NO133546B - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for rensning av vandige natriumcitratløsninger som har vært anvendt for absorpsjon av svoveldioksyd.

Description

Klebestrimmel til avtetting av overlappinger mellom isolerings- og dekkbaner.

Til avtetting av overlappinger mellom

isolerings- og dekkbaner har man hittil benyttet flytende klebemiddel i form av oppløsninger eller smelter. Til banenes på-klebing på underlagene er det likeledes benyttet klebemidler. Denne arbeidsmåte støter imidlertid på vanskeligheter når isolerings- og dekkbanene består av polyisobutylen, isobutylen-blandinger, polyvinylklorid, neopren og lignende kautsjukaktige kunstmasser. Da disse klebemidler frem for alt må klebe godt på undergrun-nen er det vanskelig å finne egnede mas-ser som også kleber til de kautsjukaktige kunstmasser.

Disse vanskeligheter kan man imidlertid imøtegå når dekkbanene selv inneholder inlegg av fibrer, f. eks. av glassvevnad. I dette tilfellet kan man benytte varm bi-tumen eller bitumen-oppløsninger til sammenklebing med underlaget. Dette klebe-materiale virker ved at det på den ene side forbinder seg godt med glassvevnaden og på den annen side med underlaget (betong).

Dette kjente klebemiddel er imidlertid ikke egnet til å avtette overlappinger av baner som tjener som dekkhud eller isoleringslag fordi de ikke kleber til polyisobutylen og de andre kautsjuklignende kunststoffer. Derfor har man ved overlappingsstedene forsøkt en avtetting på den måten at man brakte banene ved overlappingsstedene til å svelle med opp-løsningsmidler og deretter forbant dem

med hverandre ved invirkning av trykk og

varme. Men denne svellesveising er tem-melig omstendelig og fremfor alt vanskelig gjennomførbar i lukkede rom.

Oppfinnelsen vedrører en klebestrimmel til avtetting av overlappinger mellom isolerings- og dekkbaner av polyisobutylen, isobutylenblandinger, polyvinylklorid, neopren og lignende kautsjukaktige kunstmasser, og klebestrimmelen er karakterisert ved at strimmelen på de steder som er bestemt til å ligge mot banelagene inneholder slike klebemasser av lavmolekylær polyisobutylen eller isobutylenblandinger, eller også lavmolekylært polyvinylklorid med lite eller ikke flyktige mykningsmidler, eventuelt sammen med fyllstoffer og andre lignende tilsetninger som også i kulde under trykk viser klebe- og avtett-ningsevne med banene, og som som ved de klimatiske forekommende temperaturer, hverken flyter bort eller blir sprø.

Det høymolekylære polyisobutylen med molekylvekt 200 000 har kautsjuklignende karakter, mens polyisobutylen med lavere molekylvekter i området 50 000 nedad er høyplastiske og klebrige. Ved egnet kombi-nasjon av forskjellige molekylvekter, lar den ønskede effekt seg oppnå således at båndene er kuldebruddfaste inntil -f-30° C, og varmebestandige inntil +80° C, og også forblir klebrige i dette temperatur-området.

Disse krav innbefatter betingelsen at ved strekkpåkjenning av de kautsjuklignende folier (med trekk) deformeres mel-lomlagene noe og at deres strekkfasthet er mindre enn kraften som er nødvendig for å utvide isoleringshuden. Derved oppnås en meget stor motstandsevne av iso-leringslaget, ved tilfelle av noe sprek-king og bevegelse av underlaget, som ved siden av den fullstendige tetthet ved overlappingsstedene er av største økonomiske betydning.

De termoplastiske mellomstrimler iføl-ge oppfinnelsen kan eksempelvis bestå av lavmolekylær polyisobutylen eller isobutylenblandinger eller også av polyvinylklorid med lite eller ikke flyktig mykningsmiddel. Et slikt mykningsmiddel er eksempelvis dioktylftalat. Hertil kan det dessuten komme ytterligere vanlige tilsetninger, særlig fyllstoffer som sot, skifer-mel, kvartsmel, kiselkritt, kaolin eller lignende. Videre kan mellomstrimlene også inneholde slike kunststoffer, vevnader eller andre platelignende innlegg, som ikke kleber til avdekkingsfolien og som ikke viser noen klebeegenskaper.

På tegningen viser fig. 1 et snitt gjen-nom et avtetningssted ved overlappingen av to kautsjuklignende dekk- og isolerings-baner 1 og 2. Her legges en mellomstrim-mel 3 på overlappingsstedet mellom de avskrånede baner og ved påtrykk i retning av pilen 4 oppnås en tett lukking. 5 er klebelaget hvormed de to baner 1 og 2 er fastgjort på underlaget 6, f. eks. betong.

På fig. 2 består mellomlaget 3 ved overlappingen av et klebelag 7, hvori det dessuten befinner seg innlagret en vevnad eller et ikke klebende kunststofflag 8.

For å unngå en sammenklebing av mellomleggingsstrimlene, som hensikts-messig fremstilles, lagres og transporteres i form av ruller lønner det seg med mel-lomlegg av dekkfolier, som bare løst kleber til klebebeleggene og som før bruk kan rives av klebestrimlene. Slike avdekkings-folier kan f. eks. bestå av høymolekylært polyvinylklorid hvis adhesjon til klebebeleggene f. eks. kan nedsettes mer eller mindre ved bestøvning med talkum.

Fig. 3 viser i perspektiv en slik rull av en slik klebestrimmel, idet 9 angir avdekkingsfolien. 1. Klebestrimmel til avtetting av overlappinger mellom isolerings- og dekkbaner av polyisobutylen, isobutylenblandinger, polyvinylklorid, neopren og lignende kautsjukaktige kunstmasser, karakterisert ved at strimmelen (3, 7) på de steder som er bestemt til å ligge mot banelagene (1, 2), inneholder slike klebemasser av lavmolekylær polyisobutylen eller isobutylenblandinger eller også lavmolekylært polyvinylklorid med lite eller ikke flyktige mykningsmidler, eventuelt sammen med fyllstoffer og andre lignende tilsetninger, som også i kulde under trykk viser klebe- og avtetningsevne med banene, og som ved de klimatisk forekommende temperaturer hverken flyter bort eller blir sprø. 2. Klebestrimmel ifølge påstand 1, karakterisert ved at strimlene (7) dessuten inneholder innlegg (8) av slike kunststoffer, vevnader eller lignende, som ikke viser noen klebeegenskaper med de egentlige dekkbaner.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for rensning av vandige natriumcitratløs-ninger som har vært anvendt for absorpsjon av svoveldioksyd og derefter underkastet avdrivning for å fjerne mesteparten av absorbert svoveldioksyd, karakterisert ved at A) løsningen inndampes, tilsettes natriumcitrat-kim og holdes ved forhøyet temperatur for å utfelle natriumcitrat som fraskilles og som i vandig løsning kan anvendes til ny absorpsjon av svoveldioksyd , B) den gjenværende løsning avkjøles til 15°C eller lavere for å utfelle natriumsulfat som fraskilles, og C) den rensede restløsning, som kan anvendes til ny absorpsjon av svoveldioksyd, underkastes eventuelt ny inndampning for å utfelle ytterligere natriumcitrat.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det utfelte natriumsulfat vaskes med koldt vann, og vaskevæsken, som kan anvendes til svoveldioksydabsorpsjon, underkastes eventuelt inndampning for å utvinne natriumcitrat.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at damp fjernet ved inndampning, anvendes som varmemedium for inndampning.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at inndampningen ifølge trinn A) foretas ved 80-105°C ved tilnærmet atmosfæretrykk, hvorefter løsningen får stå ved 25-35°C.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at minst 80% av tilstedeværende vann avdampes i trinn A).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at minst 30% av løsningens vekt avdampes i trinn A).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at løsningen holdes ved 28-32°C efter inndampningen i trinn A).