NO135360B - - Google Patents

Description

Store ruller av baneformet materiale, såsom f.eks. avispa-pir og papir som benyttes i den papirbearbeidende industri, er vanligvis dannet rundt sylindriske kjerner som er tilformet av relativt tynn-vegget materiale, såsom papp eller metall. Store ruller eller viklinger av båndmetall, såsom blikkplater, aluminium eller stål, er vanligvis viklet på kjerner og er selvbærende etter at kjernene er tatt bort. Under transport av slike store ruller eller viklinger og/eller under deres håndtering f.eks. på bruksstedet, hender det at rullene mistes eller på annen måte håndteres røft, slik at de deformeres. Slike deformerte ruller kan ikke innsettes i moderne maskiner som arbeider med store hastigheter, blant annet på grunn av vibrasjonsproblemer. Vrak-verdien til en deformert rull av papir eller båndmetall er bare brøkde-len av de opprinnelige kostnader, og man står derfor overfor et bety-delig tap dersom materialet ikke kan benyttes. Papiret eller båndme-tallet i den deformerte rull kan reddes ved å vikle banen over på en ny kjerne, men dette er en tidskrevende operasjon som dertil også kre-ver spesielt oppviklingsutstyr, hvilket man ikke alltid har på bruksstedet. Det er derfor et behov for en innretning og en fremgangsmåte for oppretting av deformerte ruller av banemateriale, slik at de gjenvinner den opprinnelige sylindriske form.

For å opprette en deformert rull av banemateriale, slik at den opprinnelige sylindriske form gjenvinnes, er det nødvendig å an-vende utoverrettede krefter på kjernens flate. U.S. patentskrift nr. 3.292.903 viser en innretning for oppretting av deformerte ruller. Innretningen innbefatter et par sko som er innsatt i en ende av en deformert kjerne, og en jekkmekanisme benyttes for å adskille disse skoene, hvorved kjernen opprettes. På grunn av hele arrangementet og ut-formingen til innretningen kan skoene bare plaseres i åpningen til den deformerte kjerne, og innretningen egner seg derfor ikke for oppretting av sterkt deformerte ruller, fordi innretningen ikke kan føres inn i det indre av kjernen for der å utøve en spredekraft på punkter som ligger i en større avstand fra endene.

Utspredere for ødelagte kjerner er kjent. Disse består hovedsakelig av et avlangt legeme som drives inn i den deformerte kjerne. Det avlange legeme har en sko som utøver en kraft på de inntrykkede kjerneområder. Slike utspredere er brukbare når det gjelder oppretting av mindre ruller, men de egner seg ikke for bruk ved oppretting av større ruller som har en kjerne me<i en større diameter.

Det er også kjent innretninger hvor man benytter et par avstandsplaserte, krummede sko som er beregnet til å angripe mot motliggende områder av kjernen i en deformert rull, idet en hydraulisk jekk er anordnet mellom skoene. Slike innretninger kan benyttes for oppretting av ruller med store diametre, men det vil vanligvis være nød-vendig å dreie innretningen inne i kjernen til forskjellige vinkelstillinger og/eller benytte to eller flere sett av slike innretninger for derved å kunne opprette kjernen slik at den gjenvinner sin opprinnelige sylindriske form.

Det er også kjent innretninger som består av et par sideveis avstandsplaserte sko som adskilles ved hjelp av stangledd som betjenes av en hydraulisk sylinder som strekker seg i lengderetningen. Slike innretninger egner seg for innføring i en sterkt inntrykket kjerne med større diameter med det formål å kunne ekspandere kjernen til den opprinnelige sylindriske form, men innretningene må dreies inne i kjernen, dvs. plasseres i forskjellige stillinger, dersom man vil oppnå en fullstendig gjenvinning av kjernens opprinnelige sylindriske form.

Ved oppretting av visse større ruller er det nødvendig

at opprettingsinnretningen kan føres helt inn i kjernen for der inne å utøve en utspredningskraft over hele lengden. Det er videre ønskelig at man unngår en dreiing av opprettingsinnretningen inne i kjernen til forskjellige vinkelstillinger.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en innretning for oppretting av deformerte ruller av banemateriale til sylindrisk form, innbefattende svingbart forbundne sko, idet hver sko har en krummet ytterflate som danner et segment av en sirkel svarende til innsiden i en udeformert kjerne i rullene, og en kraftanordning som kan virke på skoene og svingbart bringe dem fra en delvis sammenklappet stilling og til en utsvingt stilling i hvilken skoene låses ved hjelp av et låseelement, og det som kjennetegner innretningen er at låseelementet har form av en separat sko som komplitterer den åpne sirkel som dannes av de nevnte svingbart forbundne sko. På denne måten kan man etter ekspanderin-gen fjerne ekspansjons- eller kraftanordningen, slik at skoene blir stående igjen inne i kjernen og holder denne. Ytterligere trekk ved innretningen går frem av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, og oppfinnelsen er nærmere definert i patentkravene.

På tegningene viser fig. 1 et enderiss av et utførel-seseksempel av oppfinnelsen, og innretningen er vist i sammenfalt tilstand inne i en deformert kjerne. Fig. 2 viser et enderiss av innretningen i.fig. 1, med innretningen i ekspandert tilstand.

Fig. 3 viser et tverrsnitt etter linjen 3-3 i fig- 2. Fig. 4 viser skjematisk forskjellige trinn under opprettingen av en deformert rull for gjenvinning av den opprinnelige sylindriske form ved hjelp av innretningen.i fig. 1 - 3> Fig. 5 viser et enderiss av en annen utførelse av en innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser et tverrsnitt etter linjen 6 - 6 i fig. 5- Fig. 7 viser et perspektivriss. Fig. 8 viser et perspektivisk utsnitt av en utførelsesform av innretningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 9

viser skjematisk bruken av en innretning ifølge oppfinnelsen ved oppretting av forskjellige deformerte kjerner. Fig.10 viser et sideriss

av endel av en innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser rent skjematisk en annen utførelsesform av innretningen ifølge oppfinnelsen, innsatt i en deformert kjerne. Fig. 12 viser et enderiss av en annen utførelsesform av oppfinnelsen, i sammenfalt tilstand. Fig. 13 viser et enderiss av innretningen i fig. 12, i delvis og fullt ekspandert stilling.

Den utførelsesform som er vist i fig. 1, 2 og 3, og som er betegnet med henvisningstallet 20, har fem bueformede sko 22, 24, 26, 28 og 30. Skoene 22, 24 og'26 har motliggende ender 32, 34, og skoene 28, 30 har respektive ender 36 og frie ender 38. Ytterflaten 40'til hver av skoene 22, 24, 26, 28 og 30 er krummet slik mellom den respektive skos ender at skoen danner et segment av en sirkel, slik det er antydet med den stiplede linje 42 i fig. 1. Sirkelen har en diameter som i hovedsaken er lik innerdiameteren i en normal, udeformert kjerne.

Endene 32 til skoene 22 og 24, endene 34 til skoene 22 og 26, og endene 34, 36 til skoene 24 og 28, og skoene 26 og 30 er svingbart forbundet med hverandre ved hjelp av hengselbolter 44. Skoene 22, 24, 26, 28 og 30 er således svingbart forbundet med hverandre slik at skoene kan svinge om hengselforbindelsene og ekspandere utover fra den delvis sammenklappede stilling inne i en kjerne 46a, som er vist i fig. 1, og til en ekspandert stilling i hvilken ytterflatene 40 hovedsakelig ligger på sirkelen 42. Sirkelen 42 motsvarer som nevnt innerdiameteren til en normal sylindrisk kjerne 46b, som vist i fig. 2.

I utførelseseksempelet i fig. 1, 2 og 3 ekspanderes skoene 22, 24, 26, 28 og 30 fra den sammenklappede stilling og til den ekspanderte stilling ved hjelp av en hydraulisk jekk 48. Jekken 48 består av en sylinder 50 og en stempelstang 52 med et hode 54 i den øvre ende 56. Den lukkede enden 58 til sylinderen 50 ligger an mot innerflaten 60 på den midtre sko 22 og holdes på plass ved hjelp av et par hovedsakelig triangulære setedeler 62 som er festet, f. eks. ved sveising, til innerflaten 60.

Et mellomelement 64 er anordnet på hodet. Dette mellomelementet har en del 66 som ligger an mot hodet 54, og har et par ører 68 som holder elementet 64 løsbart fast på hodet 54. Elementet 64 har videre et par avstandsplaserte rundtstålstykker 70 som er festet til den øvre flaten på delen 66, i dette tilfelle ved hjelp av sveising,

og videre er det et fremspring 72 som strekker seg oppover mellom rundtstålstykkene 70. I den sammenklappede stilling i fig. 1 hviler de avrundede frie ender'38 på skoene 28, 30 mellom rundtstålstykkene

70 og fremspringet 72 og ligger an mot den øvre flaten til delen 66 på mellomelementet 64. Man ser av tegningene at skoene 28, 30 er ve-sentlig kortere enn skoene 22, 24 og 26, og at de strekker seg innover i skoenes sammenklappede stilling. På innerflåtene til skoene 28, 30 er det fastsveiset et annet par rundtstålstykker 74. Disse rundtstålstykkene 74 har en avstand fra de frie ender 38 på skoene 28, 30. Sylinderen .50 har en tilknytning. 76 hvormed sylinderen kan forbindes med en hydraulikktrykkilde. Når det hydrauliske fluidum under trykk bringes inn i sylinderen 50 gjennom tilslutningen 76, vil stempelet 50

kjøres ut fra den innkjørte stilling i fig. 1, og til den fullt ut-kjørte stilling i fig. 2.

En utkjøring av stempelstangen 52 vil resultere i en utoverrettet svingebevegelse av skoene 24, 26 med hensyn på den midtre sko 22, slik det er indikert med pilene 80, og skoene 28, 30 vil svinge oppover og utover relativt skoene 24, 26, som indikert med pilene 82. I fig. 4 er innretningen 20 vist i sammenklappet stilling og innsatt

i en deformert kjerne 46a. Innretningen er slik plasert at i det minste én av de lengste skoene 22, 24, 26 ligger an mot et punkt på innerflaten 78 i kjernen. I fig. 4A vil rullen 84 av baneformet materiale vanligvis ha et hoveddeformert område 86, og i slike tilfeller anordnes den midterste sko 22 fortrinnsvis slik at den får anlegg mot et sted på innerflaten i den deformerte kjerne 46a, som ligger motsatt det inntrykkede område 86. Ved en begynnende utkjøring av stempelstangen 52 vil den øvre flaten på delen 66 på mellomelementet 64 være i samvirke med de frie endene 38 til skoene 38, 30, og skoene vil presses oppover hvorved skoene 24, 26, 28 og 30 svinger oppover og utover, som vist i fig. 4B. Derved begynner opprettingen av kjernen til den opprinnelige sylindriske form. Utkjøringen av stempelstangen 52 bevirker at de frie ender 38 på skoene 28, 30 glir på fremspringet 72 (fig. 4B), og en videre utkjøring av stempelstangen 52 vil bevirke at rundtstålstykkene 70 får samvirke med skoene 28, 30. Den resulter-ende utoverrettede kraft som utøves på skoene 24, 26, 28 og 30 vil bevirke en fortsatt oppretting av kjernen helt til de tre lengste skoene 22, 24, 26 ligger kontinuerlig an mot kjernens innerside (fig. 4C).

Stempelstangen 52 kjøres videre ut, og skoene 28, 30 vil utøve en ytterligere utoverrettet kraft på det inntrykkede område 86, idet rundtstålstykkene 70 på mellomelementet 64 virker mot rundtstålstykkene 74 på skoene 28, 30 (fig. 4D). Ettersom stempelstangen 52 beveger seg videre ut av sylinderen, vil rundtstålstykkene 74 på skoene 28, 30 gli delvis rundt rundtstålstykkene 70, helt til ytterflåtene 40 på skoene 22, 24, 26, 28 og 30 danner sirkelen 42. Kjernen 46 er nu opprettet og har fått igjen sin opprinnelige sylindriske form 46b (fig. 2 og fig. 4E). Man ser imidlertid at det inntrykkede område 86 ikke er helt eliminert, og det er derfor sørget for at stempelstangen 52 kan kjøres ennu lengre ut, slik at skoene 28, 30 derved svinges utover den hele sirkel. På den måten elimineres det inntrykkede område 86 (fig. 4P).

Når det hydrauliske trykk i sylinderen 50 avlastes, vil den innoverrettede kraft som utøves av rullen 84 på kjernen 46 bevirke at skoene 28, 30 går innover til sirkelstillingen som er vist i fig. 2 og 4E. I denne stilling virker mellomelementet 64 og rundtstålstykkene 70 som en lås. Skoenes 28, 30 rundtstålstykker 74 vil nemlig ligge an mot rundtstålstykkene 70 på mellomdelen 64, hvorved skoene 22, 24, 26, 28 og 30 holdes i sin ekspanderte stilling hvor de beskriver en hel sirkel med sine ytterflater. Jekken 48 kan så fjernes fra kjernen,og skoene og mellomdelen kan altså bibeholdes i kjernen, slik at man i en ende 90 av kjernen 46 (fig. 7) kan føre inn en kjerneplugg 88.

Fig. 2 viser at lengden på fremspringet 72 på mellomelementet 64 er slik at den frie ende 88 står i inngrep med kjernen 46 når skoene befinner seg i ekspandert helsirkelstilling.

I fig. 5 og 6 er det benyttet de samme henvisningstall for motsvarende elementer. For midifikasjoner av de samme elementer i fig. 1 -'3 er det benyttet de samme henvisningstall, men med indeksmarker-ing. Fig. 5 og 6 viser en innretning 20' som har en spredemekanisme 90. Mekanismen 90 består av en vanlig hydraulisk sylinder 92 anordnet med den horisontale akse 94 i avstand fra og parallelt med aksen 96 til sirkelen 42 (fig. 1). Sylinderen 92 har et stempel og en stempelstang 98 som kan kjøres helt ut fra den stilling som er vist i fig. 6 når sylinderen 92 tilføres et hydraulisk trykk. Sylinderen 92 er skrudd inn i en blokk 100. På hver side av blokken 100 er det anordnet et p.ar avlange parallelle rammedeler 102, 104. Disse rammedeler strekker seg parallelt med stempelstangen 98.

Ytterenden 106 til stempelstangen 98 er skrudd sammen med en svingeblokk 108 som strekker seg på tvers mellom rammedelene 102 og 104. Svingeblokken 108 har et par foroverragende svingearmer 110 som danner en gaffel. Den fremre flaten 112 på svingeblokken 108 har en foroverrettet V-form. Et par kraftelementer 114, 116 kan beveges sideveis mot og fra rammedelene 102, 104, mellom en helt sammenklappet stilling hvor stempelstangen 98 er helt innkjørt og en fullt ekspandert stilling hvor stempelstangen 26 er kjørt helt ut.

Det er anordnet et første leddpar 118, 120. Leddet 118 er ved den indre ende svingbart forbundet med gaffelarmen 110 på svingeblokken 108 ved hjelp av svingebolten 122. Svingeboltens akse krysser den langsgående akse 94 i rett vinkel. Ytterenden til leddet 118 er svingbart forbundet med ørene 126 som rager ned fra kraftelementet 114. Svingeforbindelsen tilveiebringes ved hjelp av en svingetapp 124. Leddet 120 består av et par avstandsplaserte leddarmer hvis in-1 nerender er svingbart forbundet med gaffelarmene 110 ved hjelp av svingetappen 122. Ytterendene til leddarmene 60 er svingbart forbundet ved svingetappen 128 med øret 130 som er festet til kraftelementet 116.

Det forefinnes videre et andre leddpar 132, 134. Leddet 134 er ved innerenden svingbart forbundet med rammedelene 102, 104 ved hjelp av svingetappen 136. Svingetappen 136 strekker seg på tvers mellom rammedelene og aksen krysser den langsgående akse 94 i rett vinkel. Ytterenden til leddet 134 er anordnet mellom leddarmene 120 og er svingbart forbundet med disse ved hjelp av svingetappen 138. Leddet 132 innbefatter et par avstandsplaserte leddarmer. Innerendene til leddarmene 132 er anordnet på hver sin side av innerenden til leddet 134, og er svingbart forbundet med rammedelene 102, 104 ved hjelp av svingetappen 136. Ytterendene til leddarmene 132 er anordnet på hver sin side av leddet 118 og er svingbart forbundet med dette ved hjelp av svingetappen 140. Leddene 132, 134 er krummet i retning mot aksen 94.

Det første leddpar 118, 120 og det andre leddpar 132, 134 danner en leddmekanisme mellom den fremre enden av stempelstangen 98 og kraftelementene 114, 116. Når stempelstangen 98 er kjørt helt inn, vil leddmekanismen være sammenfalt, slik at kraftelementene 114, 116 er klappet sammen, som vist i fig. 6. Når stempelstangen 98 er kjørt ut, vil leddmekanismen ekspandere sideveis og derved spre ut klemele-mentene 114, 116.

Et mothold 142 er festet til rammedelen 102, 104 nær ytterendene 144 og strekker seg på tvers mellom disse. Innerendene til leddene 118, 120 er krummet om svingeaksen til svingetappen 122 og ligger an mot den fremre flaten 112 på svingeblokken 108. Innerendene til leddene 132, 134 er krummet om aksen til svingetappen 136 og ligger an mot en V-formet flate 146 på motholdet 142. Ytterendene til leddene 118j 120 er krummet om aksene til svingetappene 124, 128 og ligger an mot innerflåtene til kraftelementene 114, 116. Når innerendene til leddmekanisme-leddene ligger an mot de komplementære flater på svingeblokken 108 og på motholdet 142, og når ytterendene ligger an mot de komplementære flater på kraftelementene 114, 116, vil svingetappene 122, 136, 124 og 128 være avlastet når stempelstangen 98 kjøres ut og kraftelementene 114, 116 beveger seg sideveis utover.

Kraftelementet 114 i utspredningsmekanismen 90 ligger an mot innerflaten 60 til skoen 22, mellom setedeler 62. Mellomelementet 64' ligger an mot kraftelementets 116 øvre flate og er løsbart fastholdt der ved hjelp av ører 68'.

En utkjøring av stempelstangen 98 vil bevirke at kraftelementene 114, 116 beveger seg fra hverandre, hvorved skoene 22, 24, 26, 28' og 30' bringes fra den sammenklappede stilling, som vist med fullt ut-trukne linjer i fig. 55 og til den stilling hvor de danner en hel sirkel, som vist med stiplede linjer. Rundtstålstykkene 70 og 74 virker på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med fig. 1-4.

Ved et praktisk utførelseseksempel av innretningen 20' i fig. 5 og 6 hadde spredemekanismen 90 en bredde på 8 cm mellom ytterflatene til rammedelene 102, 104, og en høyde på 12 cm mellom ytterflatene på kraftelementene 114, 116 når disse var helt sammentrukket. Innretningen 20' hadde en total høyde i sammenklappet stilling på 25 cm, og sirkelen 42, som dannes av skoene 22, 24, 26, 28' og 30' når skoene er i ekspandert stilling, hadde en diameter på 30 cm. Det spesielle ut-førelseseksempel av innretningen 20.' egnet seg derfor for oppretting av kjerner med en innerdiameter på -30 cm.

Ved bruk av et av de foran beskrevne utførelseseksempler er det vanligvis ønskelig å plasere innretningen 20 eller 20' ved den mest deformerte ende av kjernen og å rette opp denne enden først. Kjernepluggen 88 stikkes så inn i den opprettede ende, mens skoringen 22, 24, 26, 28, 30 fremdeles er på plass. Dersom den andré enden av kjernen ikke trenger ytterligere oppretting, kan skoringen fjernes fra den andre enden som så forsynes me.d en plugg. Pluggingen av den enden som først ble rettet opp bidrar til å opprettholde den sylindriske formen av den andre enden før og under plugging. Dersom det er nødvendig å rette opp den andre enden av kjernen, så kan skoringen beveges i kjernen til en stilling nær den andre enden, og jekken 48 eller spredemekanismen 90 kan så plaseres inne i skoringen, hvoretter skoringen ekspanderes til full sirkelstilling. Derved kan man gjenvinne formen til den andre kjerneenden, slik at kjerneenden får sin opprinnelige sylindriske form. Skoringen kan så tas helt ut fra kjernen og også denne enden kan så plugges igjen.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å bibeholde skoringen 22, 24, 26, 28 og 30 i den andre enden av kjernen, for å kunne plugge enden. I fig. 8 kan man tenke seg at innretningen 20 eller 20' først ble plasert ved enden 148 av kjernen 146, hvoretter enden 148 ble rettet opp og jekken 48 eller spredemekanismen 98 ble fjernet fra skoringen 22, 24, 26, 28, 30.. Deretter ble kjernepluggen 88-1 ført inn i enden 148. Skoringen ble så fjernet og bragt til en stilling nær en-; den 150 av kjernen 46. Jekken 48 eller spredemekanismen 90 ble så ført inn gjennom enden 150 i kjernen 46, hvoretter enden 150 ble ekspandert. Jekken 48 eller mekanismen 90 ble så igjen fjernet, og skoringen ble igjen i den stilling som er vist i fig. 8, hvoretter kjernepluggen 88-2 ble innført i enden 150 av kjernen 46.

For å kunne fjerne skoene 22, 24, 26, 28 og 30 fra kjernen 46, etter at kjernen er ferdig opprettet, er hengselboltene forsynt med ringer 152 i den ene enden. Med et redskap 154, som har en krok 156 i den ene enden, kan man så trekke ut hengselboltene og deretter fjerne de respektive sko gjennom åpningen 158. Åpningen 158 er naturligvis laget så stor at de enkelte sko kan føres ut gjennom den.

I fig. 9 er vist hvordan to, tre, fire eller alle fem sko

22, 24, 26, 28 og 30 kan benyttes til å begynne med for å rette opp en sterkt deformert kjerne tilstrekkelig til at hele innretningen 20 eller 20' kan benyttes som foran beskrevet. I fig. 9A er vist hvordan to av skoene 22, 24 er svingbart forbundet med hverandre ved hjelp av en , hengselbolt 44. Disse to skoene kan plaseres i en sterkt deformert kjerne 64c og kan ekspanderes ved hjelp av jekken 48. Sylinderen 50 hviler mot et sete 62 på skoen 22, og stempelstangen 52 virker mot et sete 62 på skoen 24.

I fig. 9B er det benyttet tre lange sko 22, 24, 26. Disse bringes først inn i den deformerte kjerne 64d og ekspanderes ved hjelp av jekken 48. I dette tilfelle plaseres jekken 48 først mellom setene 62 på skoene 22 og 26. Etter en første ekspandering av skoene 22, 24, 26 kan så jekken. 48 plaseres mellom setene 62 på skoene 24 og 26, som vist med den'Stiplede linje 160, slik at skoene 22, 24,-.26 kan ekspanderes ytterligere.

I fig. 9C blir til å begynne med fire sko 22, 24, 26, 28 plasert i den deformerte kjerne 64e, og jekken 48 blir til å begynne med anordnet mellom skoene 22, 24 og skoen 28. Etter en begynnende ekspandering av kjernen 64e, kan så jekken 48 plaseres mellom setene 62 på skoene 24, 26, som vist med den stiplede linje 162. I fig. 9D er alle fem sko 22, 24, 26, 28, 30 plaaert inne i en deformert kjerne 64f. Jekken 48 er imidlertid til å begynne med plasert mellom skoene 22, 24 og setet 62 på skoen 26. Etter en første ekspansjon av skoene kan jekken 48 så flyttes og anordnes mellom setene 62 på skoen 22 og skoen 30, som vist med den stiplede linje 164. Jekken 48 kan flyttes til andre stillinger, for utøvelse av de nødvendige krefter mellom de ulike sko 22, 24, 26, 28 og 30, helt til kjernen 64 er tilstrekkelig ekspandert til at den endelige oppretting av kjernen for gjenvinning av dens opprinnelige sylindriske form kan gjennomføres ved bruk av hele innretningen20 eller 20', som beskrevet foran. Hver av de lange skoene 22, 24, 26 er hensiktsmessig forsynt med.et par avstandsplaserte setedeler 62, og man ser at rundtstålstykkene 74 på skoene 28, 30 danner hen-siktsmessige seter for samvirke med jekken 48 eller spredemekanismen 90.

I fig. 10 er vist hvordan bunnenden til sylinderen 50, eller ytterflaten til kraftelementet 116 kan være forsynt med flere hakk 166 beregnet for samvirke med setedelen 62, slik det går frem av figu-ren. Alternativt kan utoverkrummede setedeler eller mellomlegg 168 være løsbart festet til skoene 22, 24, 26 ved hjelp av bolter 170 som er anordnet i hull 172. Mellomdelen 168 er hensiktsmessig krummet for samvirke med bunnenden av sylinderen 50 eller ytterflaten til kraftelementet 116, slik at jekken 48 eller mekanismen 90 kan få en ønsket vinkelstilling. På denne måten oppnår man også en selvinnretting i enhver av de ulike stillinger som er vist i fig. 9.

Skoringene 22, 24, 26, 28 og 30 dimensjoneres hensiktsmessig slik at de i fullt ekspandert stilling ligger på en sirkel 42 hvis diameter er litt større enn innerdiameteren til kjernen 46. I det ovenfor beskrevne praktiske utførelseseksempel, hvor innretningen var beregnet for oppretting av kjerner med en indre diameter på 30 cm, har således skoringen i helt ekspandert stilling en diameter på 30,2 mm. Når en slik skoring er helt ekspandert og man deretter fjerner jekken 48 eller spredemekanismen 90, vil i virkeligheten skoringen danne en perfekt sirkel. Ytterflatene 40 på skoene 22, 24, 26, 28, 30 gis fortrinnsvis en glatt overflate og kan hensiktsmessig påsprøytes et materiale, såsom silikon og/eller te.flon, hvilket tillater at skoene kan gli inn i lommer eller åpninger i kjernen 48 uten fare for riving eller splitting av kjernen.

I fig. 11A og B er det vist en innretning 174. Denne innretning består av fire utoverkrummede sko 176, 178, 180, 182 og 184, og alle skoene er svingbart forbundet med hverandre, dvs. at hver sko har en ende som er svingbart forbundet med enden til en hosliggende sko, mens den andre enden er svingbart forbundet med enden til den andre hosliggende sko. I utførelseseksempelet har skoene 176, 178 og l80 samme lengde, og de er lengre enn skoene 182, 184. Skoene 182 og 184 er også utført med lik lengde. Innretningen 174 er vist i sammenklappet stilling inne i en sterkt deformert rullekjerne 186. Formen til den sammenfalte rullekjerne 186 er typisk for en meget stor prosentdel av de ødelagte viklinger av blikkbånd eller båndaluminium.

I fig. 11A er det ført inn to hydrauliske jekker 48-1 og 48-2. Alternativt kan man naturligvis benytte to spredemekanismer av den type som er vist i fig. 5 og 6. Jekken 48-1 utøver en kraft mellom skoene 178 og 180, og jekken 48-2 utøver likeledes en kraft mellom skoene 178 og 180. Jekkene kan betjenes'samtidig eller i sekvens, hvorved man ekspanderer skoene 176, 178, 180, 182 og 184, for utvidelse av åpningen i kjernen 186, slik det går frem av fig. 11B. De to mindre jekker 48-1 og 48-2 fjernes deretter og en eneste større jekk eller spredemekanisme 48-3 innføres så. Denne større jekk strekker seg mellom svingeforbindelsen 188 mellom skoene 176 og 178 og til skoen 180, slik det går frem av fig. 11B. Jekken 48-3 kan så betjenes for videre ekspandering av skoene 176, 178, l80, 182 og 184, helt til skoene har nådd full sirkelform. Fjærene 186 opprettes derved og gjenvinner sin opprinnelige sylindriske form.

Ved et nærmere studium av fig. 11A og B vil man se at en eller flere jekker 48 til å begynne med kan plaseres mellom forskjellige skopar, for å starte spredingen. Dette kan bestemmes ut fra den spesielle form som den skadede kjerne har. Eksempelvis kan jekken 48-1 først føres inn mellom og utøve en kraft på skoene 168 og 182, og jekken 48-2 kan til å begynne med føres inn mellom og bringes til å utø<y>e en kraft mellom svingeforbindelsen 188 og skoen l80. I det hele tatt kan man benytte et stort antall forskjellige begynnerstillinger, mel-lomstillinger og sluttstillinger for jekkene 48-1, 48-2 og 48-3, alt avhengig av det tilfelle som skal behandles.

Fig. llC og D viser en spredeinnretning 190 med fire krummede sko 192, 194, 196 og 198. Skoene er alle leddforbundet med hverandre, på samme måte som i fem-leddsutførelsen i fig. 11A og B, men skoene 192, 194, 196 og 198 har alle ulike lengder. Innretningen 190 er vist i sammenklappet tilstand og innsatt i en ødelagt rullkjerne 200. For å lette den første innsetting av innretningen 190 i kjernen 200, kan eksempelvis en eller flere av skoene, slik tilfelle er for skoen 196, settes inn i omvendt stilling. En jekk 48 eller alternativt en spredemekanisme av den type som er beskrevet i fig. 5 og 6, innføres så mellom skoene 192 og 196 og bringes til å utøve en kraft mot disse.

Jekken 48 benyttes først til å ekspandere de hengselforbund-ne sko 192, 194, 196 og 198. Etter at kjernen 200 er delvis opprettet, som vist i fig. 11D, kan skoen 196 snus og en større jekk 48 kan innsettes mellom skoene og bringes til å utøve en kraft mellom skoen 192 og svingeforbindelsen 202 mellom skoene 196, 198, som vist i fig. 11D. En større jekk 48 kan så bringes til ytterligere ekspansjon, slik at skoene 192, 194, 196 og 198 føres ut til sirkelstillingen. Derved opprettes kjernen 200 og dens opprinnelige sylindriske form gjenvinnes.

Som man forstår kan innretningene ha fire, fem eller flere krummede sko som alle er svingeforbundet med hverandre, og antall sko, lengden av skoene, og stillingene til jekkene eller spredemekanismene i de forskjellige opprettingstrinn vil være avhengig av formen til den spesielle skadede kjerne som skal opprettes. Da det benyttes uttag-bare hengselbolter, slik som f. eks. vist i fig. 8, kan en eller flere av skoene eller leddene snus til å begynne med, og deretter snus i rik-tig stilling igjen, alt ettersom opprettingen av kjernen skrider frem.

I fig. 12 og 13 er det vist et utførelseseksempel 204. Her benyttes det en mellomsko for å forme hele sirkelen. Forøvrig har innretningen fire utoverkrummede sko 20'6, 208, 210 og 212. Skoene 206 og 208 er hengselforbundet med hverandre ved 214, og skoene 210 og 212 er hengselforbundet med skoene 206 og 208 ved 216 og 218. En spredemekanisme 90 av den type som er vist i fig. 5 og 6 er anordnet i innretningen, og bunnkraftelementet 116 ligger til å begynne med an mot skoen 208. Mellomelementet 220 påvirkes av det øvre kraftelement 114 i spredemekanismen 19 og har en utoverkrummet ytre flate 222 som har samme krumningsradius som ytterflatene på skoene 206, 208, 210 og 212. Mellomelementet 220 danner således en mellomsko. Mellomskoen har et par utoverragende ører 224, 226.

Den frie enden 228 til skoen 210 er påsveiset en stang 230 som i den sammenklappede stilling av innretningen 204, som vist 1 fig. 12, ligger i en grunnutsparing 232 i den øvre flaten 222 på mellomskoen 220. Den frie enden 234 til skoen 212 er også forsynt med en stang 236, og denne stangen ligger i innretningens sammenklappede tilstand an mot ytterflaten på skoen 210.

Ved en begynnende utvidelse av spredemekanismen 90 vil skoene 210 og 212 svinge oppover. Stangen 236 ruller seg av på skoens 210 øvre flate, og stangen 230 ruller seg av i utsparingen 232, helt til hjørnet 238 på mellomskoen 220 får anslag mot skoens 210 indre flate og skoens 210 frie ende 228 får anslag mot skoens 212 indre flate. Ved en videre utvidelse av spredemekanismen 90 vil stangen 2 30 gli over den øvre flaten 222 på mellomskoen 220, som vist med pilen 240, helt til stangen ligger an mot øret 224, og stangen 236 vil gli over ytterflaten på skoen 210 mot den frie enden 228, som vist med pilen 242,

og vil deretter gå over ytterflaten 222 på mellomskoen 220, som vist med pilen 244, helt til stangen får anslag mot øret 226, som vist i fig. 13. Ved en'videre utvidelse av spredemekanismen 90 vil skoene 210 og 212 svinge utover, og skoene 206 og 208 vil svinge innover helt til sirkelen er nådd, som vist med stiplede linjer i fig. 13. I fullt ekspandert stilling vil de frie endene 228 og 234 på skoene 210, 212 ligge i en avstand fra hverandre, dvs. at mellomskoen 220 befinner seg mellom dem og kompletterer sirkelen 42 med sin ytre flate 222.

De krummede sko i de forskjellige utførelseseksempler er blitt vist som forholdsvis smale sko (fig. 3, 7 og 8), men skoene kan naturligvis utføres i enhver ønsket bredde, slik at man kan ha et breddeområde som strekker seg fra relativt smale sko, av-den typen som er vist, og opp til bredder hvor skoene har en bredde som nesten er lik hele lengden av kjernen. Antall krummede sko eller ledd kan varie-re, sålenge man bare har et antall tilstrekkelig til å danne en hel sirkel, og skoene har den nødvendige krumning slik at de motsvarer innerdiameteren i den udeformerte rull når de er fullt ekspandert. Alle sko kan være svingbart forbundet med hverandre, som vist i fig. 11, eller skosirkelen eller skoringen kan være åpen, som vist i andre figu-rer. I alle eksempler er de krummede sko vist i form av et enkelt, massivt element, men naturligvis kan hver sko være sammensatt av flere avstandsplaserte, parallelle segmenter som tillater en forbiføring av de enkelte segmenter i innretningens sammenklappede stilling.

Aktiveringsinnretningen, som kan være en eller flere hydrauliske jekker eller en eller flere spredemekanismer av den type som er vist i fig. 5 og 6, kan innføres enten gjennom en eller begge ender av kjernen, og de kan utøve separate krefter ved en eller begge ender og/ eller nær kjernens senter. De kan betjenes enkeltvis eller samtidig, alt avhengig av den spesielle deformering som foreligger.

Claims (2)

1. Innretning for oppretting av deformerte ruller (46 a) av banemateriale til sylindrisk form, innbefattende svingbart forbundne sko (24, 26, 28, 30; 206, 208, 210, 212), idet hver sko har en krummet ytterflate som danner et segment av en sirkel svarende til innsiden i en udeformert kjerne (42) i rullene, og en kraftanordning (48) som kan virke på skoene og svingbart bringe dem fra en delvis sammenklappet stilling og til en utsvingt stilling i hvilken skoene låses ved hjelp av et låseelement, karakterisert ved at låseelementet (64; 220) har form av en separat sko som kompletterer den åpne sirkel som dannes av de nevnte svingbart forbundne sko (24, 26, 28,

30; 206, 208, 210, 212).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at låseelementet (64; 220) er løsbart montert på kraftanordningen (48) og danner en anslagsanordning mellom kraftanordningen og de nevnte svingbart forbundne sko.

3- Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakt eri-t sert ved at låseelementet (64; 220) og de svingbart forbundne sko (28, 30; 210, 212) som danner den ytre del av den åpne sirkel har innbyrdes korresponderende anslagsanordninger (70, 74; 224, 230, 226, 236) for automatisk låsing av delene ved fullføringen av sirkelen.