NO135802B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et belysningssy&em

for et forstørrelsesapparat, særlig et sådant for fremstilling av farvereproduksjoner og som omfatter en projeksjonslampe med glødetråd og sfærisk eller asfærisk refleksjonsspeil og en i strålegangen fra projeksjonslampen anordnet sjakt som er forsynt med en inngangs- og en utgangs-mattskive som tjener til å blande det farvede lys, mellom hvilke mattskiver der er anordnet et system med forskyvbare farvekorreksjonsfiltere.

Ved fremstilling av farvereproduksjoner er det nød-vendig at farveoriginalen belyses jevnt over hele sin overfla-

te med lys som inneholder den rette farveblanding. Det dreier seg først og fremst om fremstillingen av farvereproduksjoner både på den subtraktive og på den additive måte. Det problem å oppnå en jevn lysfordeling ville i alle tilfelle bli løst hvis der fantes en plan lyskilde med minst den samme størrelse som farveoriginalen og hvor vedkommende farvefiltere er anordnet i umiddlbar nærhet av den plane lyskilde. Et eksempel på

en sådan utførelse er vist på fig. 1, hvorav det fremgår at de lysstråler som utgår fra vilkårlige punkter på den plane lyskilde Z og som f.eks. er betegnet med A og B, faller i punkte-

ne A', A" og A'" hhv. B<1>, B" og B"' på farveoriginalen M, idet det av ovenstående fremgår at vedkommende punkt A hhv. B i form av lyspunkter belyser hele flaten av farveoriginalen M

som befinner seg i tilstrekkelig stor avstand fra lyskilden.

Av figuren fremgår det også at de lysstråler som utgår fra punktet A, inneholder de samme farver som den plane lyskilde Z, mens de lysstråler som utgår fra punktet B og som passerer gjennom filteret F, blir påvirket således at hele originalen M blir belyst med en tilsvarende farve. Følgelig vil den totale farve belyse originalen M i overensstemmelse med hvor langt farvefilteret F er skjøvet inn i strålegangen.

I praksis kjenner man imidlertid ikke til noen plan lyskilde som har jevn ylysstyrke over hele sin flate. I stedet anvendes lyskilder som f.eks. en opallampe eller en projeks jonslampe , foran hvilken der er anordnet et lysspredende element, som regel en mattskive. Ikke i noen av de angitte tilfelle oppnås imidlertid en tilstrekkelig jevn fordeling og farving av lyset, hvilket har til følge at originalen blir ujevnt belyst og ujevnt farvet.

Hensikten med oppfinnelsen er å komme frem til et sådant belysningssystem, ved hvilket der ved kontinuerlig innskyvning av farvede korreksjonsfiltere oppnås en jevn belys-• ning og farving av den farvede original. Dette oppnås ved at der mellom projeksjonslampen og inngangsmattskiven er anordnet et lysspredende, optisk element som er dannet av et system av optiske-kiler, hvis optiske akser ligger parallelt med belysningssystemets akse og vinkelrett til farvekorreksjonsfUtre-nes forskyvningsretning., idet bare de kiler som har samme avstand fra det optiske systems akse, har samme strålebrytning,

og den kile som ligger i det optiske systems akse, er en planparallel plate. Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen er

antallet av det lysspredende optiske elements optiske kiler bestemt av ligningen S = m/v - 1), hvor m er inngangsmattskivens høyde og v er høyden av projeksjonslampens glødetråd.

En av de mulige utførelser av belysningssysternet ifølge oppfinnelsen er gjengitt på tegningene, hvis fig. 2 viser1 belyshingssystemet med et lysspredende optisk element, fig..3'viser strålebrytningen og strålegangen og fig. 4 viser et perspektiv.av det lysspredende, optiske element.

Forstørrelsésapparatets belysningssystem består . ifølge fig. 2 av. en" projeks jonslampe 1, hvis i skrueform vik-ledé glødetråd 5 ligger i den optiske akse 0 og bak hvilken «der er.anordnet et sfærisk refleksjonsspeil•6. Foran projeksjonslampen 1 befinner der, .seg et lysspredende optisk element 3 som er dannet av et system av optiske kiler 31, 32, 33, 34,

35, se også fig. 4, som er således anordnet at deres optiske akser 311, 321, 331, 341, 351 er parallelle med belysningssystemets optiske akse 0. Den midtre optiske kile 33 som

ligger i systemets optiske akse 0, har tnull strålebrytning og består følgelig av en planparallel plate. De nærmestlig-gende kiler 32 og 34 har seg imellom samme strålebrytning,

og det samme gjelder for de ytre kiler 31 og 35. De optiske kilers strålebrytning er således valgt at den strålebunt som trer ut fra glødetråden 5 og passerer vedkommende kile, vil dekke hele utgangsmattskivens 2 flate. Som følge av den valg-te strålebrytning for de enkelte kiler oppstår der av gløde-tråden 5 virtuelle bilder som knytter seg til hverandre og danner en virtuell plan lyskilde av samme størrelse som mattskiven 7, som nærmere forklart under henvisning til fig. 3.

Et ytre element som tilhører belysningssystemet, utgjøres av utgangsmattskiven 2 som representerer den egentlige lyskilde for belysning av den ikke viste farvebilledoriginal. I nær-heten av det lysspredende optiske element 3 befinner der seg et system av farvede korreksjonsfiltere 4 som er forskyvbare 1 plan som er parallelle med mattskivene 2 og 7 og står vinkelrett på de optiske kilers 31 - 35 akser.

De lysstråler som utgår direkte fra projeksjonslampen 1 og de som reflekteres av speilet 6, passerer gjennom det lysspredende optiske element 3, således at de etter å være av-bøyet av de optiske kiler, faller på hele utgangsmattskivens 2 flate. Det minste antall kiler inklusive platen 33 som ligger i det optiske systems akse 0, er gitt ved ovenstående lig-ning S = m/v - 1, hvor m er inngangsmattskivens 7 høyde og v er høyden av projeksjonslampens 1 glødetråd 5.

Systemet av farvekorreksjonsfilteret 4 består av filtrene 41, 42 og 43. Ved den subtraktive metode dreier det seg om det gule filter 41, det purpurrøde filter 42 og det blå-grønne filter 43, av hvilke hvert skyves inn i strålegangen i pilens P retning. Den totale farvetetthet av det lys som treffer utgangsmattskiven 2, bestemmes av filtrenes inn-skyvningsdybde.

Gyldigheten av formelen S = m/v - 1 fremgår av fig.

3. Som denne skisse viser, er projeksjonslampen 1, glødetrå-den 5, spredningselementet 3 og mattskiven 2 anordnet således på den optiske akse 8 at de stråler a og b som utgår fra glø-detrådens 5 endepunkter A og B og som passerer den midtre plate 33, forløper gjennom punktene A' og B<1> som befinner seg ved kanten av utgangs-mattskiven 2. De lysstråler som trer ut fra glødetråden 5 under en større vinkel, blir ved hjelp av systemet av kiler med egnet brytning rettet mot mattskiven 2. Således ledes de stråler a<1> og b<1> som passerer gjennom kilen 32, mot punktene A' og B", og det samme gjelder for de stråler som passerer gjennom kilen 31. Det virtuelle bilde av gløde-tråden 5 som er begrenset av punktene A", B" og som reprodu-seres av kilen 32, ligger i det samme plan, i hvilket gløde-tråden selv ligger og slutter seg direkte til denne. Det samme gjelder også for det virtuelle bilde A"', B"' som repredu-seres av kilen 31 og er begrenset av strålene a"', b"'. Dette virtuelle bilde slutter seg også direkte til det bilde av glødetråden som frembringes av kilen 32. I det nevnte plan oppstår der altså et forstørret bilde av glødetråden, hvis størrelse i det vesentlige er lik størrelsen av mattskiven 2. Dette gjelder imidlertid bare ved formelen S = m/v - 1, hvilket ikke er mulig i praksis, da resultatet bare sjeldent gir et helt tall. Hvis man velger et mindre antall kiler, vil de enkelte virtuelle bilder ikke slutte seg til hverandre, idet der i stedet oppstår mørke steder mellom de enkelte bilder

som har til følge en mindre god lysfordeling på mattskiven 2. Denne nedsettelse som er av liten betydning, opptrer også der-som der velges et større antall kiler, da man derved oppnår at de enkelte virtuelle bilder av glødetråden overlagrer hverandre. Det skal bemerkes at også denne mindre gode lysfordeling er av liten betydning og at den avrunding oppad eller nedad som er et resultat av antallet kiler til de nærmest liggende ulike tall, i praksis ikke spiller noen rolle. Det anbefales imidlertid at resultatet avrundes til et nærmest liggende ulikt antall av kiler.

Den ovenfor beskrevne konstruksjon egner seg for alle typer av forstørrelsesapparater for fremstilling af farve-bilder, både ved den substruktive og ved den additive metode, idet sistnevnte metode dog krever en annen anordning av farve-korreksjonsfiltrene.

Fordelen ved det beskrevne system består i at lysets farve allerede gjør seg gjeldende ved en liten innskyvning av vedkommende filtere og at denne farvetetthet tiltar i det vesentlige jevnt ved suksessiv innskyvning av de enkelte filtere. Dette har større betydning ved konstruksjonen av frem-visningsinnretningen, da de skaladeler som angir graden av farving, er tilnærmet jevnt fordelt over hele skalalengden. Uten systemet ifølge oppfinnelsen ville avstandene, av strekene ved begynnelsen av skalaen være forholdsvis stor, hvilket ville vanskeliggjøre orienteringen. En ytterligere fordel er at de optiske kiler ved sine forholdsvis små dimensjoner fan-ger opp en stor vinkel og de lysstråler som trer ut av projeksjonslampens glødetråd og bryter disse i den sjakt, i hvilken lyset blandes og som har kvadratisk tverrsnitt, da kantene langs sjaktens tverrsnitt forløper parallelt med kilenes bry-tende kanter.

Claims (2)

1. Belysningssystem for et forstørrelsesapparat, særlig et sådant for fremstilling av farvereproduksjoner og som omfatter en projeksjonslampe (1) med glødetråd (5) og sfærisk eller asfærisk refleksjonsspeil (6) og en i strålegangen fra projeksjonslampen anordnet sjakt som er forsynt med en inngangs- og en utgangs-mattskive (7, 2) som tjener til å blande det farvede lys, mellom hvilke mattskiver (7, 2) der er anordnet et system med forskyvbare farvekorreksjonsfiltere (4), karakterisert ved at der mellom pro jeks jonslampen (1) og inngangs-mattskiven (7) er anordnet et lysspredende, optisk element (3) som er dannet av et system av optiske kiler (31, 32, 33, 34, 35), hvis optiske akser (311, 321, 331, 341, 351) ligger parallelt med belysningssystemets akse (0) og vinkelrett til f arvekorreks jonsf Utrenes (41, 42, 43) forskyvningsretning (P), idet bare de kiler som har samme avstand fra det optiske systems akse (0), har samme strålebrytning og den kile (33) som ligger i det optiske systems akse (0), er en planparallel plate.

2. System i henhold til krav 1, karakterisert ved at antallet (S) av de lysspredende optiske ele-menters (3) optiske kiler er bestemt av ligningen S = m/v - 1, hvor m er inngangsmattskivens (7) høyde og v er høyden av projeks jons lampens (1) glødetråd (5).