NO126379B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og maskin for stukning av sagtenner.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en maskin for stukning av sagtenner.

Fordelene ved sagtennenes stukning,

sammenlignet med tennenes vikning, er ålment kjent, men stukningens anvendelse er begrenset av mangler som forekommer ved den kjente fremgangsmåte og i de kjente stukningsapparater. Ifølge disse fremgangsmåter som har sin opprinnelse allerede fra forrige århundrede, utføres

stukningen fremdeles i to adskilte arbeids-operasjoner, hvilke er den egentlige stukning og egaliseringen, som har til hensikt en utjevning av stukningens bredde ved hjelp av sliping eller pressing. Vesentlige krav må stilles til bladmaterialets seighet for at det skal bli vellykket med en stukning utført ifølge de tidligere kjente fremgangsmåter, og behandlingen må ofte gjentas. De vanlige hånddrevne stukningsapparater er tungvinte, og deres fastspennings-organ, som klemmer seg fast i bladet fra hver side kan tøye eller på annen måte skade bladet.

Forslag har riktignok vært gjort for å

samordne stuknings- og justeringsopera-sjonene, men samordningen utføres slik at operasjonene likevel følger på hverandre, først stukes sagtannen, deretter justeres den.

Oppfinnelsen har til hensikt å elimi-nere de nevnte mangler. Fremgangsmåten er prinsippiellt kjennetegnet ved at stukningen av en sagtann utføres i en enkelt operasjon, slik at samtidig som sagtannen stukes, begrenses materialets utstrekning

med spesielle sideanlegg, slik at tannen allerede med en gang får en forutbestemt form og et forutbestemt mål, dvs. de tidligere separate stuknings- og egaliserings-faser smelter sammen i en eneste forgiv-ningsoperasjon ved hjelp av et bevegelig aksenterforenet verktøy, som ved dreining presser mot tannbrystet og er forsynt med sideanslag, ved hjelp av hvilke verktøyet, samtidig som det former tannbrystet, også former og justerer stukningsbredden til endelig form, og at tannryggen under bearbeidelsens forløp støttes mot en ambolt, som er forsynt med en tungelignende anleggsdel, som passer inn mellom ovennevnte sideanslag på verktøyet. Ifølge et egnet utførelseseksempel av oppfinnelsen, utfø-res bearbeidelsen av tannen trinnvis, men dog i samme operasjon. Dette kan skje f. eks. slik at selve verktøydelen i stuknings-apparatet inneholder flere bearbeidelsespunkter som påvirker arbeidsstykket etter hverandre.

Apparatet som er beregnet på å ut-føre fremgangsmåten, omfatter således et verktøy som består av en eksentrisk stuk-ningsdor med sideanlegg, hvilke bestemmer sagtannens stukningsbredde. Mellom si-deanleggene er i verktøyet dannet bear-beidningspunkter, som befinner seg for forskjellig avstand av verktøyets geomet-riske rotasjonsaksel. En eller flere av be-arbeidningspunktene kan bestå av forhøy-ninger som raker opp fra verktøyets flate som f. eks. tapper eller lignende. Maskinen ifølge oppfinnelsen omfatter videre organ for halv- eller helautomatisering av maskinens funksjonering, altså en passen-de energikilde, f. eks. en elektrisk motor og overføringsanordninger som fører bladet til og fra bearbeidelsesstilling, samt støtter bladets rygg under bearbeidelses-verktøyets arbeidsbevegelser.

Oppfinnelsens prinsipper fremgår av de vedføyede tegninger. Fig. 1—7 viser den nye metode, og fig. 8—10 den nye stukningsmaskinen. Fig. 1 antyder selve prinsippet for metoden ifølge oppfinnelsen. Stukningsverktøyet sees i snitt. Fig. 2 viser det nye stukningsverktøy fra siden. Fig. 3 viser en ferdig stuket tann fra siden, og

fig. 4 fra tannens brystside.

Fig. 5 viser tannen i snitt etter linjen A—A i fig. 3. Fig. 6 viser et amboltelement sett for-fra. Fig. 7 viser den samme i snitt etter linjen B—B i fig. 6. Fig. 8 viser sett ovenifra i noe skje-matisk form en maskin for metodens ut-førelse. Fig. 9 viser maskinen sett fra siden. Fig. 10 er en detalj av maskinen etter et snitt etter linje C—C i fig. 8, samt i noe større skala.

På tegningene vises et sagblad 1, et amboltelement 2, eksenterakselen 3, det første bearbeidelsespunkt 4 for eksenterakselen, det annet bearbeidelsespunkt 5, det tredje bearbeidelsespunkt 6 som her består av en knastlignende forhøyning i form av en tapp som er festet til eksenterakselen. Sideanslagene er betegnet 7. De er festet med splinter på eksenterakselen 3. Anslagenes innsider som direkte påvirker sagtannen, er betegnet med 9. Den ved stukningen oppnådde utpressede og skå-rede del av tannen er betegnet med 10, samt sporet av bearbeidelsestappen 6 med 11. Ambolten som støtter sagtannen under bearbeidelsen, har en tungelignende anleggsdel 12, som har plass mellom sideanslagsflatene 9 og 13 betegner kantene av amboltens styrespor.

Stukningsanordningens virkemåte fremgår av fig. 1, hvor eksenteren sees i utgangsstilling før bearbeidelsesoperasjo-nen, idet den for stukningen beregnede tanns rygg er presset mot ambolten 2 og tannbrystet mot eksenteren 3.

Eksenteren dreies i pilens retning, hvorved bearbeidelsespunktet 4 med radien ri presses inn i tannbrystet og utfører det første trinn av tannspissens utpresning. Dette gjentas når punkt 5 med radien r bringes til å påvirke tannbrystet, hvorun-der utbredningens voksende sider støttes av sideanslagsflatene 9, slik at unødig stor utbredelse hindres. Derpå presses bearbei-delsesknasten 6 med radien r', som er stør-re enn r, inn i tannbrystet og avslutter stukningen. Resultatet er en dypt inntren-gende stukning oppnådd ved hjelp av bearbeidelsen mellom eksenteren 3, sidean-slgsflatene 9 og amboltens tungelignende anleggsdel 12. Bladet løsnes deretter fra fastholdningsanordningen. Tannspissen har det utseende som vises i fig. 10 på høyre siden av fig. 1, resp. fig. 3—5 etter første slipningen. Tannen forblir hel ved bearbeidelsen og de oppstående store side-flatene av stukningen muliggjør flere gjen-tatte sliDninger før omstukning blir nød-vendig. Ved slipningene forsvinner litt etter litt sporet 11 etter knasten 6. Dette påvirker ikke i vesentlig grad tannens funk-sjon. Den særdeles eksakte sentreringen av tannen mellom sideansla<g>sflatene garanterer en fullstendig symmetrisk stukning. Til sentreringen bidrar kantene 13 av amboltens styrespor (fig. 6 og 7). Da bladets tvkkelse kan variere noe, er kantene 13 skrå. Bredden av noten er valgt lik eller noe mindre enn bladets minimaltvkkelse. Såsnart eksenterens høydeinnstilling er riktig, blir tannen altså automatisk sen-trert mellom sideanslagene. Amboltens tungelignende anleggsdel 12 er dimensio-nert slik at den passer inn mellom sideanslagsflatene 9. når eksenteren 3 befinner seg i sin endestilling.

Sideanslagsflatenes 9 avstand bestemmer nøvaktig bredden av tannsoissens ski ærende del, henholdsvis stukningens hr^dde. Flatene kan stå loddrett eller noe skrått mot eksenteren 3, som tilfellet er i fig. 2 da det skiærende parti av tannen får skråning både bakover og nedover mot bunnen av tannluken. De be<g>rensede flater behøver selvsast ikke å være helt plane. Rearbeidelsespunktenes antall kan likele-des variere. Når bearbeidelseseksenteren forsynes med flere bearbeidelsesnunkter, og en av disse har form av en fremskvtende knast eller lignende, kan til og med hårde-re bladmateriale stukes. Konstruktivt er det ikke nødvendig å anvende en av forskjellige deler sammensatt eksenter. Man kan også tilvirke dem av et eneste stykke. Sideansla<g>sflatene behøver heller ikke helt å omgi eksenteren.

De vesentligste kiennetegn for den nye metode er i korthet følgende: anvendelsen av sideanslag nå eksenteren progressivt virkende bearbeid el sespunkter og et tapp-eller knastlignende bearbeidelsespunkt, en ambolt med tungelignende anleggsdel som passer mellom sideanslagsflatene og noten med skrå kanter i ambolten. Selv om de mange fordeler ved den nye fremgangsmåte sammenlignet med tidligere kjente fremgangsmåter allerede fremgår av det ovenfor nevnte skal videre påpekes, at den forut nødvendige egaliseringsoperasjon helt elimineres.

Stukningsapparater som angitt i oppfinnelsen kan naturligvis bygges på flere forskjellige måter. En utførelsesform er vist i fig. 8, 9 og 10.

Det ovenfor i detalj beskrevne, med sideanslag forsynte stukningsverktøy 3 er festet i en hul aksel 14, slik at den er lett utskiftbar. Akselen 14 er lagret i legemet 15, som inneholder stukningsorganene. Ak-selens 14 nedre ende er festet i et sving-hjul 16. Ambolten 2 er anbragt i en boring i legemet 15, og dens avstand fra stuk-ningsverktøyet justeres ved hjelp av skru-en 17. Legemet 15 omfatter videre et ut-spring 18. Et seg deri befinnende hull funksjonerer som støttelager for eksenterakselen 3. Legemet 15 omfatter videre en undre styrestøtte 19 for bladet, samt ovenfor denne en øvre styrestøtte 20. Styringen har til hensikt å hindre tynnere blad å bøyes. Støttens innbyrdes avstand justeres slik, at bladet får anledning til å gli mellom dem. Denne styring sammen med sty-reeffekten for amboltens not garanterer tannens eksakte sentrering. Når bladet er innskutt mellom styrestøtten og tannen presset mot eksenteren 3 og ambolten 2, foregår selve styringen på den ovenfor beskrevne måte, slik at stukningsverktøyet dreies ved hjelp av svingehjulet 16. De andre på tegningen viste organ av stukningsmaskinen er beregnet for mekanise-ringen av bladets fastholdelse og styring.

Maskinbordet, som f. eks. består av støpejern, omfatter to deler 21 og 22. I den øvre del 21 er legemet 15, som omfatter de egentlige stukningsdelene og i nedre delen 22 er maskinens drivaksel 23 lagret.

På drivakselen 23 er en toarmet veiv 24. I dennes ene arm sitter en veivtarjp 25, gjennom hvilken trekkstangen 28, hvilken utgi ør forlengningen på veivstangen 27. går. Veivstangen 27 er festet i svinghiulet 16 ved hielp av lagertappen 26. Når drivakselen 23 roterer, glir stangen 28 i tappen 25. Glidningsbevegelsen begrenses av avsatsen 28a. Stukningsverktøyet utfø-rer da den ovenfor beskrevne stuknings-operasion, som er avsluttet, når veivtap-pen 25 har oppnådd sin dødnunktstilling. For iustering av arbeidsbevegelsens endestilling er trekkstangen 28 koblet til veivstangen 27 ved hjelp av gjenger. Verktøyet tilbakeføres til sin utgangsstilling, som og-så er justerbar, t. eks. gjennom formidling av en ikke vist wire- fjær-kombinasjon, hvilken kan festes i sporet 29 i svinghjulet 16.

Bladet presses mot stukningsorganene ved hjelp av bladsleiden 31, som beveger seg frem og tilbake langs geidstengene 30, som er festet i maskinbordets øvre del 21. I sleiden er bladets støtteplate 33 lagret og festet med boltene 32. Platen har en av-sats 34 som tar imot trykket av bladryggen. Støtteplaten justeres til en slik stilling, som tannvinklene forutsetter.

Hvis man skal behandle et sirkelsag-blad, erstattes støtteplaten med organ, som støtter og styrer bladet ved dets sentrum og noen av tennene. Bladsleiden tildeles frem- og tilbakebevegelse av en sleid 35 forbundet med bladsleiden ved hjelp av en trekkskrue 36 som går gjennom maskinbordets forreste del. For hver bladbredde innstilles bladsleiden på dertil svarende avstand ved hjelp av vridning av trekk - skruen 36 under formidling av spaken 37. I sleiden er videre ved hjelp av tappene 38 festet to veivstenger 39. De andre ender av veivstengene er koblet til veiven 41 ved hjelp av tappen 40. Når veiven 41 dreies mot den av pilen viste dødpunktstilling, forskyves sleiden 35 og med den bladsleiden 31 fra den på tegningene synlige utgangsstilling eller «åpne stilling» til den «lukkede stilling». Veivens 41 andre ende er ved hjelp av bolten 42 festet til en stiv fjær 43, som er festet til maskinbordet 21. Fjæren muliggjør ved hjelp av trekkskruen 36 justering av den kraft med hvilken bladsleiden presser tannen mot stuknings-organet, samt eliminerer de av og til opp-tredende små variasjonene i bladbredden.

Veivens 41 dreining bestemmes av en sjablonskive 45, som ved sin ene ende har en gaffel 46, som griper om og styrer tappen 40. Skivens 45 andre ende er lagret i maskinbordets nedre del 22 ved hjelp av tappen 44. Tappen 40 kan gli i gaffelen 46. Skiven 45 får sin bevegelse under formidling av rullen 47, som er lagret på veivens 24 andre arm 24b, og som beveger seg i skivens 45 sjoblonutskj æring. Når drivakselen roterer mot solen, og rullen har nådd den i fig. 8 synlige stilling, kommer den i berøring med utskjæringens skrått innadgående parti 48. Skiven 45 kommer herved til å svinges, og driver alle bevegelige deler av kombinasjonen sleid-bladsleid til «lukket stilling». Når rullen 47 senere kommer i kontakt med den andre styre-kanten 49 av skivens 45 sjablonutskj æring, tilbakeføres de bevegelige deler til «åpen stilling». Mens anordningens deler befin-

ner seg i «lukket stilling», utfører stuk-ningsverktøyet den ovenfor beskrevne stukning, hvoretter anordningen går tilba-

ke til utgangsstilling. Forflytningen av tennene skjer, mens maskinen befinner seg i «åpen stilling», i hvilken den stoppes, f.

eks. ved hjelp av en grensestillingsbryter. Istedenfor å stoppe maskinens gang etter

hver bevegelsesserie, slik som i dette til-

felle, kan man også la maskinen rotere kontinuerlig med en slik hastighet, at ar-

beideren ved «åpen stilling» har tilstrekke-

lig tid til å skyve frem sagbladet slik at neste tann kommer til bearbeidelse. Hvis man ytterligere ønsker å komplettere den ovenfor beskrevne synkroniserte bevegel-

sesserien, er det naturligvis mulig å bvgge til slike organ, som oppfyller forutsetnin-

gene for tennenes maskinelle fremmatning til og fra arbeidsstillingen, slik at prosessen automatiseres.

Angående detaljene, kan man natur-

ligvis variere maskinen på flere forskielli-

ge måter. For eksempel kan den øvre støtte 20 anordnes bevegelig slik at den under bearbeidelsens forløp klemmer bladet fast. og deretter slipper det fritt, samtidig med at de andre fastholdningsorgan løsnes. Veiv-

stangen 27—28 kan også erstattes med en i svinghiulet 16 festet wire eller kiede. Vi-

dere kan geid"tengene 30 festes i bladslei-

den 31 og gli inne i maskinbordets øvre del 21.

Maskinens vesentlige kjennetegn er: støtteanordningene som fastholder sagbla-

det under stuknineen. samt støtter tann-rv<gg>enden frem- og tilbakebeve<g>eli<g>e blad-

sleiden. sleidsvstemet for bladsleidens fø-

ring, stukningsverktøyets drivmekanisme. synkroniseringen av maskinens arbeidsbe-

vegelse, den mekaniske kraftoverføringen fra maskinens hovedaksel, samt støtteor-

gan. som styrer bladet fra sidene. Det er selvfølgelig mulig også å anvende konven-

sjonelle stukningsverktøy i den beskrevne nve maskin, selv om man da ikke skulle kunne unngå en adskilt egaliseringsbe-

handling.

Til slutt skal det anføres, at stuk-nin<g>sor<g>anet ikke nødvendigvis behøver å

være et dreibart verktøy. Det er også mulig å stuke sagtennene i en operasion med et stukningsorgan. som har sideavsatser, og som i steden for dreining på en annen måte <p>resses mot tannbrystet og samtidig føres frem og tilbake langs tannens brvst-

flate. I prinsipp kan man betrakte den ovenfor i detalj beskrevne fremgangsmåte

som et forenklet spesialtilfelle av sistnevnte modifikasjonsmulighet.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for stukning av sag-

tenner, karakterisert ved at en sagtann stukes til endelig, forutbestemt form i en eneste operasjon ved hjelp av et bevegelig eksenterformet verktøy (3—6), som ved dreining presser mot tannbrystet og er forsynt med sideanslag (7—9), ved hjelp av hvilke verktøyet, samtidig som det former tannbrystet, også former og justerer stukningsbredden til endelig form, og at tannryggen under bearbeidelsens forløp støttes mot en ambolt (2), som er forsynt med en tungelignende anleggsdel (12) som passer inn mellom ovennevnte sideanslag (7—9) på verktøyet (3—6).

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at for stukningens-operasjonene det dreibare eksenter-formede verktøy forsynes med et eller flere bearbeidelsespunkter (4, 5, 6), hvilke etter hverandre bringes til å innvirke på tannbrystet, når verktøyet dreies.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at i det minste et av bearbeidelsespunktene utfor-mes som en fra eksenterformet overflate utskytende stiftartet opphøyning.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at ved stukningens anvendes en ambolt (2) med skrå styrekanter (13), som automatisk tvinger den for stukning beregnede tann midt på styrenotens bunn, slik at tannens stukning blir symmetrisk.

5. Maskin beregnet på utførelse av fremgangsmåten angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at det stukende verktøy består av en dreibar aksel (3), hvilken omfatter et eller flere eksentrisk beliggen-de bearbeidelsespunkter (4, 5, 6) for tannens bearbeidelse samt på hver side be-liggende sideanslag (7, 9), mellom hvilke den for stukning beregnede tann er beregnet å innføres, hvorved anslagenes innbyrdes avstand tilsvarer den ønskede stukningsbredde på sagtannen.

6. Maskin som angitt i påstand 5, karakterisert ved at den omfatter anordnin-ger for tannens fastholding og styring be-stående av dels et fast amboltelement (2), som støtter tannryggen, og har en mellom sideanslagene (7—9) innpassede tungelignende del (12) og skrå styrekanter (13), samt dels styrestøtte for å skråne sagbladet fra sidene, samt videre en av en driv-kilde med tilkoplede overføringsanordnin-ger dreven bladsleid, som er beregnet på å bære og transportere sagbladet til og fra dets arbeidsstilling og hvis bevegelse er så synkronisert med hensyn til stuk-ningsoperasjonen, at den sistnevnte operasjon utføres mens tannen fastholdes i arbeidsstilling.

7. Maskin som angitt i påstand 6, karakterisert ved at maskinens bevegelige deler drives ved en til drivkilden koblet overføringsaksel (23), der drivkraften for-deles slik at den dels ved formidling av i akselen festet drivveiv (24a) overføres til verktøyet (3) og dels ved formidling av en i drivveiven (24b) lagret rull (47), — via en med sjablonutskj æring forsynt styre- skive (45 —, en dertil koblet veiv (41) fjær (43) veivstangpar (39), sleid (35), trekkskrue (36) eller lignende overføres til en bladet transporterende og bærende bladsleid, hvis bevegelser ved hjelp av ovennevnte sjablon er med hensyn til verk-tøyets (3—6) rotasjonsbevegelse synkronisert slik at verktøyets arbeidsbevegelse først utføres når sleiden har ført bladet til bearbeidelsesstilling.