NO132828B

NO132828B -

Info

Publication number: NO132828B
Application number: NO51573A
Authority: NO
Inventors: J L Scott-Scott
Original assignee: Rolls Royce 1971 Ltd
Priority date: 1972-02-11
Filing date: 1973-02-08
Publication date: 1975-10-06
Also published as: FR2171350B1; DE2306287B2; IT978982B; GB1418636A; CH564451A5; FR2171350A1; NO132828C; DE2306287A1; JPS4888688A

Description

Materiale for elektrofotografisk reproduksjon.

Blant de moderne mangfoldiggjørelses-fremgangsmåter vinner den elektrofotografiske fremgangsmåte, også kalt xero-grafi, i tiltagende grad i praktisk betyd-ning. Denne tørrprosess er for noen om-råder, eksempelvis for kontormangfoldig-hetsgj øring av særlig interesse og består i at man på et materiale, som består av et elektrisk ledende underlag og et derpå klebende fotoledende isoleringslag bringer en elektrostatisk ladning og gir dermed isoleringslaget lysømfintlighet. Slikt lys-ømfintlig materiale er brukbart for frem-bringelsen av bilder på elektrofotografisk måte. Man belyser det under et forlag og sprer derved lagets elektrostatiske ladning på de steder hvor det treffes av lys. Det derved frembrakte usynlige elektrostatiske bilde gjøres synbart (fremkalles) ved inn-pudring med finfordelt farget kunstharpiks og gjøres bestandig, dvs. ikke fjernbart (fikseres) ved at man oppvarmer underlaget.

Det er kjent å fremstille de fotoledende isoleringslag som er nødvendige for den ovenfor beskrevne fremgangsmåte under anvendelse av selen eller svovel, videre av sinkoksyd eller også av organiske stoffer som antracen eller antrakinon. Man har også allerede tatt i betraktning å fremstille disse ved at man dispergerer de fotoledende stoffer under tilsetning av bindemid-ler i oppløsningsmidler og påfører slike dispersjoner på elektrisk ledende bærere, i første rekke på metallfolier, og tørker. Det således fremkomne fotoelektriske sensibili-serbare materiale tilfredsstiller imidlertid ennå ikke de meget allsidige krav som moderne mangfoldiggjørelsesmateriale skal tilfredsstille med hensyn til anvendelses-mulighet, brukssikkerhet, enkelhet i hånd-tering og ikke minst til lysømfintlighet og holdbarhet.

Det ble nå funnet at fotoelektrisk sen-sibiliserbare lag med uventet resultat og overraskende allsidig brukbarhet fremstilles ved at man som fotoledende stoff anvender ved aminofenylgrupper substituerte oksazoler tilsvarende en av de generelle formler

I disse formler betyr

R aminofenyl eller alkylert aminofenyl R, fenyl eller substituert fenyl R2 vannstoff, alkyl, alkenyl, en heterocyk-lisk rest,

Rs og R4 fenyl eller substituert fenyl hvor i hver eller i en av dem det er tilstede som substituent en aminogruppe eller

alkylert aminogruppe, og

R3 vannstoff eller alkyl.

De forbindelser som er å anvende ifølge oppfinnelsen har en meget god fotoled-ningsevne og egner seg særlig godt til fremstilling av homogene lag, som har ube-grenset lagringsevne. Forbindelsene er del-vis fargeløse, noen er lysegule til gulfarget.

Fremstillingen av de ved aminofenylgrupper substituerte oksazoler, som skal anvendes ifølge oppfinnelsen foregår på i og for seg kjent måte. 2,5-difenyloksazoler av den angitte type fremstilles av a-acyl-aminoketoner ved ringdannelse i konsentrert svovelsyre eller av aldehyder og aldehydcyanhydriner, hvorpå gassformet klorvannstoff i absolutt eter bringes til innvirkning. 4,5-difenyloksazoler ifølge oppfinnelsen dannes ved kondensasjonen av benzoiner med blåsyre eller alifatiske nitriler i svovelsyre eller polyfosforsyre som kondensasjonsmiddel. På analog måte fremstilles 2,4,5-trifenyloksazoler av benzoiner og aromatiske nitriler. 2,4-difenyloksazoler ifølge oppfinnelsen danner seg ved sammensmelting av co-bromacetofenon med benzoesyreamider.

Noen få 2,5-difenyloksazoler er allerede beskrevet i litteraturen. For de ikke kjente forbindelser skal deres fremstilling antydes.

De ovenfor angitte formler tilsvarer eksempelvis følgende forbindelser: 2-(4'-aminofenyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 1 med smeltepunkt 188° C fremkommer av 12,1 g 4-aminobenzaldehyd og 13,3 g benzaldehydcyanhydrin ved kondensasjon med gassformet klorvannstoff i absolutt eter under isavkjøling. Etter flere timer frasuges det utfelte hydroklorid, inn-føres i natronlut og oksazolet utetres. Den eteriske oppløsning gjennomrystes med 30 pst.ig Na-hydrogensulfitoppløsning, tørkes deretter og etter avdampingen av eteren omkrystalliseres residuet fra alkohol.

2- (4'-dimetylaminof enyl) -5-f enyloksazol

tilsvarende formel 2 med smeltepunkt 118° C fremkommer ved ringdannelse av 4-dime-tylaminobenzoyl-co-aminoacetofenon i konsentrert svovelsyre. Foran nevnte aceto-fenon fremstilles ved oppvarming av 11 g 4-dimetylamino-benzoyl-klorid-klorhydrat og 8,6 g co-aminoacetofenon-hydroklorid i 75 cm:! pyridin.

2- (4'-diaetylaminof enyl) -5-f enyl-oksazol tilsvarende formel 3 med smeltepunkt 79° C fremstilles av 16,5 g benzaldehydcyanhydrin og 22 g 4-dietylaminbenzaldehyd i 200 cm<8> absolutt eter ved kondensasjon med gassformet saltsyre. Forbindelsen omkrystalliseres fra metanol for rensing.

2-(4'-dimetylaminofenyl)-5-(4'-klor-fenyl)-oksazol tilsvarende formel 4 fremstilles av det ved omsetning av 5 g 4-klor-co-omino-acetofenon-hydroklorid med 5,4 g dimetylaminobenzoesyreklorid fremkommende a-acylaminoketon ved ringdannelse med konsentrert svovelsyre. Lysegule krystaller fra metanol, smeltepunkt 134° C.

4- (4'-dimetylaminof enyl) -5- (2'-klor-fenyl)-oksazol tilsvarende formel 5 fremkommer ved kondensasjonen av 20 g 2'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 40 g ka-liumcyanid i 500 g konsentrert svovelsyre. Fargeløse krystaller fra gasolin, smeltepunkt 122° C.

2-vinyl-4-(4'-diemetylaminofenyl)-5-(2'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 6 får man ved kondensasjons av 5,78 g 2'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 1,06 g akrylnitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Lysegule krystaller fra gasolin, smeltepunkt 95° C.

2-metyl-4-(4'-dimetylaminofenyl)-5-(4'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 7 fremstilles ved kondensasjon av 5,78 g 4-klor-4-dimetylaminobenzoin med 0,82 g acetonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Fargeløse krystaller fra etanol, smeltepunkt 134° C.

2- (4'-dimetylammof enyl) -4,5-dif enyloksazol tilsvarende formel 8 fremstilles av 6,3 g benzoin og 4,7 g 4-dimetylaminobenzonitril ved kondensasjon i 60 g konsentrert svovelsyre. Lysegule krystaller fra etanol, smeltepunkt 143° C. Benzoinet sammenrives først med 4-dimetyl-aminobenzonitrilet i en riveskål og hensettes i flere timer ved værelsestemperatur med 60 g konsentrert svovelsyre som kondensasjonsmiddel. For utfelling av oksazolet uthelles reaksjons-blandingen under omrøring forsiktig på en is-natronlut-blanding. Det utfelte oksazol suges fra, tørkes og helles oppløst i benzol gjennom en søyle som er fylt med A1203. Dermed tilbakeholdes de harpikslignende

stoffer, som er dannet ved kondensasjonen i konsentrert svovelsyre. Oksazolet utvaskes fra aluminiumoksydsøylen med benzol. Etter benzolens avdamping blir oksazolet tilbake i fast ren form og kan deretter omkrystalliseres for ytterligere rensing.

2,5-dif enyl-4-(4'-dimetylaminof enyl) - oksazol tilsvarende formel 9 oppstår når man kondenserer 11 g 4-dimetyl-amino-benzoin med 4,7 g benzonitril i 83 g konsentrert svovelsyre. Utkrystallisert fra alkohol lysegule krystaller med smeltepunkt 108° C.

2-fenyl-4-(4'-dimetylaminofenyl)-5-2'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 10 fremkommer i form av lysegule krystaller med smeltepunkt 140° C når man kondenserer 9,9 g 2'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 3,5 g benzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre.

2-f enyl-4- (4'-dimetylaminof enyl) -5-(4'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 11 fremstilles ved kondensasjon av 9,9 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 3,5 g benzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Gul-grønne krystaller fra etanol, smeltepunkt 132° C.

2,5-dif enyl-4- (4'-diaetylaminof enyl) - oksazol tilsvarende formel 12 fremkommer ved kondensasjon av 7,1 g 4-dietylaminobenzoin med 2,6 g benzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen blir for rensing oppløst i saltsyre og igjen utfelt med bikarbonat.

2- (4'-dimetylaminof enyl) -4- (4'-dia-etylaminofenyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 13 fås når man kondenserer 5,66 g 4-dietylaminobenzoin med 2,92 g 4-dimetylaminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen ble for rensing oppløst i saltsyre og utfelt med sodaoppløsning.

2- (4'-dimetylaminof enyl) -4- (4'-dime-tylaminofenyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 14 fremstilles ved kondensasjon av 5,1 g 4-dimetylaminobenzoin med 2,92 g 4-dimetylaminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre og for rensing oppløst i saltsyre og igjen utfelt med sodaoppløsning.

2,4-di-(4'-dietylaminof enyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 15 dannes når man kondenserer 5,66 g 4-dietylaminobenzoin med 3,52 g 4-dietylaminobenzonitril ved 40—-50° C med 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen blir for rensing oppløst i saltsyre og igjen utfelt med sodaoppløs-ning.

2- (2'-klorf enyl) -4- (4'-dimetylaminof enyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 16 får man ved omsetningen av 5,1 g 4-dimetylaminobenzoin og 2,74 g 2-klorbenzonitril i konsentrert svovelsyre ved svak opp-

varming. Lysegule krystaller fra gasolin, smeltepunkt 118° C.

2- (2'-klorf enyl) -4- (4'-dietylaminof e-nyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 17 fremkommer fra 5,66 g 4-dietylaminobenzoin og 2,74 g 2-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen krystalli-serer fra alkohol i lysegule krystaller med smeltepunkt 83° C.

2- (3'-klorf enyl) -4- (4'-dietylaminof e-nyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 18 fremstilles av 5,66 g 4-dietylaminobenzoin og 2,74 g 3-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre og omkrystalliseres fra alkohol. Forbindelsen smelter ved 99° C.

2- (4'-klorf enyl) -4- (4'-dietylaminof e-nyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 19 fremstilles, idet man kondenserer 5,66 g 4-dietylaminobenzoin med 2,74 g 4-klor-benzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Farge-løse krystaller av alkohol, smeltepunkt 135° C.

2- (4'-klorf enyl) -4- (4'-dimetylaminof e-nyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 20 fremstilles ved kondensasjon av 5,1 g 4-dimetylaminobenzoin med 2,74 g 4-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Om-krystallisert fra alkohol smelter den lysegule forbindelse ved 147° C.

2- (3'-klorf enyl) -4- (4'-dimetylamino-fenyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 21 får man ved kondensasjonen av 5,1 g 4-dimetylaminobenzoin med 2,74 g 3-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Gule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 106° C.

2- (4'-dietylaminof enyl) -4- (4'-dimetylaminof enyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 22 oppstår når man kondenserer 5,78 g 2'-klor-4-dimetylaminobenzoin og 3,52 g 4-dietylaminobenzonitril under svak oppvarming i 60 g konsentrert svovelsyre. Lysegule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 138° C.

2- (4'-dimetylaminof enyl) -4- (4'-dime-tylaminofenyl) -5- (3'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende formel 23 fremstilles ved kondensasjon av 5,78 g 4-dimetylamino-3'-klorben-zoin med 2,92 g 4-dimetylaminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Gule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 153° C.

2,4-di- (4'-dimetylaminof enyl) -5- (2'-klorf enyl)-oksazol tilsvarende formel 24 danner seg ved omsetning av 5,78 g 2'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 2,92 g 4-di-metylaminobenzontril i 60 g konsentrert svovelsyre. Fra alkohol lysegule krystaller med smeltepunkt 164° C.

2,4-di- (4'-dimetylaminof enyl) -5- (4'-klorfenyl)-okzazol tilsvarende formel 25 oppstår ved kondensasjon av 5,78 g 4'-klor-

4-dimetylaminobenzoin med 2,92 g 4-dimetylaminobenzoin med 2,92 g 4-dimetylaminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Fargeløse krystaller fra alkohol, smeltepunkt 143° C.

2- (4'-dietylaminof enyl) -4- (4'-dimetylaminof enyl) -5- (4'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende formel 26 fremstilles ved kondensasjon av 5,78 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 3,5 g 4-dietylaminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Fargeløse krystaller fra alkohol, smeltepunkt 124° C.

2- (2'-klorf enyl) -4- (4'-dimetylamino-fenyl) -5- (2'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende formel 27 fås ved kondensasjon av 5,78 g 2'-klor-4-dimetyl-aminobenzoin med 2,74 g 2-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen omkrystalliseres fra alkohol ved 154° C.

2-(2'-klorfenyl)-4-(4'-dimetylamino-fenyl)-5-(4'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 28 får man ved omsetningen av 5,78 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 2,74 g 2-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Gule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 136° C.

2- (2'-klorf enyl) -4- (4'-dietylaminof e-nyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 29 fremstilles ved kondensasjon av 6,34 g 2'-klor-4-dietylaminobenzoin med 2,74 g 2-klorbenzonitril i 64 g konsentrert svovelsyre. Stoffet omkrystalliseres fra alkohol og smelter ved 119° C.

2- (4'-klorf enyl) -4- (4'-dietylaminof e-nyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 30 oppstår ved kondensasjon av 6,34 g 2'-klor-4-dietylaminobenzoin med 2,74 g 4-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Fra alkohol gule krystaller, smeltepunkt 107° C.

2-(4'-klorfenyl)-4-(4'-dimetylamino-fenyl) -5- (2'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende formel 31 lar seg fremstille av 5,78 g 2'-klor -4-dimetylaminobenzoin og 2,74 g 4-klorbenzonitril ved kondensasjon i 60 g konsentrert svovelsyre. Gule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 146° C.

2- (4'-klorf enyl) -4- (4'-dimetylamino-fenyl) -5- (4'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende formel 32 fremstilles av 5,78 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin og 2,74 g 4-klorbenzonitril ved kondensasjon i 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen omkrystalliseres fra alkohol og smelter ved 147° C.

2- (4'-pyridyl) -4- (4'-dimetylaminof e-nyl) -5- (4'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 33 fremstilles ved kondensasjon av 5,78 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 2.08 g 4-cyanpyridin i 60 g konsentrert svo-

velsyre. Gule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 168° C.

2-(3'-aminof enyl-4-(4'-diemetylamino-fenyl) -5- (2'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende formel 34 får man ved kondensasjon av 5,78 g 2'-klor-4-dimetylaminobenzoin med 2,36 g 3-aminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Gule krystaller fra benzol/gasolin, smeltepunkt 152° C.

2-etyl-4- (4'-dimetylaminof enyl) -5- (4'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 35 får man av 5,78 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin og 1,1 g etylcanid ved kondensasjon i 60 g konsentrert svovelsyre. Fargeløse krystaller fra alkohol, smeltepunkt 84° C.

2-f enyl-4- (4'-dietylaminof enyl) -oksazol tilsvarende formel 36 (fargeløse krystaller fra ligroin, smeltepunkt 80° C) fremstilles ved etylering av 2,36 g 2-fenyl-4-^'-aminofenyl)-oksazol med 2 g etylfosfat. 2-fenyl-4- (4'-aminofenyl)-okfeazol får man ved katalytisk reduksjon av tilsvarende ni-troforbindelse. 2-f enyl-4-(4'-nitrof enyl) - oksazol oppstår ved en times sammensmelting fra 36 g 4-nitro-co-bromacetofenon og 57 g benzamid ved 140—150° C, omkrystal-liserer fra alkohol eller aceton og smelter ved 175° C.

2-propyl-4-(4'-dimetylaminofenyl)-5-(4'-klor f enyl)-oksazol tilsvarende formel

37 får man ved kondensasjonen av 1,38 g

butyronitril med 5,78 g 4'-klor-4-dimetylaminobenzoin i 60 g konsentrert svovelsyre. Forbindelsen smelter etter omkrystallisa-sjon fra alkohol ved 102° C.

2-2'-klorfenyl)-4-(4'-dipropylaminofe-nyl-5- (2'-klorfenyl) -oksazol tilsvarende

formel 38 fremkommer av 6,9 g 2'-klor-4-dipropylaminobenzoin og 2,74 g 2-klorbenzonitril ved kondensasjon med 60 g konsentrert svovelsyre. Fra alkohol svakt gule krystaller med smeltepunkt 111° C.

2- (4'-dipropylaminof enyl) -4- (4'-dimetylamino-f enyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 39 fås ved kondensasjon av 5,78 g 2'-klor-4-dimetylamino-benzoin med 4,04 g 4-dipropylaminobenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre, omkrystalliseres fra alkohol og smelter ved 124° C.

2-vinyl-4-(4'-dietylaminofenyl-5-(2'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 40 får man ved kondensasjon av 6,34 g 2'-klor-4-dietylaminobenzoin med 1,06 g akrylnitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Gule krystaller fra gasolin, smeltepunkt 104° C.

Analogt med fremstillingen av den for-annevnte forbindelse tilsvarende formel 40 får man ved kondensasjon av 1,06 g akrylnitril med 6,9 g 2'-klor-4-dipropylamino-benzoin forbindelsen 2-vinyl-4-(4'-dipropylaminof enyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 41, som etter omkrystal-lisasjon fra gasolin danner lysegule krystaller og smelter ved 77° C, eller ved kondensasjon av 1,06 g akrylnitril med 7,5 g 2'-klor-4-dibutylaminobenzoin forbindelsen 2-vinyl-4-(4'-dibutylaminofenyl)-5-(2'-klor-fenyl)-oksazol tilsvarende formel 42, som ved utriving med litt gasolin danner gule krystaller med smeltepunkt 50—51° C. Forbindelsen tilsvarende formel 42 er meget lett oppløselig i organisk oppløsningsmiddel og lar seg ikke omkrystallisere.

2- (2'-klorf enyl) -4- (4'-dibutylaminof e-nyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 43 fremstilles ved kondensasjon av 7,46 g 2'-klor-4-dibutylamino-benzoin og 2,74 g 2-klorbenzonitril i 60 g konsentrert svovelsyre. Lysegule krystaller fra alkohol, smeltepunkt 102° C.

2-(4'-dimetylaminofenyl)-4-metyl-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 44 dannes ved kondensasjon av det av 9,3 g aminoetyl-fenylketon og 11,0 g dimetylaminobenzoyl-klorid fremstilte azadiketon med konsentrert svovelsyre. Lysegule krystaller av vandig, alkohol, smeltepunkt 114° C.

For å fremstille de fotoledende isoleringslag anvender man fordelaktig oppløs-ninger av de ved aminofenylgrupper substituerte oksazoler som benyttes ifølge oppfinnelsen eventuelt av blandinger av disse oksazoler i organiske oppløsningsmidler, f. eks. benzol, aceton, metylenklorid, glykolmonometyleter og andre. Man kan også anvende blandinger av oppløsningsmidler. De ved aminofenylgrupper substituerte oksazoler, som kommer til anvendelse ifølge oppfinnelsen, kan også blandet med andre organiske fotoledende stoffer kommer til anvendelse.

Til fremstilling av de fotoledende isoleringslag kan det som det videre ble funnet være fordelaktig å anvende oksazolforbindelsene som kommer til anvendelse ifølge oppfinnelsen og som er tilsvarende de ovenfor angitte generelle formler sam-men med organiske kolloider. Som sådanne kan særlig nevnes de naturlige og kunstige harpikser, eksempelvis balsamharpiks, med kolofonium modifiserte fenolharpikser og andre harpikser med utslagsgivende kolo-foniumdel, kumaronharpikser og indenhar-pikser og de stoffer som faller under samle-begrepet «lakkunstharpikser» til hvilke ifølge den av Saechtling-Zebrowski utgitte «Kunststofftaschenbuch» (11. opplag, 1955, side 212 f. 1.) omdannede naturstoffer hører, som celluloseeter, polymerisater som polyvinylkloridene, polyvinylacetat, polyvinylacetaler, polyvinyletere, poly-akryl- og polymetakrylestere, videre polystyrol og isobutylen, polykondensater, f. eks. polyester, nemlig ftalatharpikser, al-kydharpikser, maleinatharpikser, malein-syre-kolofonium-blandingsestere av høyere alkoholer, fenol-formaldehydharpikser, særlig kolofoniummodifiserte fenol-for-maldehydkondensater, urinstoff-formaldehydharpikser, melamin-formaldehydkon-densater, aldehydharpikser, ketonharpik-ser, hvorav det særlig skal fremheves AW2-harpikser fra Badische Anilin- und SodaFabrik, xylol-formaldehydharpikser og po-lyamider, polyaddukter, eksempelvis poly-uretaner.

Anvender man de basisk substituerte oksazolforbindelser som skal anvendes iføl-ge oppfinnelsen i blanding med organiske kolloider, så kan mengdeforholdene mel-lom harpiks og fotoledende stoff variere innen vide grenser. Anvendelsen av blandinger av ca. like deler harpiks og oksazol-forbindelse har vist seg fordelaktig. Anvender man slike blandinger av tilnærmet like deler harpiks og oksazollegeme, så gir deres oppløsninger i de fleste tilfelle ved opp-tørking gjennomsiktige lag, som anses som faste oppløsninger.

Som elektroledende bærer kan alle underlag anvendes som oppfyller xerogra-fiens krav, altså f. eks. metall- eller glass-plater, papir eller plater eller folier av elektrisk ledende harpikser eller plastiske harpikser, såkalte kunststoffer. Anvender man papir som underlag for de fotoledende lag, så lønner det seg å for-behandle papiret for de fotoledende isoleringslag mot inntrengen av beleggings-oppløsning, f. eks. med metylcellulose i vandig oppløsning eller polyvinylalkohol i vandig oppløsning, eller med oppløsningen av et blandingspolymerisat av akrylsyre-metylester og akrylnitril i aceton og metyl-etyl-keton eller med oppløsninger av poly-amider i vandige alkoholer. Også vandige dispersjoner av slike stoffer, som er egnet til forbehandling av papiroverflatene kan anvendes.

Oppløsningen av de forbindelser som skal anvendes ifølge oppfinnelsen fra di-fenyl- og trifenyl-oksazol-rekken, eventuelt i blanding med harpiksene bringes på underlagene på vanlig måte, f. eks. ved hjelp av valser, påsprøyting, påstryking eller i lignende former, og tørkes i tilknytning således at det danner seg et jevnt fotoledende lag på det elektroledende underlag.

Fotolederlagene opplades vanligvis ved hjelp av en Corona-utladning positivt eller negativt. De således fremkommende opp-ladede fotolederlag har en lysømfintlig-het, som hovedsakelig ligger i langbølget ultraviolett ved ca. 3600 til ca. 4200 Å. Med en kvikksølvhøytrykkslampe kan det under et forlag med meget kort belysnings-tid fås gode bilder.

I lysspekterets synbare område er la-gene ifølge oppfinnelsen også etter opp-ladningen lite ømfintlige. Som det videre ble funnet kan det ved tilsetning av sensi-bilisatoren til det fotoledende sjikt dannes fotoledende lag, hvis spektrale følsomhet imidlertid er utstrakt i det synlige områ-det av spekteret. Som sensibilisator egner seg spesielt fargestoffer til hvis identifi-sering også de nummere er angitt under hvilke de er oppført i «Farbstofftabellen» av Schultz (7. opplag, 1. bind 1931). Som særlig virksomme kan eksempelvis nevnes: triarylmetanfargestoffer som brillant-grønn (760, side 314), victoriablå B (nr. 822, side 347), metylviolett (nr. 783, side 327), krystallviolett (nr. 785, side 329), syreviolett 6 B (nr. 831, side 351), xanten-fargestoffer og da rodaminer slik som rodamin B) nr. 864, side 365), rodamin 6 G (nr. 866, side 366), rodamin G ekstra (nr. 865, side 366), sulforodamin B (nr. 863, side 364) og ektsyreeosin G (nr. 870, side 368) såvel som ftaleiner slik som eosin S (nr. 883, side 375), eosin A (nr. 881, side 374), erytrosin (nr. 886, side 376), floksin (nr. 890, side 378), rose bengal (nr. 889, side 378) og fluorescin (nr. 880, side 373), tia-zinfargestoffer som metylenblå (nr. 1038, side 449), akridinfargestoffer som akridin-gult (nr. 901, side 383), akridinoransje (nr. 908, side 387) og trypaflavin (nr. 906, side 386), kinolinfargestoffer som pinacyanol (nr. 924, side 396) og kryptocyanin (nr. 927, side 397), kinonfargestoffer og keton-fargestoffer som alizarin (nr. 1141, side 499), alizarinrødt S (nr. 1145, side 502) og kinizarin (nr. 1148, side 504), cyaninfarge-stoffer f. eks. cyanin (nr. 921, side 394) og klorofyll.

Fremstillingen av bilder på elektrofotografisk måte foregår således: Etter opp-ladningen av det fotoledende lag, eksempelvis ved en Corona-utladning ved hjelp av en på 6000—7000 volt holdt opplad-ningsinnretning blir underlagene, f. eks. papir eller aluminiumsfolie eller kunststoffolie, belyst med det sensibiliserte lag under et forlag eller ved episkopisk eller diaskopisk projeksjon og på kjent måte innstøvet med et med sot farget harpiks-pudder. Det derved synbare blivende bilde

er lett utstrykbart. Det fikseres derpå, hvilket eksempelvis kan skje ved kort oppvarming til ca. 120° C, eller alt etter den anvendte fremkallers innbrenningstempe-ratur, med en infrarød stråler. Tempera-turen kan nedsettes når varmeinnvirknin-gen finner sted i nærvær av damper av oppløsningsmidler, som trikloretylen, tetra-klorkullstoff eller etylalkohol. Også ved behandling med vanndamp er fikseringen av pudderbildet mulig. Det oppstår etter positive forlag positive bilder, som utmerker seg med gode kontrastvirkninger.

En særlig fordel ved det elektrofotografiske bilde fremstilt ifølge oppfinnelsen består i at man kan omdanne dem etter fikseringen i en trykkingsform, når man overstryker underlagene, f. eks. papir og kunststoffoliene med et oppløsningsmiddel for de fotoledende lag, eksempelvis med alkohol eller eddiksyre. Herved fjernes de

bildefrie deler, således at da underlaget kan

fuktes. Det blir deretter på kjent måte inn-valset med fet farge, som bare kleber på bildestedene. Man får således positive

trykkingsformer, fra hvilke det kan trykkes

etter innspenningen i en Offset-maskin. Trykkingsopplaget er meget høyt.

Ved anvendelse av transparent underlag lar de elektrofotografiske bilder seg og-så anvende som forlag til videre kopiering på vilkårlige lysømfintlige lag. De fotoledende forbindelser som anvendes ifølge

oppfinnelsen er i dette henseende overlegen

overfor de hittil anvendte stoffer, slik som

selen eller sinkoksyd, da de sistnevnte bare gir tåkeaktige meget vanskelig kopierbare

lag, fordi det med disse stoffer ikke lar

seg fremstille noen faste oppløsninger, men bare suspensjoner.

Også på refleksmåten kan det ved bruk av lysgjennomtrengelige underlag for fotoledende lag ifølge oppfinnelsen fremstilles bilder. Muligheten av en reflekskopi er like-ledes et fremskritt overfor teknikkens stand.

Dessuten her de ifølge oppfinnelsen sammensatte fotoledende lag dessuten en ytterligere stor fordel, fordi de lar seg opp-lade så vel positivt som negativt. Ved positiv oppladning er bildene særlig gode og ozondannelse kan knapt iakttas, hvilket fremtrer meget sterkt ved negativ oppladning og fordi den er sunnhetsskadelig krever særlige forholdsregler, f. eks. anvendelse av ventilatorer.

Eksempler.

Eksempel I:

10 g etterklorert polyvinylklorid, eks empelvis det kunststoff som under varemerket «Rhenoflex» er brakt i handelen av firmaet Dynamit-Aktien-Gesellschaft vorm. Alfred Nobel & Co., Rheinfelden, oppløses i 100 g metyl-etylen-keton. Til denne opp-løsning setter man først oppløsningen av 10 g 2-(4'-dimetylaminof enyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 2 i 200 g toluol og deretter oppløsningen av 0,015 g victoria-rentblått (Schultz «Farbstof f tabellen», 7. opplag, 1. bind (1931), nr. 822) i 2 g metanol. Med den således fremkomne oppløs-ningsblandingen belegges papir maskinelt, således at tykkelsen av det påførte lag ut-gjør ca. 6 [.i. Etter tørkingen av det påførte lag utstyres papiret ved hjelp av en Corona-utladning med en positiv elektrisk ladning. Deretter frembringes det på dette papir på episkopisk måte fra en trykket bakside et latent elektrostatisk bilde. Deretter be-handler man papiret på dets lagside med en fremkaller, som består av små med harpiks omsmeltede glasskuler og en i meget fin oppdeling foreliggende harpikssotblanding. Den sortfargede harpiks forblir klebende til de steder av laget som under belysningen ikke blir truffet av lys og en positiv gjengivelse av den som forlag benyttede bokside fremkommer, idet den oppvarmes svakt og derved gjøres holdbar (fikseres). Bildet viser gode kontraster.

Eksempel 2:

1 g 2-(4'-dietylaminofenyl)-5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 3, 1 g ketonharpiks, eksempelvis den som av firmaet Che-mische Werke Hiils Aktiengesellschaft, Mari, er brakt i handelen under navnet «Kunstharz SK», og 0,02 g Rodamin B ekstra (Schultz «Farbstof f tabellen», 7. opplag, 1. bind (1931), nr. 864) oppløses i 30 cm<3 >benzol. Med den således fremkomne opp løsning blir opakt for lysstråler gjennom - trengelig papir, hvis overflate er forbehandlet mot inntrenging av organiske opp-løsningsmidler, belagt maskinelt i tykkelse på ca. 6 jx. Dette belagte papir opplades negativt elektrisk ved hjelp av en Corona-utladning og blir lagt med lagsiden på en på begge sider påtrykket bokside, hvor det bak er lagt svart papir. Deretter belyses boksiden med en 100 Watts glødelampe i et sekund gjennom det pålagte belagte papir. Det ved belysningen på papiret frembrakte elektrostatiske refleksbilde innstøves med en fremkaller, som består av 100 g glasskuler (kornstørrelse 350—400 [j) og 2,5 g toner (kornstørrelse 20—50 Toneren fremstilles idet 30 g polystyrol LG fra firmaet Badische Anilin- und Sodafabrik,

Ludwigshafen a. Rhein, 30 g av det fra firmaet Reichold Chemie AG., Hamburg under varemerket «Beckacite» K 105 i handelen brakte produkt og 3 g Pearles Black Russ 552 fra firmaet Druckfarbenfabriken Gebr. Hartmann, Concentra GmbH, Frankfurt a. M., smeltes med hverandre og smeiten ma-les deretter og siktes. Man får et positivt speilbilde av boksiden. Når man på det frembrakte pudderbilde påtrykker fast pa-papir eller kunststoffolier eller en tekstil-vevnad, så overføres bildet og man får på papiret resp. på folien eller tekstilvevna-den et riktig bilde. Overføringen av pud-derspeilbildet kan fordelaktig influeres ved at man på i og for seg kjent måte an-legger et elektrisk felt på overføringspapi-ret eller folien, som opptar det riktige bildet. Er papiret eller folien transparent, så får man mellomoriginaler til fremstilling av ytterligere mangfoldiggjørelser, f. eks. på lyskopimåten.

Eksempel 3:

1 g 2-(4'-dietylaminofenyl)-4-(4'-di metylaminof enyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 22 og 1 g uforsåpet keton-aldehyd-kondensasjonsharpiks, eksempelvis den som er fremstilt fra firmaet Chemisene Werke Hiils Aktiengesellschaft, Mari og brakt i handelen under beteg-nelsen «Kunstharz AP» oppløses i 30 cm3 benzol og ca. 15 cm3 av denne oppløs-ning påføres et papirark av format Din A4, og hvis overflate er forbehandlet mot inntrengen av organiske oppløsningsmidler og tørkes. Med det belagte papir lar det seg ved den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte fremstille elektrofotografiske bilder.

Ved pålegging av et papirark på et etter det som er angitt ovenfor frembrakt med sotharpikspudder innstøvet ikke-fiksert elektrostatisk bilde og gjentatt oppladning ved hjelp av en koronautladning overføres sotharpiks-pudderbildet fra det elektrofotografiske lag speilvendt på papiret. Overføres sotharpiksbildet på transparent papir eller en transparent kunststoffolie kan det fremkomne bilde viderekopieres eksempelvis på diazo-lyskopipapir.

Eksempel 4:

1 g 2-(4'-dimetylaminofenyl)-4-(4'di-metylaminofenyl) -5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 14 og 1 g harpiksmodifisert maleinsyreharpiks, f. eks. det produkt som under varemerket «Beckacite» K 105 er brakt i handelen fra firmaet Reichhold-

Chemie AG, Hamburg, oppløses i 30 cm<3 >benzol. Oppløsningen påføres på transparent papir, hvis overflate er forbehandlet mot innvirkning av organisk oppløsnings-middel og tørkes. I den elektrofotografiske fremgangsmåte frembringes på dette belagte transparentpapir bilder som fremkalles på i og for seg kjent måte og fikseres ved oppvarming eller ved behandling med trikloretylendamper og de viser gode kontrastvirkninger. De kan anvendes som mellomoriginaler til videre mangfoldiggj øring, f. eks. til kopiering på lyskopipapir.

Eksempel 5:

1 g 2-(4'-dimetylaminofenyl)-4-(4'-die-tylamino-fenyl) -5-fenyl-oksazol tilsvarende formel 13 og 1 g kumaronharpiks, eksempelvis «Cumaronharz 401/70» som er brakt i handelen av firmaet Gesellschaft fiir Teerverwertung, Duisburg-Meiderich, oppløses i 30 cm<3> benzol. Ca. 15 cm3 av denne oppløsning påføres et papirark av format Din A4, hvis overflate er forbehandlet mot intrenging av organiske oppløsningsmidler og tørkes til et lag. Med det belagte papir lar det seg fremstille elektrofotografiske bilder, som fremkalles ved pudderbehandling og deretter fikseres ved behandling med organiske oppløsnings-middeldamper, f. eks. trikloretylen.

Eksempel 6:

1 g 2-(2'-klorfenyl)-4-(4'-dimetylami-nofenyl-5-fenyloksazol tilsvarende formel 16 og 1 g ketonharpiks, eksempelvis den fra firmaet Rheinpreussen GmbH, Homberg a.Ndrh. ved polykondensasjon fremstilte kunstharpiks EM, oppløses i 30 cm<3> glykolmonometyleter. Oppløsningen påføres en aluminiumfolie. Etter oppløsningsmidlets fordamping forblir det et lag som kleber fast på folieoverflaten. Med den belagte aluminiumfolie lar det seg på elektrofotografisk på i og for seg kjent måte etter forlag fremstille bilder og av disse ved over-føringsfremgangsmåten fremstille avtrykk på papir med god kontrast virkning.

Eksempel 7:

1 g 2-(4'-dimetylaminofenyl)-4-(4'-dimetyl-aminofenyl)-5-(2'-klorfenyl-oksazol tilsvarende formel 24 og 1 g sinkhar-piks, f. eks. den som under varemerket «Erkazit-Zinkharz» 165 er brakt i handelen av firmaet R. Kramer, Bremen, oppløses

i 30 cm<3> glykolmonometyleter. Oppløsnin-gen blir påført papir, fremstilt ifølge et av de amerikanske patenter nr. 2.534.650, nr. 2.681.617 eller nr. 2.559.610. Etter opp-løsningsmidlets fordampning blir det tilbake et lag, som kleber fast på papirover-flaten. I den elektrofotografiske frem-gangsmåten blir det med dette belagte papir fra forlag frembrakt direkte bilder, som på i og for seg kjent måte fremkalles og fikseres og viser gode kontrastvirkninger. Disse bilder kan etter fikseringen omdan-nes i trykkingsformer, idet man overstryker papiret med 96 pst.ig alkohol, spyler av godt med vann og river inn med fet farge i nærvær av 1 pst.ig fosforsyre. Man får således positive trykkingsformer, fra hvilke det kan trykkes etter innspenningen i en Offset-maskin.

Eksempel 8:

1 g 2-(2'-klorfenyl)-4-(4'-dimetylami-nofenyl) -5- (2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 27 og 1 g 2-(2'-klorfenyl)-4-(4'-dietylaminofenyl)-5-(2'-klorf enyl) -oksazol tilsvarende formel 29 oppløses i 30 cm<3> ben-sol. Oppløsningen påføres en aluminiumfolie, hvis overflate er gjort fettfri og tør-kes. På den belagte folie fremstilles det etter et forlag ved elektrofotografiske frem-gangsmåter et bilde, som ved pudderbehandling fremkalles og fikseres ved oppvarming. I tilknytning fremstiller man en trykkingsform, idet man overstryker den side av aluminiumfolien som bærer bildet med 96 pst.ig alkohol og avspyler godt med vann og inngnir med 1 pst.ig fosforsyre og fete trykkingsfarger. Man får en positiv trykkingsform, hvorfra det etter innspen-ning i en Offset-maskin kan trykkes.

Eksempel 9:

1 g 2-vinyl-4-(4'-dietylaminofenyl)-5-(2'-klorfenyl)-oksazol tilsvarende formel 40 og 1 g etterklorert polyvinylklorid opp-løses i 30 cm<3> toluol. Med denne oppløsnin-gen belegges et papir, som er forbehandlet mot inntrenging av organiske oppløsning-midler. Etter tørkingen opplades laget ved hjelp av en koronautladning elektrostatisk negativ og belyses under et forlag et sekund med en 125 watt kvikksølvhøytrykks-lampe. Det usynlige elektrostatiske lad-ningsbilde tilstøves med et farget harpiks-pulver og det fremkomne ikke utstrykfaste pudderbilde fikseres ved en kort etterbe-handling med varme.

Claims

1. Materiale for elektrofotografisk reproduksjon, bestående av et ledende underlag og et derpå klebende fotoledende isoleringslag, karakterisert ved at isoleringslaget som fotoledende stoffer inne-holder med aminofenylgrupper substituerte oksazoler tilsvarende en av de generelle formler eller at laget består av disse forbindelser, idet i disse formler er R aminofenyl eller alkylert aminofenyl Rj fenyl eller substituert fenyl R2 vannstoff, alkyl, alkenyl, en heterocyk- lisk rest, R3 og R4 fenyl eller substituert fenyl hvori det i hver eller i en av dem som substituent er tilstede en aminogruppe eller alkylert aminogruppe, og R3 vannstoff eller alkyl.

2. Materiale ifølge påstand 1, karakterisert ved at oksazolforbindelsene fore-ligger i isoleringslaget i blanding med organiske, syntetiske eller naturlige harpikser, eventuelt i form av faste oppløs-ninger.

3. Materiale ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved nærværet av sensibilisato-rer i isoleringslaget.