NO134082B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å soke frie forbindelsesveier i et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett, særlig PCM-fjernmeldingsnett, som inneholder et antall formidlingssentraler innbyrdes forbundet av et nett av forbindelsesveier) og nærmere bestemt til å soke frie forbindelsesveier mellom et anropende deltagersted som er tilsluttet en formidlingssentral i fjernmeldingsnettet,

og et deltagersted som skal anropes og er tilsluttet en annen formidlingssentral i fjernmeldingsnettet. Sokningen skal skje under utnyttelse av en sokeinformasjon som angir det anropte deltagersted,og som under hensyntagen til belastningstilstanden av forbindelsesveier som forbinder de enkelte formidlingssentraler med hverandre, blir ledet videre fra forbindelsessentral til forbindelsessentral under samtidig

markering av de respektive formidlingssentraler som der er tatt hensyn til,inntil informasjonen sluttelig er nådd frem til den formidlingssentral som dekker det onskede deltagersted som skal anropes, og der etableres en forbindelse mellom denne formidlingssentral og den for-midlings sentral som dekker det anropende deltagersted.

Ved ikke-hierarkisk inndelte fjernmeldingsnett er det med hensyn til bestemmelsen av frie forbindelsesveier mellom en formidlingssentral som dekker det anropende deltagersted,og en formidlingssentral som dekker et deltagersted som skal anropes,allerede kjent

å benytte en koblingsanordning (tysk patentskrift 1.095»^9f) ved hvis hjelp det er mulig å bygge opp en forbindelse fra en slik formidlingssentral som dekker et anropende deltagersted, til et deltagersted som skal anropes,og som er tilsluttet en annen formidlingssentral i vedkommende fjernmeldingsnett. For å etablere en forbindelse fra det anropende deltagersted mot det deltagersted som skal anropes., avgir det anropende deltagersted et signal som er karakteristisk for det deltagersted som skal anropes, og som f.eks. kan utgjores av dette del-tagersteds anropsnummer. Efter avgivelsen av dette signal blir der fra den formidlingssentral som dekker det anropende deltagersted, sendt ut tilsvarende sokekommandoer til samtlige formidlingssentraler som er direkte forbundet med denne sentral. Vedkommende sokekommandoer omfatter det respektive signal som er karakteristisk for det deltagersted som skal anropes. I de således påkalte formidlingssentraler blir det så undersokt om det deltagersted som er angitt ved den nettopp mottatte sokekommendo er tilsluttet den respektive formidlingssentral. Era disse formidlingssentraler blir der eventuelt igjen sendt ut tilsvarende sokekommandoer til de ytterligere formidlingssentraler som er forbundet med denne sentral. I disse ytterligere formidlingssentraler gjentar de nettopp forklarte sokeprosesser seg. Under sokningen av en forbindelsesvei mellom to formidlingssentraler tilhorende et fjernmeldingsnett som omfatter et stort antall formidlingssentraler innbyrdes forbundet Ved et nett av forbindelsesveier,og hvor et anropende deltagersted er tilsluttet den ene av de to sentraler og det deltagersted som skal anropes,er tilsluttet det annet, blir der altså til å begynne med fra den formidlingssentral som dekker det anropende deltagersted, sendt ut sokekommandoer til samtlige formidlingssentraler som inngår i vedkommende fjernmeldingsnett og kan nås ut fra denne forbindlingssentral, eventuelt over ytterligere formidlingssentraler. De forbindelsesveier som forloper fra en formidlingssentral til de umiddelbart tilsluttede formidlingssentraler forbli altså

opptatt sålenge oppbyggningen av den onskede forbindelse varer. Ved denne kjente koblingsanordning kan det imidlertid forekomme at der sluttelig blir valgt ut en relativt sterkt belastet forbindelsesstrekning skjont der eksisterer en forbindelsesstrekning med mindre sterkt belastede forbindelsesveier. Står en forbindelsesvei til rådighet for en signaloverføring, så blir den ved denne kjente koblingsanordning belagt for signaloverføring. Er vedkommende forbindelsesvei allerede opptatt, så kan en sokeinformasjon ikke lenger overfores over denne forbindelsesvei.

For sokning av frie forbindelsesveier i et fjernmeldingsnett som omfatter formidlingssentraler som er forbundet innbyrdes ved et nett av forbindelsesveier og hver dekker et storre antall daltagersteder, er der ennvidere kjent en met.ode (tysk patentskrift 1.289.884) hvor der i de enkelte formidlingssentraler blir lagret informasjoner som karakteriserer deltagersteder tilhorende deres respektive formidlingsområder.

Ved en sokeprosess blir disse informasjoner sammenholdt med en valgt informasjon som karakteriserer et deltagersted som skal anropes ,og tilfores enten fra et anropende deltagersted tilhorende formidlingsområdet for den respektive formidlingssentral eller fra en tilstotende formidlingssentral. Valginformasjonen blir, når den ikke stemmer overens med de i den respektive formidlingssentral lagrede informasjoner med hensyn til samtlige deltagersteder som horer til dens formidlingsområde, ledet videre til de - tilstotende formidlingssentraler. Denne videreledning av en valginformasjon 'san karakteriserer et deltagersted som skal anropes, skjer sammen med en tilleggsinformasjon som muliggjor oppbygging av en forbindelse fra det anropte til det anropende deltagersted,nemlig hver gang over en forbindelsesvei som bare belegges for varigheten av en slik videreledning fra vedkommende formidlingssentral til den respektive tilstotende formidlingssentral, inntil der eventuelt i en formidlingssentral konsta-teres overensstemmelse mellom valginformasjonen for den anropte del-tager og en av de informasjoner som karakteriserer de deltagersteder som kan nås fra vedkommende formidlingssentral. Derpå blir der,avhengig av den tilleggsinformasjon som er foyet til valginformasjonen , bygget opp en forbindelse mellom den formidlingssentral i hvis formidlingsområde det anropte deltagersted befinner seg, og den formidlingssentral i hvis formidlingsområde det anropende deltagersted befinner seg, samt videre mellom det anropte og det anropende deltagersted. Også ved denne kjente metode kan det forekomme at der blant de sokeinformasjoner som tilfores den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes, blir valgt ut en sokeinformasjon som på forhånd er blitt overfort over en overforingsstrekning som er relativt sterkt belaste.t i forhold til de ytterligere overforings-strekninger som har vært benyttet til overforing av den ss.mme sokeinformasjon.

Foruten de ovenfor betraktede metoder til soking av frie forbindelser i et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett er der også allerede kjent et helautomatisk fjernmeldingsnett med pulskode-informasjon for militære formål (jfr."Elektrisches Nachrichtenwesen", bind 42, nr. 3, 1967, side 216 til 223). Ved dette kjente fjernmeldingsnett skjer den automatiske deltagersokning på den måte at der ut fra en formidlingssentral som dekker et anropende deltagersted,fra forst av blir sendt ut et'soketegn til samtlige formidlingssentraler i fjernmeldingsnettet. I lopet av overforingen av dette soketegn, som i det vesentlige omfatter anropsnummeret for det d"elts:gersted som skal anropes,blir det i de respektive formidlingssentraler som nås i fjernmeldingsnettet, provet om det deltagersted som er betegnet med dette soketegn,kan nås i den respektive formidlingssentrals formidling sområde. Kan det deltagersted som er betegnet med soketegnet, ikke nås i den respektive formidlingssentrals formidlingsområde, så gir denne formidlingssentral vedkommende soketegn videre til de direkte tilgrensende formindlingssentraler. Når et slikt soketegn er tatt opp i en formindlingssentral,blir adressen til den overforingsstrekning som det respektive soketegn inntraff over, lagret i denne formidlingssentral. Fra mål-formindlingssentralen som sluttelig nås, og som dekker det deltagersted som skal anropes,blir der så sendt

et såkalt kvittering st egn tilbake til den formidling ssentra.l som dekker det anropende deltagersted. Dette kvitteringstegn omfatter likedan som soketegnet i det vesentlige anropsnummeret ibr det deltagersted som skal anropes. Avhengig av de adresser til benyttede overforings-strekninger som er lagret i de tidligere påkalte formidlingssentraler, blir kvitteringstegnet skritt for skritt overfort tilbake fra mål-formidlingssentralen til den opprinnelige formidlingssentral. Også ved dette kjente fjernmeldingsnett kan det forekomme at den fdrbin-delsesstrekning som sluttelig blir benyttet til etablering av en forbindelse, er sterkere belastet enn andre forbindelsesstrekninger som soketegnet tidligere har vært overfort over til den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes.

I et telefonanlegg er det allerede kjent å foreta en omled-ning av trafikken i avhengighet av belegningstilstanden av de ankommende og utgående forbindelsesledninger på en gjennomgangssentral for å finne en ikke overbelastet forbindelsesvei til raålpunktet {tysk utlegningsskrift 1276.745)* Til formålet blir det i utgangssentralen konstatert om en forbindelsesvei fra den gjennomgangssentral som forbindelsen normalt forloper over, til målpunktet er fri , eller om disse forbindelsesveier er overbelastet. Når en overbelastning foreligger, skjerda? en omle<g>ning av trafikken. En slik overbelastning foreligger imidlertid forst når alle samtlige forbindelsesveier er opptatt og der skal fores ekstra forbindelser over vedkommende forbindelsesledninger. Det er her uheldig at der bare ved overbelastning av en ledningsbunt blir avgitt et meldesignal som angir at vedkommende ledningsbunt ikke lenger kan belegges. ;Videre er der kjent en anordning for fjernmeldingsanlegg ;med flere valgformidlingssentraler som samtidig eller alternativt kan være utgangs-, gjennomgangs- eller målsentraler (tysk utlegningsskrift I.I65.680). De enkelte målsentraler kan her foruten over en regulær vai også nås over flere omveier, som eventuelt forer over flere gjennomgangssentraler. Dessuten benyttes koblingsanordninger som til stadighet overvåker de forskjellige omgåelsesveier og ut fra gjennomgangssentralen og på grunnlag av belastningstilstander av disse veier,tilbakemeldt til de med gjennomgangssentralene forbundne utgangssentråler,bringes til fra en lagringsinnretning som er innstilt ved hjelp av det lede.tall som kjennetegner målsentralen og indivi-duelt fastlegger bestemte reserveveier, å gripe ut et slikt ledetall som fastlegger en beleggbar forbindelsesvei fra utgangssentral til mål sentral. Videre blir de i gjennomgangs-sentralen målte belastningstilstander av utgående ledningsbunter overfort til utgangssentralene som liggende over eller under en bestemt prosentsats. "De utgående ledningsbunter fra gjennomgangssentralene blir i de utgangssentraler som når frem til disse,karakterisert som beleggbare bare når belegningstilstanden en viss tid har ligget under den fastlagte prosentsats. En vanskelighet ved denne kjente anordning ligger imidlertxd i at belastningstilstanden av de enkelte ledningsbunter som går ut fra en formidlingssentral,må meldes tilbake til den respektive ut-gangsformidlingssentral, noe som betyr en betraktelig belastning for vedkommende fjernmeldingsnett. ;Enn videre er der kjent en metode til ledeveisdirigering ;i et nett bestående av knutepunkter (f.eks. formidlingssentraler, baneknyttepunkter, gatekryss et.c.) og forbindelsesledd som forbinder disse innbyrdes på vilkårlig måte , hvor man ved bestemmelsen av dispo';nibel vei mellom to knutepunkter tar hensyn til alle forbindelsesraulig-heter som foreligger i nettet (tysk utlegningsskrift 1.295*668).

Ved denne kjente metode blir der i hvert knutepunkt tilfort en inn-retning tilstandsinformasjoner,bestemt av folere,om de tilordnede knutepunkter og/eller de forbindelsesledd som er tilsluttet disse og dessuten blir der av lokale regnemaskiner ved alle tilgrensende knutepunkter som er direkte forbundet med det tilordnede knutepunkt over forbindelsesledd,levert tilstandsinformasjoner om anslagsvis bedomt tilstand av alle knutepunkter og/eller forbindelsesledd i hele nettet. I den forbindelse vurderer hver lokal regnemaskin hver tilstandsinformasjon som leveres til den, med hensyn til dens sann-synlige troverdighet, og sluttelig blir der i hver lokal regnemaskin ut fra alle informasjoner som bedommes å være av betydning for samme knutepunkt og/eller samme forbindelsesledd i nettet,foretatt et anslag om tilstanden av dette knutepunkt og/eller forbindelsesledd,og dette anslag blir som anslagsvis bedomt tilstandsinformasjon levert til de lokale regnemaskiner for alle knutepunkter som er direkte forbundet med det tilordnede knutepunkt over forbindelsesledd. Også ved denne kjente metode fås en relativ hoy belastningstilstand av den enkelte ledningsbunt i fjernmeldingnettet på grunn av overforingen av informasjoner vedrorende belastningstilstanden av vedkommende fjernmeldingsnett .

Sluttelig er der allerede også kjent en koblingsanordning

til å velge ut forbindelsesveier i et automattelefonnett med formidlingssentraler hvor forbindelsene fremstilles ved hjelp av registre , og med en fjernformidlingssentral som inneholder velgere, midler til innstilling av disse velgere, innretninger til identifisering av den ledningsvei som den ankommende forbindelsesledning tilhorer, samt innretninger til å motta signaler som angir anropsnummeret for den anropte formidlingssentral,fra. dé nevnte registre over denne forbindelsesledning (tysk utlegningsskrift 1.148.602). Ved denne kjente koblingsanordning er der sorget for en overforing i fjernformidlingssentralen,og dessuten er der anordnet innretninger som leder identifi-kasjonen, av lednings^æien såvel som signaler som angir den anropte forbindelsessentral, til en registreringsenhet i overforingen. Sluttelig er der i overføringen ved denne kjente koblingsan-

ordning også anordnet kretser som. kombinerer registreringen av identiteten mad registreringen av signalene og på grunnlag herav blant de fra fjernformidlingssentralen utgående

trafikkveier bestemme de veier som under hensyntagen til nettplanen, særlig dempningsplanen, er tilladelige for fremstilling av forbindelsene og derfor kan velges,og overensstemmende hermed setter midlene til innstilling av fjernformidlingssentralens velgere i funksjon.

Ved hjelp av denne kjente koblingsanordning blir det riktignok oppnådd at fjernmeldingsnettet ikke blir belastet særskilt med overforingen av separate tilstandsmeldinger med hensyn til belastningen av de enkelte formidlingssentraler. Men til gjengjeld er det ved denne kjente koblingsanordning ikke sikret at der alltid vil kunne bygges opp forbindelser over til den til enhver tid gunstigste vei under hensyntagen til belastningstilstanden av de enkelte formidlingssentraler resp. av forbindelsesveiene mellom disse.

Når det gjelder sokning av frie forbindelsesveier i et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett som inneholder et antall formidlingssentraler innbyrdes forbundet av et nett av forbindelsesveier, har det allerede vært foreslått (tysk "Of fenlegungsschriftf' 20 48 196) for videreledning av en so k.einf ormas jon som angir et deltagersted som skal anropes, fra den respektive formidlingssentral til de formidlingssentraler som grenser til denne, blant de forbindelsesstrekninger som forer fra vedkommende formidlingssentral til de formidlingssentraler som grenser til denne forst bare å velge ut forbindelsesstrekningen med den laveste relative belastning og eventuelt efter utlopet av en fastlagt forsinkelsestid å lede sokeinformasjonen videre over de forbindelsesstrekninger som til å begynne med ikke blev tatt i betraktning for videreledning av sokeinf ormasjonen. Herved blir de.t oppnådd at der i et ikke-hierarkisk inndelt f jernmeldingsnett kan sokes frie forbindelsesveier uten at enkelte bunter av forbindelsesveier mellom innbyrdes forbundne formidlingssentraler derved blir overdrevent sterkt belastet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger nu den oppgave å gi anvis-ning på enda en måte hvorpå det er mulig i et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett å soke frie forbindelsesveier uten at enkelte bunter av forbindelsesveier mellom innbyrdes forbundne formidlingssentraler derved blir overdrevent sterkt belastet.

Denne oppgave blir lost ved hjelp av den oppfinnelse som er angitt i patentkrav 1. Herved oppnås den fordel at det blir mulig blant de respektive forbindelsesstrekninger som er benyttet for en videre-ledning av en sokeinformasjon fra den formidlingssentral som dekker det anropende deltagérsted ,til den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes, på enkel måte å.velge den forbindelsesstrekning hvis forbindelsesveier resp. formidlingssentraler har laveste belastning på de forbindelsesstrekninger som valget alt i alt står imellom.

Ved en utforming av oppfinnelsesgjenstanden i samsvar med patentkrav 2 fås fordelen av en særlig enkel melding av den respektive belastningstilstand fra den formidlingssentral som dekker det anropende deltagersted til den formidlingssentral som dekker det deltagersted»som skal anropes,under sokningen av frie forbindelsesveier mellom disse formidlingssentraler.

Ved en utformning av oppfinnelsesgjenstanden i samsvar med patentkrav 3 fås den fordel at man ved melding av belastningstilstanden fra den formidlingssentral som dekker det anropende deltagersted, til den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes, under sokningen av frie forbindelsesveier til disse formidlingssentraler klarer seg uten ekstra signaler. For man gjor bare bruk av de signaler som allikevel må stilles, til rådighet for videreledning av sokeinformasjonen.

Ved en utformning av oppfinnelsesgjenstanden i samsvar med patentkrav 4 oppnås den fordel at den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes ,sammen med den respektive sokeinformasjon får tilfort en belastningsinformasjon som bare angir belastning stil standen av den sterkest belastede forbindelsesvei i den respektive benyttede forbindelsesstrekning. Derved blir det på relativ enkel måte mulig å foreta et valg mellom de sokeinformasjoner som tilfores den formidlingssentral som inneholder det deltagersted som skal anropes,under hensyntagen til belastningstilstanden av den respektive benyttede forbindelsesstrekning. Med andre ord vil dette si at der gjores bruk av et prinsipp som ut fra synspunktet nsvakeste ledd i en kjede" bestemmer den belastningsinformasjon som sammen med den respektive sokeinformasjon blir tilfort den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes.

Ved en utforming av oppfinnelsesgjenstanden på den måte

som er angitt i patentkrav 5»°PPnås den fordel at der i lopet av oppbyggingen av en forbindelse allerede kan foretas et utvalg av forbindelsesstrekninger resp. forbindelsesveier svarende til den til enhver tid foreliggende belastningstilstand.

Ved en utforming av oppfinnelsesgjenstanden i samsvar med patentkrav 6 oppnår man fordelen av en særlig enkel form for utvalg av forbindelsesstrekninger resp. -veier over hvilke sokeinformasjonen er overfort sammen med informasjoner om belastninger som er like store. I denne forbindelse skal det bemerkes at de respektive forbindelsesveier som ikke lenger benyttes,hensiktsmessig her kan utloses resp.

i det hele tatt ikke kan gjennomkobles. Forovrig kan man også gå

frem slik at det blir mulig å frigi forbindelsesveier som ikke lenger behoves for videreledning av sokeinformasjon, men over hvilke der riktignok har vært overfort en sokeinformasjon.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli belyst nærmere <y>ed ut-forelseseksempler under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk oppbyggingen av et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett hvori der skjer en sokning av frie forbindelsesveier på den måte at den respektive sokeinformasjon foyes til en belastningsinformasjon svarende til belastningstilstanden av den respektive benyttede forbindelsesstrekning. Fig. 2 viser skjematisk oppbyggingen av et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett hvori frie forbindelsesveier kan bestemmes på den måte at den respektive sokeinformasjon blir overfort over forbindelsesstrekningene med en frekvens som tilsvarer deres belastningstilstand.

Hver av tegningsfigurene viser skjematisk et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett méd ni formidlingssentraler. Til hvert av disse nett,som kan være PCM-fjernmeldingsnett, horer formidlingssentraler A-I,hvori det særlig kan dreie seg om PCM-tidsmultipleks-formidlingssentraler. Formidlingssentralene A-I er forbundet innbyrdes via enkelte forbindelsesveier. Disse forbindelsesveier kan dannes av normale forbindelsesledninger eller -kabler, men også av radio-strekninger. Over vedkommende forbindelsesveier blir der overfort signaler efter rummultipleks-, frekvensmultipleks- eller tids-multipleksprinsippet. Det skal antas at hver forbindelsesvei har et antall overføringskanaler som står til rådighet for en signalover-føring. I forbindelse med et talleksempel som vil bli belyst nærmere senere,antas det at dé enkelte forbindelsesveier oppviser tredve overforingskanaler hver (slik det er vanlig ved overforingsledninger i et PCM-system). Til fjernmeldingsnettets enkelte formidlingssentraler er der sluttet deltagersteder, hvorav der på tegningen bare er vist 2, nemlig deltagerstedene 123 og 456. Deltagerstedet 123 er tilsluttet formidlingssentrålen A,og deltagerstedet 45^ er tilsluttet formidlingssentralen I. Vedkommende deltagersted kan i det foreliggende tilfelle med stor variasjonsmulighet endre sin tilslutnings-stilling innenfor fjernmeldingsnettet under bibehold av sine respektive anropsnummer.

Efter at obt således er skissert hvorledes det viste fjernmeldingsnett er oppbygget, skal der nu gjores rede for en sokeprosess til bestemmelse av frie^ forbindelsesveier i fjernmeldingsnettet på fig. 1. Med sikte på dette skal det antas at der foreligger1 et onske om en forbindelse fra deltagerstedet 123 som er tilsluttet formidling ssentralen A,til deltagerstedet 456 som er tilsluttet fcrmidlings-sentralen I. I dette oyemed avgir deltagerstedet 123 til formidlingssentralen A i det foreliggende tilfelle anropsnummeret for deltagerstedet 456 som skal anropes. Dette er valginformasjonen 456. Denne valginformasjon tjener som sokeinformasjon, som i formidlingssentralen A benyttes for å sammenlignes med betegnelserfor deltagersteder som er direkte tilsluttet denne formidlingssentral. En slrk sammenligning er her nødvendig fordi deltagerstedet 456 jo også allerede ville kunne være tilsluttet formidlingssentralen A. I det foreliggende tilfelle blir det imidlertid i formidlingssentralen A Jast slått at det ønskede deltagersted som skal anropes,ikke ligger i formidlingsområdet for formidlingssentral A. Derpå gir formidlingssentralen A sokeinformasjonen - i det folgende betegnet med S - videre til de formidlingssentraler som grenser til den, altså formidlingssentralene I! og D.

For der gås videre inn på metoden til sokning av frie forbindelsesveier i det betraktede fjernmeldingsnett, skal det nevnes at de tall som.er oppfort i parentes ved forbindelsesveiene mellom de enkelte formidlingssentraler, skal betegne det antall overforingskanaler som fremdeles står til rådighet på de respektive forbindelsesveier, og det enten for eller efter en belegning. Således foreligger der på forbindelsesveien mellom formidlingssentralene A og B

ti overforingskanaler som er disponible for en signaloverføring,blant ialt tredve overforingskanaler ifolge forutsetningene. Også på forbindelsesveien mellom formidlingssentralene A og D finnes der ennu ti overføringskanaler som er disponible for signaloverforing,også her blant tredve. På forbindelsesveien mellom formidlingssentralene B og

C står der derimot blant de forutsetningsvis tredve overforingskanaler ennu så meget som seksten overføringskanaler til rådighet for signal-overf oring. På forbindelsesveien mellom formidlingssentralene B og E kan der derimot bare ennu disponeres fire overføringskanaler blant forutsetningsvis tredve for en signaloverføring. Forhold svarende til dem som er belyst ovenfor,fremgår av tallene i.parantes ved siden av

de respektive enkelte forbindelsesveier.

For å komme tilbake til det forst betraktede eksempel hvor-efter der foreligger onske, om en forbindelse fra deltagerstedet 123 til deltagerstedet 456, skal det nu antas at sokeinformasjonen S~

blir ledet videre fra formidlingssentralen A til de tilgrensende formidlingssentraler B og D. Til denne sokeinformasjon blir der i et hvert tilfelle foyet en belastningsinformasjon som karakteriserer belastningstilstanden av vedkommende forbindelsesvei som sokeinformasjonen S er fort over. I formidlingssentralen B inntreffer således informasjonen S10, som betyr at sokeinformasjonen S er ledet over en forbindelsesvei på hvilken der ennu stod resp. står 10 overforingskanaler til rådighet for en signaloverforing. Tilsvarende gjelder også den informasjon S10 som opptas i formidlingssentralen D. I de- to formidlingssentraler B" og D blir sokeinformasjonen S sammenlignet med de respektive betegnelser som er lagret i vedkommende formidlingssentraler og betegner- de respektive deltagersteder som ligger i deres formidlingsområder. I det foreliggende tilfelle blir det i formidlingssentralene B og D fastslått at det onskede deltagersted- 456 som skal anropes, ikke kan nås i disse formidlingssentralers formidlingsområde, og disse formidlingssentraler B og D leder derfor sokeinformasjonen S videre til de respektive tilgrensende formidlingssentraler.

I den forbindelse utelukkes hensiktsmessig de formidlingssentraler over hvilke vedkommende formidlingssentraler B og D på" forhånd har mottatt sokeinformasjon. I samsvar med dette blir sokeinformasjonen fra formidlingssentralen B nu bare ledet videre til formidlingssentralene C og E, og sokeinformasjonen fra formidlingssentral D blir bare ledet videre til formidlingssentralene E og G.

På forbindelsesveien mellom formidlingssentralene B og C

blir sokeinformasjonen S ennvidere overfort med belastningsmelding IQ. På denne forbindelsesvei står der blandt forutsetningsvis 30 overforingskanaler ennu til rådighet 16 overføringskanaler for en signaloverforing. På forbindelsesveien mellom formidlingssentralene B og E hvor der blant ialt 30 overføringskanaler bare ennu står til rådighet f ire overføringskanaler for en signaloverforing,resp. bare stod fire overføringskanaler til rådighet efter overforing av et ytterligere- informasjonssignar, blir den belastningsmelding som folger efter sokeinformasjonen S,og som på forhånd nemlig i formidlingssentralen B,blev dannet i form av tallet 10 endret til tallet 4. I samsvar med dette opptar formidlingssentralen E fra formid-

lingssentralen B en informasjon S4. Formidlingssentralen E opptar ennvidere sokeinformasjonen S fra formidlingssentralen D, og det sammen med en belastningsmelding 10. På forbindelsesveien mellom formidlingssentralene D og E står der ennu 16 overforingskanaler av forutsetningsvis 30 til rådighet for en signaloverforing. Sokeinformasjonen S blir her tilfort formidlingssentralen E fra formidlingssentralene B og D innen et bestemt tidsrom. Det kan herunder forer-komme at sokeinformasjonen fra formidlingssentralen B allerede er opptatt i formidlingssentralen E når avgivelsen av den samme sokeinformasjon S fra formidlingssentralen D til formindlingssentralen E begynner. Ved opptaket av sokeinformasjoner innenfor et bestemt fastlagt tidsrom i formidlingssentralen E-en egenskap som forovrig enhver formidlingssentral i det betraktede fjernmeldingsnett kan opp-vise - er denne formidlingssentral E nu i stand til blant de sokeinformasjoner som tilfores den, å velge ut den sokeinformasjon hvis efterfSigende belastningsmelding tilkjennegir at den tilhorende sokeinformasjon er fort over forbindelsesveier som er mindre belastet enn de forbindelsesveier som har vært fulgt av de ovrige sokeinformasjoner som opptas i vedkommende formidlingssentral og gjelder det samme deltagersted som skal anropes. Dette betyr at formidlingssentralen E velger ut den fra formidlingssentralen D tilforte sokeinformasjon S10 for videreledning, mens den ytterligere sokeinformasjon som tilfores formidlingssentral E fra formidlingssentralen B, blir ignorert i formidlingssentralen E. I den forbindelse kan den vei som forbinder formidlingssentralene B og E,og som vedkommende sokeinformasjon S på forhånd blev overfort over,nu frigis dersom denne forbindelsesvei, resp. den ene overforingskanal,for overforing av vedkommende sokeinformasjon S allikevel er kortvarig belagt, d.v.s. er belagt for varigheten av overforingen av denne sokeinformasjon.

Fra formidlingssentralene D og E blir sokeinformasjonen S

nu ledet videre,og det forutsetningsvis til formidlingssentralene F og H resp. G. I disse formidlingssentraler avvikler seg nu de samme prosesser som dem der blev belyst ovenfor. Da der på forbindelsesveien mellom formidlingssentralene D og G blant forutsetningsvis tredve overfSringskanaler bare står åtte overforingskanaler til rådighet for en signaloverforing, blir belastningsmeldingen 10, som på forhånd var plasert efter sokeinformasjonen S,nu skiftet til en belastningsmelding 8. Med denne belastningsmelding 8 opptas sokeinformasjonen S i formidlingssentralen G. - Formidlingssentralen F får i

et bestemt fastlagt tidsrom sokeinformasjonen S for deltagerstedet 4-56 tilfort både fra formidlingssentralen C og fra formidlingssentralen E. Til forskjell fra de ovenfor betraktede forhold når det gjelder formidlingssentralen E, er der tilordnet de sokeinformasjoner som tilfores formidlingssentralen F, de samme belastningsmeldinger, som hver angir at der på den sterkest belastede forbindelsesvei blant de forbindelsesveier som på forhånd allerede var belagt for videre-ledning av sokeinformasjonen S,stadig stod resp. står ti overforingskanaler til rådighet blant forutsetningsvis tredve. I formidlingssentralen F kan der nu for videre-ledning treffes et valg mellom de to sokeinformasjoner som tilfores den,og den forbindelsesvei over hvilken den ikke utvalgte sokeinformasjon var overfort, kan eventuelt frigis. I det foreliggende tilfelle skal det antas at der fra formidlingssentralen F videreledes den sokeinformasjon S som denne sentral hadde opptatt fra formidlingssentralen E.

I formidlingssentral H inntreffer sokeinformasjonen S med en efterfolgende belastningsmelding som angir at der på minst In av forbindelsesveiene i den benyttede forbindelsesstrekning bare finnes fem overforingskanaler, blant ialt tredve, som er resp. var disponible for en signaloverforing. I samsvar med dette blir sokeinformasjonen S fra formidlingssentralen E avgitt ikke med en belastningsmelding resp. -informasjon 10, slik det i og for seg var påtenkt, men med belastningsmelding 5« Videreledningen av den sokeinformasjon S som innkom med belastningsmelding 5 fra formidlingssentralen H,skjer forst efter det allerede nevnte fastlagte tidsrom. Dette tidsrom kan være så langt - noe som forovrig også gjelder alle ovrige formidlingssentraler i vedkommende f jernmeldingsnett - at der ennu kan forekomme opptak av sokeinformasjonen fra formidlingssentralen G. Som antydet ved forbindelsesveien mellom formidlingssentralene G og H blir sokeinformasjonen S her overfort med en belastningsmelding 8 som angir at der på den overforingsstrekning som sokeinformasjonen S er overfort over så langt, i det minste finnes In forbindelsesvei som har den sterkeste belastning,som innebærer at der blant de forutsetningsvis foreliggende tredve overforingskanaler bare stod resp. står åtte overforingskanaler til rådighet for signaloverforingen. Denne belastningsmelding forblir opprettholdt til tross for at der på forbindelsesveien mellom formidlingssentralene G og H finnes så meget som femogtyve disponible overforingskanaler. Under forutsetning av at det nevnte bestemte fastlagte tidsrom er så langt at der i formidlingssentralen H ennu kan skje opptak av sokeinformasjonen fra formidlingssentral G for der skjer noen videreledning av sokeinformasjonen S fra formidlingssentral H, foregår der i formidlingssentral H et utvalg av den sokeinformasjon S som folges av belastningsmelding 8. Blant de sokeinformasjoner som er tilfort formidlingssentralen H, utvelges dermed altså den hvis efterfolgende.. belastningsmelding tilkjennegir at den forbindelsesstrekning som denne sokeinformasjon er fort over, er svakere belastet enn den forbindelsesstrekning som de respektive sokeinformasjoner som forovrig står på valg i vedkommende formidlingssentral, på forhånd er overfort over.

Fra formidlingssentralene F og H blir sokeinformasjonene nu ledet- videre til formidlingssentral I. I formidlingssentral I, som er den som dekker det deltagersted som skal anropes,avvikler seg nu de samme prosesser som belyst ovenfor. Overensstemmende hermed utvelges den sokeinformasjon som blev opptatt fra formidlingssentralen F,da den belastningsmelding 10 som folger efter denne sokeinformasjon S,tilkjennegir at der på den forbindelsesstrekning som denne sokeinformasjon S på forhånd er overfort over, bare finnes forbindelsesveier som er svakere belastet enn den sterkest belastede forbindelsesvei i forbindelsesstrekningen for den sokeinformasjon S som nettopp er tilfort foirmidlingssentralen I fra formidlingssentralen H.

I det foregående er det forklart på hvilken måte sokeinformasjonen S blir ledet gjennom det betraktede fjernmeldingsnett på fig.

1 fra den formidlingssentral A som dekker det anropende deltagersted 123,til formidlingssentral I som dekker det deltagersted 456 som skal anropes, og det blev vist at der blant flere sokeinformasjoner som innen et bestemt fastlagt tidsrom opptrer i en formidlingssentral, benyttes for videreledning den sokeinformasjon som er overfort på en overforingsstrekning som er svakere belastet enn de forbindelsesstrekninger over hvilke de ovrige sokeinformasjoner vedrorende det samme deltagersted som skal anropes, er overfort. Dermed gjor man altså

her bruk av det prinsipp at den forbindelsesvei som har sterkeste belastning, i egenskap av "svakeste ledd i en kjede" fastlegger utvalget av den sokeinformasjon som kommer i betraktning for videreledning. Samtidig med dette utvalg skjer der imidlertid en markering av den forbindelsesvei som vedkommende utvalgte sokeinformasjon S på forhånd er overfort over. Denne markering kan skje på den måte at der med hensyn til det deltagersted som skal anropes, i den respektive formidlingssentral lagres informasjon om den forbindelsesvei over hvil-

ken vedkommende valginformasjon resp. sokeinformasjon på forhånd er tilfort vedkommende formidlingssentral. I såfall kan den respektive forbindelsesvei igjen frigis efter stedfunnen overforing av sokeinformasjonen med den efterfolgende belastningsmelding. Folgelig er den i ■••) formidlingssentralen D med hensyn til deltagerstedet 4-56 som skal anropes,lagret informasjon om at sokeinformasjonen vedrorende dette deltagersted er opptatt fra formidlingssentralen A. I formidlingssentralen E er der i denne sammenheng lagret informasjon om at vedkommende sokeinformasjon er opptatt fra formidlingssentral E..

I formidlingssentralen F er der sluttelig lagret en informasjon om

at vedkommende sokeinformasjon er opptatt fra formidlingssentral E,

og i formidlingssentralen I der lagret informasjon om at vedkommende sokeinformasjon på forhånd er opptatt fra formidlingssentral F.

Dermed kan der nu fra den formidlingssentral I som dekker det anropte deltagersted 456> etableres en forbindelse til formidlingssentralen A som dekker det anropende deltagersted 123»over de forbindelsesveier som er markert med kraftige linjer på tegningen. I dette oyeraed blir de i formidlingssentralen I, F. E og D lagrede informasjoner tatt til hjelp for en definitiv belegning av en overforingskanal mellom vedkommende formidlingssentraler.

Der skal her nevnes at det til forskjell fra det ovenfor betraktede forhold også er mulig å gå frem slik at der til sokeinformasjonen blir foyet en en tilleggsinformasjon som karakteriserer denrespektive ankomstretning.

Til forskjell fra den ovenfor betraktede markeringsmetode

er det også mulig å gå frem slik at der til sokeinformasjonen S

ved videreledningen fra en formidlingssentral mot en tilstotende formidlingssentral hver gang blir foyet en tilleggsinformasjon som angir hvilken formidlingssentral der nettopp har avgitt denne sokeinformasjon. Således blir der til sokeinformasjonen S i formidlingssentralen A foyet en tilleggsinformasjon som angir formidlingssentralen A. Formidlingssentralen E opptar sluttelig en sokeinformasjon S som

er forsynt med belastningsmelding 10 og dessuten med de tilfoyede tilleggsinformasjoner D og A. I formidlingssentralen I blir belastningsmelding 10 forsynte sokeinformasjon S sluttelig opptatt med tilleggsinformasjonene F, B, D og A. Dermed har man fått markert den forbindelsesstrekning som kommer i betraktning for oppbygging av en forbindelse fra formidlingssentralen I, som dekker det anropte deltagersted 456, til formidlingssentralen A,som dekker det anropende deltagersted 123runder hensyntagen til belastningstilstanden av de

enkelte forbindelsesveier.

Oppbyggingen av forbindelsen skjer så på den måte som blev belyst innledningsvis under henvisning til tysk utlegningsskrift I.289.884.

I forbindelse med markeringen av den respektive forbindel-sestrekning som benyttes til videreledning av sokeinformasjon,skai det bemerkes at man her også kan gå frem slik at der ved utvalget av den respektive sokeinformasjon skjer belegning av den forbindelsesvei som vedkommende sokeinformasjon er blitt overfort over.

På fig. 2 er der skjematisk vist et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett som med hensyn til sin oppbygging, som allerede antydet ovenfor, helt ut svarer til fjernmeldingsnettet på fig. 1. Videre er det på fig. 2 antatt at der på de forbindelsesveier som forbinder de enkelte formidlingssentraler med hverandre, finnes samme antall disponible overføringskanaler som i de respektive tilsvarende forbindelsesveier i nettet på fig. 1. Dette er antydet ved tallene i parentes ved de enkelte forbindelsesveier. Til forskjell fra de forhold som blev belyst ovenfor i forbindelse med fjernmeldingsnettet på fig. l,blir den respektiwe belastningsinformasjon resp. belastningsmelding i fjernmeldingsnettet på fig. 2 ikke særskilt tilfoyet den respektive sokeinformasjon S, men man gjor til formålet bruk av dsn frekvens hvormed sokeinformasjonen S blev overfort over den respektive forbindelsesstrekning resp. over den respektive forbindelsesvei.

Ved anlegget på fig. 2 går man til dette formål frem slik at et fre-kvensbånd som kan disponeres for overforing av sokeinformasjoner, er oppdelt i tredve enkeltfrekvenser svarende til tredve overførings-kanaler som maksimalt foreligger for signaloverføring på vedkommende forbindelsesvei. Overenstemmende med antallet av overføringskanaler som ennu kan disponeres for signaloverføring på en forbindelesvei, velges nu den frekvens hvormed den respektive sokeinformasjon blir ledet over den respektive forbindelsesstrekning resp;; over den respektive forbindelsesvei. I den forbindelse skal det antas at sokeinformasjonen S,som kan betegne anropsnummeret for det deltagersted 456 som skal anropes , blir overfort med en frekvens flO over forbindelsesveien mellom formidlingssentralene A og B. På fig. 2 er dette antydet på den måte at vedkommende forbindelsesvei' er betegnet med SE10. Dette betyr at sokeinformasjonen S blir utsendt fra formidlingssentral A til formidlingssentral B med en frekvens svarende til 10de frekvens blant de ialt tredve forekommende enkeltfrekvenser.

På tilsvarende måte blir sokeinformasjonen S også overfort over de ovrige forbindelsesveier. Til forskjell fra de forhold som blev forklart i forbindelse med fig. 1, blir sokeinformasjonen på fig. 2

ledet videre over den respektive forbindelsesvei sammen med en belastningsinformasjon (i form av en tilsvarende frekvens) svarende til belastningstilstanden av vedkommende forbindelsesvei.

Jo hoyere den frekvens er hvormed den respektive sokeinformasjon blir ledet videre fra formidlingssentral til formidlingssentral, desto raskere er vedkommende sokeinformasjon tilfort den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes,som målformidlingssentral. Dermed blir det altså på særlig gunstig måte oppnådd at den forste sokeinformasjon som opptas i den formidlingssentral som dekker det deltagersted som skal anropes, ev. fort over den forbindelsesstrekning som har den laveste belastning,blant de forbindelsesstrekninger som alt i alt har vært benyttet for videreledning av vedkommende sokeinformasjon.

Til forskjell fra de nettopp forklarte forhold kan man imidlertid også gå frem på tilsvarende måte som på fig. 1. Dette betyr at den sokeinformasjon (SflO) som opptas med frekvens f10 i formidlingssentral B, fra denne formidlingssentral blir ledet videre til formidlingssentral C med frekvensen flO, men blir ledet videre til formidlingssentral E med den lavere frekvens f4. Dermed blir da belastningstilstanden av den forbindelsesvei som er sterkest belastet på den respektive benyttede forbindelsesstrekning,bestemmende for videreledningen av den respektive sokeinformasjon. I og med at for-holdene i denne forbindelse såvel som når det gjelder utvalg av sokeinformasjoner opptatt i en formidlingssentral innen et bestemt fast-

lagt tidsrom, helt ut svarer til de forhold som blev belyst i forbindelse med fig. 1, turde det ikke lenger være nodvendig å gå mærmere inn på dette påny. Det samme gjelder markeringen av de respektive benyttede forbindelsesveier resp. forbindelsstrekninger.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til i et ikke-hierarkisk inndelt fjernmeldingsnett, særlig PCM-fjernmeldingsnett, som inneholder formidlingssentraler innbyrdes forbundet av et nett av forbindelsesveier, å soke. frie forbindelsesveier mellom et anropende deltagersted som er tilsluttet en formidlingssentral i dette fjernmeldingnett,og et deltagersted som skal anropes, og som er tilsluttet en annen formidlingssentral i fjernmeldingsnettet, under utnyttelse av minst é<*>n sokeinformasjon som angir det deltagersted som skal anropes, og ledes videre fra

formidlingssentral til formidlingssentral under hensyntagen til belastningstilstanden av forbindelsesveiene mellom de enkelte formidlingssentraler og under samtidig markering av de respektive benyttede formidlingssentraler eller forbindelsesveier, inntil søke-informasjonen sluttelig er nådd frem til den forbindelsessentral som dekker det ønskede deltagersted som skal anropes, og mellom hvilken og den formidlingssentral som dekker det anropende deltagersted, der fremstilles en forbindelse, karakterisert ved at de søkeinformasjoner (S) som skal ledes videre fra den formidlingssentral (A) som dekker det anropende deltagersted (123), til den formidlingssentral (I) som dekker det deltagersted (456) som skal anropes, ledes videre over forbindelsesveiene mellom de respektive formidlingssentraler (A til I) sammen med en belastningsinformasjon svarende til belastningen av i det minste noen av de respektive benyttede forbindelsesveier.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som belastningsinformasjon tilføyes søkeinformasjonen (S) en belastningsmelding svarende til antallet av ennu disponible over-føringskanaler blant de respektive maksimalt forhåndenværende over-føringskanaler på i det minste noen av de respektive benyttede forbindelsesveier .

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der for overføring av belastningsinformasjonen gjøres bruk av den frekvens hvormed søkeinformasjonen (S) overføres over forbindelsesveiene, nemlig på den måte at søkeinformasjonen (S) ved overførin-gen over en forbindelsesstrekning som omfatter et antall forbindelsesveier og er svakere belastet enn en annen forbindelsesstrekning, blir overført med en høyere frekvens enn på den sistnevnte forbindelsesstrekning.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, kare. kteri-s e r t ved at den respektive belastningsinformasjon som overføres sammen med søkeinformasjonen (S), velges svarende til belastningstilstanden av den respektive forbindelsesvei som benyttes for over-føringen av søkeinformasjonen (S), og at belastningsinformasjonen ledes videre av en formidlingssentral (f.eks. B på fig. 1) som leder vedkommende søkerinformasjon (S) videre, bare i tilfelle av at den forbindelsesvei som skal benyttes til videreledning av søkeinforma-sjonen (S) fra vedkommende formidlingssentral (E), er sterkere belastet enn noen forbindelsesvei som på forhånd er benyttet under videreledningen av søkeinformasjonene (S).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakter i-sert ved at der blant de sokeinformasjoner (S) som er opptatt av en formidlingssentral (f.eks. H på fig. 1) fra forskjellige formidlingssentraler (E, G) innenfor et bestemt fastlagt tidsrom,og som gjelder ett og samme deltagersted (456) som skal anropes, eventuelt videreledes sokeinformasjonen (S) med den belastningsinformasjon som angir det hoyeste antall av overforingskanaler som ennu er disponible på noen som helst overforingsvei som vedkommende sokeinformasjon (S) på forhånd er fort over.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at der når der i en formidlingssentral (F fig. 1) innenfor et bestemt fastlagt tidsrom opptas sokeinformasjoner (S) vedrorende ett og samme deltagersted (456) som skal anropes sammen med informasjoner om like stor belastning skjer videreledning av den sokeinformasjon (S) som nettopp er blitt tilfort vedkommende formidlingssentral (F) over en forbindelsesvei som har laveste belastning sammenholdt med de ovrige forbindelsesveier over hvilken den samme sokeinformasjon (S) er tilfort vedkommende formidlingssentral (F) fra andre formidlingssentraler.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at markeringen av de under en videreledning av en sokeinformasjon (S) benyttede formidlingssentraler resp. formidlingsveier skjer på den måte at der til sokeinformasjonen (S) ved videreledningen fra en formidlingssentral foyes en informasjon som angir den benyttede forbindelsesvei og tjener som ankomstretnings-informasjon, og de tilsvarende forbindelsesveier under videreledningen av de med slike ekstra informasjoner forsynte sokeinformasjoner (S) til enhver tid bare belegges under varigheten av en slik videre-ledning, og at en forbindelse mellom den formidlingssentral (I) som dekker det deltagersted (456) som skal anropes,og den formidlingssentral (A) som dekker det anropende deltagersted (123), oppbygges på grunnlag av de ekstra informasjoner som er foyet til den sokeinformasjon (S) som er opptatt av den formidlingssentral (I) som dekker det deltagersted (456) som skal anropes.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at markeringen av de respektive formidlingssentraler resp. forbindelsesveier som der gjores bruk av i lopet av en videreledning av en sokeinformasjon (S), skjer på den måte at der når forbindelsesveier mellom de enkelte formidlingssentraler bare belegges for varigheten av videreledningen av en sokeinformasjon (S) i formidlingssentraler som benyttes under videreledningen av en sokeinformasjon (S),med hensyn til vedkommende sokeinformasjon (S) lagres en informasjon om hvilken forbindelsesvei vedkommende sSkeinformasjon i den respektive formidlingssentral er opptatt over,og at en forbindelse mellom den formidlingssentral. som dekker det deltagersted (456) som skal anropes,og den formidlingssentral (A) som dekker det anropende deltagersted, oppbygges på grunnlag av de i de enkelte formidlingssentraler lagrede informasjoner med hensyn til vedkommende sokeinformasjon (S).