NO134380B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører belagte, i det vesentlige

ikke grånende titandioksydpigmenter for bruk i harpikssammensetninger ved etterbehandling med basisk aluminiumnitrat eller aluminiumkloridoppløsninger i nærvær av fargeløse oksygenholdige salter med en oksyderende effekt, samt fremgangsmåte til deres fremstilling.

Harpikssammensetninger, spesielt melamin-formaldehyd, urinstoff-formaldehyd og fenol-formaldehydharpikser benyttes i industrien i stor målestokk. Laminater, dvs. pressede flerelags materialer hvori harpiksen holder sammen individuelle lag av f.eks. tre, papir, polymere eller glassfibre, utstyrer dem med styrke og hårdhet har et spesielt stort anvendelsesområde. Laminatene i denne form kan behandles til ripefaste bordplater, møbelplater eller panelinger f.eks. Da noen av de ovenfor nevnte harpikssammensetninger er oppløselige i vann, kan de gjøres opake relativt lett ved inkorporering av forskjellige pigmenter. Det er på denne måte mulig vesentlig å utvide deres anvendelsesområde.

Et pigment som er spesielt egnet for dette formål er titandioksyd. Imidlertid har det vært kjent i noen tid at titandioksyd er fotokjemisk aktivt. I fenol/, melamin/ eller urinstoff/formaldehyd-baserte laminater pigmentert med TiC^ resulterer eksponering overfor UV-lys i stadig økning av grådannelse som kan skyldes en blågrå misfargning av inkorporert TiC^-pigment. Forsøk har blitt gjort i lengre tid for å redusere ruti:.pigmentets fotoaktivitet ved å utsette dem for en etterbehandling. Imidlertid kan effektiv reduksjon bare oppnås ved å utsette de etterbehandlede pigmenter for en dyr og komplisert kalsineringsbehand-ling. Forsøk er også gjort for å fremstille pigmenter med adekvat fotostabilitet i laminater ved spesiell etterbehandling som eli-minerer bruk av etterfølgende kalsinering.

Etterbehandlingen av titandioksydpigmenter med noen få basiske overgangsmetallsalter, f.eks. titanylsulfat (U.S. patent nr. 2.214.132 og britisk patent nr. 252.262) og også med spesielle basiske aluminiumsalter (U.S. patent nr. 2.357.101) kan ansees som teknikkens tidligere stand. Tysk publikasjon nr. 2.046.739 og britisk patent nr. 1.134.249 omtaler en etterbehand-lingsprosess som benytter spesielt preparerte aluminiumsaltoppløs-ninger som er basert på støkiometrisk sammensatte aluminiumsalter, f.eks. aluminiumtriklorid eller aluminiumnitrat og, i et tilfelle ved tilsetning av alkali, øke pH-verdien uten dannelse av en av-setning, idet mengden av alkali dimensjoneres således at det går opptil mellom 25 og 70 molprosent av mengden av det alkali som ville være nødvendig, for å fullstendiggjøre erstatning av alle anioner i det anvendte salt. Oppløsningen, som i tillegg til det delvis nøytraliserte aluminiumsalt også inneholder de dannede alkalisalter, utsettes deretter for en aldringsprosess i løpet av hvilken det oppvarmes fra 30 - 60 minutter til en temperatur fra 40 - 90°C. Denne aldrede oppløsning benyttes deretter for vanlig etterbehandling og gir pigmenter med spesielt tette alu-miniumoksydlag og forbedret anvendelsesegenskaper. Uheldigvis viser rutilpigmenter etterbehandlet ved ovennevnte prosess ikke fotostabiliteten av etterbehandlede pigmenter som har vært utsatt for kalsinering i overnevnte harpikssystemer.

Ifølge U.S. patent nr. 3-427.278 omtales harpikssystemer som inneholder titandioksydpigmenter og som er fotokjemisk inerte. Fra 0,1 - 5% nitrat er inkorporert i disse harpikssystemer. Ulempene ved denne prosess er at de tilsatte nitrater er oppløselige i vann og i tilfelle hydrolytisk dissosia-sjon har en polymeriserende effekt på harpiksen og kompliserer fremgangsmåten ved å herdne harpiksen.

Oppfinnelsens hensikt er å tilveiebringe pigmenter som lett kan inkorporeres med adekvat fotostabilitet i harpiks-baserte laminater uten bruk av komplisert og dyr etterbehandling med kalsinering.

Oppfinnelsen vedrører belagt titandioksydpigment som er karakterisert ved at belegget består av fra 0,5-10 vektprosent aluminiumoksydaquat (beregnet som Al20-j) og 0,05 - 1,0 vekt% av peroksydisulfat, nitritt, nitrat eller perborat eller blandinger av disse anioner beregnet på Ti02.

Videre vedrører oppfinnelsen en ' fremgangsmåte til fremstilling av med et aluminiumoksydaquatsjikt omhyllet titandioksydpigment med høy gråfargningsbestandighet ved utfelling av aluminiumoksydaquat på pigmentet ved tilsetning av alkali til aluminiumsaltholdige vandige pigmentsuspensjoner, adskillelse av det vandige medium fra pigmentet og tørkning av pigmentet, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at aluminiumoksydaquatet ut-felles fra en basisk aluminiumnitrat- og/eller aluminiumklorid-oppløsning som i tillegg inneholder peroksydisulfat, nitritt, nitrat eller perborat eller blandinger av disse anioner med et innhold på minst 0,05 vekt#, referert til titandioksyd av anionene av de oksyderende virkende salter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er basert på for etterbehandlingen å benytte basisk aluminiumnitrat og/eller klorid-salter hvori det er et underskudd av anioner (bortsett fra 0H-anion) i forhold til aluminiumkationene. Ordet "basisk" er ikke ment å antyde en alkalisk reaksjon av disse salter, men bare å ut-trykke det faktum at uttrykt rent støkiometrisk inneholder disse salter overveiende OH-anioner. Forbindelser med forhold mellom aluminiumkation og nitrat- eller kloridanion fra 0,5-5» fortrinnsvis fra 1,0-3,0 (bortsett fra OH som anion) er egnet for oppfinnelsens formål. Eksempler'på forbindelser som dette omfatter er A1(0H)2 5~(NO3)0 5 (kation:anionforhold 2), A1(0<H>)2N0^ (kation:an-ionforhold 1), A1(0H)2 g(NO-3)0 2 (kation: anionf orhold 5), A12(0H)5 Cl (kation:anionforhold 2). Basiske salter av denne type kan fremstilles ved en hvilken som helst kjent metode for fremstilling av basiske aluminiumsaltopplbsninger (kfr. Gmelins Handbuch der Anorg. Chemie, 8. utgave, nr. 35, Al del B, sidene 117 - 125, 156 og fblgende, 205 og fblgende (1934)), f.eks. ved opplosning av alu-miniummetall i et underskudd av salpetersyre eller hydroklorsyre eller ved pqfcisering av A1(0H)^ i et underskudd av syre. Belegg av pigmentpartikler med et lag av aluminiumoksydakvat utfores ved langsom og sakte bking av pH-verdien av den vandige suspensjon av pigment med deri basiske aluminiumsaltopplosnin<g> som er satt til, med alkali eller ammoniumhydroksyd eller alkalikarbonat ved tempe-raturer i området fra 10 - 40°C.

De basiske aluminiumsaltoppløsninger som benyttes over-ensstemmende med oppfinnelsen inneholder partikler av kolloidal størrelsesorden. Det er mulig å tale om en aluminiumoksyd-sol som er utarmet på anioner (bortsett fra 0H som anion). Fremstil-lingen av slike soler er ikke avhengig av den spesielle aldringsprosess. Ved oking av oppløsningens pH-verdi overfores aluminiumoksyd-solen i en aluminiumoksydgel som danner laget av aluminiumoksydakvat på pigmentpartiklene. Da aluminiumoksyd-solene ifblge oppfinnelsen er mere utarmet i anioner enn soler av den type som oppnås ved å nøytralisere aluminiumsalter, kan anioner som i tillegg settes til systemet lett inkorporeres i oksydgelen som dannes ved overforing av oksyd-solen under overfbringsprosessen. Ifblge oppfinnelsen blir anioner av fargeløse oksygenholdige salter som har en oksyderende effekt,fortrinnsvis nitrater, nitritter, per-oksysulfater og H202 eller peroksyd-adddisjonsforbindelser f.eks. perborater som B<O>^ • W- 2®2' ln^orPorer"t 1 aluminiumoksydakvatlaget som dannes. Blandinger av disse salter inneholdende anioner og som har en oksydErende effekt kan også benyttes for etterbehandlingen. Her tilsettes opplbsninger av salter inneholdende disse anioner til den suspenderte pigmentsuspensjon for eller under over-fbring av oksyd-solen til oksydgel ved å oke pH. I en foretruk-ket utfbrelsesform omfatter fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen fblgende trinn: 1) Fremstilling av basisk aluminiumsaltopplosning. 2) Omdannelse av pigmentet til en pulp med basisk aluminiumsa3.t-<:>' oppløsning. c 3) 6'kning av pH av pigmentsuspens jonen så jevnt som mulig- ve^^^^ tilsetning av alkali (innsprøytning eller punping) til en pH-verdi fra 5,0 - 6,0 over en periode fra 0,25 til 2 timer» 4) Tilsetning av en vandig opplosning av et oksyderende salt ved en pH-verdi av den aluminiumsalt-holdige pigmentsuspensjon fra 5,0 - 6,0. 5) Okning av pigmentsuspensjonens pH-verdi så jevnt som mulig til en verdi fra 6,0 - 7,0 over en periode fra 0,5 til 4 timer. 6) Okning av pigmentsuspensjonens pH-verdi så jevnt som mulig til en verdi fra 7,0 - 8,0 over en periode fra 15 - 60 minutter. 7) Vasking med kaldt vann, torking og maling av det etterbehandlede pigment.

Tbrkningen nevnt som punkt 7 kan utfores ved en relativt lav temperatur i området fra 25 - 250°C, i praksis ved en temperatur fra 120 - 200°C. Den rensede filterkake kan torkes på en hvilken som helst måte, f.eks. i et tbrkeskap, tynnlagsfordamper, båndtorker, sylindertorker eller ved sproytetbrking. De relativt lave torketemperaturer forklares av det faktum at det er ikke nbdvendig under torking å fjerne noen salter som er inkorpo-ret i systemet.

Med å folge etterbehandlingen inneholder titandioksyd-pigmentene som fremstilles ved fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen fra ca. 0,5 - 10 vektprosent, og fortrinnsvis fra 2,0 - 5,0 vektprosent (basert på Ti02), av aluminiumoksyd i form av et lag alu-miniumoksydakvato Anioner med en oksyderende effekt inkorporeres i dette lag aluminiumoksydakvat således at det resulterende pigment inneholder fra 0,05 - 1,0 vektprosent, fortrinnsvis fra 0,2 - 0,6 vektprosent av anioner av oksyderende salter. Nitratsalter er fortrinnsvis brukt bare i mengder fra 0,05 - 0,4 vektprosent nitrat

basert på pigmentet.

For å modifisere egenskapene av pigmentet kan etterbe-handlingsprosessen ifblge oppfinnelsen etterfblges eller det kan gå forut, andre etterbehandlingstrinn som i og for seg er kjent (f.eks. ektra utfelling ar Si02, A120^, Ti02, Zr02, Sn02, MgO, ZnO, fosfater etc. eller organisk- etterbehandling med aminer, hydroksyalkaner, epoksyder etc).

Hvilke som helst Ti02-pigmenter som fremstilles enten ved kloridprosessen eller sulfatprosessen kan benyttes for fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen. Spesielt egnet er Ti02-pigmenter av rutilstruktur som allerede har en aluminiumoksyd-modifisert over-flate, dvs. Ti02-pigmenter som er fremstilt f.eks. ved forbrenning av TiCl^ i nærvær av AlCl^ eller ved kalsinering av en Ti02-hydro-lyseoppselmming i nærvær av A120^, ennskjbnt oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til disse pigmenttyper.

Sammenlignet med Ti02-pigmenter etterbehandlét med Si02 pg A120^ og deretter kalsinert er Ti02~pigmentene etterbehandlét ifblge oppfinnelsen lysere, viser en mere uttalt blåtane og i noen tilfeller betraktelig storre lysstyrkekraft. De viser god motstand mot gråning i laminater. Melamin/formaldehyd-, urinstoff/formaldehyd- eller fenol/formaldehyd-baserte laminater kan inneholde Ti02-pigmentene etterbehandlét ifolge oppfinnelsen fortrinnsvis i mengder fra 1,0 - 40 vektprosent (basert på laminatet).

For å prove laminatstabilitet ble det fremstilt laminater med forskjellige Ti02-rutilpigmenter. Mere spesielt ble det anvendt fblgende prosedyre:

100 g av en melamin-formaldehyd-harpiks ble omdannet

til pasta med 60 ml destillert vann ved 60 - 70°C idet det ble benyttet en glasstav, noe etahol ble tilsatt og den resulterende pasta ble omrbrt med en glassrbrer inntil melaminharpiksen var helt opplost. Oppløsningen som ble dannet holdt i 1 dag.

12,5 g malt Ti02-pigment veies i et glassbeger, 100 g.. av ovennevnte harpiksopplbsning ble tilsatt og komponentene omrbrt i 15 minutter med en intens omrbrer, 7500 - 8000 omdreininger pr. minutt som arbeider etter stator-rotor-prinsippet.

Etter at dispersjonen var overfort til en porselens-

skål ble fire strimler filtrerpapir (Whatman nr. 3) halvneddyp-

pet den ene etter den andre, den mettede halvdel fiksert i en papirklips og deretter ble den andre halvdel neddyppet. For å hindre dispersjonen fra å dryppe av, ble begge sider av papiret stroket med en glasstav over skålen. Papirklipsene med de impreg-nerte strimler hengende fra ble samlet fra en wireramme og hen-satt til tbrkning for 20 minutter ved 100°C. Etter avkjbling ble papirstrimlene trukket gjennom upigmentert harpiksopplbsning og avstrbket som omtalt ovenfor. Provene ble deretter temperert i 20 minutter i et tbrkeskap og foroppvarmet til 138°C. De fire strimler av hver prove plaseres oppå hverandre, skrives; på og plaseres mellom to rene, kromplatede stålplater. Provene ble

presset i 30 minutter under et press på 105 kg/cm i en hydrau-lisk to-kolonne laboratorie-håndpresse med oppvarmings- og av-kjblingsinnretninger og som hadde blitt foroppvarmet til 149°C. Deretter ble oppvarmingen avbrutt med trykket intakt, og for avkjbling til 40°C ble vannavkjblingssystemet satt i drift i 3 - 4 minutter. Etter at en temperatur på 40°C hadde blitt nådd,

kunne pressen åpnes og paret av plater med prbven imellom fjernes.

De pigmenterte laminatpaneler ble provet for lysstyrke for eksponering og prosent grådannelse etter eksponering.

Her ble remisjonen av panelene bestemt fra den lavere halvdel av panelet ved hjelp av et elektrisk remisjonsfotometer som benytter et standardisert grbnnfilter (Ry-filter). Den be-stemte remisjonsverdi Ry er et mål for lysstyrken. Den ovre halvdel av platene ble deretter maskert med en alumihiumfolie for etterpå å se kontrasten mellom den eksponerte og ueksponerte over-flate. Den maskerte side ble plasert på kanten av en roterende plate (3 omdreininger pr. minutt) og etter at provene hadde blitt eksponert i 4 timer for lys fra 6 ultra-Vitalux-lamper (arransjert i en sirkel ved en distanse på 10 cm fra den roterende plate) ble Ry-verdien målt ved samme plass på provene som for eksponering. Uttrykket

indikerer prosent gråtoning.

I tillegg til lysstyrke og prosent gråtoning av laminat-panelene ble det også målt lysstyrkekraften av pigmentpulveret over-ensstemmende med DIN 53.192 og dets blåtone. Differansen mellom remisjonen av blått og rbdt filter (R z - R ) på en gråpastaut-gnidning med Ry = (35 - 0,2) % tjente som mål for blåtone». Denne differanse er kjent som gråverdi. En mere sterk positiv gråverdi er tegn på en mere utpreget blåtone og stbrre finhet av pigmentpartiklene.

Lysstyrkekraften og gråverdi ble bestemt etter at pigmentet hadde blitt malt i 60 minutter i en pulverisette. De om-talte pigmenter ble arbeidet inn i laminater etter maling i 15 minutter på denne mblle.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1

125 g Ti02-pigment som hadde blitt fremstilt ved sulfatprosessen, kalsiriert i nærvær av A120^ (0,7 vektprosent, basert på Ti02) og deretter malt i en Raymond-molle ble omdannet i en vandig suspensjon ved værelsetemperatur med 950 ml vann og 1 ml 10 % HC1 ved hjelp av en opplbser. En opplosning på 7 g A12(0H)^-Cl . 3 H20 ble tilsatt til suspensjonen som hadde en pH-verdi rundt 7, idet pH-verdien ble redusert til 4,65. Denne suspen-sjons pH-verdi ble deretter justert til 5,4 over en periode på 2,25 timer med 92 ml 0,1 normal sodalut, og til 6,0 i lopet av ytterligere 2,5 timer ved hjelp av videre 83 ml av 0,1 normal sodaut. De 83 ml av 0,1 normal sodalut som ble benyttet inneholdt i tillegg 2,26 g ammoniumperoksydisulfat (NH^)2<S>2<0>g. Deretter ble den svakt sure opplbsnings pH-verdi justert til 7,5 med ytterligere 113 ml 0,1 normal sodalut som, ved denne anledning, ikke hadde tilsatt noe ammoniumperoksydisulfat. Pigmentsuspensjonen ble deretter filtrert, vasket med 2 liter noytralt, av-saltet vann og tbrket i 4 timer ved 180°C. Det resulterende pigment ble deretter innarbeidet i et papirlaminat og utsatt for laminatproven. Prosent gråtone målt gikk opp til 1,3 %. Pigmentet inneholdt 3,1 vektprosent AlgO^ og 0,27 vektprosent S20Q (basert på pigmentets vekt). Lysstyrkekraften ifblge DIN 53.192 gikk opp til 670, mens gråverdien som ble målt var 3,5.

Eksempel 2

563 g av det pigment som er omtalt i eksempel 1 ble omdannet til pulp med 1150 g H20 og 168 ml basisk aluminiumnitrat-opplbsning av sammensetning A1(0H)2 ^(NO^q ^. Den basiske alu-miniumnitratopplbsning hadde blitt fremstilt ved opplbsning av grovt aluminiumpulver i underskudd av HNO^ og inneholdt 85 g A120^ pr. liter. Pigmentsuspensjonen hadde en pH-verdi på 4,15. Den vandige pigmentsuspensjonen ble deretter justert til en pH-verdi på 5,5 med 18 ml 5 % NaOH tilsatt over en periode på 1 time. På grunn av jevn fordeling ble sodaluten introdusert i en glass-rotasjonspumpe hvormed suspensjonen ble pumpet rundt. En vandig opplbsning av 3,76 g (NH^)2S20q i 225 ml vann ble deretter inn-fort dråpevis i pigmentsuspensjonen over en periode på 30 minutter, hvoretter pH-verdien falt til 5,35. Ved å innfore ytterligere 5 % NaOH ble pH-verdien justert til 6,6 over en periode på 2 timer og

til 7,5 over en periode på ytterligere 30 minutter (60 ml 5% NaOH). Pigmentsuspensjonen ble filtrert, vasket med 5 liter kaldt vann og til slutt ble filterkaken tørket 4 timer ved l80°C Pigmentet ble innarbeidet i et laminat (utgangsremisjon Y-filter 85$) og viser en prosentsats gråtone på 1,2$ etter eksponering for lys. Det inneholdt 3,2 vektprosent Al20-j og 0,1$ HNO^ (basert på Ti02). Lysstyrkekraften ifølge DIN 53-192 gikk opp til 720 og gråverdien til.tj,6.

Eksempel 3-

625 g av pigmentet omtalt i eksempel 1 ble omdannet til pulp med 4800 ml H.->0 og 195 ml av den basiske aluminiumnitrat-oppløsning omtalt i eksempel 2 (rundt 2,5 vektprosent A^O-^). pH-verdien ble justert til 5j0 ved tilsetning av 0,4$ NaOH over en periode på 30 minutter og deretter, i et annet trinn, ble pH øket til 7,5 ved jevn tilsetning av 0,4$ NaOH over en periode på 6 timer hvorunder pigmentsuspensjonen ble tilsvarende omrørt.

Den annen charge av sodalut inneholdt 4,3 g NaN02 i oppløsning. Pigmentet ble opparbeidet som i eksempel 2 og innarbeidet i laminatet og viste en prosent gråtone på 1,0 prosent etter eksponering for lys. De pigmentoptiske data tilsvarer detaljene i eksempel 2. Pigmentet inneholdt 3S1 vektprosent Al^ O^ og 0,15 vektprosent (NO^ + N02), basert på Ti02.

Claims (11)

1. Belagt titandioksydpigment, karakterisert ved at belegget består av fra 0,5 - 10 vekt$ aluminiumoksydaquat (beregnet som Al20j) og 0,05 - 1,0 vekt$ av peroksydisulfat, nitritt, nitrat eller perborat eller blandinger av disse anioner beregnet på Ti02-

2. Titandioksydpigment ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget inneholder fra 2-5 vekt$ aluminiumoksydaquat (beregnet som A120^).

3. Titandioksydpigment ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at belegget inneholder fra 0,05 - 0,4 vekt$ nitrat.

4. Titandioksydpigment ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget omfatter et lag av aluminiumoksydaquat inneholdende fra 0,05 - 1 vekt$ basert på Ti02 av anioner av de oksygenholdige salter.

5. Titandioksydpigment ifølge krav 4, karakterisert ved at laget av aluminiumoksydaquat inne holder fra 0,2 - 0,6 vekt% basert på Ti02 av anioner av de oksygenholdige salter.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av med et aluminiumoksydaquatsjikt omhyllet titandioksydpigment med høy gråfa.rv-ningsbestandighet ifølge krav 1-5 ved utfelning av aluminiumoksydaquat på pigmentet ved tilsetning av alkali til aluminiumsaltholdige vandige pigmentsuspensjoner, adskillelse av det vandige medium fra pigmentet og tørkning av pigmentet, karakterisert ved at aluminiumoksydaquatet ut-felles fra en basisk aluminiumnitrat- og/eller aluminiumklorid-oppløsning som i tillegg inneholder peroksydisulfat, nitritt, nitrat eller perborat eller blandinger av disse anioner med et innhold på minst 0,05 vekt$, referert til titandioksyd av anionene av de oksyderende virkende salter.

7- Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes en basisk aluminiumnitrat-eller -kloridforbindelse som har et forhold mellom aluminiumkation (Al 3+) til nitratanion eller kloridanion fra 0,5 til 5-

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det anvendes en basisk aluminiumnitrat-eller -kloridforbindelse som har et forhold mellom aluminiumkation (Al^<+>) og nitratanion eller kloridanion fra 1,0 til 3,0.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at det benyttes en forbindelse med den omtrentlige støkiometriske sammensetning A1(0H).? ^ (N0t)„ r-, som basisk aluminiumnitrat. -> u, 5

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6-7, karakterisert ved at det benyttes en forbindelse med den omtrentlige støkiometriske sammensetning A1(0H)2 cjCln ^ > som basisk aluminiumklorid.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av titandioksydpigment belagt med et lag aluminiumoksydaquat ifølge krav 6-10, karakterisert ved at en basisk aluminiumnitrat-og/eller aluminiumkloridoppløsning settes til en vandig titan-dioksydpigmentsuspensjon, pH-verdien av den resulterende pigmentsuspensjon justeres med alkali til en verdi fra 5 - 6, en vandig oppløsning av peroksydisulfat, nitritt, nitrat eller perborat eller blandinger av disse anioner tilsettes pigmentsuspens j onens pH-verdi justeres til en verdi fra 6 - 7 i et første trinn og til en verdi fra 7 - 8 i et annet trinn, idet pigmentsuspens jonen vaskes med varm og deretter tørkes.