NO131054B - - Google Patents

Description

Rørmølle.

Oppfinnelsen vedrører rørmøller av den type som har en fylling

av løse malelegemer for formaling av materialer. Slike møller anvendes for kontinuerlig formaling av faste råmaterialer innenfor mange indu-

strier, herunder sementindustrien, bl.s. til formaling av sementråmate-

rialer, slik at det fremkommer sementråmel eller et sementråslam, eller til formaling av sementklinker sammen med små mengder av gips for frem-

stilling av sement, såsom Portland-sement.

Møller av denne type består av et hult, sylindrisk møllelege-

me som i hver ende har en hul tapp anordnet i et lager, slik at møllen kan rotere om en horisontal akse. Det materiale som skal formales,

tilføres kontinuerlig den roterende mølle gjennom den ene av møllens

hule tapper, innløpstappen, og det ferdigformalte materiale uttømmes gjennom den andre, tapp, utløpstappen. Møllen har innvendig ett, to, tre eller fire kamre med en fylling av malelegemer. I en mølle som ba-re har ett kammer finnes det ved kammerets utløpsende en såkalt mellombunn. Denne som her virker som utløpsbunn, er konstruert slik at den tillater tilstrekkelig formalt materiale, men ikke malelegemer, å passere til utløpstappen. Vanligvis er en mølle av denne type oppdelt i to, tre eller fire kamre ved hjelp av en, to eller tre mellombunner utformet som angitt. I hvert kammer finnes det en fylling av malelegemer som avtar i størrelse fra kammer til kammer i den retning som materialet beveger seg gjennom møllen. Materialet.-som skal formales, tilfø-res møllen gjennom innløpstappen til det første kammer, som inneholder de største malelegemer. På materialets vei gjennom dette kammer redu-seres materialpartiklene i størrelse, og etterhvert passerer de gjennom mellombunnen mellom første og andre kammer. Mellombunnen er nemlig forsynt med åpninger hvorigjennom det formalte materiale kan passere, men åpningene er små nok til å hindre malelegemene i det første kammer i å passere inn i neste kammer sammen med materialet.

Det ovenfor beskrevne gjelder også for de etterfølgende kamre, og det ferdigformalte materiale forlater møllens siste kammer, hvor de minste malelegemer finnes, og tømmes ut av møllen gjennom utløpstappen, etter først fortrinnsvis å ha passert gjennom den som utløpsbunn virk-ende mellombunn.

De møller som anvendes i sementindustrien nu til dags, har vanligvis tre kamre og som følge herav to mellombunner og en utløpsmel-lombunn, som støter opp til møllens endebunn. Fyllingen av malelegemer i det første kammer består av kuler av varierende diameter, f. eks. 100 mm og 50 mm, og i det andre kammer kan kulenes diameter variere mellom 60 mm og 30 mm. Det tredje kammer har vanligvis en fylling av sylindriske malelegemer hvor diameteren og lengden varierer mellom f. eks. 25 mm og 10 mm, idet diameteren vanligvis er lik lengden. Under formalingen er malelegemene gjenstand for slitasje og de må derfor ut-skiftes fra tid til annen.

Møllen tilføres normalt materialer som har en gjennomgående stykkstørrelse på eksempelvis 30 mm, og disse formales i møllen til finhet som sement.

Hovedhensikten med mellombunnen er å hindre malelegemene i å passere fra det ene kammer og inn i det neste, eller fra det siste kammer og ut av møllen, men åpningene i mellombunnen er gjort mindre enn hva som akkurat skulle være nødvendig til å sikre dette. Denne foran-staltning er truffet for at man så langt som mulig skal hindre materi-alpartikler i å trenge inn i det nestfølgende kammer før det er formalt til den partikkelstørrelse som er fastsatt for dette kammer, dvs. et partikkelstørrelsesområde som gir optimale formalingsforhold i kammeret.

Med den hittil anvendte konstruksjon av mellombunnen er det ikke mulig, ikke engang tilnærmelsesvis, å sikre at bare partikler av den ønskede størrelse passerer. Det skyldes det forhold at disse mellombunner for å kunne ha den stivhet, robusthet og slitefasthet som kreves for å kunne utholde slagene fra malelegemene og det trykk disse ut-øver på mellombunnen, må ha en viss minstetykkelse. På den andre side skal åpningene i en mellombunn, hvorigjennom bare tilstrekkelig formalt materiale vil passere, være under en viss gitt størrelse. Disse to for-utsetninger lar seg ikke forene, med mindre det tilveiebringes smale åpninger i en tykk plate. Slike åpninger er vanskelige for materialet å passere, og de tilstoppes hurtig av materialet. Denne tilbøyelighet forøkes som følge av at materialbiter setter seg fast i åpningene.

Åpningene må derfor gjøres betydelig større enn den teoretis-ke maksimumstørrelse, og det har til følge at det f. eks. i en mølles tredje kammer vil befinne seg en betydelig mengde partikler med såkalt overstørrelse, dvs. partikler som egentlig skulle ha oppholdt seg leng-re i det andre kammer, for ytterligere formaling.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å overvinne disse vanskeligheter.

Ifølge oppfinnelsen er i det minste én mellombunn i en mølle av den omtalte type utformet som en dobbeltsikteanordning som innbefatter to deler i intim berøring med hverandre, av hvilke den første, tykkere del vender mot møllens innløp og har åpninger av en slik størr-else at de tillater det materiale som skal formales å passere, men ikke malelegemene, mens den andre tynnere del.vender mot mølleutløpet og har åpninger som er mindre enn åpningene i den første del og forhindrer partikler av overstørrelse i å passere gjennom mellombunnen.

Som det vil ses, oppnår man nu å kunne forhindre en passasje av malelegemer og partikler av overstørrelse gjennom mellombunnen ved hjelp av to samvirkende deler av en sikteanordning. Den andre del, som kan være en tynn plate eller lignende, har åpninger som samtidig med at de er små nok til å sperre for passasje av partikler av overstørrel-se, er store i forhold til denne dels tykkelse, og derfor bare tillater tilstrekkelig formalt materiale å passere, uten at det oppstår risiko for tilklistring. Den første del, hvis åpninger bare behøver å være små nok til å hindre malelegemene i å passere, kan være så tykk og sterk som det kreves for å motstå de mekaniske påvirkninger som frem-kalles av malelegemefyllingen, og denne del beskytter således den andre del, med hvilken den er i intim berøring. Åpningene i den første del, som likeledes kan være plateformet, kan derfor være større enn i en tradisjonell mellombunn, hvilket bevirker at heller ikke de vil tilstoppes .

Mellombunnen er naturligvis gjenstand for slitasje, men det er fastslått at slitasjen på den tykke første del kan tåles nettopp på grunn av dens tykkelse, mens slitasjen på den tynne andre del er ubety-delig .

Man har likeledes fastslått at det praktisk talt ikke skjer noen tilstopping eller noen passasje av korn av overstørrelse gjennom mellombunnen, og at i en tre-kammermølle vil den første mellombunn i mange tilfeller kunne unnværes, såfremt den vanlige andre mellombunn erstattes av en mellombunn som innbefatter en sikteanordning i henhold til oppfinnelsen. Med andre ord, møllen kan omdannes til en to-kammer-mølle, og man sparer innbygging og vedlikehold av en mellombunn, hvilket er meget viktig. Hertil kommer at møllen arbeider bedre.

De to deler kan suppleres med en tredje del som har en robust konstruksjon og er i intim berøring med den mot utløpet vendte side av den andre del. Denne tredje del har åpninger som flukter med åpningene i den første del, og åpningene har en størrelse som ikke er mindre enn åpningene i den første del. Denne tredje del tjener til ytterligere å forsterke konstruksjonen og til å hindre at det trykk som malelegemene og det materiale som skal formales, utøver, tvinger den andre del ut av sin intime kontakt med den første.

Fortrinnsvis kan den tredje del være en nøyaktig kopi av den første del, i det minste med hensyn til antall, størrelse, form og for- . deling av åpningene.

Den første del kan være forsynt med ribber som forløper hovedsakelig radielt på den side av delen som vender mot mølleinnløpet. Under møllens dreiebevegelse frembringer disse ribber et rom som er hovedsakelig fri for hele og knuste malelegemer og andre fremmedlegemer, såsom stumper av jernbolter og kjeder, som måtte være presset inn i åpningene i den første del. Dessuten tjener ribbene til å øke den første dels stivhet.

Den andre del kan fortrinnsvis være en plate med en tykkelse som varierer mellom 3 mm og 6 mm, og hvis åpninger fremtrer som spalter, fortrinnsvis med en bredde av 2 mm til 5 mm og helst fra 3 mm til 4 mm.

Alternativt kan den andre del bestå av en rist oppbygget av kryssende eller sammenflettede stenger eller ståltråd. En slik del vil nødvendigvis være tykkere enn en plate, men dens samlede lysåpningsare-al kan gjøres vesentlig større, f. eks. 55 til 60 % mot ca. 40 % for en passende perforert plate.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene hvor fig. 1 viser et snitt gjennom en mellombunn i en mølle, fig. 2 viser et snitt i større målestokk gjennom en annen mølle, fig. 3 viser mellombunnen i fig. 2, sett forfra i retning av pilene III - III i fig. 2, fig. 4 viser et snitt etter linjen IV - IV i fig. 2, og fig.

5 viser et snitt etter linjen V - V i fig. 2.

Fig. 1 viser en mølle som roterer om en akse og som er forsynt med en foring 3- Møllen har en enkelt mellombunn, som utgjøres av en sikteanordning bestående av en første del 4 og en andre del 5- Delene er sammenboltet ved hjelp av ikke viste bolter. Disse deler holdes på plass ved hjelp av ringer 6 og 7, og de er forsynt med sentrale åpninger, henholdsvis 8 og 9- Den ikke viste fylling som består av malelegemer og materiale som skal formales, når ikke opp over de nedre kan-ter av disse åpninger.

Den i fig. 1 viste mellombunn danner skilleveggen mellom andre og tredje malekammer i møllen, idet førstnevnte er beliggende til venstre og sistnevnte til høyre for mellombunnen. Materialet som skal formales beveger seg kontinuerlig fra venstre mot høyre med den ønskede hastighet, forutsatt at partiklene er av eller har nådd tilstrekkelig finhet til å kunne passere gjennom hullene i delen 5 og forutsatt at det samlede udekkede areal av åpningene avpasses etter den ønskede frem-føringshastighet, dvs. etter møllens kapasitet.

De to deler 4 og 5 i fig. 1 kan med fordel suppleres med en tredje del i det rom som opptas av ringen 7. Denne del må i enhver hen-seende svare til delen 4.

I motsetning til fig. 1 viser fig. 2 - 5 en dobbelt mellombunn, hvor sikteanordningen ifølge oppfinnelsen inngår. I disse figurer er det ved hjelp av bolter 11 fastgjort en ring 10 til møllelegemet. Ringen 10 svarer til ringene 6 og 7 i fig. 11. Denne ring har et antall fremspring 12, mot hvilke en fast plate 13 med en sentral åpning presses ved hjelp av fastspenningsbolter 14. Til den side av platen som vender mot mølleutløpet, er det fastgjort slitefaste foringsplater 15 ved hjelp av bolter 16. I en avstand fra og parallelt med platen 13 er det på den siden av platen som er motsatt foringsplatene 15, anordnet en tredje del 17. Denne er fastgjort til og holdt i avstand fra platen 13 ved hjelp av stagbolter 18. Platen 17 er vist i fig. 5, og man ser at dens åpninger er så store at platen nærmest er å betegne som en skjelett- eller rammekonstruksjon.

Den andre del, som best er vist i fig. 4, og som er utformet som flere platesegmenter 19 som over hele sin flate er forsynt med hull 28, er fastspent til denne rammekonstruksjon med skruer 27.

Den såkalte første del (eller den grove rist) er vist tydeli-gere i fig. 3 og betegnet med 20. Denne del er sammensatt av flere seg-menter, hver med spalter 22 og presset tett mot de perforerte plateenhe-ter 19 ved hjelp av bolter 21 som er ført gjennom hele mellombunnen, herunder slitasjeplatene 15-

Som man ser utgjør denne mellombunn en meget stiv konstruksjon. Mellomrommet mellom platene 17 og 13 kan anvendes til forskjelli-ge formål, særlig til anbringelse av passende løfteanordninger, hvorved det gjøres mulig for det materiale som har passert gjennom sikteorganet, å komme ut gjennom midtåpningen i platen 15 og inn i det neste mølie-kammer.

Naturligvis behøver .det bare å være åpninger i platen 19 i de områder som svarer til spaltene 23 i platen 20, men tilveiebringelsen av en plate som har åpninger fordelt over det hele, tillater bruken av i handelen værende standardplater med sirkulære, firkantede eller av-lange åpninger.

Delene 20, 19 og 17 har en felles sirkulær åpning, hvori det er innskutt et ringformet organ 24 med krumt tverrsnitt. I midtåpningen av nevnte ring er det anbragt en sirkelformet fast plate 25 som har åpninger 26. Delene 24 og 25 tjener til å hindre eventuelt vill-farende malelegemer eller tilfeldig oppslynget materiale som stammer fra kammeret til venstre i å finne vei gjennom åpningene 23 inn i kammeret til høyre. Disse deler av den dobbelte mellombunn-er ikke utsatt for særlige mekaniske påvirkninger og er derfor av lettere konstruksjon.

Videre finnes det ribber 29 som vist. Under møllens rotasjon skaper disse ribber et rom som hovedsakelig er fritt for hele og knuste malelegemer og andre fremmedlegemer, såsom stumper av jernbolter og kjeder. Hvis delen 20 består av støpegods, kan ribbene være støpt i ett sammen med denne, eller de kan være sveiset eller boltet dertil.

Hvis delen 20 er fremstilt ved sveising av platemateriale, kan

ribbene sveises eller boltes på, alt etter hva som er mest hensikts-messig. Endelig kan ribbene være av gummi eller et annet materiale,

eller de kan være bekledt med et sådant.

Claims (10)

1. Rørmølle med ett eller flere malekamre med hver sin fylling av malelegemer og adskilt innbyrdes med mellombunner som har en sentral, eventuelt av en rist dekket åpning, opp til hvilken malelegemefyllingen aldri når, og som i området utenfor åpningen er gjennomtrengelig for det materiale som skal formales, men ikke for malelegemene, samt eventuelt med en tilsvarende mellombunn ved ut-løpsenden av malekammeret eller av siste malekammer, karakterisert ved at i det minste én mellombunn er utformet som en dobbeltsikteanordning omfattende to deler (4,5,20,19) i intim berøring med hverandre, av hvilken den første, tykkere del (4,20) vender mot møllens innløp og har åpninger av en slik størrelse at de tillater det materiale som skal formales, men ikke malelegemene, å passere, hvorimot den andre, tynnere del (5919) vender mot mølle-utløpet og har åpninger som er mindre enn åpningene i den første del (4,20) og forhindrer partikler av overstørrelse i å passere gjennom mellombunnen.

2. Rørmølle ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre del (19) er innskutt mellom den første del (20) og en tredje del (17), med hvilken den andre del (19) er i intim berøring, og som har åpninger som flukter med og er minst like store som åpningene i den første del (20).

3- Rørmølle ifølge krav 2, karakterisert ved at den tredje del (17) er en nøyaktig kopi av den første del (20) med hensyn til hullenes antall, stcSrrelse, form og fordeling.

4. Rørmølle ifølge et av kravene 1-3s karakterisert ved at den første del (20) er forsynt med ribber (29), som forløper hovedsakelig radielt på den side av delen som vender mot møllens innløpsende.

5- Rørmølle ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre del (5,19) består av en plate som har en tykkelse på mellom 3 mm og 6 mm.

6. Rørmølle ifølge krav 5, karakterisert ved at åpningene i den andre plateformede del (5519) har form av spaltåpninger.

7- Rørmølle ifølge krav 6, karakterisert ved at spaltebredden i den andre del (5,19) varierer mellom 2 mm og 5 mm, fortrinnsvis mellom 3 mm og 4 mm.

8. Rørmølle ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den andre del (5,19) består av en rist som er oppbygget av innbyrdes kryssende eller flettede stenger eller ståltråd.

9. Rørmølle ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at åpningene i den første del (4,20) har form av spalter.

10. Rørmølle ifølge krav 9, karakterisert ved at spaltebredden i den første del (5,20) varierer mellom 10 mm og.50 mm.