NO130569B - - Google Patents

Description

Apparat til fremstilling av sammenhengende, lagdelt fibermatte.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat til fremstilling av fibermatter som egner seg for etterfølgende sammenbin-ding med eller uten størkning for å danne tettere fiberprodukter omfattende særlig hårde plater.

Det er vanlig å avsette fibre av en eller

annen art i et enkelt trinn for å danne en hel filt som en matte for etterfølgende avbinding eller størkning, som f. eks. ved varmpressing for å danne hårde plater. Fibrene inneholder eller er tilsatt under fremgangsmåten for filting et bindemiddel, slik som en varmeherdende harpiks og/eller et stoff avledet fra selve fibrene.

Stoffer, slik som vannmotstandsdyktige midler, faste legemer, fargende midler, barkbestanddeler, såkalte produkter av trerot og mange andre kan også tilsettes. En fordel med å danne en sammenhengende filt på denne måte er muligheten for å danne to like overflater ved varmpressing. En ulempe er at hvor det anvendes materiale av høy kvalitet, i det minste for en høy-kvalitets flate, forekommer det en uøkonomisk bruk ellers i matten av slikt materiale.

Det er blitt foreslått å danne laminerte

produkter på forskjellige måter for å nedsette bruken av høy-kvalitetsinnhold i det indre av matten eller ellers i området uten-for en enkelt ønsket overflate av høy kvalitet. En vanskelighet med slike laminerte produkter er en kløvningslinje ved fla-tene som støter mot hverandre.

Ved fremstilling av luftlagte filt av høy kvalitet, er det viktig å avgi fibrene i en vesentlig oppdelt tilstand, for å nedsette klumpdannelse av fibrene til et minimum. Fibre som er transportert pneu-matisk har en tendens til å klumpe seg, spesielt hvor den gassformede suspensjon slår an mot veggene i ledningene eller liknende ved transporten av suspensjonen. En måte å overvinne virkningen av klump-dannelsen er å fremkalle en endelig dispersjon eller oppdeling av fibrene kort før avgivelsen til det sted hvor de skal avsettes. Dette kan fremkalles ved hjelp av mekaniske anordninger, idet det anvendes vanlige dispersjonsprinsipper.

Ved fremstilling av hele lagdelte filt, er det mest ønskelig at hvert lag skal være grundig filtet. En måte å sikre vesentlig ensartethet for filtingen av fibre i luft-lagte filt er å kontrollere støtet ved avsetningen, således at alle fibrene avsettes med vesentlig samme støt eller innenfor samme kontrollerte område av støt. De har således tendens til å danne ensartede filt og hver avsatt fiber har tendens til å trenge inn i den dannede filt i samme utstrekning. Anslaget bestemmer tettheten for den dannede filt og bestemmer graden av inntrengning for hver avsetning av fibre i filten.

Hvor filtede matter anvendes for kon-solidering til tettere former, slik som f. eks. ved fremstilling av overflater med høytemperatur-varmpressing, er det til stede en stor mengde materiale i filten. Ønskelig overflatekarakter for slike produkter krever utvalgt materiale for over-flatelagene i matten og det anvendes van-ligvis mer kostbart materiale enn det be-høver å være til stede innvendig. Forelig-genle oppfinnelse tillater mange kombina-sjoner av forskjellige materialer i matten for å sikre spesielle fysikalske egenskaper, ønskelig overflate og man oppnår økonomiske fordeler i materialer og fremstil-; ling.

Ved varmpressing av matter, for å.. danne hårde plater f. eks., spiller fuktighetsinnholdet i matten en viktig rolle for karakteren av det fremstilte produkt. Det totale fuktighetsinnhold er viktig både med! hensyn til dets fordeling lagvis parallelt med overflatene i matten. Foreliggende oppfinelse tillater at det dannes matter lagvis med forskjellig fuktighetsinnhold i tilstøtende lag som kontroll for prosessen og produktet.

Foreliggende oppfinnelse angår et ap-' parat til avsetning av et lag av fibre ved anslag og ved uttrykket «anslag» menes en kraft som er større enn fall ved tyngde-kraft. For å danne og regulere anslaget, anvender oppfinnelsen kontroll ved regulering av lufttrykk. Da oppfinnelsen også angår avsetning av flere lag ved slik an-, slagsfilting, angår den et apparat hvorj den utsatte overflate av et avsatt lag, ettersom det dannes alltid utsettes for luft ved i det vesentlige atmosfærisk trykk, hvorved matten kan dannes uten mekanisk forstyrrelse i vekst eller endelig flate.

En måte å kontrollere anslaget av avsetning er å rette en luftdispersjon av i det vesentlige enkle fibre mot et perforert legeme med kontroll av forskjellen i lufttrykk i den oppståtte filtingsoperasjon. En praktisk måte å fremkalle dette resultat på er å utsette den filtbærende flate på det erforerte legeme for atmosfærisk trykk og på den annen flate å anvende under-trykk i et område som omfatter avsetningssonen hvor de luft-suspenderte fibre rettes og å lede fibrene i luft mot. det perforerte legeme fra et område av overtrykk. Det dannes således en matte som i det vesentlige er dannet ved atmosfærisk trykk med to avsluttende trykk for kontroll. Ettersom matten blir tykkere øker dens motstandsevne mot passering av luft således at det under ideelle tilstander kre-ves en kompenserende økning i det sug som anvendes. Hvor det dannes fiberlag fra uavhengige luftdispersjoner, er det vesentlig at en dispersjon avsettes på en filt som allerede er dannet fra en annen dispersjon. Filt som mottar samme eller forskjellige fibre for sammenhengende filting er fortrinsvis av en tetthet og struktur som ligger innenfor de grenser som i det vesentlige er de samme som tettheten og strukturen for den filt som skal legges på den.

Ved uttømning av luft mot filten som dannes og ved fjernelse av luft gjennom den filt som dannes, mens det område som filtes er åpent for atmosfæren, må det være en balanse i luftstrøm slik at i det vesentlige all den luft som bærer fib-brene trekkes gjennom filten. Ellers må eventuelt overskudd som således ikke trekkes gjennom unnslippe i atmosfæren og føre fibre med seg. Fortrinsvis er luft-strømmene således at luft fra atmosfæren trekkes gjennom filten i tillegg til luften som bærer fibrene, skjønt det forekommer en del tilfelle hvor det kan oppstå en liten ubalanse, f. eks. for å fremkalle en liten utoverrettet strøm av fibre som fal-ler lett på en ferdig filtflate for sær-skilte effekter.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å danne en luftlagt filt ved å avsette et enkelt lag av fibre eller et flertall av slike lag som ligger oppå hverandre, det ene på det annet, med sammenfiltring ved de mellomliggende flater, således at dannel-seshastigheten økes, for å tillate en variasjon i innholdet av tilstøtende lag, å tillate at det skaffes materiale for et eller begge overflatelag slik at det kan oppnås ønskede overflateegenskaper, for å tillate innføring av materiale av dårligere kvalitet i det indre, og for å tillate varierende fuktighetsinnhold i tilstøtende lag, og for flere andre formål.

Forskjellige hensikter og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse og forklaring av oppfinnelsen under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er en skjematisk tegning av apparaturen som et hele hvor forbindelsen mellom de tre filtesteder er antydet, men som ikke nødvendigvis viser nøyaktig lo-kalisasjon,

fig. 2 er et tverrsnitt av en del av ap-paratet, som viser den generelle konstruk-sjon av hver filteenhet,

fig. 3 er et skjematisk riss av et modi-fisert apparat med tre filtestasjoner, som i fig. 1, men viser en enkelt sugeboks og en enkelt syklon,

fig. 4 er et vertikalt snitt i forstørret målestokk av en del av modifikasjonen i fig. 3 under fremstilling av en matte, og

fig. 5 er et grunnriss av en del av den plattform som dannes av de løsbare plater over den enkle sugeboks i fig. 3 og 4 og viser det økende areal for perforeringer ettersom den dannede matte blir tykkere.

Ved utførelsen av oppfinnelsen kan fremgangsmåten utføres ved et stasjonært perforert legeme, ved å anvende en tids-innstillet rekke av luft-leggende opera-sjoner, innbefattende filting ved anslag, men den utføres fortrinsvis på en beveget, endeløs, perforert transportør som passerer en rekke avsetningssoner, som alle er i samtidig operasjon, slik at det utføres en rekke anslagsutfellinger på en hvilken som helst valgt del av den bevegede tran-sportør.

Ved den foretrukne utførelse av oppfinnelsen skaffes det et antall disperge-ringsenheter, fortrinsvis i det vesentlige identiske, idet hver har et dispergeringshode over sin egen avsetningssone, og alle i en rekke langs banen for den bevegede transportør som utsettes for atmosfæren for dannelse av en matte ved i det vesentlige atmosfærisk trykk. Den dannede filt kan således fjernes fra hver og alle de forskjellig avsetningssoner uten at den filtede flate kommer i kontakt med anordninger slik som det ellers er nødvendig for å føre en dannet matte inn i et område for et trykk fra et område for et annet trykk. Under transportøren finnes anordninger som skaffer et regulert sug under et område eller områder som omfatter minst området for hver avsetningssone. Fortrinsvis er det anordnet en rekke sugebokser, en for hvert dispergeringshode og hver sugeboks omfatter et areal som minst tilsvarer avsetningssonen for de respektive dispergeringshoder. Det sug som virker på filten i området for avsetningen kan øke i bevegelsesretningen for transportøren ettersom filten blir tykkere, og økningen kan være slik at det fremkalles vesentlig den samme størrelsesorden av anslag for utfelling ved hver avsetningssone. Hvert dispergeringshode kan variere med hensyn til graden av overtrykk og med hensyn til dets avstand over den underliggende overflate, som en ekstra kontroll, som virker med den underliggende sugeanordning for kontroll av graden av anslag ved utfelling. På grunn av at den økende tykkelse av filten øker mot-standsevnen mot luftens passering, må ] trykkforskjellen som virker på tykkelsen av wiren pluss filt øke fra en dispergeringsanordning til den annen. Suget må gra-deres innen en enkelt sugeboks eller et antall bokser ved å anbringe faste graderte arealer for motstand mellom det åpne sugeareal for sugeboksen og transportøren over denne, slik som ved anordninger vist på fig. 5.

Når en filt, som er utsatt for atmos- 1 færisk trykk på transportøren, forlater i et sugeareal, ekspanderes den ved for-andring av lufttrykkforskjell til ensartet atmosfærisk trykk. Det først dannede lag som har lav dannelsestetthet kan således gjøres mindre tett ved slik ekspansjon. Ved bevegelse inn i og gjennom det etter-følgende sugeareal, blir filten igjen komprimert på grunn av lufttrykkforskjell. Det sug som anvendes på ethvert tidspunkt er valgt således at filten beholder en tilstrek-kelig lav tetthet med en åpen, porøs ka-rakter således at de enkelte fibre som møtes i den neste avsetningssone kan gå inn i filten og sammenfiltres med denne og således vokse som et nytt, filtet lag.

Eventuell ekspansjon av filten som følges ved komprimering enten på grunn av forskjell i lufttrykk eller ved hjelp av mekaniske anordninger, arbeider fibrene inn i kontakt, således at filtens homogeni-tet øker fra flate til flate. Denne effekt kan oppnås ved å frigjøre filten fra suget mellom avsetningstrinnene. Når matten forlater det siste sugeareal, foretrekkes det å ha en tetthet i området fra 0,24 til 0,96 kg/dm» når det befinner seg under inn-virkning av sug. Den kan tillates å ekspan-dere ved full utsettelse for atmosfærisk trykk eller den kan holdes mekanisk mot ekspansjon og deretter mekanisk komprimeres til høyere og håndterbar tetthet, som tillater fjernelse fra transportøren.

Foreliggende oppfinnelse kan utføres ved hensiktsmessg anvendelse og modifise-ring av et antall filteenheter i en avstand fra hverandre i en rekke over en enkelt perforert transportør som er felles for alle. Hver slik enhet omfatter en dispersjons-anordning som i drift inneholder fiber og luft ved overtrykk og anbrakt over tran-sportwiren og slik at den danner en avsetningssone, hvis areal er angitt ved åpningen av en sugeboks anbrakt under tran-sportwiren. Et perforert hode på disper-sjonsanordningen fører ut luften og de enkelte fibre mot transportøren for filtning av fibrene. Sug under transportøren trekker inn i det vesentlige all den luft som passerer gjennom det nevnte hode og fortrinsvis en del ekstra luft fra atmosfæren, således at den omgivende luft holdes fri for fibre og også for å tillate wiren å bli utsatt for atmosfæren.

Fiber og eventuelle ønskede tilsetninger, f. eks. et syntetisk harpikspulver som skal virke som bindemiddel, mates hen-siktsmessig kontinuerlig inn i dispersjons-inordningen, og som forklart, er den fore-;rukne fremgangsmåte å mate slikt mate-*iale til innløpsåpningen for en vifte som ;ilfører luft for å opprettholde et overtrykk i fiberdispersjonsanordningen. For å opprettholde den riktige balanse for luft, står den nevnte wifte og en sugevifte som er forbundet med sugeboksen under uav-hengig kontroll med hensyn til kapasitet og konstant for kontinuerlig drift. Dette fremkalles delvis ved at dispersjonsinnret-ningens vifte trekker fra atmosfærisk trykk, og sugeviften tømmer ut i atmosfærisk trykk.

Ved filting av fibre som således føres i en strøm av luft, forekommer det fine partkler som passerer wiren, og hvor det er til stede oppdelte tilsetninger, kan en del av disse passere som tillegg til de fine partikler. Når det innmatede materiale for dispergeringsanordningen er en blanding med en bestemt sammensetning, er det vktig å returnere de fine partikler for å opprettholde dette forhold. Luften fra sugeboksen renses derfor for sitt innhold av fine partikler, som returneres til disper-sj onsinnretningen.

For å gjøre dette og for å tømme suge-luften inn i atmosfæren, anvendes egnede innretninger, slik som en syklon som ut-skiller fine partikler, eller en blanding av fine partikler og luft i en mengde som er mindre enn uttømningen, og returnerer den del som består av eller som inneholder de fine partikler til dispergeringsanordning.

Ifølge foreliggende oppfinnelse hvor det er et antall på to eller flere avset-ningsstasjoner, er apparaturen gjort flek-sibel ved å anordne tre fullstendige avset-ningsstasjoner, hvorav hver enkelt kan anvendes alene. Således kan alle unntatt en stasjon settes ut av drift for reparasjon eller av andre grunner uten at det er nød-vendig å stoppe driften. Hver avsetningssone har sin uavhengige trykk-drevne dispergeringsanordning, sin uavhengigetrykk-vifte, sin uavhengige sugeboks og sugevifte, og sin egen separator for fine partikler, spesielt en syklon. Det er imidlertid skaffet forbindelser for et stort antall variasjoner i drift.

Ved å ha et antall suksessive avsetningssoner gjennom hvilke det beveges en filtreringstransportør, fåes blant de forskjellige muligheter ved driften følgende: a) Alle soner avsetter det samme materiale som tillater en større produk-sjonshastighet for en gitt filt enn når

det anvendes en enkelt sone.

a) Innholdet av faste stoffer for et lag adskiller seg fra innholdet for et eller

flere av de andre lag.

c) Fibrene i et lag har en annen partik-

kelstørrelsefordeling enn fibrene i et

eller flere av de andre lag.

d) Det materiale som avsettes for hvert lag adskiller seg fra materialet for de

resterende lag.

e) Fuktighetsinnholdet for materialet for to eller flere lag er forskjellig.

Når to eller flere stasjoner er i drift, er de fine partikler i overvekt ved den før-ste stasjon, fordi den filt som dannes ved den første stasjon filtrerer ut de fine partikler som kommer inn i den annen stasjon. Praktisk erfaring vil angi tilrådelig-heten av å returnere de fine partikler fra alle stasjoner til den første stasjon, som taper en større mengde som fine partikler. Dette kan gjøres på et stort antall måter, avhengig av den ønskede effekt.

Fig. 1 viser den generelle anordning,

og skal forklares i det følgende.

10 er en endeløs wire-transportør, hvorpå fibrene filtes fra luftstrømmer som passerer gjennom. Transportøren beveges mot venstre i fig. 1 over endevalser 11 og 12, hvorav en eller begge drives med konstant hastighet. Over transportøren er det anbrakt et antall fiberdispergeringshoder i en avstand fra hverandre i bevegelsesretningen for transportøren 10.

Hver dispergeringsanordning med til-hørende deler utgjør en stasjon eller avsetningssone, og skjønt det kan anvendes et hvilket som helst antall oppover fra to, er det bare vist tre for enkelhets skyld, og også fordi tre byr på fordeler som ikke kan oppnås med to. Følgende beskrivelse angår derfor spesielt tre stasjoner som i fig. 1 uten at oppfinnelsen dermed menes å be-grenses til tre eller til de detaljer som er vist.

De tre dispersjonsanordninger er angitt med 14, 15 og 16, forbundet med ledninger 17, 18 og 19 til deres respektive vifter 20, 21 og 22. Hver vifte har sin inntaks-ledning 23, 24 og 25, fra sine respektive innmatningstrakter 26, 27 eller 28. I trakten for hver stasjon mates inn materiale for avsetning og også eventuelt gjenvunne fine partikler som skal inkluderes.

Trakten 28 er f. eks. anbrakt for å motta materiale 30, som er f. eks. fibre, med en bestemt hastighet fra et matnings-belte 31 som tømmer ut ettersom det vender over endevalsen 32. Eventuelt annet materiale 33, som kan være en annen type fiber mates likeledes inn med en bestemt hastighet ved hjelp av liknende anordninger med et belte 34 over endevalse 35. Til traktene 26, 27 og 28 går ledninger, som er angitt med 37, 38 og 39 for retur av fine partikler. Disse siste kan rettes til oppsamlere hvis det ikke er ønsket med retur av fine partikler.

Under transportøren 10 består deri viste sugeanordning av et antall sugebokser hver omfattende det fulle areal for avsetningssonen, idet disse er angitt med 40, 41 og 42 for dispersjonsanordningene 14, 15 og 16. Boksene er fortrinsvis nærliggende og omfatter mer enn det areale hvori de virker, slik at åpningen på boksen nær sikten kan avskjermes av lukkede eller perforerte plater slik som beskrevet i det følgende. Sugeboksene er forbundet med ledninger 44, 45 og 46 til sugevifter angitt med 47, 48 og 49. Sugeviftene er forbundet med ledninger 50, 51 og 52 resp. uavhengige sykloner 53, 54 og 55. Hver syklon tømmer ut i atmosfæren all eller en del av den luft som innføres gjennom en ventil, slik som ventilen 56 på syklonen 55. De ut-skilte fine partikler fra syklonene uttøm-mes resp. via ledninger 57, 58 og 59 for forbindelse ettersom det er ønskelig for ledninger 37, 38 og 39. 60 angir en forbindel-sesboks som representerer ventiler og ledninger ved hjelp av hvilke de ønskede forbindelser kan oppnås. De prikkede linjer 61, 62 og 63 viser forbindelser hvorved alle de fine partikler fra de tre stasjoner returneres til den første dispersjonsanord-ning 14 via ledningen 37.

Ved drift av alle tre stasjoner påbe-gynnes en filt F under dispersjonsanord-ningen 14, slik som angitt ved den skråttstillede del 70, og som er dannet opprinne-lig i et område som begynner ved ende-veggen 71 mellom vertikale dekkplater over wiren 10, hvorav en sammenhengende dekkplate er vist ved 72. Dekkplatene 72 strekker seg langs det dannede område og er vist avtrappet for å svare til den skrå-ningen hvorpå de forskjellige disperge-ringsanordninger er anbrakt.

Dispergeringsanordningene er fortrinsvis anordnet således at deres aktive avsetningssoner ved flaten av den dannende filt er i en avstand fra hverandre slik at de gir områder 74 og 75 som er frie for fibre som avsetter seg og resp. forbinder de voksende skråttliggende filtflater 70 og 76 og 76 og 77. I disse områder kan matten inspiseres, eller overflatevis behandles eller påvirkes på annen måte. Etter den siste avsetningssone som danner skråttliggende flate 77 er filten F vist flate ved 78 når den utsettes for suget fra boksen 42. Når den forlater sugeområdet ekspanderer den litt slik som vist ved skrålinjen 79. Ved bloke-ring av en del av sugeboksene under en del av de flate arealer 74 og 75 kan det oppstå en ekspansjon etterfulgt av komprimering ved sug, når dette er ønskelig.

Filten F kan komprimeres mekanisk etter den endelige avsetning ved hjelp av egnede anordninger. Jo lavere tettheten for den endelige dannelse er, jo mer ensartet er filten med hensyn til innhold pr. flateenhet, men slike lave tettheter for slike formål karakteriserer filt som ikke har noen filtingstyrke, hvilket setter dem i stand til lett å fjernes fra transportøren. Det er derfor å foretrekke å komprimere den dannede filt mekanisk til en tetthet som er større enn tettheten for den opp-rinnelige dannelse. En anordning for å ut-føre dette er vist som en komprimerings-enhet som omfatter et belte 80 som beve-ger seg med samme hastighet som filten over endevalser 81 og 82. Enheten kan an-bringes i en hvilken som helst ønsket høy-de og en hvilken som helst ønsket vinkel, endog til å heve valsen 81 fullstendig over nivået for filten. Således kan en styrket komprimert filt 85 lett fjernes.

Den følgende detaljerte beskrivelse av dispergeringsanordningene vedrører særlig dispergeringsanordningen 14, som har en skilleplate 71 som ikke finnes i forbindelse med de andre. Innretningen av ledningene 17, 18 og 19 og deres vifter 20, 21 og 22 er av stor betydning. Sentrifugalvirkning i hver vifte lader luftstrømmen i uttaksled-ningen mer i det områle som er betegnet med 88 i ledningen 17 enn motsatt dette. Utligning av fordelingen har en tendens til å oppstå i den utstrekning som ledningene 17, 18 og 19 er rette og lange. Hver vertikalt skråttstillet ledning 17, 18 og 19 har ved toppen en eller flere krumme ledninger, f. eks. kneet 89 i ledningen 17 for det formål å vende passasjen til et vertikalt ben som har en åpning hvorfra det går et lukket horn-liknende hus 90 skrått utover og nedover og symmetrisk med hensyn på de nevnte akser i apparaturen. Disse krumme ledninger innfører igjen sentri-fugalkraft som kaster en tyngre konsentrasjon av fibre og de tyngre komponenter av disse mer mot veggen 91 i huset 90.

Huset 90 er en ekspansjonsledning for fiber-luftsuspensjonen som transporteres i ledningen 17. Det tjener til å nedsette hastigheten således at anslaget for tran-sporterte fibre som stoppes opp i huset nedsetter filting i huset. Det tjener også til å utligne luftstrømmen over det areal som tømmes ut i atmosfæren. Da det siste uttømningsareal krever rette sider paral-lelle med aksen for apparaturen, og i det vesentlige identitet for tverrsnittstilstan-der mellom slike sider og langs hver mellomliggende parallell linje, må uttømnings-arealet være rektangulært i sin horisontale projeksjon. Huset 90 vil derfor skråne jevnt nedover med økende rektangulært tverrsnitt. For enkelhets skyld og av økonomiske grunner gjøres dette fortrinsvis ved hjelp av en pyramidal type.

Veggene er angitt med urviserne i fig. 2 som 91, 92, 93 og 94. For ensartethet på tvers av huset ligger periferien for viften 20, og alle ledninger 17 inklusive den krumme del 89 i et vertikalt plan som skjærer ethvert horisontalt tverrsnitt for huset på langs av transportøren midtveis av dekkplatene 72.

Bunnåpningen i huset 90 kan ha et dispergeringshode eller den kan være forlenget ved hjelp av en egnet rørformet anordning, slik som en prismatisk boks-lig-nende seksjon 95 med fire vertikale side-vegger, i en hvilken som helst egnet eller ønsket lengde, for eksempel ca. iy2 m. Den rektangulære bunnåpning i huset 90 slik som den er forlenget ved rørformig for-lengelse 95 er lukket av et perforert hode, fortrinsvis et halvsylindrisk dispergeringshode 96 som har sin horisontale akse 97 på tvers av apparaturen. Forlengelsen 95 er vist teleskopisk i to seksjoner for å tillate regulering av den vertikale høyde for dispergeringshodet 96 over wiren 10.

En bue på ca. 100° av periferien er perforert i det vesentlige symmetrisk om aksen for apparaturen med hull 98 med en slik størrelse at det bevirker vesentlig oppdeling av de enkelte fibre som utgjør ledningen 30, som mates til viften 20. I det tilfelle det anvendes trefibre 30 som på forhånd er frigjort vesentlig som enkle trefibre, kan hullene ha en størrelse på 7,8 mm diameter og forsenket dypt fra ut-siden. Forsenkningen minsker lengden av den sylindriske vegg i hullet og minsker således hullenes tendens til å tilstoppes og å avgi klumper som filtes inn i hullet. Jo større antall huller, jo større kapasitet har systemet. Det kan anvendes et stort antall forskjellige hullstørrelser, former og anordninger. Ved en utførelse, er hullene fordelt over et geometrisk mønster på hodet 96 med ca. 12 mm centeravstand, pa-rallellf or skjøvet i nærliggende rekker og disse rekker har en avstand fra hverandre på 11 mm centeravstand. Det er anbrakt en bøyelig, regulerbar port 99, i likhet med lukningen på en sjalusipult, for å variere den effektive bue for perforeringer. På den motsatte side av hodet er en halvperma-nent lukning 100 av platemetall som dek-ker et utvalgt bånd over perforeringene. Lukningen 100 er fast for en type drift hvori fine reguleringer for effektivt uttøm-ningsareal gjøres ved bevegelse av lukningen 99. De fine reguleringer kan være påkrevet under en bestemt drift.

På fig. 2 angir pilene 101 i huset 90 den nedoverrettede rute for fibrene og luft og en tyngre konsentrasjon av fibre langs veggen 91. 102 angir piler som viser om-rørt fibermasse i del 95 og dispergeringshodet 96. Fibrene 102 holdes i omrøring ved hjelp av egnede anordninger. Dette er gjort for å redusere dannelsen av tilstoppende fiberklumper.

Fortrinsvis er det et kortsluttet anker som generelt ,er angitt med 104, koaksialt med hodet 96, og som har endeskiver 105 og stenger som er anbrakt sylindrisk slik som stengene 106, som fortrinsvis holder børster 107 for å børste fibre gjennom perforeringene. Agitatoren må for å opprettholde ensartethet i tverrsnittet ha en kon-struksjon som unngår sideveis forskyvning av fibermassen. F. eks. ville spiralstenger, i likhet med slike som finnes på en gress-klipper, bevege massen langs rotoraksen. Rotoren dreier seg med stor hastighet, slik som i området fra 175 til 600 omdr./min. Retningen er slik at det bringer fibrene til å bevege seg slik at det passer med den tyngre matning av fibre ned veggen 91 i huset 90. Således virker agitatoren der ledningen 17 nærmer seg fra høyre i figurene 1 og 2 best når den dreier seg i en retning motsatt av urviseren, som vist i fig. 2.

Luften som strømmer nedover gjennom hullene 98 fører med seg fibre, slik som antydet ved 109. Fiberbanen 109 er stort sett bestemt av et sugeområde under wiren 10 og ved anbringelse av skilleveg-ger, slik som dekkplatene 72 eller andre. F. eks. er det en bakre vertikal skillevegg 71 som strekker seg nær wiren 10, men forover ved den bakre kant 111 på sugeboksen 40. I den utstrekning det er ønsket, kan suget strekke seg bakover fra skilleveggen 71. Den nedre kant på skilleveggen 71 kan være så høy og suget ved den nevnte kant være redusert således at en strøm av den lettere del av de fine fibre, som er angitt med 112, kan strømme ut og avsette seg først på wiren 10 for å bestemme over-flaten. Filten F betegner å dannes vesentlig ved forbindelsen for skilleveggen 71 og wiren 10 hvor suget virker ved linjen for skilleveggen 71, slik at det bygges opp en skråstilling til den endelige tykkelse under dispergeringshodet 14. Tettheten og tykkelsen for matter som dannes på denne måte kan varieres over et stort område ved kontroll av materialer og driftsbetingelser. F. eks., hvor trefibre med noen få prosent tilsatt harpiksbindemiddel skal formes til varmpresset plate med en tetthet på 1 kg/ dms og med en tykkelse på 6 mm, kan den endelig dannede matte ha en tetthet i området fra 0,32 til 0,64 kg/dm2 for ovns-tørre fibre med tilsvarende tykkelse i området fra 20 til 10 cm. Dette kan være delt forskjellig mellom de forskjellige lag, idet hvert av disse kan være forskjellig fra de andre i tykkelse og tetthet. Disse resulta-ter kan oppnås med et trykk i hodet på 2,5 til 25 mm vannsøyle, og et sug i boksen 17 på ca. 50 til 750 mm vannsøyle under de følgende beskrevne betingelser hvor det forekommer gradvis og delvis tilstopning av sugearealet. For dispergeringshodet som har de dimensjoner som tidligere er angitt, kan volumet for den avleverte luft variere grovt regnet i området fra 28 til 141 m- > pr. minutt.

En plan skråstilling for hver toppflate som dannes på matten antyder jevn fordeling av fibre over avsetningsområdet, og derfor i det vesentlige ensartet anslag ved avsetning. Hvis sugeboksen 40 var åpen direkte mot wiren, ville det større luftvo-lum og derfor konsentrasjonen av fibre herske nær skilleveggen 71 og den dannede matte ville således motstå suget slik at det blir opprettholdt en ujevn fordeling. Suget kontrolleres derfor og fordeles for å sikre en plan skråstilling for den formede toppflate på matten.

De foretrukne anordninger for å for-dele suget i boksen 40, likesom i boksene 41 og 42, er å anvende en åpen-topp-konstruk-sjon for sugeboksen og anordne utskiftbare plater som sammen danner et dekke for den åpne topp. Et antall utskiftbare plater 115, hvis lengde for hver ligger på tvers og under wiren 10 skaffer en sugeplatt-form, hvorover wiren 10løper. Perforeringer som er gjort i platene bestemmer de effektive grenser for sugeområdet. Ensartethet krever at perforeringene skal være ensartet på tvers av wiren og en oppbygning av matten krever variasjon i wirens lengde-retning. Perforeringene i de effektive områder øker forover i maskinen, og er anordnet med hensyn til spesielle betingelser og materialer, idet hensikten er å danne det skråttstillede plan 116 for den voksende filtflate F.

Som vist, er den bakre plate 115a en lukkeplate, som avskjærer suget mot det bakre av skilleveggen 71, med unntagelse av en del perforeringer 117 i den foran nærliggende plate 115b. Den forreste plate 115c er også vist som en lukket eller uperforert plate. Den tilstøtende plate 115d er mot den bakre del mer perforert enn den bakerste perforerte plate 115b for å kom-pensere for motstand som den tykkere matte gir over denne.

Da dekkplatene 72 ligger vertikalt langs endene for det halvsylindriske hode 96, har sugeplatene 115 sine perforeringer slik at de strekker seg til, men ikke under de nevnte dekkplater. Dekkplatene 72 strekker seg fortrinsvis ikke under det dannede område på grunn av mulig motstand og forskyvning av fibrene ved sidekantene for filten F.

Fig. 3 viser delvis skjematisk en for-enklet form for apparaturen som vist i fig. 1, idet en del fellesdeler for figurene 1 og 3 har de samme nummer. Modifikasjonen

oppstår fra bruk av en enkelt sugeboks og sugevifte for alle avsetningssoner, slik at det tillates reduksjon i utstyr til å om-fatte bare én syklon for å gjenvinne de fine partikler. For at en hvilken som helst av fiberdispersjonsanordningene kan anvendes uten de andre, brukes forbindelsesboksen 60 for å forbinde den enkelte syklon med en hvilken som helst av traktene 26, 27 og 28 som mater til viftene for disperge-ringshodene 14, 15 og 16.

Når man trekker full fordel av en enkelt sugeboks kan dens virkning lokalt re-duseres eller kontrolleres ved forskjellige soner ved anordning av plater og mot-standsplater som antydet i fig. 5 og slik som beskrevet under henvisning til fig. 2.

I fig. 3 er de halvsylindriske hoder for dispergeringsanordningene 14, 15 og 16 vist i skråstilling i forhold til transportø-ren 10, slik som i fig. 1. De prikkede linjer ved 14a, 15a og 16a viser dispergeringsde-lene mellom hodene og inntaksåpningen for viftene 20, 21 og 22 i fig. 1, idet inn-matningsledningene til viftene er vist som avsluttende i sin respektive trakter 26, 27 og 28. Over disse er forbindelsesboksen 60 vist med sine tre valgbare uttaksledninger 37, 38 og 39, men med bare en syklon 120 som mates via dens nedre utløpsåpning 121. En forbindelse 122 i boksen 60 antyder at fine partikler fra syklonen mates til dispergeringsanordningen 14.

Under transportøren 10 er en sugeboks 125 hvorfra ledningen 126 forbinder med sugesiden på viften 127 som uttømmer via ledningen 128 til syklonen 120. 129 angir en serie av utskiftbare dekkplater som uperforerte og perforerte motstander som ligger mellom det lavere trykkammer 130 i boksen 125 og wiretransportøren 10.

Fig. 4 er en del av maskinen i for-størret målestokk, som viser det generelle

forhold mellom sugeboksen 125 og dispergeringsanordningene 14, 15 og 16. Tverr-

snittene for de utskiftbare dekkplater 129

i fig. 4 viser ikke eventuelle åpninger for

sug, på grunn av at dette forenkler tegningen. Fig. 5 er imidlertid en del av over-flaten for platene 129 som vender mot wiren 10. Platen 131 er uperforert. Platen 132

har få perforeringer på grunn av at den

ligger ved begynnelsen av dannelsen av

filtlaget. Den neste plate 133 har flere perforeringer og mengden av perforeringer

befinner seg ved den tilstøtende kant for

platen 134, idet resten av denne og neste

plate 135 ikke er perforert. Disse områder

ligger under området mellom avsetnings-sonene for dispergeringsanordningene 14

og 15. Ettersom matten blir tykkere, økes

graden av perforeringer, og ikke-avset-tende områder er uperforert, slik som angitt ved 138 og 140.

De forskjellige kjente fremgangsmåter

for festning ved hjelp av varme og mekanisk trykk kan utføres på filten ifølge foreliggende oppfinnelse og i alle tilfelle

sikres den samme nye fordel som et resultat av den sammenhengende filtning, nem-lig fravær av en distinkt spaltningsplan på

grunn av fravær av en distinkt mellomliggende flate mellom to lag i filten. Dertil

kommer at de fordeler som oppstår ved at

matten består av flere forskjellige lag er

mange, slik som angitt i det foregående.

Fra det foregående skal det forstås at

oppfinnelsen omfatter apparatur og fremgangsmåter hvorved det vinnes økonomiske fordeler og hvorved det kan fremstilles

et stort antall produkter.

Claims (1)

1. Apparat omfattende et bevegelig, perforert fibertilbakeholdende legeme (10) hvorpå det skal dannes en fibermatte (F),

   et antall uttømningsanordninger (14, 15, 16) på linje og i avstand fra hverandre i bevegelsesretningen for legemet for å ut-tømme materiale som omfatter adskilte fibre på det fibertilbakeholdende legemet for å danne en matte, en separat vifte (20, 21, 22) forbundet med hver av uttømnings-anordningene ved hjelp av pneumatiske rør eller slanger for å rette en strøm av fibre og luft mot det fibertilbakeholdende legeme, sugebokser (40—42) ved den motsatte flate av legemet i områder like over-for uttømningsanordningene, sugefremkallende anordninger (47—49) adskilte fra viftene (20, 21, 22) og forbundet med sugeboksene for fjernelse av luft og suspenderte faste stoffer som passerer gjennom legemet, fraksjoneringsanordninger (53— 55) forbundet med uttømningssiden for de sugefremkallende anordninger for oppdeling av uttømningen fra de sugefremkallende anordninger i en fraksjon som er i det vesentlige fri for faste stoffer, og en fraksjon som inneholder faste stoffer, og forbindelsesanordninger (60) for å lede de faste stoffer i fraksjonen til i det minste en av uttømningsanordningene, karakterisert ved at åpningen oppad på sugeboksene (40—42) har et slikt perforert dekke (131—140) at, ved en under et i det vesentlige konstant gasstrykk tilført fiber-suspensjon på oversiden av det fibertilbakeholdende legeme (10), sugningen på undersiden av dette kan reguleres ved hjelp av dekket for innstilling av fiberav-setningen under de enkelte uttømningsan-ordninger (14—16) for fibre.