NO130568B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av tørrfiltet fibermatte.

Foreliggende oppfinnelse angår gene-relt den såkalte luftlagte type av filtede fiberbaner, -matter eller -filt, og filting av tørre fibre for å danne kontinuerlige filt og angår mer spesielt slike filtstoffer som opprinnelig er dannet med et innhold av fint oppdelte faste bindemidler, som etter-på skal påvirkes i den dannede filt for å fremkalle binding.

Ved fremstilling av en slik tørr filt av

en eller flere typer fibre og med eller uten andre materialer, oppstår det vanskelig-heter ved fremstilling av en filt som har de samme relative forhold av fiberfraksjoner og andre materialer som det materiale som mates inn for dannelse av filten. Med hensyn til det fiberholdige materiale oppstår dette delvis fra et innhold av finere fibre som har en tendens til å unnslippe filteoperasjonen. I tilfelle av andre materialer, slik som oppdelte faste stoffer og pulvere, har disse en sterk tendens til å passere gj ennom filten eller deler av denne eller filten og wire-sikten hvor denne brukes, eller i andre tilfelle kan de finere partikler føres med som unnvikende faste stoffer bort fra filteområdet eller endog bort fra filten etter dannelse av denne. Tap av materiale i kontinuerlig filting ved filtrering økes videre på grunn av at de vanlig anvendte filte-wire-sikter eller andre per-forerte innretninger hvorpå filten dannes ved filtrering lar mer av materiale passere

gjennom før perforeringene er effektivt dekket med filt som vokser på disse enn det som passerer gjennom etter at filten er dannet. I alminnelighet er perforeringene større enn mellomrommene i den dannede filt over perforeringene.

For å unngå de kompliserte forhold som oppstår ved tap av slikt unnvikende materiale, er hensikten med foreliggende oppfinnelse å danne en filt som Inneholder alt det materiale som opprinnelig mates inn i systemet ved å oppsamle de unnvikende faste stoffer fra prosessen og inn-føre dem igjen i systemet.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse kontinuerlig å danne en bane av luftlagt filt ved en tørrfilteprosess uten tap av materiale på grunn av ufullstendig-heter ved filtetrinnet.

Det er en spesiell hensikt med oppfinnelsen å danne en slik luftlagt filt som inneholder ikke-fiberholdig materiale som lett kan unnslippe fra filten, samt å oppsamle og resirkulere alt det materiale som unnslipper fra filten.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å fremstille ved hjelp av tørrfilte-prosess en luftlagt filt av ensartet sam-mensetning og /struktur ved å bringe de forskjellige materialer som unnviker fra filtetrinnet under kontroll ved oppsamling og resirkulering av den unnvikende materiale.

Forskjellige andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av føl-gende beskrivelse og forklaring av oppfinnelsen med tegningene, hvor

fig. 1 viser en skjematisk fremstilling

av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et utførelseseksempel på et apparat for utførelse av fremgangsmåten ved filting fra en fibersuspensjon under trykk på en Fourdrinier-sikt med sug på motsatt side.

For å fremstille en kontinuerlig filt av en høy kvalitet med maksimumgrad av ensartethet over lange tidsperioder ved en kontinuerlig fremgangsmåte, må de materialer som skal inkluderes i filten inn-føres i fremgangsmåten med jevn hastighet og da holdes i gassformet suspensjon under kontinuerlige ensartede betingelser, og suspensjonen må holdes ved konstante betingelser for fremstilling av filt. Hvor f il tingen fremkalles ved hjelp av filtrering av suspenderte fibre med eller uten andre materialer fra en bæregass kan dette gjø-res ved forskjellige kombinasjoner av overtrykk, atmosfærisk trykk og vakuum for å oppnå den nødvendige forskjell i trykk på de to sider av wiren.

Ved tyngdeutfelling kan unnvikende stoffer oppstå på en eller to måter. Visse fraksjoner av materialene er mer mot-standsdyktige mot avsetning og deres ut-felling sinkes således at det er hensikts-messig å fjerne f. eks. tjæreaktige partikler fra filtingen ved å trekke dem bort i suspensjon som unnvikende faste stoffer. Ved foreliggende oppfinnelse sendes de unnvikende faste stoffer tilbake i filtleggings-prosessen.

Hvor tyngdeutfelling utføres på en wire under bevegelse som bærer, og som ikke er ment å brukes som et filter for å hjelpe på utfellingen, vil vibrasjonen 1 wiren sikte en del av de finere partikler fra filten som holdes på wiren. Disse kan oppsamles og resirkuleres.

Hvor filten dannes ved filtrering på en kontinuerlig beveget wire eller annen perforert holder, vil det område av filteret som først utsettes for fibersuspensjonen la en betydelig del av det suspenderte materiale passere gjennom, både fine partikler og grove, og ettersom filten vokser på wiren har mengden av det unnvikende ma-terial tendens til å bli mindre og mindre inntil omstendighetene kan. hindre unn-vikelse av slikt materiale.

På tegningen viser fig. 1 fremgangsmåten mer eller mindre skjematisk slik som den kan utføres i et stort antall ut-førelseseksempler. Råmaterialet for til-førsel til den ferdige filt mates kontinuerlig i en regulert vektsmengde inn i et pneumatisk system. Råmaterialet kan være tilgjengelig som et flor eller masse av enkeltfibre, slik som bomuUslintere, eller kan være tilgjengelig som materiale som kre-ver oppdeling eller defibrering, slik som treflis, masse av filler, av papp, avispapir, strå, gress, stengler og andre fiberholdige agglomerater hvorfra de enkelte fibre må befris. I det siste tilfelle anvendes det først en eller annen mølle eller maleinnretning for å oppdele fibrene og skaffe disse i egnet fysikalsk form, fortrinsvis en sammenhen-gende form som et flor, for matning inn i det pneumatiske system. En del av slike maleanordninger tømmer fibrene inn i en beveget strøm av luft, som kan anvendes som tilførsel til det pneumatiske system, eller som kan anvendes for å danne en. fibermasse som kan tjene for matning.

Med 10 angis fiberholdig materiale, slik som treflis som skal oppdeles til fiber - form ved hjelp av en maleanordning 11, og som f. eks. kan være en hammermølle eller en defibrator hvori det tørre, fiberholdige materiale lett reduseres til et flor eller liknende av enkeltfibre. Med 12 er betegnet en alternativ tilførsel av oppdelte fibre eller flor, f. eks. bomuUslintere, som kan anvendes uten bruk av en slik maleanordning.

Det floraktige eller løse materiale 12 eller dets ekvivalent i oppdelte fibre fra maleanordningen 11, eller en gassf ormet suspensjon av fibrene, mates deretter ved hjelp av egnet anordning slik som en strøm med konstant vektsmengde inn i et pneumatisk system, med eller uten luft-strøm som virker som sådan i det pneumatiske system. Med 13 er betegnet en regulert mateanordning for dette formål. Det er på markedet tilgjengelig et stort antall utstyr som egner seg for å opprettholde konstant matning, og disse er vel kjent på dette område. Det skal forstås at fiberholdige materialer slik som de kommer fra maleanordningen 11 og fra tilførselsanord-ningen 12 kan blandes i et konstant forhold før det mates inn i og ut av mate-anordningen 13. Det skal også forstås at i tilfelle av blandede fiberholdige materialer, kan det anvendes f. eks. to matean-ordninger 13, en fra maleanordningen 11 og en annen for materialet 12. En fiber-tilførsel av en type er vanligvis et aggregat av fraksjoner av varierende fiberstørrelser. Hvor det anvendes blandede fibertyper vil som regel en av dem ha en tendens til å gi mer unnvikende fibre enn de andre, og hvis slike unnvikende fibre skulle tapes fra fremgangsmåten, vil man ikke få det opprinnelige forhold av fibre som mates inn i systemet i den endelige filt. Denne forandring i forhold er likeledes utpreget når det innmatede materiale omfatter et findelt, fast bindemiddel, slik som pulveri-sert bek, fuktig eller vannholdig stivelses-korn, eller fortrinsvis oppdelte faste varmeherdende harpikser, idet slike er antydet ved 14.

Med 15 er betegnet en egnet matnings-anordning for å skaffe en konstant og ensartet matning av ikke-fiberholdig materiale 14 inn i det pneumatiske system for blanding med fibrene for å innføres i filten. Når materialet 14 er oppdelt, tørt pulver-aktig materiale, unnslipper det lettere fil-tingsoperasjonen enn fibrene, og for å be-vare det opprinnelige matningsforhold mellom fiber og pulver, er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å gjenvinne og resirkulere alt det unnvikende materiale.

Det pneumatiske system 20 hvori alt det dispergerte materiale mates inn med kontinuerlig kontrollert hastighet, er et slikt som har en gasstrøm i bevegelse, fortrinsvis luft, som holdes under ensartet likevektsbetingelse under prosessen. Det kan anordnes en hvilken som helst innret-ning for innføring av gass, og for å lette forklaringen av oppfinnelsen, betegner 21 en tilførsel av gass, som kan være atmosfæren som kan utgjøre alle eller en del av den gass (som beveges inn i det pneumatiske system 20.

I systemet 20 blir de innmatede materialer, omfattende vesentlig fiber- og eventuelle andre materialer, slik som findelte bindemidler 14, bare transportert og blan-det seg imellom ettersom de føres inn i gasstrømmen til en endelig dispergerings-anordning 22. Dette kan være en hvilken som helst egnet anordning som bryter opp floret eller agglomeratene av materialet som mates inn i denne for å oppdele de enkelte fibre og annet materiale for å bli transportert videre inn i det pneumatiske system vesentlig som enkle suspenderte partikler. Fiberdispergeringsanordningen 22 kan være en mølle eller annen anordning som har en perforert plate med an-ordninger for fordeling av de faste stoffer over platen, enten ved å tvinge de faste stoffer gjennom perforeringene eller å an-bringe de faste stoffer således at gassen som beveges fører de enkelte elementer eller partikler gjennom platen og danner og opprettholder den ønskede suspensjon.

Deretter underkastes suspensjonen som er antydet ved 23 betingelser som frem-kaller filting. Dette kan bestå i at suspensjonen 23 ekspanderes i et stort kammer således at de enkelte elementer eller partikler faller ned av tyngdekraften til bunnen og avsetter seg som en filt med lav tetthet på et transportbånd som beveges her. I dette tilfelle kan det materiale som har en forsinket avsetning fjernes som en kontinuerlig ekshaust-strøm inneholdende faste stoffer som ellers ville unnvike tyng-dekraftsfUtingen. Hvor transportanordnin-gen er en wire, slik som det er vanlig av mekaniske hensyn, siktes en del materiale lett gjennom wiren på grunn av mekanisk vibrering som tilfeldig kan oppstå ved be-vegelsen av wiren. Dette siktede materiale oppsamles og resirkuleres.

I andre tilfelle kan suspensjonen 23 føres til og gjennom en kontinuerlig beveget perforert filtingswire ved hjelp av forskjellig trykk. Ved en slik filtrerings-fiiting holdes hoveddelen av de suspenderte faste stoffer tilbake og bygger seg opp som et beveget filt på den bevegede wire og en mindre del av det suspenderte materiale og all den suspenderte gass passerer gjennom wiren, eller gjennom wiren og filten, som en ekshauststrøm inneholdende unnvikende faste stoffer.

Disse kontinuerlige filtingstrinn er ge-nerelt antydet ved 24 og ekshauststrømmen eller strømmene av unnvikende faste stoffer er antydet ved 25. Den dannede bane 26 fra filtingsprosessen 24 beveges kontinuerlig bort og kan behandles etter ønske på forskjellig måte. F. eks. kan, hvor filten inneholder varmeherdende bindemidler, banen opphetes og bindes med eller uten komprimering slik at det dannes forskjellige slags produkter med ønsket karakter.

For å transportere de unnvikende faste stoffer tilbake til prosessen returneres disse til det pneumatiske system som et konsen-trat.

Da de praktiske fremgangsmåter for dannelse og opprettholdelse av et pneumatisk system hvor det anvendes luft som transportmedium omfatter inntrekking av luft fra atmosfæren på sugesiden av systemet, inkluderes all den luft som trekkes inn på denne måte i ekshauststrømmen 25. Det er ikke mulig å returnere all gass 25 til inntaket for det pneumatiske system. Hvor ett eller flere av de innmatede materialer innføres sammen med luft, blir det umulig å returnere all luften fra ekshaust-strømmen til det pneumatiske system. Hel-ler enn å rette bare en del av ekshaust-strømmen 25 tilbake til det pneumatiske system og derved kaste de unnvikende faste stoffer i denne del som ikke anvendes, sørges det i foreliggende oppfinnelse for å behandle ekshauststrømmen slik at den oppdeles i minst en fraksjon som er en kontinuerlig gasstrøm som i det vesentlige er fri for faste stoffer og en eller flere gasstrømmer som tilsammen inneholder alle de unnvikende faste stoffer, og disse returneres til systemet. Dette kan gjøres på en slik måte at de faste stoffer og gassen separeres fullstendig fra hverandre, således at bare de faste stoffer kan innføres påny i systemet. Dette kan også oppnås ved å oppdele ekshauststrømmen til to gassformede fraksjoner, hvorav en er i det vesentlige fri for faste stoffer og den annen er langt mer konsentrert med hensyn til faste stoffer, men fremdeles i suspensjon, enn den opprinnelige ekshauststrøm 25.

På fig. 1 er det antydet tre fremgangsmåter for returnering av de unnvikende faste stoffer til det pneumatiske system. Med 30 antydes et kontinuerlig filter av egnet form hvor ekshauststrømmen 25 ren-ses for medrevne faste stoffer og skaffer en kontinuerlig strøm av gass 31 som kan fjernes og en kontinuerlig strøm av gjenvunne faste stoffer 32, idet disse føres tilbake direkte til det pneumatiske system ved det innløpsdel 20.

De resterende to viste fremgangsmåter kan utføres med samme utstyr ganske enkelt ved å forandre reguleringen av dette. Utstyret er imidlertid på tegningen vist for hvert eksempel. Med 35 er betegnet en vanlig type av en syklonoppsamler hvori ekshauststrømmen 25 mates tangen-sielt som antydet. Ved toppen av syklonen er en sentral utløpsledning 36 med et kon-trollspjeld 37. Ved bunnen av den omvendte konus for syklonen 35 er et rør 38. Som kjent virker syklonen sentrifugalt slik at den kaster suspenderte faste stoffer mot periferien, og leder den resterende gass ved sentrum. Denne rensede gass kan tømmes ut gjennom røret 36 i en mengde overens-stemmende med reguleringen av spjeldet 37. Når spjeldet 37 reguleres for å uttømme mindre luft enn det som mates inn i syklonen som ekshauststrøm 25, passerer resten ut gjennom ledningen 38 som en gass som er anriket på innførte faste stoffer. Ledningen 38 er på tegningen ført til gasstil-førselen 21 hvorfra den konsentrerte strøm i røret 38 igjen trekkes inn i det pneumatiske system 20, slik at det skaffer en del av den gass som føres inn i dette.

Ved den tredje viste fremgangsmåte, er den samme eller liknende syklon vist ved 40 med sitt utløpsrør for luft 41 og spjeld 42. I dette tilfelle er spjeldet 42 regulert således at all luft som kommer inn i syklonen fra ekshauststrøm 25 tømmes ut som en strøm som er fri for faste stoffer. Ved bunnen av den oppsamlende konus 43 har de faste stoffer en tendens til å akkumulere og fra dette punkt fjernes de ved hjelp av en skruetransportør 45 som mater dem kontinuerlig tilbake til det pneumatiske system 20.

I drift mates således materiale fra en eller flere tilførselskilder, omfattende filt-bare fibre, hver med konstant hastighet og kontinuerlig inn i et pneumatisk system hvori de faste stoffer som er innført indi-viduelt dispergeres og deretter filtes i en kontinuerlig operasjon for å skaffe en kontinuerlig filt og å skaffe en strøm av eks-haustgass som inneholder unnvikende faste

stoffer. De faste stoffer blir deretter skilt

fra en del eller all den bærende gass og returneres til systemet for etterfølgende dispergering og blanding med nytt innført materiale og for igjen å underkastes filting.

Ved kontinuerlig drift av den beskrevne fremgangsmåte kan det finne sted

uunngåelige variasjoner i betingelsene, hvorved mengden og forholdet av materialet som skal filtes og bringes ut som ekshaust kan forandres. Da imidlertid det unnvikende materiale hurtig resykleres og igjen innføres i prosessen, vil operasjonen være automatisk og selvkorrigerende med hensyn til mengdeforhold, med det resultat at det oppnås et produkt med høy ensartethet i forholdet mellom dets bestand-deler i overensstemmelse med innmat-ningsforholdene. Naturligvis avhenger den høyeste grad med hensyn til kvalitet av filten og ensartethet i mengdeforholdene av opprettholdelse av ensartethet i alle de mekaniske deler i systemet, og en slik ensartethet er naturligvis ment å over-holdes for å sikre maksimumfordelene ved foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et utførelseseksempel for prosessen ved filting på en side av en wire fra en suspensjon ved overtrykk i forbin-delse med undertrykk på den motsatte side av filtingswiren, idet filtingswiren kan være et endeløst stykke som opererer ved vesentlig atmosfærisk trykk.

Fra en tilførsel 50 mates fiberholdig materiale, slik som ark av tremasse eller treflis til en raffinør 51 som omdanner dette til defibrert form som egner seg for filting når det er dispergert for et slikt formål. Fibrene i tørr form er angitt ved en tilførsel 52, hvorfra en matningskon-troll 53 leverer dem med konstant vektsfor-hold til et matnlngsbelte 54 som fører dem til en traktåpning 55 i en sugeledning 56.

Sugeledningen 56 fører til en vifte 57 som i drift dispergerer fibrene inn i en hurtig beveget strøm av luft i en oppoverrettet ledning 58, av betydelig høyde. Denne ledning er forsynt med en bøy 59 for å rette strømmen nedover i en lang, utvidet strøm-linjeformet ledning 60 som er rektangulær i tverrsnitt, og som har maksimumsbredde (perpendikulært på tegningens plan) i det vesentlige den samme som bredden av en endeløs filtingswire 61 som beveger seg horisontalt på tvers av og under enden på ledningen 60. Høyden og bredden av ledningen 60 er således at den tillater praktisk talt vertikale sidevegger for strømlinjet strøm.

Enden av ledningen 60 er et halvsylin-risk hode 62 med perforeringer 63 som danner en første gjennomhullet overflate som er egnet til å gi gjennomløp for luft-medrevne tørre fibre. Inne i hodet er en koak-sial rotor 65 med blader 66 som fortrinsvis har gummikanter for å stryke fibrene gjennom perforeringene. En hastighet på ca. 80 til 100 omdr./min. for en rotor som er omtrent 60 cm i diameter er egnet.

Under wiren 61 og under dispergeringshodet 62 er en sugeboks 68 forbundet med sugesiden for en vifte 69 som er kraftigere enn viften 57 for behandling av et større volum enn viften 57, og deretter trekker inn luft fra atmosfæren omkring dispergeringshodet. Skilleplater 70 på sidene av dette rom og 71 i fronten (over wiren 61) nedsetter forstyrrende virkninger i forbin-delse med luftstrømninger på filten 73 til et minimum.

Viften 69 blåser ut gjennom ledningen 75 inn i en nedadrettet syklon eller kon-sentrater 76 forsynt med en uttømmings-ledning 77 for renluft og forsynt med re-gulerbart spjeld 78 og med en bunnuttaks-ledning 80 for resterende luft og av de faste stoffer som kommer inn i syklonen fra ledningen 75, når spjeldet er regulert riktig. Det skal naturligvis forstås at spjeldet 78 kan reguleres således at all luften tøm-mes ut via spjeldet og ved bunnens uttak 80 tømmes alle de faste stoffer som ble inn-ført gjennom ledningen 75. Denne ledning 80 fører inn i åpningen 55 for ledningen 56 hvor det hersker atmosfærisk trykk.

Ved fremstilling av fibersuspensjonen på den beskrevne måte forekommer en del fine partikler som har en tendens til å passere gjennom filten og filtingswiren slik at de kommer inn i ekshaust-systemet, hvilket kan sammenlignes med fiberinn-holdet i hvitvannet ved fremstilling av pa-pir på vanlige papirmaskiner. Da appara-tet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse også kan brukes for annet materiale enn fiber, f. eks. findelte bindemidler, for det meste vanligvis et tørt harpikspulver, vil en del av dette bindemiddel også unnslippe sammen med de fine partikler. Da dette utgjør en kostbar komponent, er det vesentlig at det gjenvinnes. Slik gjen-vinning utføres ved hjelp av syklonen eller konsentratoren 76 hvorfra det gjenvunne materiale kan returneres direkte til systemet, som vist i fig. 2 ved 80, eller oppsamles for separat behandling og mulig returnering til systemet på et annet punkt. Det er nødvendig med en fin regulering i for-holdene mellom fiber, bindemidler og andre materialer, for å sikre ensartethet i for-holdene i den endelige filt. Ved kontinuerlig drift medvirker resyklering av de fine partikler, omfattende unnvekne bindemidler, til riktig regulert matning av rå-materialene ved opprettholdelse av de rik-tige forhold uten en uheldig innvirkning som ellers kan oppstå ved unnslipping av fine fibre og andre materialer i ekshaust-systemet.

Når det skal inkluderes en annen be-standdel enn fibre i de dannede filt 73 kan denne mates inn i sugeledningen 56 på et hvilket som helst sted. Som et eksempel er det vist en tilførsel av findelt bindemiddel, f. eks. varmeherdende harpikspulver som mates ved hjelp av en matningskon-troll 85 til et transportbelte 86 som uttøm-mer dette i en traktliknende åpning 87 i ledningen 56.

I drift dannes en kontinuerlig disper-sjon av fibre og tømmes ut fra dispergeringshodet 62 under sterkt gunstige betingelser for ensartet filting av denne til et tørrfiltet ark, som kan ha en tykkelse på 7i/2 til 10 cm som antydet ved 90, hvor det føres bort fra dannelsesstedet. Dette kan fortsettes, f. eks. ved komprimeringsvalser 91 og 92, idet den siste er under wiren og understøtter strekket for wiren, som imidlertid gjør en skarpere sving over drivrullen 93. Nær drivrullen 93 finnes en opp-taksvalse 94 som bærer den komprimerte filt 95 til et transportbelte 96 som passerer over nærliggende drivvalse 97.

Ved drift av dispergeringshodet 62 er det blitt iakttatt at de grovere partikler kommer først og de finere partikler sist. Grovhetsmodulus for uttømningen varierer således progressivt. Når rotoren dreier seg motsatt retning av urviseren, som antydet er strømmen på høyre side rikere på finere partikler enn på venstre side, og grovere partikler øker i mengde og størrelse mot venstre. Et resultat er at strømmen av partikler som er rikere på fine partikler stryker den nakne wire 61 nær frontskille-platen 71 og flere av disse har en tendens til å passere wiren. Dette tap kan ned-settes til et minimum ved å reversere rotoren. Siden imidlertid systemet tar vare på alle disse fine partikler oppnås det ikke

noen endelige fordeler.

En annen virkning er at det først av-satte lag har en tendens til å være av finere

struktur når rotoren 65 opererer som vist,

og topplaget har en tendens til å bli grovere. En annen virkning er en tendens til

å akkumulere eventuelle grove partikler,

som kan være til stede. Av denne grunn

finnes det en suge- eller akkumulerings-boks 98 over perforeringene hvor materialet

først tømmes ut. Boksen er forbundet med

ledningen 99 til sugeenden av viften 100

som via ledningen 101 tømmer ut i rå-materialtilførselen 50. Fra tid til annen,

eller kontinuerlig, etter som det kan være

nødvendig, kan viften 100 bringes til å

rense boksen 98 for oppsamlede grove

partikler.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av filt-et fibermatte inneholdende alt det materiale som opprinnelige mates inn i en filte-operasjon, og som har de samme relative

   forhold mellom fiberfraksjoner og andre materialer som det opprinnelige i filteoperasjonen innførte materiale, omfattende defibrering av lignocellulosemateriale og at de således fremstilte fibre medrives i en beveget gassformet bærer, og at denne gassformede bærer og de deri suspenderte fibre beveges gjennom et perforert fordeler hode, hvori grovt materiale akkumuleres og dette fjernes fra fordelerhodet, idet det grove materiale er for stort til å passere gjennom dette, hvoretter det grove materiale returneres til tilførselskilden for videre raffinering og returnering til den gassformede bærer, idet man kontinuerlig hindrer fibrene fra å oppsamles i fordelerhodet, slik at den gassformede bærer og medrevne fibre kan passere gjennom og fibrene av-settes på en beveget perforert transportør under hvilken det opprettholdes et sug, og det materiale som passerer gjennom trans-portøren oppsamles og returneres sammen med den gassformede bærer til fremstil-lingsprosessen ved et punkt før fordelerhodet, karakterisert ved at det grove materiale oppsamles og fjernes fra fordelerhodet ved anvendelse av sug og derefter på i og for seg kjent måte returneres pneumatisk til tilførselskilden for fibermaterialet for videre raffinering og returnering til den medrivende gassformede bærer for bevegelse gjennom fordelerhodet. Anførte publikasjoner: U.S. patent nr. 2 646 381; 2 751 633, 2 757 115.