NO130187B - - Google Patents

Description

Apparat for bearbeiding av et emne i en rekke formeoperasjoner.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat til fremstilling av metallgjenstan-der, særlig gjenstander omfattende et skaft

og et hode med forholdsvis stor tverrsnitts-flate i forhold til skaftet eller i forhold til

iallfall en del av skaftet.

Ved fremstilling av gjenstander av den

beskrevne art der hodet er betydelig stør-re enn skaftet eller en del av skaftet, er

det vanskelig å fremstille slike gjenstander i en stukemaskin fra materialer i form

av stenger eller tråd med samme dimen-sjon som skaftet, og det er derfor nødven-dig å minske tverrsnittet av utgangsmate-rialet samt å forsyne gjenstanden med

hode. I apparatet i henhold til oppfinnelsen foregår minskningen ved en flytepres-semetode (strengpressing), slik at det arbeidsstykke som er blitt avkappet fra en

stang eller en tråd, først underkastes en

flytepressing for å redusere tverrsnittet av

en del av denne, hvoretter hodet formes.

Om det er ønskelig kan hele den del av

emnet som skal danne skaftet på det fer-dige produkt gis et mindre tverrsnitt, mens

en grovere sluttdel blir tilbake for å for-synes med hode.

Stukningen for utformningen av hodet

kan skje ved en eller ved en serie arbeids-operasjoner, og i det nedenfor beskrevne

eksempel anvendes det to slike operasjo-ner.

I stukemaskiner av vanlig konstruksjon kappes et arbeidsstykke av fra den materialmengde som anvendes og føres gjennom en kniv eller et annet skjære-organ til en utstøtningsstasjon der arbeidsstykket støtes ut fra kniven til over-føringsfingre ved hjelp av hvilke det over-føres til en senke for det eller de arbeids-operasjoner som fordres for å forsyne arbeidsstykket med et hode.

Ved tidligere arbeidsforløp der en flytepressing er blitt anvendt har minskningen av emnets tverrsnitt vært forholdsvis liten. Når man benytter apparatet i hen-, hold til oppfinnelsen kan det foretas en reduksjon som går helt opp til mellom 25 og 70 pst. av emnets tverrsnitt, og apparatet er spesielt egnet for reduksjoner av denne størrelsesorden. En hovedhensikt med oppfinnelsen er derfor å komme frem til et apparat som muliggjør den nevnte reduksjon av tverrsnittet, og apparatet i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter en første formestanse og en ytterligere formestanse, frem- og

tilbakegående stukestanseinnretninger som

er komplementære for hver formestanse, innretninger for drift av stukestanseinn-retningene for den første formestanse uavhengig av og ikke i takt med stukestanse-innretningen for den nevnte annen formestanse, innretninger for mating av em-

net til den første formestanse, og over-føringsmekanisme synkront med mateinnretningene og stukestanseinnretnin-gene for overføring av arbeidsstykket fra den første formestanse til den annen formestanse.

Det karakteristiske ved en foretruk-ken utførelsesform er at den første formestanse er en ekstruderingsstanse beregnet på å redusere tverrsnittsstørrelsen av det ekstruderte parti i forhold til resten av arbeidsstykket, og at den annen formestanse er forsynt med innretninger som former enden av det ureduserte parti av emnet, og videre er det kjennetegnende for oppfinnelsen at den omfatter en ekstruderingsstanse og samvirkende ekstruderingsstukestanse, en endestanse og samvirkende endestukestanse eller Idet den nevnte overføringsmekandsme er innrettet til å overføre et arbeidsstykke fra ekstruderingsstansen til endestansen.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene der: Fig. 1 er et grunnriss av en stukemaskin ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et lengdesnitt langs linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3—3 i fig. 1. Fig. 4 er et tverrsnitt langs linjen 4—4 i fig. 1. Fig. 5 er et delvis lengdesnitt langs linjen 5—5 i fig. 4. Fig. 6 er et front-sideoppriss av ma-triseopplagringen og overføringsmekanis-men. Fig. 7 er et bak-sideoppriss av den i fig. 6 viste overføringsmekanisme. Fig. 8 er et snitt langs linjen 8—8 i fig. 6. Fig. 9 viser et snitt gjennom flytepres-se- og stukematrisene. Fig. 10 er et sideriss av overførings-mekanismen, når denne er ført til den uvirksomme stilling ovenfor matriseopp-lagringen. Fig. 11 er et grunnriss av de i fig. 10 viste deler.

En fortrinnsvis anvendt utførelses-form av oppfinnelsen vises på tegningene, der en stukemaskin er forsynt med en opp-lagring eller ramme 10 med en oppstående del 11, på hvilken det ved den forreste ende bæres en matriseblokk lia og med en oppstående del 12 ved rammens bakre del. I delene 11 og 12 bæres glidbart et par stenger 13 og på disse er det anordnet en hovedsleide 14 (fig. 2 og 3). På denne hovedsleide bæres et par stukestanser 15 og 16, som kan beveges på tvers i forhold til hovedsleidens bevegelsesbane, som. det forklares nedenfor.

Ved sleidens bakre ende finnes en svingeaksel 17, og med denne er leddforbundet en dobbelt drivstang, med bakover ragende armer 18 og 19 (fig. 1 og 2), som roterbart fatter om innbyrdes atskilte veiv-stangdeler 20 hos en på tvers gående aksel 21, som drives på passende måte, f. eks. fra remskiven 22 (fig. 1). Det er tydelig at ved den viste konstruksjon kommer sleiden til å drives frem og tilbake, som det vanlig er tilfelle ved de nu anvendte stukemaskiner.

I det her viste tilfelle blir stukeopera-sjonen gjennomført i to trinn, som det skjer i kjente «toslagere», og derfor samvirker de to stukestanser 15 og 16 med en eneste matrise, som det senere skal beskrives. Det finnes derfor anordninger for å flytte stukestansene på hovedsleiden i en retning tvers på hovedsleidens bevegelses-retning. For dette formål er stansene montert på en stansebærer 24, hvilken er anordnet glidbar på hovedsleiden og festet til tversgående stenger 25 (fig. 2 og 3) ved hjelp av en vinkel 26. Så som vist i fig. 2, er denne vinkel forsynt med i avstand fra hinannen sittende ører 27, gjennom hvilke det bæres en tapp 28, og en sleide 29 er anordnet på denne tapp.

Sleiden 29 kan forflytte seg frem og tilbake i rammens lengderetning i et sty-reorgan 30, som er anordnet ved den øvre ende på en vippearm 31, som ved 32 er leddforbundet med rammen (fig. 2 og 3). En leddarm 33 er ved 34 leddforbundet med vippearmen med sin ene ende, og er med sin annen ende leddforbundet med en opprettstående hevstang 35 med armene 36 og 37, som bærer kamfølger i form av ruller 38 og 39, som samvirker med kamskiver 40 og 41, som er festet på en sideaksel 42. Disse kamskiver tjener til å med-dele leddarmen 33 en frem- og tilbakegående bevegelse og veksler derfor stansene 15 og 16. Ettersom stansevekslings-mekanismen ikke utgjør gjenstand for nærværende patent, behøves det ikke noen ytterligere beskrivelse av samme, men det kan påpekes at også akselen 42 drives fra hovedakselen 21, hvorfor kamskivene 40 og 41 kommer til å påvirkes i et tidsbundet forhold til hovedsleidens frem- og tilbakegående bevegelse.

På delen 11 er det anordnet en stuke-matrise 45 (fig. 2, 4 og 6) samt en flyte-pressematrise 46 og en avklipningsmatrise 47. Det i fig. 1 med 48 betegnende tråd-ener stangmateriale mates på kjent måte ved avklipningsmatrisen 47 ved hjelp av en kjent mateanordning mot en matestop-per 49 (fig. 4). En viss lengde materiale rager frem for matrisen og klippes av ved hjelp av samvirkende saksorganer 50 og 51, som bæres av sakssleidene 52 resp. 53, som er glidbare i rammen for forflytning tvers over matriseblokkens overflate.

Sakssleiden 52 kan være påvirket fra den tidligere nevnte sideaksel 42 gjennom en kamskive, og da en mekanisme av den her tilsiktede art er vel kjent for fagman-nen, er noen nærmere beskrivelse ikke an-sett å være nødvendig. Sleiden 53 påvirkes ved hjelp av en hevstang 54, som er leddforbundet med rammen ved punktet 55 og ved punktet 56 ved sin nedre ende er leddforbundet med en leddarm 57, som også kan påvirkes ved hjelp av en av akselen 42 båret men ikke vist kamskivemeka-nisme. Det er lett å innse, at som det er vanlig ved stukemaskiner av den art det her gjelder, kommer de to saksene til å gripe den lengde av trådmateriale som rager frem fra avklipningsmatrisen 47 og flytte seg i tverretning til flytepressematrisen 46, og fører derved arbeidsstykket dit.

Når emnet kommer til et punkt midt imot flytepressematrisen (fig. 2), støtes det ut fra saksene og inn i flytepressematrisen og bearbeides i denne ved hjelp av en mekanisme, som beskrives. Så som vist i fig. 9, er flytepressematrisen forsynt med en forholdsvis liten indre åpning eller hulrom 46a og et ytre hulrom 46b med større diameter. Det ytre hulrom har 1 hovedsaken samme diameter som arbeidsstykket, og har større dybde enn arbeidsstykkets lengde, hvorfor det kan opp-ta arbeidsstykket i dettes helhet og holde det mot sidedeformering i den periode da trykket tilføres arbeidsstykket gjennom stansen, som lukker hulrommets åpning.

Etter at emnet er blitt støtt ut fra saksene, går disse tilbake for å stå i be-redskap for et nytt arbeidsforløp. Av fig. 2 fremgår det at et stempel 58 er anordnet glidbart i vinkler 59 og 60 på hovedsleiden, og ved stemplets forreste ende er det festet en stanseholder 61 som oppbærer flytepressestansen 62 og fastholder den sistnevnte til stemplet. Dette stempel strekker seg bakover mellom armene 18 og 19 hos den doble drivstang (fig. 1) og og til dets bakre ende er ved punktet 63 et par leddarmer 64 svingbart festet. De bakre ender av disse leddarmer er svingbart forbundet med en hevstang 66 ved punktet 65, og den sistnevnte hevstang er selv ved punktet 67 leddforbundet med en hevstang 68, og denne er festet til en aksel 69, som er anordnet svingbar i maskinens ramme. En ytterligere hevstang 70 er ved punktet 71 leddforbundet med hevstangens 68 nedre ende og bærer en rulle 72, som er anordnet til å samvirke med en av en tversgående aksel 74 båret kamskive 73. Akselen 74 er roterbar i rammen og bærer ved sin ene ende et tannhjul 75 (fig. 1), som står i inngrep med et tannhjul 76, som bæres av veivakselen 21. Tannhjulene 75 og 76 er slik dimensjonert at akselen 74 drives med akselens 21 halve hastighet.

Hevstangen 66 kan innstilles i forhold til hevstangen 68 for å regulere flytepressestansens 62 stilling. Denne innstilling kan skje ved hjelp av en innstillingsskrue 78, som bæres av hevstangens 66 endedel 79 og griper mot en ansats 80 på hevstangen 68, samt ved hjelp av en annen skrue 81, som bæres av hevstangen 68 og griper mot en ansats 82 på hevstangen 66. En bryteplate 83 er festet til hevstangen 70 og med denne plate står i berøring enden på en innstillbar skrue 84, som er anordnet i en gjenge på hevstangen 68. Bryte-platen bevirker at flytepressestansens arbeide stoppes, hvis noen hindring skulle oppstå.

Som det vises i fig. 1 er en hevstang 85 festet til akselen 69 og hevstangen er

ved sin annen ende forsynt med en rulle

86 (fig. 2) som står i inngrep med en på

akselen 74 festet kamskive 87. Ved denne

konstruksjon kommer kamskiven 73 til gjennom den beskrevne mekanisme å påvirke stemplet 58 og flytepressestansen 62 i retning fremover, dvs. mot venstre i fig. 2, mens kamskiven 87 og hevstangen 85 bevirker stansens tilbakebevegelse — mot høyre i fig. 2. Som det vises, er flytepressestansens slaglengde større enn slaget av

hovedsleiden, som bærer stukestansene. Ettersom disse to organer påvirkes uavhengig av hinannen, nemlig hovedsleiden ved drivstangen 18, 19 og flytepressestansen ved kamskivene 73 og 87, kan for-skjellen i slaglengde lett skaffes ved passende utforming av kamskivene.

Når flytepressestansen 62 flyttes fremover, kommer den i inngrep med arbeidsstykket, som da av saksene holdes foran flytepressematrisen 46, og støter inn arbeidsstykket i matrisen samt bevirker ved sin ytterligere forflytning en flytepressing av arbeidsstykket og minsker herved tverrsnittet av arbeidsstykkets mot matrisen vendende ende. En utstøtingsmekanisme som skal beskrives lengere nede, er anordnet for å støte arbeidsstykket ut fra flytepressematrisen ved stansens 62 tilbakegang, hvorved arbeidsstykket støtes ut til overføringsfingrene i den mekanisme som transporterer det til stukematrisen.

Overføringsmekanismen, som tjener til å føre arbeidsstykket fra flytepressematrisen 46 til stukematrisen 45 vises spesielt i fig. 5, 6, 7, og 8. Overføringsfingrene som griper emnet, vises ved 90 og 91 og er ved den nedre ende festet på en fingerholder 92. Den øvre ende på denne holder er ved punktet 93 leddforbundet med den ene ende av en arm 94, hvis annen ende er fastlåst til en aksel 95, som er svingbart montert i en langstrakt vinkel 96 (fig. 8). Denne vinkel danner et lager for akselen 95 og er selv festet til stenger 97 og 98 (fig. 7), som er glidbare i veggene av et hylster 99, gjennom hvilket vinkelen 96 strekker seg.

Som vist i fig. 8 er armen 94 anordnet ved den ene ende av akselen 95, mens det til denne aksels annen ende er festet en arm 100, ved hvis nedre ende (fig. 7) er festet en leddarm 101.

Til en mellomliggende del av fingerholderen 92 er der svingbart festet den ene ende av en bøyet arm 103, hvis annen en-de er leddforbundet med en aksel 105, som er anordnet vippbar i vinkelen 96 (fig. 8). Ved akselens 105 annen ende er festet en arm 106, med hvis ende det er forbundet en leddarm 107 (fig. 7). En stoppearm 108 danner en enhet med armen 104 (fig. 8) og er konstruert for å komme i inngrep med stoppskruer 109 og 110, som er anbrakt i gjengede hull i vinkelen 96.

Som det best fremgår av fig. 4 er leddarmen 107 ved punktet 111 innstilbart forbundet med en oppstående hevstang 112, som er svingbar omkring en svingetapp 113, som er anbrakt på maskinens ramme. Hevstangen 112 bærer ved sin nedre ende en kamfølgerrulle 114, som ligger an mot kamskiven 115, og hevstangen påvirkes herved. Kamskiven 115 er anbrakt på akselen 42.

Leddarmen 101 er på samme måte ved punktet 101a innstillbart forbundet med en hevstang 116, som likeledes er svingbar om svingetappen 113, og denne hevstangs 116 nedre ende bærer en kamfølgerrulle 117 for inngrep med den på akselen 42 likeledes festede kamskive 118. Kamfølgerne 114 og 117 holdes trykket mot kamskivene 115 resp. 118 ved fjærpåvirkede stempler 120, som er glidbare i hylsteret 121 og trykkes utover av fjærer 122. I fig. 4 vises bare et av disse fjærpåvirkede stempler, men det annet ligger direkte bak det førstnevnte, og et liknende tilbakeføringsstempel er anordnet for hver enkelt av hevstengene 112 og 116.

Ved den nu beskrevne konstruksjon vil, når maskinen er i arbeide og akselen 42 roterer, kamskiven 118 flytte hevstangen 116 i m,edurretningen, sett i fig. 4, og hevstangen vil ved hjelp av leddarmen 101 og hevstangen 100 dreie akselen 95 mot urvi-serens retning og derved heve fingerholderen 92 langs den strekprikkede bane 125

(fig. 6) fra en stilling midt for åpningen

i matrisen 45 til den i fig. 6 viste stilling. Fingerholderens 92 tilbakegangsbevegelse langs den nevnte bane skjer ved hjelp av det tilhørende stempel 120. Kamskiven 115 kommer til å påvirke hevstangen 112 i urviserretningen, vist i fig. 4, og denne stang kommer ved hjelp av leddarmen 107 og hevstangen 106 til å dreie akselen 105 mot urviserretningen og derved flytte fingerholderens 92 nedre ende utover til høyre om svingetappen 93 (fig. 6). Denne flyt-ning skjer fra den med strek-prikkede linjer angitte stilling til den på tegnings-figuren med heltrukne linjer angitte stilling. Fingrenes tilbakegang fra den heltrukne stilling til den strek-prikkede stilling i fig. 6, skjer ved hjelp av det tilhø-rende fjærpåvirkede stempel 120.

For at fingrene 91 skal innta riktig stilling midt foran åpningen i matrisen 45, er en stoppeskrue 127 anordnet i en gjenge i et øre 127, som bæres av armen 94, og skruens nedre ende er anordnet til å støte mot et stoppeorgan 128 på vinkelen 96 ved den stilling av delene som fig. 4 viser. Når fingerholderen 92 flyttes ned-over til denne stilling ved hjelp av det fjærpåvirkede stempel 120, oppnås det derfor en positiv stans og dermed en riktig innstilling av fingrene i forhold til matrisens åpning. Av fig. 6 fremgår det at armen 103, som flytter fingerholderen 92 i sideretning, blir positivt stoppet i begge retningene ved hjelp av stoppeskruene 109 og 110, mens det fjærpåvirkede stempel 120, som hører sammen med hev-armen 112, vil tillate en positiv stop-ning av armen 103 i den ene retning, hvorfor det er ønskelig å an-ordne organer fra å tillate denne virk-ning, når armen føres i motsatt retning. For dette formål er en hul koblingsdel 129 (fig. 4) anordnet mellom leddarmen 107 og forbindelsespunktet 111 med hevstangen 112, og en med hevstangen 112 for bundet stang 130 er glidbar i koblingsdelen og fastholdes ved hjelp av en mutter 131. Stangen er forsynt med en ansats 132, som trykker sammen en mellom ansatsen og en i koblingsdelen værende ansats 134 anordnet fjær 133, når stangen 130 føres til høyre, slik som det fremgår av den sistnevnte tegningsfigur. Når armen 103 virk-somt stoppes av stoppeskruen 110, tillater sammentrykningen av fjæren en ytterligere bevegelse av hevstangen 112.

Av fig. 9 fremgår det at stukematrisens 45 ytterflate ligger noe lengere frem enn flytepressmatrisen og dette er gjort for at overføringsfingrene skal ha mulighet for å overføre arbeidstrykket til den først-nevnte matrise og på samme tid tillate saksene å gå inn bak fingrene og utføre sitt arbeide under overføringsforløpet. Av figuren fremgår også at når et emne er blitt underkastet flytepressing i flytepressematrisen, er den forsynt med en skaftdel Bi og en større, ytre del B2, hvilken siste del gripes av fingrene 90 like ved matrisens ytterside ved emnets utstøtning fra matrisen. For at overføringsfingrene skal føre emnet til stukematrisen 45, er det derfor nødvendig at de flyttes utover, slik at skaftdelen Bi går fri for matrisene og derved tillater forflyttingen. Det er da ønskelig at overføringsfingrene, når de oppnår den ved strekprikkede linjer i fig. 9 angitte stilling og overleverer emnet til matrisen 45, forflyttes innover for å innføre emnet i stukematrisens hulrom i slik grad, at emnet eller arbeidsstykket stadig holdes i stilling for å motta slag fra stukestansen.

Den ytre del av den nettopp nevnte matrises hulrom har i hovedsaken samme diameter som den for flytepressing ikke utsatte del av emnet for å ta imot en bit av denne del. Overføringsfingrene kan da gå ut av inngrep med emnet og begynne tilbakegangsbevegelsen innen emnet an-gripes av stukestansen for ikke å være i veien for den sistnevnte. Det er derfor ønskelig at overføringsfingrene forflyttes mot og bort fra matrisens yttersider samt også beveger seg i en i stort sett vertikal retning fra en matrise til den annen.

Av denne grunn er overføringsmeka-nismen festet til stengene 97 og 98, som er glidbare i hylsteret 99. For å bevirke en forflytning av overføringsmekanismen i maskinens lengderetning er den bakre ende av en leddarm 135 svingbart forbundet med vinkelen 96 ved punktet 136 (fig. 5 og 8). Den forreste ende av den nevnte leddarm er svingbart forbundet med en vinkelhev-stang 138 i punktet 137. Hevstangen har en horisontalt gående del 139 og en nedad-gående del 140, som i punktet 141 er svingbart lagret i maskinens ramme. Hevstengene 138 under svingetappen 141 liggende nedre ende er forsynt med en kamfølger-rulle 143, som står i inngrep med en kamskive 144, som er festet på en forreste aksel 145, som drives fra akselen 42 (fig. 1) gjennom vinkeltannhjul 146 og 147.

Ved denne konstruksjon er det tydelig at rotasjon av akselen 145 vil medføre en forflytning av overføringsmekanismen mot høyre, dvs. bort fra matrisene, sett i fig. 5, eller mot tilskueren, sett i fig. 6. Overfø-ringsmekanismens tilbakegangsbevegelse mot matrisene skjer ved hjelp av et fjær-påvirket stempel 148, som er anbrakt i et hus 149 og presses utover av fjæren 150 mot en stoppeskrue 151 i hevstangens 138 del 140.

For å tillate en forflytning av vinkel-delen 96 for å skaffe denne inn- og utbevegelse hos overføringsmekanismen, er leddarmen 101 forbundet med armen 100 ved hjelp av et kuleledd 152 (fig. 8), og på samme måte er leddarmen 107 forbundet med armen 106 ved hjelp av et likedant kuleledd 153. Forbindelsene 101a og 111 ved leddarmenes 101 og 107 annen ende utgjø-res likeledes av kuleledd, hvorfor vinkelens bevegelser ikke kommer til å bryte istyk-ker eller anstrenge leddarmenes forbindelser med overføringsmekanismen.

Det er også ønskelig at overføringsme-kanismen skal kunne svinges til en uvirk-som stilling, der den er tilgjengelig for innstilling, mens derunder forbindelsene mellom denne mekanisme og leddarmene

101 og 107 forblir intakte, slik at fingerholderen 92 og de bil denne festede fingrer

kan settes i virksomhet over et område av forflytninger, som svarer til matrisenes

stillinger og riktige innstillinger utføres

for å få riktige stillinger av fingrene i forhold til matrisene. For dette formål kan

overføringsmekanismen svinges, fra den med heltrukne linjer i fig. 5 viste arbeids-stilling til den i samme figur med strek-prikkede linjer angitte stilling, om en aksel som går på tvers av maskinrammen. Med delene i denne stilling kan en sjablon med matrisenes stillinger avmerket komme til anvendelse og ved drivning av maskinen fingrene forflyttes, for å be-stemme hvorvidt overføringsmekanismen har sin rette innstilling.

For å muliggjøre denne bevegelse av overføringsmekanismen er det hus 99 i hvilket mekanismen er anbrakt, forsynt med et øre 154 (fig. 7), som er svingbart lagret på en tapp 155, som strekker seg på tvers av maskinrammen og bæres av to i avstand fra hinannen stående armer 156 og 157 av en vinkel fra matriseblokken, slik at det hus som bærer bærevinkelen 96 kan svinges om tappens 155 akse til den i fig. 5 med strekprikkede linjer viste stilling.

Av fig. 6 fremgår det at fastlåsnings-organer 159 er innstillbart festet til maskinrammen ved hjelp av låseskruer 160, som går gjennom forstørrede åpninger 161 i fastløsingsorganene og er inngjenget i maskinrammen. Huset 99 er på hver side forsynt med fremspring, som fastlåsings-organene ligger over når de inntar sine på tegningen viste arbeidsstillinger. Huset 99 fastholdes således i arbeidsstillingen, men ved å løse skruene 160 kan fastlåsingsor-ganene flyttes for å frigi fremspringene 162 og derved tillate at huset svinges om tappen 155 til den uvirksomme stilling, innstil-lingsposisjonen, som i fig. 5 vises med strekprikkede linjer.

I dette tilfelle er, som det vises i den nevnte tegningsfigur, leddarmen 135 ut-koblet fra bærevinkelen 96 ved sitt til-slutningspunkt 136, ettersom overførings-mekanismens inn- og utbevegelse mot og bort fra matriseblokken ikke fordres for innstillingen. Den svingende forflytning av overføringsmekanismen uten forstyrrelse av leddarmenes 101 og 107 forbindelser med armene 100 resp. 106 muliggjøres ved kuleleddene 152 og 153 ved overføringssiden av leddarmene og de like kuleleddene av leddarmenes tilslutninger til deres annen ende til armene 112 og 116.

Stillingen av delene i overføringsme-kanismen, når denne er svingt til den uvirksomme stilling, vises i fig. 10 og 11. En sjablon (fixture) 185 er festet i arbeids-forbindelse med overføringsfingrene 90 og har den i fig. 11 viste form. Den er forsynt med en vinkel 186 med en nedhengende del 187, som støtter mot de tidligere beskrevne fremsprings 162 undre flate, og det er her å legge merke til at disse fremspring ut-gjør en del av huset 99. De nedhengende deler har også flenser 189, som støter mot fremspringenes 162 ytre kanter, og ansat-ser 190 som støter mot fremspringenes forreste sider. En skrue 192 kan gå gjennom de nedhengende deler 189 for å fastholde sjablonen på huset. Sjablonen er forsynt med motsvarenheter til matrisene ved 193 og 194 og avstanden mellom disse er den samme som hos apparatenes matriser 45 og 46. Sjablonen kan således holdes i riktig stilling i forhold til overføringsmeka-nismen under bibehold av arbeidsforbin-delsen med den sistnevnte, slik at fingrene kan påvirkes og observasjoner gjøres om hvorvidt de står i riktige stillinger i forhold til matrisenes motsvarenheter 193 og 194 på sjablonen. Det er tydelig at dette vil lette innstillingen av overføringsmekanis-men, ettersom fingrenes riktige stillings-innstilling i forhold til matrisenes motsvarenheter på sjablonen kan observeres let-tere enn på matriserammen.

Når overføringsmekanismen svinges oppover til den i fig. 10 viste stilling, kan huset 99 hvile på en stender 195, som er festet på matriserammen for å holde huset i den rette vertikalstilling. Det er klart at sjablonen tas bort innen overføringsme-kanismen føres tilbake til arbeidsstillingen etter at de riktige Innstillinger er blitt ut-ført.

Egnede organer er anordnet for ut-støtning av emnene både fra flytepressematrisen 46 og stukematrisen 45. Som vist ved strekprikkede linjer i fig. 5 er en ut-støtningsstanse 163 glidbart anbrakt i maskinens ramme og påvirket av en utstøt-ningsstang 164. Denne stang er igjen påvirket av en arm 165, som er festet på en hevstang 166, som er svingbar om tappen eller akselen 141. Hevstangen 166 er forbundet med en annen hevstang 167 ved hjelp av leddarmen 168, og denne forbin-delse er innstillbar ved hjelp av den ved 169 viste mekanisme for at utstøtnings-stangens 164 slag skal kunne reguleres. Hevstangen 167 bærer kamfølgeruller 170 og 171, som står i inngrep med den på den forreste aksel 145 festede kamskive 172. Her er å merke, at denne aksel påvirker kamskiven 144, som bevirker inn- og utbevegelse av overføringsmekanismen og i sin tur påvirkes fra sideakselen 42 og den bakre aksel 74, hvilken siste aksel roterer med halvt så stor hastighet som akselen 21.

For å støte ut arbeidsstykket fra stukematrisen er en utstøtningsstang 175 anbrakt glidbar i maskinrammen (fig. 5) og denne stang påvirkes ved en hevstang 176 (fig. 1), som er svingbart lagret i maskinrammen ved 177. Den annen ende av denne hevstang påvirkes ved en i maskinens lengderetning gående stang 178, som er anordnet glidbar i rammen og ved en leddarm 179 er forbundet med en vinkelhev-stang 180, som er svingbart lagret i rammen. Den sistnevnte hevstangs annen arm bærer en kamfølgerulle 181, som står i inngrep med en på den bakre aksel 74 anbrakt kamskive 182.

Claims (29)

1. Apparat for bearbeiding av et emne i en rekke formeoperasjoner, karakterisert ved at det omfatter en første formestanse (46) og en ytterligere formestanse (45), frem- og tilbakegående stukestanseinnretninger (15, 16, 62) som er komplementære for hver formestanse, innretninger (18, 19, 64) for drift av stukestanse-innretningene for den første formestanse uavhengig av og ikke i takt med stuke-stanseinnretningen for den nevnte annen formestanse, innretninger (50, 51) for mating av emnet til den første formestanse, og overføringsmekanisme (90, 91) synkront med mateinnretningene og stukestanse-innretningene for overføring av arbeidsstykket fra den første formestanse til den annen formestanse.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den første formestanse (46) er en ekstruderingsstanse beregnet på å redusere tverrsnittstørrelsen av det ekstruderte parti i forhold til resten av arbeidsstykket, og at den annen formestanse (45) er forsynt med innretninger som former enden av det ureduserte parti av emnet.

3. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det omfatter en ekstruderingsstanse (46) og samvirkende ekstruderingsstukestanse (62), en endestanse (45) og samvirkende endestukestanse (15 eller 16) idet den nevnte overfø-ringsmekanisme er innrettet til å overføre et arbeidsstykke fra ekstruderingsstansen til endestansen.

4. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det omfatter et avkapningssted med innretninger (50, 51) for skjæring av et emne fra en materialmengde.

5. Apparat som angitt i påstand 4, karakterisert ved at innretningene (50, 51) for skjæring av et emne fra en materiallengde fører emnet fra avskjæ-ringsstedet til ekstruderingsstansen.

6. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at et antall stukestanser (15, 16) er montert på en felles hovedsleid (14) med innretninger for frem-og tilbakebevegelse av sleiden i forhold til den bevegelige ekstruderingsstanse (59, 62) med et antall arbeidsslag som svarer til et multiplum av antall arbeidsslag for ekstruderingsstansen.

7. Apparat som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at sleiden (14) som bærer stukestansene (15, 16) styres av armer (18, 19) mellom hvilke det er anordnet et par ledd (64) som påvirker ekstruderingsstansen (59, 62).

8. Apparat som angitt i påstand 7, karakterisert ved at ledeparet (64) er glidbart anordnet i sleiden (14).

9. Apparat som angitt i påstand 6 og 7, karakterisert ved at sleiden (14) som bærer stukestansene (15, 16) er driv-forbundet med hovedakselen (21) som danner en veivaksel, mens ekstruderingsstansen (59, 62) er forbundet med en sideaksel (74) og drives fra denne ved hjelp av et reduksjonsgir (75, 76), idet rotasjonshastigheten for sideakselen tilsvarer brøken mellom rotasjonshastigheten for hovedakselen og antall slag for stukestansene.

10. Apparat som angitt i påstand 9, karakterisert ved at det på sideakselen (74) er anordnet et antall kammer (73, 87) som styrer bevegelsen av en armanord-ning (66, 68, 70) som på sin side beveger ekstruderingsstansen (59, 62).

11. Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved at det på sideakselen (74) er anordnet to kammer, hvor-av en (73) styrer arbeidsslaget for ekstruderingsstansen mens den annen styrer stansens returbevegelse.

12. Apparat som angitt i påstand 10 og 11, karakterisert ved at kam-mene (73, 87) beveger to armer (70, 85) for en styrende armmekanisme (68, 66) for en ekstruderingsstanse, hvilke armer står i vinkel på hverandre.

13. Apparat som angitt i påstand 12, karakterisert ved at styrearmen er oppdelt på tvers av dens bevegelsesplan og at delene av armen (68, 66) er svingbart forbundet med hverandre, idet delene er stillbare i deres innbyrdes stillinger.

14. Apparat som angitt i påstand 12, karakterisert ved at den del av armen (70) som er i virksomhet under arbeidsslaget omfatter en bryteplate (83).

15. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at stukestansen og ekstruderingsstansen er anordnet i flaten av en undersenke og at det er anordnet innretninger (95, 97, 98) for styring av overføringsmekanismen i et plan hovedsakelig parallelt med flaten av undersenken og mot eller bort fra denne flate av senken.

16. Apparat som angitt i påstand 15, karakterisert ved at senkeflaten ligger i to i det vesentlige parallelle plan og at det finnes minst en formestanse (45, 46) i hvert plan.

17. Apparat som angitt i påstand 15 eller 16, karakterisert ved at over-føringsmekanismen er lagret for glidebevegelse mot og bort fra flaten av undersenken og at det er anordnet innretninger som omfatter en roterbar kamdel (144) for utførelse av slik glidebevegelse.

18. Apparat som angitt i påstand 17, karakterisert ved at en stillbar for-bindelse (135) er anordnet mellom kamde-len og overføringsmekanismen.

19. Apparat som angitt i påstand 15, karakterisert ved at en av forme-stansene (46) er anordnet over den annen, og at overføringsmekanismen beveger seg i en hovedsakelig horisontal retning og der-etter i en hovedsakelig vertikal retning under sin bevegelse mellom stasjonene.

20. Apparat som angitt i påstand 19, karakterisert ved at overføringsme-kanismen innbefatter en fingerholder (92) med griperfingre (91) ved sin nedre ende, en oscillerende arm (94) som er forbundet med den nevnte holder nær ved en ende av denne, et ledd (103) som er forbundet med holderen ved et mellomliggende parti av denne og innretninger anordnet for svingning av armen for å føre fingrene i en hovedsakelig vertikal retning og for frem- og tilbakebevegelse av leddet for bevegelse av fingrene i en hovedsakelig horisontal retning.

21. Apparat som angitt i påstand 20, karakterisert ved at overføringsme-kanismen er bevegelig montert på undersenken for å kunne bevege seg mot og bort fra dennes flate.

22. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at overføringsme-kanismen er montert for bevegelse fra en virksom stilling til en stilling «ute av veien» over undersenken.

23. Apparat som angitt i påstand 22, karakterisert ved at det er anordnet innretninger for styring av overførings-mekanismen for bevegelse i et plan hovedsakelig parallelt med flaten av undersenken for overføring av et arbeidsstykke.

24. Apparat som angitt i påstand 22, karakterisert ved at overføringsme- kanismen holdes i drivforbindelse med sty-remekanismen også når overføringsmeka-nismen er i den virksomme stilling.

25. Apparat som angitt i påstandene 22, 23 eller 24, karakterisert ved at det er anordnet innretninger for feste av en sjablon (185) der stansestillingene er angitt, i virksom stilling i forhold til over-føringsmekanismen når denne er i uvirk-som stilling.

26. Apparat som angitt i påstand 22, karakterisert ved at overføringsme-kanismen er understøttet av en del (99) montert for svingebevegelse til en stilling over undersenken og at en sjablon (185) for stukestansene er festet til den nevnte del i virksom stilling i forhold til overfø-ringsmekanismen.

27. Apparat som angitt i påstand 22 eller 26, karakterisert ved at over-føringsmekanismen er understøttet på en del (99) montert på undersenken for svingebevegelse til en stilling over denne, og at overføringsmekanismen er glidbart un-derstøttet på den nevnte del for bevegelse mot og bort fra flaten av undersenken.

28. Apparat som angitt i påstand 24, karakterisert ved at overføringsme-kanismen innbefatter en fingerholder (92) og gripefingre (91) som bæres av denne for gripning av et arbeidsstykke.

29. Apparat som angitt i påstand 26, karakterisert ved at ved innretnin-gen som opprettholder de virksomme stillinger innbefatter armer (100, 106) som* er svingbart montert på rammen og ledd (101, 107) som er svingbart forbundet med en ende av de nevnte armer og ved sine andre ender er forbundet med overførings-mekanismen for å tillate bevegelse av denne fra en av de nevnte stillinger til den annen mens den nevnte mekanisme forblir i virksomhet.