NO135247B - - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive sulfamider.

Description

Avstembar hulromresonator.

Foreliggende oppfinnelse angår avstembar resonator og spesielt en slik resonator hvor hulrommet er anordnet i forbindelse med et elektronrør.

Refleksklystronrøret er en spesiell rør-

type med et hulrom som skal kunne av-stemmes. Et refleksklystronrør omfatter en eléktronkanon, et avstembart resonans-hulrom og en reflektorelektrode. Elektron-kanonen frembringer en elektronstråle som kastes tvers over en spalt hvor elektronene samvirker med et veksel-magnetfelt og gjennom resonanshulrommet mot reflek-torelektroden. Under passeringen av spal-

ten vil vekselmagnetfeltet i resonanshulrommet, som omgir spalten søke å akselle-

rere visse elektroner i strålen og retardere andre. Elektronene vil gå mot reflektor-elektroden hvor de vil bli reflektert tilbake gjennom spalten og herunder vil de raske elektroner søke å nå igjen de langsomme elektroner og danne bunter. Når elektron-buntene vender tilbake over spalten vil de søke å øke vekselmagnetfeltet i resonanshulrommet. Vekselmagnetfeltet vil således opprettholdes og effekten kan tas ut fra resonanshulrommet.

Det finnes mange metoder for å av-stemme hulrommet og en praktisk metode er å føre en metall-plugg eller -stolpe regulerbart inn i hulrommet gjennom en vegg i hulrommet ved hjelp av samvirkende gjenger på pluggene og hulromveggen. Når det foreligger berøring mellom metaller i et hulrom, slik som mellom gjengene på pluggen og i hulromveggen, vil imidlertid bevegelsen av metalldelene i forhold til hverandre fremkalle støy eller statiske forstyrrelser i utgangseffekten fra røret.

Den relative bevegelse mellom metalldelene

vil variere den elektriske ifcotstand i be-røringsflaten, og da strømmen gjennom denne flate er sterk, vil også effekttapet,

I2R, over flaten variere. Den støy eller forstyrrelse som frembringes vil ødelegge den riktige drift av et elektronisk system som bruker utgangseffekten fra klystronet, spe-

sielt under avstemningen av klystronet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse unngås støyen og forstyrrelsen under avstemningen ved bruk av en avstemnings-innretning uten direkte kontakt, idet det ikke er noen mekanisk berøring mellom avstemningspluggen og hulromveggen,

men en passende høyfrekvens-kortslutning er anordnet på det vanlige kontaktsted ved hjelp av en kortsluttet halvbølge-linje, og en metallisk berøring mellom gjengene på avstemningspluggen og i hulromveggen er anbragt langs denne linje på et sted hvor den elektriske strøm er tilnærmet lik null.

Foreliggende oppfinnelse går således

ut på en avstembar hulromsresonator som omfatter et ledende hus som danner resonanshulrommet og som har en boring eller rørstuss som grener av fra hulrommet, en ledende avstemningsplugg som er innrettet til å kunne beveges aksialt i boringen hvor avstemnings-støy og -forstyrrelse er ned-

satt, og med HF-kortslutning uten berøring

mellom hulromvegge-flaten og- avstemningspluggen, idet det mellom avstemningspluggen og den indre vegg i boringen, nær hulrommet er anordnet et rom som er dimensjonert slik at det i det minste del-vis danner en kortsluttet overføringslinje, og at den indre ende av boringen, nær hulrommet ligger i en avstand lik en halv bøl-gelengde eller et multiplum derav fra den kortsluttete ende av overføringslinjen ved den gjennomsnittlige arbeidsfrekvens for resonatoren.

Den omstendighet at det her gjelder en avstand lik et antall halve bølgelengder, er av vesentlig betydning, idet pluggen da ut-gjør en del av kretsen og fører til en for-formet type avstemningsvirkning på hulrommet, slik at det ikke som ved en linje på en kvart bølgelengde vil bli et punkt med maksimal impendans eller null strøm, som reflekteres til den åpne ende av linjen, dvs. den ende av linjen der pluggen kommer inn i resonanshulrommet. Ved en slik anordning vil derfor strøm fra hulrom-veggene strømme over gapet ved den åpne ende av linjen og til pluggen, likesom strømmen vil være null ved den åpne ende og tilta langs linjen til et maksimum ved den lukkede ende. Det er således ikke noe nullstrømspunkt mellom endene av linjen. Det vil derfor ikke være mulig å anbringe en friksjonsberøring på et sted mellom endene av linjen og allikevel ha friksjonskontakten i et nullstrømpunkt. I motset-ning hertil gir en linje på en halv bølge-lengde, strøm-maksima ved hver ende og nullstrømpunkt på midten. Den foreliggende anordning gjør det således mulig å anbringe friksjonskontakten ved eller nær midten av linjen og samtidig ha den ved eller nær nullstrøm-punktet.

Videre går oppfinnelsen ut på en slik avstembar hulromsresonator hvor avstemningspluggen med friksjon berører den indre vegg i boringen på et stykke fra den ende av boringen som ligger nærmest hulrommet, tilnærmet lik et ulike antall fjerdedels bølgelengder ved arbeidsfrekvensen for overføringslinjen.

Oppfinnelsen går også ut på at hulrommet i resonatoren er elektrisk koblet til et hulrom som er inneholdt i et elek-tronrør hvorved avstemningsstøy og -forstyrrelse er nedsatt.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, tatt sammen med vedføyete tegning som viser et aksialsnitt gjennom et refleksklystron-rør, langs aksen for dette og gjennom av-stemningshulrommet.

På tegningen er refleksklystronrøret betegnet 10. Det omfatter et rørformet le-geme 12, en katodeenhet 14, en reflektor-enhet 16 og en avstemningsenhet 18.

Katodeenheten er sammensatt av en rekke stablete keramiske ringer med metallringer lagt inn mellom keramikkringe-ne. En tallerkenformet skive 20 danner en vakuumvegg for klystronrøret ved katode-enden. Skiven 20 har en utoverrettet flens 21 som er loddet mellom to keramiske sylindre 22 og 24. Keramikkringen 24 ut-gjør en del av vakuumhylstret og keramikkringen 22 er en støttering som for-sterker metall-keramikkloddeforbindelsen. På den annen ende av keramikkringen 24 er det loddet en utoverragende flens 25 som er tildannet på den store ende av en avkortet katodebærer-konus 26. Den lille ende av den avkortete konus er utformet som en sylinder 28 som bærer en skive-katode 20 ved hjelp av en tynn sylindrisk varmeskjerm 32. En sylindrisk fokuser-ingselektrode 34 med avtrappet side er festet ved sin minste diameter til sylinde-ren 28. En skrueformet tråd 32 oppvarmer katoden. To ledere 38 og 40 som er festet til konusen 26 som bærer skiven 20 fører elektrisk strøm til tråden 36. En varme-ledende sylinder 41, som ligger rundt tråden 36 er med en utoverragende flens sveiset til undersiden av katoden 30 for å over-føre varme fra tråden 36 til katoden 30.

Katodeenheten fullstendiggjøres ved å lodde en keramikkring 42, som utgjør en del av vakuumhylstret, til flensen 25 på den avkortede konus 26. En vakuumtet-ningsring 44 er loddet til den annen ende av keramikkringen 42 og keramikkstøtte-ringen 46 fullstendiggjør loddingen mellom keramikk og metall.

Frastøtningsenheten er også fremstillet av en rekke stablete keramikkskiver med mellomliggende metallringer. Ende-vakuumveggen for frastøtingsenheten er en avkortet konus 48 som er rettet innover og som bærer en utblåsingsledning 50. Konusen 48 har en utoverrettet flens 51 på sin store ende og på denne er det loddet en keramikkstøttering 52. På den annen ende av flensen 51 er det loddet en utoverrettet flens på frastøter-bæresylinderen 54

og på flensen på bæresylinderen 54 er det

loddet en keramikkring 56 som er en del av

vakuumhylsteret. En tetningsring 58 er loddet på en annen ende av ringen 56. En keramikk-støttering 60 er loddet til den annen ende av tetningsringen 58 og forster-ker loddeforbindelsen mellom metall og

keramikk. En frastøter 62 er loddet på den fri ende av bæresylinderen 54.

Refleksklystron-legemet 12 er rørfor-met. Inne i legemet 12 er det anbragt en drivrør-anode 64 og en ringformet metallplate 66 som utgjør en del av resonanshulrommet for klystronet. Ved den ende av drivrøret 64 som ligger nærmest katoden er det anordnet et aksellereringsgitter 68 og på den annen ende av drivrøret er det anbragt et spalte-gitter 70. Et annet spalte-gitter 72 er anordnet i åpningen i den ringformete plate 66. Drivrøret 64, sammen med den ringformete plate 66, gitrene 70 og 72 danner et primær-hulrom 74 som ligger inne i vakuumhylsteret for refleksklystronet. Primærhulrommet 74 har en åpning 76 som fører inn i et ytre sekundært hulrom 77 som ligger utenfor vakuumhylsteret. Hulrommene 74 og 77 er elektrisk sam-menkoblet ved hjelp av åpningen 76 slik at avstemning av det sekundære hulrom 77 vil styre frekvensen for det primære hulrom 74 og ha egenskapene for et enkelt hulrom.

Det sekundære hulrom 77 er dannet ved hjelp av det rektangulære metallrør 78 som er loddet inn i en rektangulær åpning 80 i siden av legemet 12. Røret 78 ligger loddrett på aksen for legemet 12. Den indre ende. av det rektangulære rør 78 er lukket med en metallplate 82 hvori det er dannet et hull 76. Et keramikk-vindu 84 som er loddet over hullet 76 danner en vakuumtett lukking. Den annen ende av det rektangulære rør 78 er lukket ved hjelp av en metallplate 86 som har en utgangs-åpning 88 og en bølgeleder-tilslutnings-flens 90 som er sveiset utenpå det rektangulære rør 78 for kobling av bølgeledere til hulrommet. En tilpasningsplugg 91 er anbrakt i veggen for det sekundære hulrom for å styre koblingen mellom det primære hulrom 74 og det sekundære hulrom 77 og for å opprettholde et riktig koblings-nivå over avstemningsområdet for klystronet.

Gjennom en vegg i det rektangulære rør 78 og parallell med aksen for klystronet er det anordnet en avstemningspluggen-het 92.

Reflektorenheten 16 og katoden 14 er anbrakt ved hver sin ende av legemet 12 ved hjelp av tetningsringer 94 og 96 som er loddet til endene av legemet 12. Va-kuumtetning er oppnådd ved lysbuesveising av endene av en tetningsring 94 til tetningsringen 58. Røret blir evakuert gjennom en rørledning 50 som er klemt sammen for å tette røret. Støtteringene 60 og 46 hindrer frastøteren og katoden i å klem-mes inn i legemet 12 og bringe elektrodene ut av linjen med hverandre og tillater også ujevn varmeutvidelse mellom metall-legemet og keramikkisolatorene. Katodeenheten og frastøtingsenheten er utvendig be-lagt med en isolerende plast 98 og 100.

Under drift blir elektroner emittert fra den oppvarmete katode 30, fokusert ved hjelp av fokuseringselektroden 34 mot klystronaksen, og aksellerert ved hjelp av anodegitteret 68. Elektronene passerer over spalten som er dannet ved hjelp av gitrene 70 og 72. Når elektronene passerer over spalten blir noen av dem aksellerert og andre blir retardert, hvorved elektronene tvinges til å bunte seg aksialt. Fra-støteren kaster elektronene tilbake over spalten. Den relative spenning og avstanden mellom katoden, anoden og frastøteren er slik at elektronene blir effektivt buntet sammen når de vender tilbake over spalten og addere effekt til de høyfrekvente sving-ninger i resonanshulrommet.

Driftsfrekvensen for refleksklystronet blir styrt ved hjelp av avstemningsplugg-enheten 92. Frekvensen øker når en avstemningsplugg 102 av metall skrus inn i det sekundære hulrom 77. Avstemningspluggen 102 er anordnet parallelt med rør-aksen. Pluggen 102 er gjenget inn i innvendige gjenger i en rørformet holder 104 som igjen holdes ved den ene ende ved hjelp av en kort bøssing 106 som er loddet inn i en boring i det rektangulære rør 78. De innvendige gjenger i holderen 104 som er i inngrep med pluggen ligger bare ved den fri ende mens den ende av holderen 104 som ligger nærmest hulrommet har større innvendig diameter enn den annen ende. En hylse 108 er loddet innvendig i bøssingen 106 på et sted 110 som ligger ved endene av hylsen 108 og bøssingen 106 nær hulrommet. Den ytre diameter av hylsen 108 er mindre enn den indre diameter av holderen 104 og boringen i bøssingen 106 hvori boringen i hylsen er anbrakt slik at det dannes et sylinderformet rom 112. Den fri ende A av hylsen 108 ligger i avstand fra de innvendige gjenger på holderen 104 slik at det dannes et radialt rom 114 som står i forbindelse med tomrommet 112 og også står i forbindelse med rommet mellom pluggen 102 og hylsen 108. Rommene 112 og 114 har en lengde lik en fjerdedels bølgelengde ved den gjennsnittlige arbeidsfrekvens for røret. Avstanden fra hulrom-mets overflate til rommet 114 er også lik en fjerdedels bølgelengde ved arbeidsfrekvensen. Sammen danner de en kortsluttet halvbølge-linje.

Som vel kjent på området danner det sammenfoldete rom som dannes av rommene 112 og 114 en kortsluttet kvartbølge-sperre. Da det sammenfoldete rom er kortsluttet ved den ene ende, er følgelig spenningen ved den ende null og strømstyrken har sin høyeste verdi. På et sted i en avstand lik en fjerdedels bølgelengde fra kortslutningen er følgelig spenningen høyest og strømstyrken er null. De strøm-styrken på dette sted er null, ble gjenge-berøringen mellom pluggen 102 og holderen 104 anbrakt så nær som praktisk mulig til dette sted. Som angitt ovenfor skyl-des avstemningsstøyen varierende motstand over den glidende gjengeberøring og bevirker derfor et varierende effekttap. Den elektriske motstand over den glidende gjengeberøring kan ikke styres, men ef-fekttapene kan styres ved å anordne en kvartbølge-sperre. Effekttapet er beregnet ved hjelp av den velkjente ligning P=I2R. Hvis strømmen I er null, er derfor effekttapet alltid null uavhengig av verdien av motstanden R.

Da avstanden fra hulrom-overflaten til rommet 114 også er lik en fjerdedels bølgelengde, opptrer en høyfrekvenskort-slutning, null spenning, på hulromoverflaten. De samme egenskaper ved en høy-frekvent vekselstrøm blir fremstillet ved hver halve bølgelengde. Høyfrekvensbanen fra den kortsluttede ende B av rommet 112 til hulrommet er en halv bølgelengde, slik at kortslutningen gjengis ved dette punkt. I henhold til foreliggende oppfinnelse kan kontakten metall mot metall anbringes ved hvilket som helst ulike antall fjerdedels bølgelengder fra kortslutningen, og hulromoverflaten kan anbringes ved et helt antall halve bølgelengder fra kortslutningen.

I en alternativ utførelsesform kan den sammenfoldete kvartbølge-sperre anbringes i avstemningspluggen 102. Den sirkel-formete åpning i sperren vil stadig ligge nær gjengene på stolpen slik at den metal-liske glideberøring vil ligge i området med lav strømstyrke. I denne utførelsesform vil sperren også stå i forbindelse med hulrommet gjennom rommet mellom pluggen 102 og hylsen 108, slik at det dannes en høy-frekvenskortslutning på det sted hvor pluggen kommer inn i hulrommet.

Claims (4)

1. Avstembar hulromsresonator som omfatter et ledende hus som danner resonanshulrommet og som har en boring eller rørstuss som grener av frå hulrommet, en ledende avstemningsplugg som er innrettet til å kunne beveges aksialt i boringen, karakterisert ved at det mellom avstemmingspluggen (102) og den indre vegg (104) i boringen, nær hulrommet (77) er anordnet et rom som er dimensjonert slik at rommet (112) utgjør i det minste en del av en kortsluttet overfør-ingslinje, og at den indre ende (A) av boringen, nær hulrommet, ligger i avstand lik en halv bølgelengde eller et multiplum derav fra den kortsluttede ende (B) av overføringslinjen ved den gjennomsnittlige arbeidsfrekvens for resonatoren.

2. Resonator som angitt i påstand 1, karakterisert ved at avstemningspluggen (102) med friksjon berører den indre vegg (104) i boringen på et stykke fra den ende av boringen som ligger nærmest hulrommet, tilnærmet lik et ulikt antall fjerdedels bølgelengder ved arbeidsfrekvensen for overføringslinjen.

3. Resonator som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at den kortsluttede overføringslinje er en sam-menfoldet koaksiallinje.

4. Resonator som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at over-føringslinjen er dannet av to koaksiale ringformede rom, hvorav det første ligger mellom avstemningspluggen (102) og veggen (104) i boringen, mens det annet er tildannet i huset og har en ende elektrisk kortsluttet og en annen ende i forbindelse med den indre ende av det første ringformede hulrom. Anførte publikasjoner: U.S. patent nr. 2 617 071, 2 806 977, 2 824 258.