de av sjærene 48 fri-gitte ender av leddet 14 som skal sveises sammen. Etter av-slutningen av sveiseforløpet, under hvilket den av verktøyene 16 utøvede påvirkning ble øket til et stuketrykk, løftes elektrodene 18 og verktøyene 16 beveges fra hverandre. Ved dette dreier det sveisede ledd 14 seg omtrent 45° til siden. Nå kan anordningens ikke viste transportverktøyer begynne å fungere og videreføre kjettingen 8 en deling, dvs. lengden av et ledd. Deretter befinner der seg et nytt, ikke sveiset ledd 14 i sadelens 6 toppunkt. Den naturlige helling av dette ledd er motsatt hellingen av såvel det nettopp sveisede som det etterføl-gende ledd. For oppretting av det ikke sveisede ledd 14 dreies akselen 70 i retning mot urviseren inntil frontflanken 76 svin-ger vektstangen 60 i retning mot urviseren omkring tappen 58, ved hvilket fjærene 48 styrt av parallellogramstangsystemet løftes oppad i den på fig. 3 viste arbeidsstilling, hvor platene 50 flankerer leddet 14. Opprettingen skjer ved enkel dreining av leddet 14 om dets lengdeakse. For dette må platene 50 beveges mot hinannen inntil avstanden svarer til trådtykkel-sen (fig. 4). Dette skjer ved at frontsiden av stemplet i mekanismen 86 <p>åvirkes, hvilket bevirker at stangen 88 føres mot den fremre fjær 48 og presser denne bakover. Når den for bevegelse av den fremre fjær 48 nødvendige kraft overstiger friksjonskraften mellom stengene 90 og boringene 46, følger et skifte i bevegelsen. Mens stangen 88 nå står stille, beveger sylinderen 94 seg bakover inntil den støter mot konsollen 100. Under dette har bolten 96 samtidig med sylinderen 94 beveget seg såvidt fremover at den har beveget den bakre fjær 48 til den stilling som er nødvendig for fullstendig oppretting av leddet 14. Nå kan stangen 88 bevege seg videre bakover. Slutt-stillingen av den fremre fjær 48 er nådd nå- stillskruen 102 støter mot veggen i sadelutsparingen 44 for denne fjær. Dermed er utgangstilstanden ifølge fig. 4 og 8 igjen nådd, hvoretter arbeidsgangen gjentar seg. Det som er beskrevet med hensyn til bevegelsen av fjærene 48 er en art betraktning i "langsom kino". I realiteten beveger disse seg så hurtig mot og fra hverandre at øyet tror å iaktta en samtidig bevegelse av de to fjærer. Føringene 20 understøtter transporten av kjettingen 8 rent pas-sivt, mens fjæren 66 deltar aktiyt ved senkingen av fjærene 48 etter at stukeverktøyene 16 er kommet i anlegg.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av kjettinger, ved hvilken hvert kjettingledds enkelte tilstøtende trådender sveises sammen i en sveisestasjon, i hvilken vedkommende kjettingledd fastholdes i et bestemt plan etter å være blitt dreiet inn i dette plan, karakterisert ved at de kjettingledd som befinner seg foran sveisestasjonen, føres i to plan som danner en vinkel med det bestemte plan på i det vesentlige + 45°.

2. Anordning for utførelse av fremgangsmåten i henhold til krav 1 og omfattende en sadel for understøttelse av det kjettingledd som skal sveises, to på hver side av sadelen i dennes midtplan anordnede føringer som skråner mot horisontalplanet for tilførsel henholdsvis bortførsel av kjettinglengden, og to stukeverktøy som angriper leddets runding og beveger seg i motsatte retninger i føringsplanet, karakterisert ved at i det minste føringen (20) på tilførselssiden danner minst en første og en annen styreflate (26, 28) for en første henholdsvis annen om et ledd forskutt rekke av kjedeledd, idet første og annen styreflates (26, 28) plan danner en positiv henholdsvis negativ vinkel på omtrent 45° med et fortrinnsvis vertikalt plan som inneholder kjettinglengdens lengdeakse, og at en mekanisme (48, 52, 86) er anordnet for bevegelse av det ledd (14) som skal sveises, fra dettes mot midtplanet 45° hellende, stilling på sadelen (6) til en opprett stilling i dette plan, og for sideveis å fastholde leddet (14) i denne stilling.

3. Anordning i henhold til krav 2, karakterisert ved to første styreflater (26) , av hvilke den første flate ligger an mot de nedre, rette trådavsnitt av første rekkes kjettingledd, og hvis annen flate ligger an mot de øvre, rette trådavsnitt av disse kjettingledd, og ved to andre styreflater (28) av hvilke den ene flate ligger an mot de nedre, rette trådavsnitt av den annen rekkes kjettingledd og hvis annen flate ligger an mot de øvre, rette trådavsnitt av disse kjettingledd.

4. Anordning i henhold til krav 3, karakterisert ved to parallelle lister (22) med to plane flanker (26, 28) som danner en kile (24) og sammen danner en vinkel på omtrent 90°, idet hver lists (22) to flanker (26, 28) danner en av de to første styreflater (26) henholdsvis en av de to andre styreflater (28) , og de to kiler (24) fra innbyrdes motstående sider griper inn mellom de to rekker av kjettingledd.

5. Anordning i henhold til et av kravene 2 - 4, karakterisert ved at sadelen (6) har en oppad åpen fordypning (42) med i hovedsaken sirkelsegmentformet tverrsnitt .

6. Anordning i henhold til et av kravene 2-5, karakterisert ved at bevegelses- og holdemekanismen (48, 52, 86) omfatter to i hovedsaken vertikalt og parallelt anordnede holdearmer (48) som sammen er bevegelige mot og fra hinannen og hvis øvre ender i arbeidsstilling rager ut gjennom utsparinger (44) i sadelen (6) og over denne og er motsatt bevegelige omtrent vinkelrett på midtplanet.

7. Anordning i henhold til krav 6, karakterisert ved at holdearmene (48) er utformet som bladfjærer.

8..- Anordning i henhold til krav 6 eller 7, karakterisert ved at der på hver av de motstående innersider av de øvre ender av holdearmene (48) er festet en plate (50).

9. Anordning i henhold til krav 6 eller 7, karakterisert ved at der til de øvre ender av holdearmene (148) er festet formlegemer (150) som er tilpasset lengden mellom de to ledd (110, 112) som henger på det ledd (114) som skal sveises.

10. Anordning i henhold til et av kravene 6-9, karakterisert ved at der for å bevege holdearmene (48) mot og fra hinannen er anordnet et parallellogramstangsystem (52)..

11. Anordning i henhold til krav 10, karakterisert ved at den øvre arm i <p*>arallellogramstangsystemet (52) utgjøres av den ene arm (54) av en vektstang (60) som er svingbart lagret på stativet (2) om en akse (58). parallell med lengdeaksen i det ledd (14) som skal sveises, mens vektstan-gens (60) annen arm (62) er bevegelig ved hjelp av et kamdrev (64) .

12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert ved at der mellom den ene arm (54) og stativet (2). er anordnet en fjær (66).

13. Anordning i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at kamdrevet (64) omfatter en på den annen arm (62) lagret rulle (68). og en med denne samvirkende, på en styreaksel sittende kamskive (72).

14. Anordning i henhold til krav 13, karakterisert ved at parallellogramstangsystemet omfatter en som en flat stang (82) utformet sidearm, og at de nedre ender av holdearmene (48) er festet til de smale sider av den øvre ende av den flate stang (82).

15. Anordning i henhold til et av kravene 7-14, karakterisert ved at bevegelses- og holdemekanismen (48, 52, 86) omfatter minst ett sylinderstempelaggregat (86), hvis stem<p>elstang (88) er bevegelig frem og tilbake vinkelrett på føringsplanet langs en rett arbeidslinje som møter den øvre ende av den ene av bladfjærene (48).

16. Anordning i henhold til krav 15, karakterisert ved at sylinderstempelaggregatet (86) er dobbeltvirkende og at bevegelses- og holdemekanismen (48, 52, 86) omfatter i det minste én skyvestang (90) som er lagret bevegelig frem og tilbake i sadelen (6) vinkelrett på midt<p>lanet og hvis ender er fast forbundet med sylinderen (94) henholdsvis en innstillbar bolt (96) , hvis arbeidslinje faller sammen med arbeidslinjen for stempelstangen (88), og at stempelstangen (88) er i det minste indirekte lagret forskyvbar i sadelen (6).

17. Anordning i henhold til krav 16, karakterisert ved to runde skyvestenger (90) , til hvilke der er festet omtrent trekantformede plater (92). som bærer sylinderen (94) og bolten (96) . ~ >. 8.

Anordning i henhold til kravene 16 og 17, k a - r, akterisert ved en til sadelen (6) festet forbindelsesdel (100) som styrer stempelstangen (88) og danner et bevegelsesbegrensende anslag for sylinderen (94).

19. Anordning i henhold til et av kravene 15 - 18, karakterisert ved at den med stempelstangen (88) samvirkende bladfjær (48) er forsynt med en stillskrue (102) som sikrer anslag mot sadelen (6).