NO130790B - - Google Patents

Description

Bøyelig dekkbånd for materialførende transportbånd.

Denne oppfinnelse vedrører et bøyelig dekkbånd innrettet til å anbringes over et underliggende materialførende transportbånd i en transportanordning for samvirkning med transportbåndet, for å hindre materialtap og bevegelse av materialet som transporteres på transportbåndet, hvilket dekkbånd sett i tykkelsesretningen omfatter i det minste to sammenhengende partier, hvorav i det minste et er forsynt med vektbelastningsmidler, nærmere bestemt et første parti av elastomert materiale som strekker seg i det vesentlige langs og på tvers av båndet, og et annet parti av elastomert materiale som i, det minste delvis ligger inntil og er i det vesentlige parallelt med det første parti og er i anlegg med det materiale som transporteres.

Det er kjent at forskjellige vanskeligheter oppstår i forbindelse med transport av styrtbart gods, såsom korn, kull, malm og sand, ved hjelp av en båndtransportør. Hvis f.eks. et slikt styrtbart materiale transporteres oppover en skrå flate på et transportbånd, er den maksimale stigningsvinkel begrenset og bestemt ved frik-sjonskoeffisienten mellom båndets overflate og overflaten av materialet som transporteres eller ved materialpartiklenes eller material-delenes tendens til å rulle. Hvis stigningsvinkelen er for stor, vil godset gli eller rulle tilbake på båndflaten. Dette skaper alvorlige problemer, idet massen som glir f.eks. kan begrave en del av transportøren og forårsake alvorlige forsinkelser. Normalt ligger maksimale stigningsvinkler mellom omtrent 12 og 23° avhengig av det materiale som transporteres (se f.eks. tabell 12A, side 178 "Handbook of Beiting" av The Goodyear Tire & Rubber Company). Et annet beslek-tet problem er at transportbåndet søker å løfte seg fra bæreflaten når det under sin bevegelse passerer en konkav kurveflate med liten radius. Dessuten kan materialer med liten tetthet blåses bort eller støtes bort fra transportbåndet når de transporteres langs en skrå-flate eller en annen flate. I tilfelle av meget sterk vind er det dessuten mulig at transportbåndet kan blåses bort fra selve konstruksjonen.

Forsøk på å løse de forannevnte problemer har ikke vært tilfredsstillende i sin helhet. Man har f.eks. forsøkt å løse pro-blemet ved å dekke lasten med et annet bånd som vender mot transportbåndet for å holde materialet mellom båndene og dermed unngå materialtap under transport oppover. I de fleste tilfelle hadde dog disse materialholde- eller materialdekkbånd en utførelse som mer eller mindre svarte til vanlig transportbåndutførelse og de var ikke utført for å tilpasses med hensyn til form til det materiale som skulle transporteres. En slik anordning har derfor ikke kunnet forhindre spill av gods mellom båndene. Mer viktig er at ettersom disse holdebånd hadde vanlig utførelse, var deres vekt for liten til å hindre godset på det transporterende bånds overflate i å gli. Også på grunn av utilstrekkelig vekt har holdebåndene ikke kunnet hindre transportbåndet i å løftes fra bærekonstruksjonen under passering av konkave kurveflater med liten radius eller i å blåses av konstruksjonen under storm e.l.

I U.S. patent 2 861 673 er det beskrevet en holdebånd be-stående av tunge ikke strekkbare kjedeelementer som virker som et nett for å holde lasten på et nedre.transportbånd av konvensjonell utførelse. Kjedebeltet gjør dét mulig for det konvensjonelle bånd å overvinne kraftige stigninger på bevegelsesbanen. Ulempen ved kjeden er imidlertid at metalleddene i kjeden utsettes for slitasje, brudd og korrosjon. Dessuten kan ikke denne konstruksjon hindre materialer med liten vekt i å blåses bort fra transportørens bæreflate.

Et mer effektivt dekkbånd som forhindrer at materialet som transporteres på transportbåndet faller av eller forskyves nedover langs båndet, er beskrevet i tysk patent 975 716. Det kjente dekkbånd har et kontinuerlig parti som er rettet utad og et parti bestå-ende av adskilte ribber som er rettet mot materialet 'som skal transporteres og som strekker seg i båndets lengderetning. Ribbene er forsynt med vektbelastningsmidler f.eks. i form av kjettingledd eller metallkuler. Dekkbåndets oppbygning er slik at sett på tvers av transportbanen virker det kjente dekkbånd stort sett med like sto-re krefter på alle partier av det transporterte materiale.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et dekkbånd av den innledningsvis nevnte type som sett i tverretningen utøver en mer differensiert virkning ved at båndets midtseksjon som er stivere og sterkere enn ved tidligere utførelser, med tilsvarende større kraft kan presse materialet mot transportbanen samtidig som dekkbåndets sideseksjoner som er mer bøyelige, kan lett tilpasse seg materialets tverrsnittsprofil og komme til anlegg med transportbåndets kantpartier. Dette er oppnådd ved at dekkbåndets andre parti som ligger an mot materialet som transporteres, omfatter en midtseksjon med et antall strekkelementer som forløper på langs av dekkbåndet for å hindre for sterk forlengelse av samme, hvor midtseksjonens bredde er mindre enn omtrent halvparten av dekkbåndets bredde, og hvor det andre parti omfatter i det minste i det vesentlige i lengderetningen ikke forsterkede sideseksjoner som har betydelig bredde i forhold til midtseksjonens bredde, ligger inntil midtseksjonen på begge sider av samme og er sterkt bøyelige i tverretningen for å tillate dekkbåndet å legge seg inntil materialet som transporteres, og at vektbelastningsmidlene er anordnet i det minste i nevnte første parti som vender bort fra materialet som transporteres.

Fordelen ved den nye utførelse er at d& t gode anlegg mellom dekkbåndet og det transporterte materiale og spesielt mellom dekkbåndet og transportbåndet tillater større transporthastigheter enn tidligere, dvs. at anleggets kapasitet og lønnsomhet kan økes.. Også sikkerhetsmessig og forurensningsmessig er anordningen med dekkbåndet meget fordelaktig- fordi det blir mindre avfall, mindre støv og arbeidsområdet er lettere å-holde ryddig og rent.

Oppfinnelsen skal forklares.nærmere ved hjelp av et eksem-pel under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en båndtransportør utført ifølge oppfinnelsen med noen partier brukket av for å vise de opp-finnelsesmessige trekk, fig. 2 viser i større målestokk et snitt gjennom et holdebånd eller dekkbånd i det vesentlige langs linjen

2-2 på fig. 1, fig. 3 viser en modifisert utførelse av båndet ifølge fig. 2, fig. 4 et snitt langs linjen 4-4 på fig. 1, fig. 5 en modifikasjon av utførelsen ifølge fig. 4, fig. 6 et snitt gjennom holdebåndet ifølge fig. 5, og fig. 7 viser en annen modifikasjon av båndet ifølge fig. 4.

På fig.' 1 er vist en båndtransportør 10 for transport av løst materiale 11, såsom korn, kull, malm, sand o.l. Som vist omfatter transportøren en konstruksjon 12 som tjener som støtte for et mat.erialførende underbånd 13 og et materialholdebånd 14 som er anordnet over transportbåndet 13 slik at håndflatene vender mot hverandre. Materialholdebåndet 14 virker som et lokk eller omhyl-ling for materialet 11 som transporteres på transportbåndet 13 for å hindre spill, særlig når transportbåndet 13 beveger seg fra et nivå til et annet. Transportbåndet 13 og holdebåndet 14 drives ved hjelp av drivinnretninger med samme hastighet og føres på ruller 15 hhv. 16 og mellom skiver eller valser 17.hhv. 18 som er anbragt på bærekonstruksjonen 12.

Når transportøren er i drift, mates materialet 11 fra en matetrakt 19 eller en annen anordning på transportbåndet 13 eller nærmere bestemt på et mer eller mindre horisontalt forløpende parti av samme. Transportbåndet 13 passerer på sin bevegelsesbane en kurveflate 21 med liten radius når det fører materialet 11 oppover skråløpet 22 a<y> båndet 13, hvor stigningsvinkelen er omtrent 30°. Holdebåndet 14 støter sammen.med eller konvergerer mot transportbåndet 13 når det siste begynner å passere den konkave kurvatur 21. Båndene 13 og 14 samvirker for å transportere materialet 11 oppover skråløpet 22, hvorfra materialet 11 enten direkte eller ved hjelp av ytterligere båndtransportører tømmes i en lastebinge 23 på et skip, en jernbanevogn e.l.

De spesielle konstruktive trekk ved materialholdebåndet kan best sees på fig. 2. Båndet 14 har i det vesentlige rektangulært tverrsnitt over det meste av sin bredde og omfatter et første parti 24 av elastomert materiale som strekker seg i det vesentlige i lengderetningen og tverretningen av båndet og som ligger an mot rullene 16 og skivene 18. Det elastomere materiale er f.eks. sammensatt av en forbindelse med stor tetthet og som inneholder tunge substanser, såsom bly 25 eller annet ballastmateriale, som fortrinnsvis er jevnt fordelt i materialet. Spesifikk tyngde for slikt materiale kan være f.eks. 3,0. Man har f.eks. funnet at naturgummi som inneholder en betydelig mengde metallisk partikkelmateriale, har spesifikk tyngde i det minste 6,0 og er særlig egnet til formålet. Blystøv med spesifikk tyngde på omtrent 11,85 er mest hensiktsmessig som metallisk materiale. Et dekksjikt 26 av elastomert materiale med stor slitestyrke er anbragt over partiet 24. Sjiktets tykkelse kan f.eks. være ca. 1,6 mm.. Tykkelsen av det tunge parti 24 av båndet 14 kan være i området fra \ til omtrent 3/4 av hele tykkelsen av båndet 14 unntatt eventuelle fremspringende årtier eller kantpartier. Det tunge parti 24 presser holdebåndet 14 mot materialet 11 som transportåres slik at dette hindres i å gli på transportbåndets 13 overflate når materialet beveges oppover langs skråløpet 22. Det tunge bånd 14 virker som følge av sin vekt direkte mot eller gjennom materialet på transportbåndet 13 og tillater at dette kan passere konkave kurver 21 med liten radius uten å løftes fra støtteflaten 12 og uten å miste materialet 11 som transporteres.

Holdebåndet 14 omfatter også et annet parti 27 av elastomert materiale som ligger innved og i det vesentlige parallelt med det første parti 24. Det annet parti 27 kommer i direkte anlegg med materialet 11 som transporteres på transportbåndet 13 og er derfor fortrinnsvis sammensatt av meget slitefast materiale av naturgummi eller syntetisk gummi. Hvis ytterligere vekt er nødven-dig, kan selvfølgelig partiet 27 samt partiet 24 utføres av elastomert materiale med stor tetthet. Dette parti 2 7 har en midtseksjon eller strekkseksjon 28 som inneholder et antall strekkelementer som forløper i lengderetningen av holdebåndet og som hindrer utilbørlig forlengelse av samme under drift. Strekkelementene er viktige fordi holdebåndet alltid arbeider med samme hastighet som transportbåndet. Strekkelementene er utført i form av et antall lag 29 av tekstilvevstoffer av bomull, rayon, nylon eller polyes-ter, men kan også være i form av flere tekstilstoffer eller glass-fiberkorder eller stålkabler. Fire lag med f.eks. 900 g bomulls-stoff kan sikre den nødvendige stabilitet i lengderetningen.

Partiet 27 omfatter også sideseksjoner 30 som ligger innved midtseksjonen 28 på begge sider av samme og som er i det vesentlige uforsterket for å sikre maksimal fleksibilitet i tverretningen. De uarmerte partier 30 tillater at båndet 14 legger seg inn til og med godt tak omgir materialet 11 som transporteres som vist på fig. 4. Den beste fleksibilitet i tverretningen oppnås hvis bredden av midtseksjonen 28 er mindre enn halvparten av holdebåndets 14 tota-le bredde. Selv om dimensjonene kan variere, har man funnet at bå-de den nødvendige stabilitet i lengderetningen og tverrgående fleksibilitet tilveiebringes i et 110 cm bredt holdebånd med en strekk-seks jon på omtrent 45 cm bredde, mens et. 160 cm holdebånd virker hensiktsmessig med en strekkseksjon med en bredde på omtrent 60 cm. Holderbåndet 14 omfatter fortrinnsvis kantpartier 31 som strekker seg i båndets lengderetning og som i dette tilfelle er i form av tunge blokker eller ribber 32 som rager ut fra det annet partis 27 sideseksjoner 30. Ribbene 32 kan være kontinuerlige eller diskontinuerlige og forløpe langs båndets 14 sidekanter og er fortrinnsvis av elastomert materiale med stor tetthet. Ribbene 32 kan f.eks. være av samme blyholdige elastomermateriale som ble brukt til fremstilling, av båndets 14 tunge parti 24. Ribbene 32 omfatter også fortrinnsvis et dekksjikt 33 av slitefast elastomert materiale i likhet med hva som ble brukt for dekksjiktet 26 på båndet 14. Dette sjikt 33 kan f.eks. være 0,8 mm tykt. Ribbene 32 er omtrent 2,5 cm tykke og 10 cm brede. Tykkelsen er vanligvis begrenset fordi det må tas hensyn til bøyning rundt skivene, men ribbene 32 kan også være så brede som 20 cm. Kantpartiene 31 er innrettet for å tilpasse seg de samvirkende flater av transportbåndets 13 kanter, hvilket skal forklares nærmere i forbindelse med fig. 4. Som vist på fig. 3 kan holdebåndets 14 kantpartier også være i form av sammenhengende eller brutte blokker eller klosser 34 av metall, som er påstøpt eller på annen måte festet på båndet 14.

Vanligvis omfatter holdebåndet 14 også et langsgående, utvidbart, forsterkende sjikt 35 som fortrinnsvis er lagt under spenning og består av tekstilkorder 36 anbragt mellom det første og det andre parti 24 hhv. 27. og som sikrer båndet 14 den nødvendi-ge indre styrke samtidig som det tillater maksimal bøyelighet i tverretningen. Nylonkorder som brukes på bildekk kan f.eks. være lagt i 15^ vinkel eller i en vinkel på 75° med båndets kant, hvilket er særlig hensiktsmessig for formålet. Andre forsterkningsma-terialer kan imidlertid også brukes, f.eks. bomull, rayon, polyes-ter og glassfibre. Vanligvis skal forsterkningslaget 35 være begrenset til to lag korder for å sikre passende ettergivenhet, som vist på fig. 4.

Holdebåndet 14 er bygget og vulkanisert til en integral konstruksjon. Lengde, bredde, tykkelse og vekt vil variere etter de spesielle forhold. Størrelsen og-vekten av båndet vil være avhengig av den mengde -av materialet som skal transporteres, fysikal-ske egenskaper av materialet og transportbåndets stigningsvinkel. Holdebånd som har egenvekt som er større enn 314 kg/m kan forsynes med spesielle vekter som varierer etter anvendelsen.

Båndets oppgave fremgår tydeligst av f.ig. 4 som viser holdebåndet 14 som ligger an mot transportbåndet 13 for transport av løst materiale 11, i dette tilfelle i form av jernmalmpellets. Transportbåndet 13 er av mer eller.mindre vanlig konstruksjon, f. eks. med nylonforsterkning, men kan også omfatte et lag med tråder, f.eks. som vist i U.S. patent 3 246 735.

Transportbåndet 13 beveger seg over ruller 15 anbragt på transportørkonstruksjonen 12 og anordnet slik at båndet 13 danner

en renne med helling på omtrent 35°. Transportbåndet 13 er bredere enn holdebåndet 14 og forskjellen kan være 10 cm eller mer. Et bånd med 150 cm bredde kan ha et holdebånd med en bredde på 140.cm. Dette tillater at de tunge kantpartier 31 kan ligge innenfor kantene av transportbåndet 13. som vanligvis er fri for materialer som transporteres, slik at det er mulig å oppnå en tetning mellom båndene

13 og 14 på disse steder.

Da som forklart i forbindelse med fig. 2, er sideseksjo-nene 30 av holdebeltet i det vesertlige uforsterkede i lengderetningen, og midtseksjonen 28 omfatter lag 29 med strekkelementer og har en bredde på bare eller mindre enn halvparten av bredden av den forsterkede seksjon 30, kan båndet 14 lett legge seg over og inn til materialet 11 som transporteres. Holdebåndets 14 kantpartier 31-strekker seg fra båndets 14 sideseksjoner 30 og etter flaten av kantpartiene av transportbåndet 13 for å innelukke det materiale 11 som transporteres. Materialet kan derfor ikke blåses bort el-

ler støtes bort fra transportbåndet. Slikt materiale har lett for å bevege seg langs og opover kantene, hvilket her kan unngås. De tunge båndkantpartier hindrer at båndet kan blåses opp i sterk vind.

En annen utførelse er vist på fig. 5 og 6. I dette tilfelle har holdebåndet 37 rektangulært tverrsnitt og er innrettet til bruk for transport av fint kornformet materiale 38, såsom sand.

Slikt materiale har også lett for å bevege seg oppover kantene av

det trauformede transportbånd 13, mén på grunn av sin lille størrel-se vil det ikke kunne.kile seg fast mellom båndene 13' og 37. Mate-rialspill mellom beltene 13 og 37 er derfor intet problem og kantpartier av spesialutførelse kan sløyfes.

■Det ligger, også innenfor oppfinnelsens ramme å fordele vekten slik at spesifikk vekt av båndet på midten eller et mellom-liggende sted er stør.re enn ved kantene.

Fig. 7 viser en utførelse hvor holdebåndet 39 har størst vekt på midten. Sidepartiene er avfasede eller avsmalnende som vist ved 4 0 og 41. De andre konstruktive trekk er som for båndet som er vist på fig. 2. Et bånd av denne type egner seg bedre for å be-grense glidning av materialet på transportbåndet fordi'vekten av båndet er konsentrert på midten.

Vanligvis er friksjonsvinkelen eller styrtevinkelen for løse, styrtbare masser ikke større enn omtrent 20°. Vektbelastede bånd ifølge oppfinnelsen tillater at transportbånd kan benyttes selv om stigningsvinkelen er betydelig større enn materialets styr-tevinkel eller friksjonsvinkelen mellom båndet og materialet og med riktig konstruert bånd kan man arbeide med vinkler opp til 4 5°. Dette skyldes den betydelige mengde tilsatt vektmateriale som virker normalt på transportbåndet tilveiebragt ved vekten av holdebåndet og de ytterligere, drivkrefter som er meddelt belastningen på transportbåndet .som følge av friksjonskreftene som virker parallelt med og mellom belastningen og holdebåndet.som også drives. Vekten av holdebåndet vil tillegges kreftene som virker normalt på transportbåndet og drivkraften fra holdebåndet vil trekkes fra disse krefter- som virker parallelt med transportbåndet og derved redusere den nødvendige friksjonskoeffisient mellom flatene av holdebåndet og lasten. Av dette vil fremgå at den kraft som bibringes holdebåndet og båndets vekt henger sammen. Den kraft som virker parallelt med transportbåndet og skyldes vekten av holdebåndet, kan det sees bort fra når kraftbehovet skal bestemmes, fordi den er i det vesentlige utbalansert ved en omtrent like stor og motsatt kraft som skyldes returløpet av båndet. Den nødvendige lave friksjons-koef f isient som fåes ved bruk av holdebåndet, tillater at transportbåndet kan brukes for adskillig større stigningsvinkler uten at materialet går til spille.

For et bestemt holdebånd gjelder at et lettere materiale vil holdes mer effektivt mot glidning på transportbåndet enn et tyngre materiale. Dette skyldes forholdet mellom holdebåndets vekt og materialets vekt.

Claims (6)

1. Bøyelig dekkbånd innrettet til å anbringes over et underliggende materialførende transportbånd (13) i en transportanordning (10) for samvirkning med transportbåndet, for å hindre materialtap og bevegelse av materialet som transporteres på transportbåndet, hvilket dekkbånd sett i tykkelsesretningen omfatter i det minste to sammenhengende partier, hvorav i det minste et er forsynt med vektbelastningsmidler, nærmere bestemt et første parti (24) av elastomert materiale som strekker seg i det vesentlige langs og på tvers av båndet, og et annet parti (27) av elastomert materiale som i det minste delvis ligger inntil og er i det vesentlige parallelt med det første parti (24) og er i anlegg med det materiale som transporteres, karakterisert ved at det andre parti (27) som ligger an mot materialet som transporteres, omfatter én midtseksjon(28)med et antall strekkelementer (29) som forløper på langs av dekkbåndet (14) for å hindre for sterk forlengelse av samme, hvor midtseksjonens (28) bredde er mindre enn omtrent halvparten av dekkbåndets (14) bredde, og hvor det andre parti (27) omfatter i det minste i det vesentlige i lengderetningen ikke forsterkede sideseksjoner (30) som har betydelig bredde i forhold til midtseksjonens bredde, ligger inntil midtseksjonen på begge sider av samme og er sterkt bøyelige i tverretningen for å tillate dekkbåndet (14) å legge seg inntil materialet (11) som transporteres, og at vektbelastningsmidlene (25,34) er anordnet i det minste i nevnte første parti (24) som vender bort fra materialet (11) som transporteres.

2. Dekkbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at elastomere materiale i det første parti (24) har en spesifikk vekt på minst 3,00.

3. Dekkbånd ifølge krav 2, karakterisert ved at belastningsmidlet er et metallisk partikkelmateriale (25) dispergert i det elastomere materiale og har spesifikk vekt på minst 6,00.

4. Dekkbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre partis (27) kantpartier (31) er tilpasset transportbåndets (13) tverrkontur for tett omslutning av materialet (11) som transporteres.

5. Dekkbånd ifølge krav 4, karakterisert ved at kantpartiene (31) består av fortrinnsvis kontinuerlige bæreribber av vektmiddelbelastet elastomert materiale utført integralt med det andre parti (27)..

6. Dekkbånd ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at vekten pr. flateenhet er større i båndets midte enn i sidekantpartiene.