NO131539B - - Google Patents

Description

Transportskip for flytbare lastebeholdere.

Foreliggende oppfinnelse angår et transportskip, særlig med

katamaranskrog, for flytbare lastebeholdere, hvor skipets lasterom er oppdelt i overflombare lasteromseksjoner som i veggene har åpninger for inn- og ut-floting av lastebeholderene. Spesielt går oppfinnelsen ut på et transportskip for såkalte lektere, idet dette samlebegrep (lektere) i den etterfolgende beskrivelse er ment å

omfatte flytbare lastebeholdere i forskjellige konstruksjoner og former.

Lasting og lossing av skip med lektere byr på betydelige problemer, som i det vesentlige kan fores tilbake til den store vekt på lektere med rentable dimensjoner. Det er kjent å anordne, på dekket av transportskipet, en kjorbar portalkran med tilsvarende stor lofte-evne (f.eks. 500 tonn) og innrettet til å lof te opp, henhv. senke ned lekterene ved hekken på skipet. Hoye innstallasjons-omkostninger, ubnskede trimmeoperasjoner ved hver lasteoperasjon, betydelig tidsbehov og manglende mulighet for uavhengig stuing av lekterene på flere dekk i hoyden er vesentlige ulemper. For å unngå disse ulemper har det vært foreslått å fore lekterene gjennom porter i hekken, idet det foran portene er anordnet lofteverk omfattende synkronisert drevne vinsjer. Ved denne sistnevnte anordning flotes lekterene gjennom hekkporten og inn i lofteverket som lofter dem opp fra vannet. Når lekteren så er loftet til det onskede dekk anbringes den på en hydraulisk drevet, skinne gående vogn hvormed den trekkes inn i det indre av skipet hvor lekteren anbringes på understottelser slik at vognen kan frigjores og returneres for innforing av den neste lekter. Ved denne utforelse unngås riktignok bruken av en portalkran, men tidsbehovet blir_ meget storre. Likeledes unngås ikke stadig vekslende trimmings-momenter. Planer for innforing av lektere fra sjoen og inn til• deres stuingsposisjon på dekket i skipet må bli mislykket med de til nå kjente tekniske muligheter for fullstendig stabilitetstap for skipet ved overflomming av dekkene. Kjente forslag for innfloting av lektere uten spesiellelofteverk for hoyderegulering har derfor bare en teoretisk betydning og har ikke funnet noen praktisk anvendelse.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en losning for inn- og ut-floting av lektere o.l. flytbare lastebeholdere til, henhv. fra overQombare lasteromseksjoner i transportskipet uten at skipets stabilitet forringes og uten behov for heving eller senking av skipet i forhold til overflaten av den omgivende sjo. Denne hensikt er oppnådd ved at det i forbindelse med åpningene er en loftesluseanordning som omfatter et lofteverk med et trau for inn- og utfloting av lastebeholderene slik at disse kan forflyttes i flytende tilstand, fra sjoen og inn i slusetrauet, opp til det onskede nivå og tilsist inn i en lasteromseksjon, henhv. fra lasteromseksjonen, og inn i slusetrauet, ned til sjonivået og ut til sjoen.

På denne måte muliggjores det inn- og ut-floting av lastebeholderene uten at det opprettes direkte forbindelse mellom lasteromseksjonen og den omgivende sjo. Slusingén muliggjor også inn- og ut-floting av lastebeholderene ved en hvilken som helst hoyde-forskjell mellom sjooverflaten og vannoverflaten i lasteromseksjonen, hvorved det foreligger tilstrekkelig opprettingsmoment for oppnåelse av den positive utgangsstabilitet for skipet. Ved etter ettskrogsskip er det foreslått å anordne sluseutstyret så nær som mulig til trimmesentret for å overflodiggjore ekstra blindtanker. Denné oppgave kan eksempelvis tilfredsstilles med en sjakt anordnet omtrent midtskips og utstyrt med stengbare porter i sjaktveggene i hoyde med lastdekket eller -dekkene, samt med en siderettet innflotingskanal som forer ut til den omgivende sjo.

Storre fordeler med hensyn til stabilitet og trimming av skipet og med hensyn til en stabil hensiktsmessig konstruksjon oppnås når skipet i henhold til oppfinnelsen, er utformet som et flerskrogs-skip hvor sluseutstyret er anordnet mellom skrogene. Herved er det fremfor alt tenkt på et såkalt katamaranskip hvor sluse-anordningen er anbragt i nærheten av skipets katamaranbro.

Etter lasting er der mellom lekterene bare en liten rest-vannmengde som må fjernes, f.eks. ved hjelp av pumper. Denne restvannmengde har bare en meget liten fri overflate og er derfor uten betydning for skipet stabilitet, slik at dekkene kan lenses og flommes umiddelbart etter, henhv. for skipet går fra, henhv. kommer til havn, d.v.s. under fart, hvorved det oppnås en ytterligere tids-gevinst like overfor de kjente systemer. For den praktiske konstruksjon anbefales en traulengde som omtrent tilsvarer bredden på katamaranbroen, slik at trauet ved begge ender kan ha tetningsanordninger som kan forbindes med rammene for to innbyrdes motsatte porter i skrogene. I den ovre lofteposisjon kan trauet gripe inn i en tilsvarende utformet utsparing i katamaranbroen som trauet kan forankres i slik at broen danner en plan flate. For lofting og senking av trauet eller det på annen måte utformede lofteverk er det tenkt benyttet flottorlegemer som kan beveges i tanker anordnet i skrogene. Flottorene og tankene er jevnt fordelt i begge skrog og slik utformet at flottorene har en stigehoyde i tankene omtrent tilsvarende den maksimalt nodvendige loftehoyde for lofteverket. Det byr ikke på noen vanskeligheter å anbringe flottorer og tanker

i skrogene i et katamaranskip. Loftekreftene bevirkes her av oppdrift-krefter. Overforingen av oppdriftkreftene fra flottorene til lofteverket kan skje ved at flottorene er innbyrdes forbundet over en portalkonstruksjon utformet med hoytliggende traverser hvori lofteverket, f.eks. trauet, er opphengt. Likeledes kan det benyttes en tau- e.l. overforing hvor tauene er fort over tilsvarende hoyt lagrede vendetrinser og eventuelt ytterligere lavt lagrede nedre vendetrinser. I en modifisert utforelse senkes, i stedet for flottorlegemer, beholdere som fylles med vann hvorved trauet, under innvirkning av tyngden loftes til lofteposisjon, idet trauet ved delvis tomming av beholderen senkes til vannflatenivået. Elektriske eller andre drivanordninger for lofteverket kan også tenkes.

Den foranstående redegjorelse dreier seg om en sluseanordning med et lofteverk som for å unngå anordningen av ytterligere trimme-tanker er anordnet stort sett i trimmesentret for transportskipet. For å få en mest mulig rasjonell lasting oglossing av skipet kan det ofte være hensiktsmessig med flare sluseanordninger med tilhorende lofteverk. I denne hensikt er det foreslått å anordne et lofteverk med tilhorende sluser ved både den fremre og den aktre ende av katamaranbroen, samt eventuelt et ytterligere lofteverk med sluser midt under broen, slik at skipets befal kan velge mellom flere laste- og losse- systemer i avhengighet av de spesielle fraktforhold. Dette skal det kommesnærmere inn på i den etterfolgende beskrivelse av noen utforelseseksempler. Oppfinnelsen vil også kunne bringes til utforelse på spesialskip med mer enn to skrog.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfoyde tegning som sterkt skjematisk viser noen utforelseseksempler, hvor det i de enkelte figurer er benyttet tildels sterkt forskjellige målestokker for dermed å antyde at størrelsesordenen for et transportskip utstyrt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse og for en lekter som skal transporteres med skipet kan variere sterkt.

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et katamaranskip.

Fig. 2 viser et grunnriss, i utsnitt, av anordningen i fig. 1 i området ved loftesluseanordningen med det tilhorende lofteverk. Fig. 3 og 4 viser grunnriss av forskjellige utformninger av lofte-sluseanorciingene og lofteverkene i katamaraner.

Fig. 5 viser i utsnittet et oppriss av et flerdekks lasteskip,

hvor deler av sideveggen (skipssiden) er "skåret bort".

Fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom en utforelsesform for lofteverket i en katamaran. Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom en annen utforelsesform for lofteverket i en katamaran.

Fig. 8 viser et grunnriss av lofteverket med sluseanordning.

Fig. 9 og 10 viser utformningen av trauet, sett i sideriss, henhv. grunnriss. Fig. 11, 12 og 13 viser tverrsnitt gjennom forskjellige port-utforelser.

Det katamaranskip som er vist skjematisk i fig. 1 har to skrog 1

og 2 som er innbyrdes forbundet over en katamaranbro og som sammen med denne byr på et lastedekk som strekker seg over hele skipets bredde. Stuingen av lektere 3 skjer i et eller flere skikt i hoyderetningen. Lastedekket omsluttes av en skansekledning 4 slik at det dannes et overflombart "kar" som eksempelvis ved hjelp av langsgående skott 5 e.l. er oppdelt i flere seksjoner som kan

overflommes enkelt- eller gruppe-vis, eventuelt alle samtidig.

For inn- og ut-floting av lekterene er skipet utstyrt med en sluseanordning med lofteverk, slik som vist i prinsippet i fig. 1 og 2. Lofteverket, anordnet i nærheten av katamaranbroen, består av et trau 6 som i grunnriss er rektangulært og hvis lengde er tilpasset bredden på katamaranbroen. Trauet 6 er opphengt i de hoytliggende traverser 7 i en portalkonstruksjon. Denne portalkonstruksjon er vist i noe stbrre målestokk og i tverrsnitt i fig. 6 og fremgår også av grunnrisset i fig. 8. Portalkonstruksjonen er festet til et antall flottorer 9 som er fritt bevegelig anbragt

i oppdriftstanker 10 anordnet med innbyrdes jevn avstand i de to skrog 1 og 2. Dimensjoneringen av oppdriftstankene og flottorene bestemmes i avhengighet av den nodvendige loftehoyde for trauet 6. Pumper 11 tjener til tomming og fylling av oppdriftstankene 10.

Fig. 7 viser den i prinsippet omvendte utforelse av lofteverket.

Her er trauet 6 forbundet med flottorene 9 i oppdriftstankene 10

ved hjelp av tau eller wirer 12, som for å gi den nodvendige loftehoyde for trauet 6 er fortrundt tilstrekkelig hoyt lagrede vendetrinser e.l. 13. I dette eksempel er tankene utformet som overflombare eller fyllbare beholdere som kan fylles med vann og beveges i vertikale foringer slik at trauet lbftes som folge av vekten av beholderene.

Trauet 6 danner sammen med portene i åpningene 14, som på tegningene er vist rent skjematisk, den egentlige sluse hvorved trauet danner bunn og sidevegger i slusekammeret og portene utgjor sluse-porter. Portene kan være i form av klaffporter, skyveporter eller vippeporter, med en egnet maskinell drivanordning. Forskjellige sideveggdeler på trauet, hvis dybde er tilpasset den maksimalt dypgående for lekterene, er bevegelig anordnet for å tillate inn-

og ut-floting av lekterene. For å danne en tetning mellom trauet og de respektive skrog benyttes tetningsanordninger som skal beskrives nedenfor.

I den utforelsesform som er vist i fig. 8 er slusen tilordnet to forkammere 15 og 16 sum er anordnet i skipets lengderetning foran og aktenom slusen i skipet og utformet med porter 17 som danner gjennomflotingsåpninger. Denne utforelse tjener fremfor alt den ytterligere rasjonalisering av laste- og losse- operasjonene.

Denne utforelse benyttes sam<t>men med et trau hvor alle fire sidevegger er bevegelige, slik det fremgår av fig. 10.

Fig. 11-13 viser noen eksempler på utforelsen av portene og tetningsanordningene. I fig. 11 er det vist et skip med flere dekk 18 for stuing av lektere, og med en vertikal skipsside med åpninger og porter 19 for avstengning av disse åpninger, idet portene i dette eksempel er omboyet ved den nedre ende og har sin svinge-/vippe-akse i spissen av bunnvinkelen. I åpnet tilstand ligger portene i utsparinger i dekket. Bunnvinkelen beveges ved vipping av porten i en hulkilformet utsparing, er utstyrt med tetningsanordninger og kan også være forbundet med motvekt for balansering av portvekten. En noe mer omstendelig utforelsesform er vist i fig. 12, hvor det i tillegg er en slangepakning 20 for avtetning mellom trauet 6 og skroget 1, henhv. 2. Slangepakningen 20 kan ha stor egenelastisitet og eventuelt være oppblåsbar. Fig. 13 viser nok en utforelsesform hvor lofteverket i stedet for trauet 6 har en plattform 21 i forbindelse med tetningsanordninger og portanordning.

For utformningen av et skipsskrog for utnyttelse av foreliggende oppfinnelse er noen eksempler vist i fig. 3-5. Grunnrisset i fig. 3 viser dekket i en katamaran, hvor lektere stues i tre rekker i hoyderetningen. Ved den fremre og aktre ende av katamaranbroen som forbinder de to skrog er det ved 22 og 23 anordnet en sluse med lofteverk, slik som utforlig beskrevet foran under henvisning til fig. 1, 2 og 6-13. Grunnrisset i fig. 4 viser en anordning hvos slusen med lofteverk er anbragt i skipets trimmesenter og er forbundet med forkammere 15 og 16, av den art som er beskrevet i forbindelse med' fig. 8. Fig 5 viser muligheten for stuing av lekterene i enkeltlag på flere dekk i hoyderetningen. Med til denne utforelse horer eksempelvis innflotingsportene 19 til de respektive dekk, slik som vist i storre målestokk i fig. 11. Fig. 11 viser videre i den ovre del muligheten for stuing av flere lektere på samme dekk. Også en kombinasjon av stabelstuing og en-skikts-stuing kan komme på tale.

Claims (4)

1. Transportskip, særlig med katamaranskrog, for flytbare lastebeholdere, hvor skipets lasterom er oppdelt i overflombare lasteromseksjoner som i veggene har stengbare åpninger for inn-og ut-floting av lastebeholderene, karakterisert ved at det i forbindelse med åpningene (14) er en loftesluseanordning som omfatter et lofteverk (6-11, 21) med et trau (6) for inn- og ut-floting av lastebeholderene (3) slik at disse kan forflyttes i flytende tilstand, fra sjoen og inn i slusetrauet, opp til det onskede nivå og tilsist inn i en lasteromseksjon.

2. Transportskip som angitt i krav 1, karakterisert ved at lofteverket (6-11, 21) er utbalansert ved hjelp av motkrefter.

3. Transportskip som angitt i krav 1 eller 2, utformet som katamaran, karakterisert ved at trauet (6) har en bredde som omtrent tilsvarer avstanden mellom de to skroglegemer (1, 2) og i loftet stilling med sine sidekanter ut for en åpning (14) i skroglegemene (1, 2) slutter seg tett til disse.

4. Transportskip som angitt i krav 4, karakterisert ved at loftesluseanordningen (6, 19) med lofteverket (6 - 11, 21) er anordnet ved fremre og aktre ende av katamaranbroen.