NO129126B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremstilling av blandingsgjødningsmidler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører

fremstilling av gjødningsmidler, og mer

spesielt en selv-kornende fremgangsmåte

for fremstilling av blandingsgjødningsmid-ler og et apparat for utførelsen av fremgangsmåten.

Med det nu for tiden stadig økende be-hov for kornformete gjødningsmidler foreligger der en tendens i gjødningsmiddel-industrien til å tilveiebringe prosesser som

gir et fullstendig kornet produkt. Det er

ønskelig å anvendte en fremstillingspro-sess som er selv-kornende, dvs. en prosess

hvor der ikke kreves et spesielt granule-rings- eller korningstrinn foruten de andre

arbeidstrinn som kreves for den kjemiske

behandling.

Det primære formål for oppfinnelsen

er således å tilveiebringe en selv-kornende

prosess og et apparat for fremstilling av

blandingsgjødningsmidler, og hvilken prosess og apparat er anvendbar under forskjellige forhold, dvs. er mer elastiske i

bruk enn de tidligere anvendte fremgangs-måter og apparater og som videre også med-fører en effektiv korning.

Et annet formål er å tilveiebringe en

slik fremgangsmåte og et apparat som er

i stand tiil å fremstille under selv-korning

et stort antall forskjellige arter av blan-dingsgjødningsmidler og som utmerker seg

ved høyere ammoniakk-innførings-effek-tivitet («ammoniation efficiencies»).

Disse formål oppnåes stort sett ved å

innføre en rekke av eksotermt reaktive

gjødningsmiddelforbindelser og vann i en

første sone av et avlangt blandingskammer,

og forbindelsene og vannet blandes intimt

i denne første sone slik at der dannes en varm reaksjonsblanding som er i stand til å kunne bli ført kontinuerlig gjennom denne sone under blandingen. En slik reaksjonsblanding føres kontinuerlig inn i en annen sone i kammeret, mens der opprettholdes et kontinuerlig damplukke mellom de to soner. Når reaksjonsblandingen føres kontinuerlig gjennom den annen sone, denne fremføring ledsages av en kontinuerlig omrøring, bringes reaksjonsblandingen i kontakt med en tørkende gass. Slike arbeidstrinn etablerer i den første sone forhold som begunstiger en fullstendig og hurtig reaksjon, mens varmen opprettholdes, og likeledes opprettholdes den flytende fase og der dannes en reaksjonsblanding som er selv-kornende i den annen sone, hvor for-holdene er slik at en hurtig minskning av den flytende fase begunstiges. Reaksjonsblandingen kan oppvise en vesentlig mengde flytende fase og kan inneholde i det minste en gjødningsmiddelforbindelse, som er i stand til å reagere eksotermt med ammoniakk slik at der dannes et oppløselig ammoniumsalt ved at der innføres ammoniakk i reaksjonsblandingen ovenfor lukket.

Ved enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen suppleres virkningen av den in-time kontakt mellom reaksjonsblandingen og en tørkende gass ved at der innføres en ytterligere mengde fast materiale i reaksjonsblandingen like efter nevnte damplukke. Da enhver tilfredsstillende fremgangsmåte for fremstilling av gjødnings-midler skal utnytte alle de fine, inntil støv-formete produkter som dannes, er det fordelaktig å innføre slike finprodukter i reaksjonsblandingen ved det nettopp nevnte punkt.

Der oppnåes en særlig viktig forbedring hvis det anvendte ammoniakkbehandlingsmiddel er et flytende preparat som inneholder et vannoppløselig salt, som ikke re-agerer i ammoniakkbehandlingstrinnet og når det faste materiale som tilsettes like efter lukket, er en kaliumholdig bestanddel som er i stand til å reagere med slikt salt for å gi mindre oppløselige produkter.

Fordelaktig kan der anvendes to ef-fektive damplukker, et ved hver ende av ammoniakkbehandlingsseksjonen, slik at der under ammoniakkbehandlingen hver-ken går tapt vesentlige mengder av varme eller fuktighet.

Slike damplukker kan dannes ved å føre reaksjonsblandingen gjennom en del av blandesonen i form av et lag, hvis dybde gradvis øker inntil reaksjonsblandingen fullstendig utfyller tverrsnittet av blandesonen ved det punkt hvor lukket økes. Som det skal bli forklart mer i detaljer i det følgende, oppnåes den økende dybde av re-aksjonsblandingslaget ved at de efter hverandre følgende soner i blandekammeret er anordnet i oppadstigende serier og forbin-delsen mellom tilgrensende soner i kammeret danner en slags oppstuvning oppover hvilken reaksjonsblandingen strøm-mer under blandingsprosessen.

Fremgangsmåten skal nu beskrives nærmere under henvisning til de hosføyde tegninger, hvor

fig. 1 er et skjematisk, vertikalt langs-gående oppriss delvis i snitt av et apparat, som er skikket for utførelsen av fremgangsmåten.

Fig. 2 er et tverrsnitt efter linjen 2—2 på fig. 1. Fig. 3 er et tverrsnitt efter linjen 3—3 på fig. l. Fig. 4 er et tverrsnitt tatt efter linjen 4—4 på fig. 1.

Av tegningen vil det sees at den viste utførelsesform av apparatet i henhold til oppfinnelsen omfatter en sammensatt dob-belt-knademølle 1, omfattende et langstrakt blandekammer med en innledende blande-avdeling A, en mellomliggende del B og en avsluttende del C. Den første seksjon 2 i knademøllen er anordnet under den annen seksjon 3. Ved et passende forhold mellom den hastighet med hvilken reaksjonsblandingen føres frem i avdelingen 2, og mengden av utgangsmaterialer som tilføres i en avdeling, vil derfor reaksjonsblandingen i den første seksjon danne et lag 4, som beveges fremover og dybden av dette lag

øker inntil reaksjonsblandingen ved enden av seksjonen 2, dvs. ved overgangen til seksjonen 3, fullstendig utfyller tverrsnitts-arealet til knademøllen.

På lignende måte er den mellomliggende seksjon 3 i knademøllen anordnet på et lavere nivå enn den avsluttende endelige seksjon 5. Reaksjonslaget 6 som beveges fremover, vil derfor få en økende dybde inntil den utfyller fullstendig tverrsnitts-området i knademøllen ved enden av seksjonen 3. Det opprettholdes på denne måte lukker ved begge ender av seksjonen 3. Det vil således sees at seksjonene 2, 3 og 5 i knademøllen er anordnet i stigende serier, idet overgangsstedene mellom seksjonen danner en slags «dam» eller demning ved endene av seksjonen 2 og 3, slik at reaksjonslaget må strømme mot og opp over disse «demninger». Det vil videre sees at endedelen til seksjonen 2 og begynnelsesdelen til seksjon 3 befinner seg i plan som er atskilt fra hverandre longitudinalt i kna-demøllen i en avstand som er tilstrekkelig liten til at virkningen av «dammen» eller oppstuvningen mellom seksjonen 2 og 3 lett kan bevirke at reaksjonslaget fullstendig fyller åpningen, som forbinder disse to seksjoner med hverandre. Endedelen til seksjonen 3 og begynnelsesdelen til avdelingen er anordnet på lignende måte.

I den avsluttende seksjon 5 i knadeinnretningen utføres produktet gjennom åpningen 7. Da det ikke finnes noen oppstuvning i seksjonen 5 som hemmer frem-føringen av materialet, er laget 8 som føres fremover ikke så høyt som i seksjonene 2 og 3.

For å innføre et ammoniakkbehandlingsmiddel i reaksjonsblandingen i den mellomliggende seksjon 3, er der anordnet en flerdelt spreder 9 som strekker seg langs-etter knadeinnretningen i nærheten av bunnen i seksjonen 3. Hver del til spredeinnretningen 9 er forbundet til en tilfør-ingsledning ved ventilutstyrte ledninger 10', slik at ammoniakkbehandlingsmidlet kan tilføres selektivt under trykk til hvilken som helst av delene i spredeinnretningen.

Hver seksjon i knadeinnretningen er utstyrt med et par parallelle aksler 11, som bærer de vanlige knademølleblader 12, og akslene drives av en hvilken som helst skikket kraftkilde over tannhjulene 13. Driv-innretningen er anordnet slik at akslene til hvert par roterer i motsatt retning til hverandre. Som antydet ved pilene på figurene 3 og 4, er anordningen for seksjonen 3 og 5 slik at knademøllebladene fører reaksjonsblandingen nedover mot midtlinjen for knademøllen og utover langs bunnen. I ammoniakkbehandlingsseksjonen har således reaksjonsblandingen en tendens til å bli tett i området umiddelbart over innførings-stedet for ammoniakkbehandlingsmidlet. I seksjonen 2 kan som det vil sees av fig. 2, knademølleakslene kontra-rotere i motsatt retning.

I alle tre seksjoner i knademøllen tjener knademøllebladene 12 til å føre reaksjonsblandingen fremover med et positivt trykk og også til å bevirke en kontinuerlig om-røring. I de første og andre seksjoner til knademøllen dekker reaksjonsblandings-laget fullstendig knademøllebladene under deres fullstendige rotasjon mot endene til hver seksjon. I den avsluttende seksjon skjærer imidlertid knademøllebladene fullstendig gjennom blandingslaget for å øke kontakten med atmosfæren over laget.

I den mellomliggende knademøllesek-sjon dekkes hele spredeinnretningen 9 av reaksjonsblandingen, slik at unnvikingen av gassformet ammoniakk fra laget nedsettes til et minimum. Videre danner reaksjonsblandingen et lukke ved hver ende av den mellomliggende seksjon, slik at den gassformete atmosfære fastholdes inne i ammoniakkbehandlingsseksj onen.

Faste reagerende stoffer tilføres kontinuerlig til begynnelsesdelen til seksjonen 2 ved hjelp av en stjernemater 14 eller en tilsvarende anordning. Flytende reagerende stoffer tilsettes i denne reaksjon ved hjelp av en passende innføringsledning 15. I den avsluttende seksjon 5 innføres kaliumbe-standdelene ved hjelp av en stjernemater 16 eller en tilsvarende anordning. De fine stoffer kan tilsettes ved hjelp av en ytterligere stjernemater, som befinner seg i nærheten av materen 16 eller også ved hjelp av materen 16.

Seksjonen 2 til knademøllen står i forbindelse med atmosfæren ved hjelp av en skorstein 17, slik at det bare tilveiebringes en naturlig trekk. Det tilveiebringes på denne måte bare en utluftningsvirkning av skorsteinen 17 for å hindre at der skal opp-stå overatmosfæriske trykk i denne seksjon 2. Seksjonen 3 er ikke forbundet med atmosfæren.

Seksjonen 5 er utstyrt med en utløps-sjakt 18, som er forbundet til utblåsningsviften 19. Som følge av virkningen av utblåsningsviften trekkes således atmosfærisk luft inn i seksjonen 5 gjennom åpningen 7 og passerer i motstrøm over laget 8 som beveges mot enden av apparatet. Da laget 8 blir gradvis mer fast efter som det nærmer seg utløpsenden til blandesonen, vil der finne sted en betydelig omveltende virkning i den siste del av seksjonen 5, slik at det opprettholdes en effektiv kontakt mellom laget 8 og strømmen av den tørkende luft. Det vil sees at laget 8 er relativt grunt, slik at der oppnåes en effektiv gasstrøm.

Selv om der kan anvendes andre eksoterme reagerende materialer så er foreliggende oppfinnelse særlig fordelaktig, når der som utgangsmateriale anvendes et surt, fast gjødningsmiddelmateriale, nemlig et superfosfat eller et metafosfat.

Enkel ammoniakkbehandling av superfosfater for å fremstille et N- P gjødnings-middel.

Ved denne utførelse av oppfinnelsen tilføres et normalt eller trippel superfosfat i kornet form til blandesonen, og føres fremover mot stedet for damplukket, slik som foran beskrevet. Umiddelbart efter lukket innføres et flytende ammoniakkbehandlingsmiddel, fortrinsvis vannfri ammoniakk, i laget som føres fremover for å reagere med monokalsiumortofosfat. Superfosfatet innføres kontinuerlig gjennom mateinnretningen 14 med en slik hastighet at der opprettholdes et damplukke ved enden av den innledende blandeseksjon 2. Vannfri ammoniakk innføres gjennom spredeinnretningen 9 med en hastighet så at der i seksjonen 3 tilveiebringes i alt vesentlig molare mengder av ammoniakk og monokalsiumortofosfat. Reaksjonsblandingen som føres fra avdelingen 3 til avdelingen 5, er et varmt fuktig fast produkt, og fuktighetstap nedsettes til et minimum i ammoniakkbehandlingsseksjonen 3. Når denne reaksjonsblanding kommer inn i seksjonen 5 i blandesonen, blir den straks ut-satt for slike forhold som begunstiger fordampningen av fuktighet. Idet fuktigheten fjernes av luftstrømmen som tilveiebringes av utblåsningsviften 19, begynner krystalliseringen av ammoniumfosfat, og denne skrider frem med en gradvis økende hastighet, idet laget 8 føres fremover inntil produktet er kornformet. Det kornformete produkt føres ut gjennom utløpet 7.

Eksempel 1.

Trippel-superfosfat i kornet form til-føres gjennom stjernemater en 14. Vann til-føres gjennom ledningen 15 i en mengde som andrar til 4 vektsprosent av superfosfatet. Trippelsuperfosfatet og vann tilføres med hastigheter som er skikket til fullstendig å utfylle seksjonen 2 ved dennes ende og herunder tas i betraktning den hastighet med hvilken knademøllebladene i seksjonen 2 arbeider. Vannfri ammoniakk innføres gjennom spredeinnretningen 9 i mengder som er skikket for reaksjon med superfosfatet med et forhold av 1% mol ammoniakk til et mol monokalsiumortofosfat. Reaksjonslaget 6 er idet det nærmer seg enden av seksjonen 3, således en varm fuktig masse som inneholder omtrentlig 9 pst. fri væske, og den flytende fase er i alt vesentlig mettet med ammoniumfosfater. De faste stoffer er dikalsiumfosfat og ammoniumfosfater. Ved enden av seksjonen 3 er temperaturen i den varme reaksjonsblanding 100 til 175° C alt efter varmeled-ningsegenskapene i det anvendte apparat. Utblåsningsviften 19 opprettholder en luft-suging gjennom og over laget 8 i seksjonen 5. Produktet blir kornformet vanligvis i løpet av de første ca. 60 cm av bevegelses-banen i seksjonen 5. Det kornformete produkt som føres ut gjennom åpningen 7, har et fritt fuktighetsinnhold av mindre enn 1 pst. Under anvendelse av molare mengder av monokalsiumortofosfat og ammoniakk, vil produktet inneholde ca. 7 pst. nitrogen og 48 pst. tilgjengelig P2O5.

Det foranstående eksempel viser den fullstendige ammoniakkbehandling av superfosfatet. Der kan anvendes mindre mengder av ammoniakk.

Eksempel 1 representerer det mest faste ammoniakkbehandlingsreaksjonsprodukt som bare inneholder ca. 9 pst. fri væske, som med godt resultat kan behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ammoniakkbehandling av superfosfater med ledsagende reaksjon av fri syre og ammoniakk.

I henhold til denne utførelsesform av oppfinnelsen blandes et kornformet superfosfat i den første seksjon av blandingssonen med vann og en sterk mineralsyre, så at der tilveiebringes et slam. Slammet føres fremover til den annen seksjon og et ammoniakkbehandlingsmiddel innføres i en mengde for fullstendig reaksjon med alle sure bestanddeler i slammet. Den resulterende varme ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding føres derefter fremover og forbi damplukket til den avsluttende del av blandingssonen.

Hvis der anvendes en annen mineralsyre enn fosforsyre, vil syren reagere med superfosfatet så at der dannes fosforsyre. Slammet som kommer inn i ammoniakk-behandlingssonen, vil således inneholde vann, syre og et kalsiumsalt alt efter den syre som anvendes. Hvis der anvendes en annen syre enn fosforsyre, vil slammet som tilføres den mellomliggende eller ammoniakkbehandlingsseksjonen i blandesonen, oppvise en temperatur av fra 65 til 120° C, fordi reaksjonen mellom mineralsyrene og monokalsiumortofosfatet er eksoterm.

Det er særlig fordelaktig å føre reaksjonsblandingen inn i ammoniakkbehand-lingssonen på en slik måte at der oppstår et damplukke mellom den første seksjon og den mellomliggende seksjon i blandesonen. Fremgangsmåten kan således utføres som omtalt i det følgende under henvisning til fig. 1.

I den mellomliggende blandesone rea-gerer ammoniakkbehandlingsmidlet med den frie syre og sure salter så at der dannes de tilsvarende ammoniumsalter. Den ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding inneholder en flytende fase, som er i alt vesentlig mettet med vannoppløselige ammoniumsalter, særlig ammoniumfosfater.

Hvis ammoniakkbehandlingsmidlet er vannfri ammoniakk og der opprettholdes et effektivt damplukke ved begge ender av ammoniakkbehandlingsseksjonen, vil reaksjonsblandingen som føres fra ammoniakkbehandlingsseksjonen til den avsluttende seksjon ha en høyere temperatur enn det slam som innføres i ammoniakkbehandlingsseksjonen, forutsatt at der anvendes en syre av annen art enn fosforsyre. På den annen side er det ofte fordelaktig å anvende et flytende ammoniakkbehandlingspreparat, som inneholder en vesentlig mengde vann. I dette tilfelle, fortsatt under den antagelse at der anvendes en annen syre enn fosforsyre, kan re-aksjonsblandingstemperaturen ikke bli effektivt økt i ammoniakkbehandlingsseksjonen. I enkelte tilfeller, som ved bruk av trippel superfosfat og svovelsyre i det innledende blandingstrinn, kan reaksjons-slammet som tilføres til ammoniakkbehandlingsseksjonen, være varmere enn den som føres fra ammoniakkbehandlingstrinnet til den avsluttende blandeseksjon. I alminnelighet vil imidlertid reaksjonsblandingen som passerer damplukket mellom den annen og tredje seksjon i blandesonen, ha en temperatur av ca. 100° C eller høyere.

Eksempel 2.

Trippel superfosfat, normalt superfosfat og svovelsyre av 60° Bé tilføres den første blandeseksjon i en langstrakt blandesone i mengder så at der tilveiebringes et utgangsslam bestående av 616 vektsdeler normalt superfosfat og 136 vektsdeler av den sure oppløsning. I den mellomliggende blandeseksjon innføres et flytende ammoniakkbehandlingspreparat bestående av 16,6 pst. vannfri ammoniakk, 66,8 pst. ammoniumnitrat og 16,6 pst. vann i reaksjonsblandingen i mengder som er tilstrekkelig til å tilveiebringe ammoniakk for å nøytralisere de sure bestanddeler i slammet. Temperaturen i den ammoniakkbehandlete reaksjonsblandingen er høyere enn 100° C, idet den passerer inn i det avsluttende blandetrinn.

Straks reaksjonsblandingen kommer i kontakt med den tørkede atmosfære i den avsluttende blandeseksjon, vil fordampningen finne sted, og den flytende fase minskes som følge herav, og reaksjonsblandingen avkjøles inntil produktet er fullstendig kornformet. Produktet inneholder i henhold til analyse 16 pst. nitrogen og 20 pst. tilgjengelig P2OB.

Hydrolyse av et metafosfat

og ammoniakkbehandling av reaksjonsblandingen.

Ved denne utførelsesform av oppfinnelsen er utgangsmaterialene (1) et metafosfat utvalgt fra gruppen bestående av kalsiummetafosfat, natriummetafosfat og kaliummetafosfat, (2) vann og (3) en sterk mineralsyre. Vektforholdet mellom syren og metafosfat er fra 1 : 10 til 1,5 : 1. Mengden av vann som anvendes i utgangsreaksjonsblandingen er fra en til fem gan-ger den støkiometriske mengde som kreves for hydrolyse av metafosfatet. Som et resultat av blandingen av slike utgangsmaterialer, hydrolyseres metafosfatet til det tilsvarende primære ortofosfat. Hvis der anvendes en annen syre enn fosforsyre, vil syren som virker bare som en ka-talysator ved metafosfathydrolysen, reagere med det primære ortofosfat, så at der dannes fosforsyre og det tilsvarende kalsiumsalt. Utgangsreaksjonsblandingen er et slam og vanligvis et meget tynt slam. Da de reaksjoner som forløper er eksoterme, taper reaksjonsproduktet fuktighet i den første blandingsseksjon og føres til ammoniakkbehandlingsseksjonen som et relativt tykkere slam ved temperaturer som går opp til 175° C, alt efter den spesi-elle sammensetning av blandingen.

I ammoniakkbehandlingsseksjonen i blandesonen innføres et flytende ammoniakkbehandlingsmiddel i det varme slam i mengder så at alle de sure bestanddeler i slammet nøytraliseres. Ved å opprettholde et effektivt damplukke ved begge ender av åmmoniakkbehandlingssonen nedsettes tapet av ammoniakk og væske til et minimum slik at reaksjonsblandingen som passerer lukket ved enden av ammoniakkbehandlingsseksjonen, inneholder en hoved-væskefase som i alt vesentlig er mettet med oppløselige ammoniumsalter. Denne reaksjonsblanding er idet den trer inn i den avsluttende seksjon i den langstrakte blandesone, så varm at den flytende fase er omtrentlig ved kokepunktet.

Straks den varme ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding trer inn i den avsluttende seksjon og kommer i kontakt med den tørkede atmosfære i denne, finner fordampningen sted, og dette resulterer i en nedsettelse av mengden av flytende fase og en nedsettelse av temperaturen. Der inntrer straks en krystallisering av ammoniumsalter, og denne fortsetter med gradvis økende hastighet inntil produktet er tørt og fullstendig kornformet.

Eksempel 3.

Kalsiummetafosfat, svovelsyre (60° Bé) og vann innføres kontinuerlig ved be-gynnelsesenden av blandesonen for å tilveiebringe et utgangsslam bestående av 35,5 vektsdeler metafosfat, 10,0 deler syre og 5,25 deler vann. Reaksjonsblandingen som føres inn i ammoniakkbehandlingsseksjonen i blandeinnretningen, vil ha en temperatur av fra 175 til 190° C og blandingen består av fosforsyre, gips og vann med eventuelt mindre mengder av urea-gert svovelsyre og kalsiummetafosfat. I den mellomliggende blandeseksjon innfø-res et flytende ammoniakkbehandlingspreparat bestående av 34 pst. vannfri ammoniakk, 60 pst. ammoniumnitrat og 6 pst. vann i slike mengder at der tilveiebringes en fullstendig nøytralisering av de sure bestanddeler i reaksjonsblandingen som tilføres ammoniakkbehandlingstrinnet. Temperaturen i ammoniakkbehandlingsseksjonen beror på variable faktorer som fortynningsfaktoren og varmeoverførings-faktoren, men som det vil forståes vil den ammoniakkbehandlete reaks j onsblanding ha en temperatur som er høyere enn ca. 150° C.

Den ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding bringes i kontakt med en tør-kende atmosfære i den avsluttende del i blandesonen. Det ferdige produkt er omtrentlig 1—4—0.

Eksempel 1 representerer det lavest anvendbare væskeinnhold i den ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding i henhold til foreliggende oppfinnelse, men der er visse metafosfathydrolyseprodukter, hvor flytende ammoniakkbehandlete reaksjonsprodukter, med et væskeinnhold som går opp til så meget som 80 pst. av det ammoniakkbehandlete produkt, kan behandles med godt resultat ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Utførelsesformer av oppfinnelsen hvor der anvendes en kaliumholdig bestanddel for å påskynne krystalliser ing en av produktet.

Ved disse utførelsesformer av oppfinnelsen anvendes der som ammoniakkbehandlingsmiddel et flytende produkt omfattende ikke bare nøytraliserende ammoniakk, men også et ammoniumsalt i opp-løsning. Ved et punkt umiddelbart efter damplukket ved enden av ammoniakkbehandlingsseksjonen i blandesonen, kan der da innføres en fast kaliumbestanddel, som vil reagere med slike ammoniumsalter så at man får reaksjonsprodukter som er mindre oppløselige i den flytende fase.

Eksempel 4.

Fremgangsmåten efter eksempel 3 gjentas bortsett fra at der tilsettes kaliumklorid til reaksjonsblandingen ved et punkt like efter damplukket ved enden av ammoniakkbehandlingsseksjonen i den langstrakte blandesone. Kaliumkloridet tilsettes i en slik grad at der tilveiebringes 37,5 vektsdeler herav. I henhold til analyse inneholder produktet ca. 6 pst. nitrogen, 23 pst. tilgjengelig P2O5 og 23 pst. kalium som K20.

Eksempel 5.

Trippel superfosfat og 66° Bé svovelsyre tilføres begynnelsen av den langstrakte blandeinnretning i slike mengder at der tilveiebringes et slam bestående av 654 vektsdeler superfosfat og 184 vektsdeler syre. Reaksjonsblandingen som til-føres til den mellomliggende seksjon av blandesonen, har en temperatur av 65 til 120° C. I den mellomliggende blandeseksjon innføres en ammoniakkbehandlings-oppløsning bestående av 16,6 pst. vannfri ammoniakk og 16,6 pst. vann og 66,8 pst. ammoniumnitrat i reaksjonsblandingen i slike mengder at der tilveiebringes 812 vektsdeler av oppløsningen. Den ammoniakkbehandlete reaksjonsblandingen er over 100° C varm. Umiddelbart efter at blandingen har passert enden av ammoni-akkbehandlingssonen tilføres kaliumklorid med en slik hastighet at der innføres 300 vektsdeler i den ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding. Efter innføringsstedet for kalium bringes reaksjonsblandingen som føres fremover, i kontakt med en mot-strømmende luftstrøm så at der fremstil-les et fullstendig kornet 15—15—13 gjød-ningsmiddelprodukt. I eksemplene 4 og 5 kan kaliumkloridet erstattes med kalium-sulfat eller ammoniumnitrat med ammo-niumsulfat.

Utførelsesformer hvor der

startes med et kaliumsalt.

Ved denne utførelsesform av oppfinnelsen er det faste materiale som tilføres til den første del av blandesonen, et i alt vesentlig nøytralt kaliumsalt som kan være kloridet, nitratet eller sulfatet. Salt blandes med vann i den første seksjon, og den resulterende blanding som variererer fra et fuktig fast stoff til et slam, føres fremover på en slik måte at den fyller blandesonen, så at der dannes et damplukke mellom den første og den mellomliggende seksjon i blandeinnretningen.

I den mellomliggende seksjon innføres både et ammoniakkbehandlingsmiddel og en sterk mineralsyre i reaksjonsblandingen i mengder for å bevirke en fullstendig nøytralisering av syren. Ammoniakkbehandlingsmidlet og syren kan tilsettes samtidig eller, idet der arbeides i det på fig. 1 viste apparat, syren kan tilsettes via den første del av spredeinnretningen, alt-så den del som er nærmest seksjonen 2, og ammoniakkbehandlingsmidlet tilsettes gjennom deler av spredeinnretningen som befinner seg nærmere den avsluttende seksjon. Antas det at der foreligger en vesentlig vandig fase, som fåes enten ved tilsetning av vann i den første seksjon av blandesonen eller ved innføring av vann i ammoniakkbehandlingsmidlet eller ved begge deler, kan ammoniakkbehandlingsmidlet foreligge i form av en vandig opp-løsning som inneholder et oppløselig ammoniumsalt, som vil reagere med kalium-bestanddelene.

Den resulterende reaksjonsblanding vil ha en forhøyet temperatur som følge av den eksoterme reaksjon mellom syren og ammoniakken. Den flytende fase er i alt vesentlig mettet med ammoniumsaltene som stammer fra en slik reaksjon og alt efter den sammensetning som anvendes vil der under ammoniakkbehandlingen, dannes en vesentlig mengde av krystal-linske ammoniumsalter.

Den ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding føres fremover i den mellomliggende blandeseksjon på en slik måte at reaksjonsblandingen fyller opp den nedre ende av den avdeling så at der dannes et damplukke. I den del av den langstrakte blandeinnretning som befinner seg neden-for dette lukke, føres reaksjonsblandingen i kontakt med en strøm av luft eller en annen tørkende gass og krystalliseringen vil hurtig finne sted.

Eksempel 6.

Kaliumklorid (62 pst.) og vann til-føres den langstrakte blandesone med en hastighet så at der tilveiebringes en vå<* >utgangsblanding bestående av 31,27 vektsdeler kaliumklorid og 4,00 vektsdeler vann. Blandingen føres fremover i ammoniakkbehandlingsseksjonen til blandesonen. Her innføres hver for seg 66° Bé svovelsyre og et flytende ammoniakkbehandlingspreparat i reaksjonsblandingen. Ammoniakkbehandlingspreparatet består av 16,6 pst. vannfri ammoniakk, 66,8 pst. ammoniumnitrat og 16,6 pst. vann. Syren og ammoniakkbehandlingspreparatet tilføres med en slik hastighet at der tilveiebringes 26,85 vektsdeler av syren og 52,41 vektsdeler av ammoniakkbehandlingspreparatet. Der fåes en varm reaksjonsblanding som inneholder minst 12 pst. væske og har en temperatur høyere enn 100° C. En strøm luft føres over reaksjonsblandingen inntil produktet er fullstendig kornformet. Det endelige produkt er et 19—0—19 gjødningsmiddel som inneholder mindre enn 1 pst. fri fuktighet.

Claims (14)

1. Kontinuerlig, selv-kornede fremgangsmåte for fremstilling av blandings-gjødningsmidler, karakterisert ved at det innføres i det minste en eksoterm reaktiv forbindelse som danner gjødningsmidler, og vann i en første sone i et langstrakt blandekammer, hvor nevnte forbindelse og vann blandes intimt så at det dannes en varm reaksjonsblanding, som føres fremover i nevnte kammer og derpå inn i en annen sone i dette, idet det opprettholdes et damplukke mellom nevnte første og annen sone, hvorpå blandingen føres fremover under kontinuerlig omrøring gjennom nevnte annen sone, idet det føres en strøm av tørkende gass i kontakt med den omrørte blanding for å fjerne fri fuktighet fra den og idet det utvinnes et kornformet produkt fra nevnte annen sone.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte reaksjonsblanding føres fremover i blandingssonen under kontinuerlig omrøring, frem-føringen av reaksjonsblandingen under omrøringen, fremføringen av reaksjonsblandingen under omrøringen fortsettes i nevnte annen sone sammen med strømmen av nevnte tørkende gass, inntil der i reaksjonsblandingen ikke mer foreligger noen vesentlig mengde av fri flytende fase.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte damplukke avgrenser en mellomliggende sone mellom første og annen sone og et ammoniakkbehandlingsmiddel innføres i nevnte blanding i nevnte mellomliggende sone.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 3, karakterisert ved at nevnte gjød-ningsmiddelforbindelse og vann anvendes i mengder så at det tilveiebringes en reaksjonsblanding som inneholder en vesentlig mengde flytende fase og omfatter ammoniakk og en sur forbindelse, som er i stand til å reagere eksotermt med nevnte ammoniakk, så at det dannes i det minste et vannoppløselig ammoniumsalt, og mengden av ammoniakk er i det minste tilstrekkelig til å bevirke en i alt vesentlig fullstendig nøytralisering av den sure forbindelse, og mengden av ammoniakk og den sure forbindelse er tilstrekkelig til å danne en mengde ammoniumsalt, som vil i alt vesentlig mette den nevnte flytende fase ved de temperaturer som oppstår som følge av den eksoterme reaksjon.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1;karakterisert ved at der i nevnte første sone blandes en sur forbindelse som er i stand til å reagere eksotermt med ammoniakk, så at der dannes et vannoppløse-lig ammoniumsalt, slammet føres fremover under kontinuerlig omrøring gjennom den første sone i blandekammeret, mens det opprettholdes et damplukke ved enden av den nevnte første sone, og der innføres i slammet ved et punkt etter nevnte lukke et flytende ammoniakkbe-handlingsmidde 1 i mengder tilstrekkelig til å nøytralisere de sure bestanddeler i slammet, og ammoniakken og nevnte sure forbindelse anvendes i mengder som er tilstrekkelig til å danne en mengde av ammoniumsalt som i alt vesentlig vil mette den flytende fase i reaksjonsblandingen ved de temperaturer som oppstår som følge av reaksjonen mellom ammoniakk og den sure forbindelse, og den resulterende varme reaksjonsblanding føres fremover i re-aksjonskammeret, mens der opprettholdes et annet lukke ved et punkt etter innførin-gen av nevnte ammoniakkbehandlingsmiddel, og disse lukker hindrer på en effektiv måte vesentlig tap av ammoniakk og fuktighet fra den ammoniakkbehandlete reaksjonsblanding og opprettholder således både varmen og den flytende fase i nevnte reaksjonsblanding, hvoretter reaksjonsblandingen føres videre fremover under kontinuerlig omrøring i den del av blandekammeret som befinner seg etter nevnte annet lukke, og der føres en strøm av tørkende gass gjennom denne del i intim kontakt med reaksjonsblandingen, og herved fjernes fri fuktighet fra reaksjonsblandingen ved fordampning, og fremfø-ringen og omrøringen av reaksjonsblandingen fortsettes og likeledes passeringen av strømmen av tørkende gass i nevnte del, inntil der i alt vesentlig ikke lenger foreligger noen fri flytende fase i reaksjonsblandingen, og sluttelig uttas det resulterende kornformete produkt fra nevnte del av blandekammeret.

6. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 3 til 5, karakterisert ved at ammoniakken innføres som en komponent av en væskeformet ammoniakkbehand-lingsoppløsning, som inneholder en betydelig mengde av et tilsatt vannoppløselig ammoniumsalt, som er i stand til å reagere med kaliumklorid, så at det dannes produkter som er mindre oppløselig enn nevnte tilsatte ammoniumsalt og kaliumklorid, og kaliumklorid innføres i reaksjonsblandingen ved et punkt umiddelbart etter nevnte damplukke i en mengde så at det tilveiebringes i det minste en vesentlig reaksjon med nevnte tilsatte ammoniumsalt.

7. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 3 til 5, karakterisert ved at ammoniakken innføres som en bestanddel av en flytende ammoniakkbehandlings-oppløsning, som inneholder en betydelig mengde av ammoniumnitrat og kaliumsul-fat, som innføres i reaksjonsblandingen ved et punkt umiddelbart etter nevnte damplukke i en mengde så at det tilveiebringes i det minste en vesentlig reaksjon med ammoniumnitratet.

8. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 2 til 7, karakterisert ved at slammet under kontinuerlig omrøring fø-res fremover i form av et lag, hvis dybde øker gradvis til et punkt hvor laget fyller den første sone av blandekammeret, og herved danner nevnte damplukke, og slammet føres under kontinuerlig omrø-ring fremover forbi nevnte damplukke i form av et relativt mer grunt lag, og nevnte strøm av tørkende gass føres over det relative mer grunne lag etter nevnte strøm av tørkende gass føres over det relativt mer grunne lag etter nevnte damp lukke, og hverved fjernes fri fuktighet fra reaksjonsblandingen ved fordampning.

9. Fremgangsmåte som angitt i påstand 8, karakterisert ved at nevnte slam føres fremover under kontinuerlig omrø-ring i form av et lag, hvis dybde øker gradvis til et første punkt hvor laget fyller nevnte første sone og danner herved et første damplukke, og fremføringen av slammet under omrøring fortsettes forbi nevnte første punkt i form av et lag, hvis dybde gradvis til et annet punkt, hvor laget fyller nevnte sone og herved danner et annet damplukke og nevnte flytende ammoniakkbehandlingsmiddel innføres i nevnte slam ved et punkt mellom disse to lukker.

10. Apparat for utførelse av fremgangsmåten i henhold til en av de fore-gående påstander, karakterisert ved et langstrakt reaksjonskammer, som danner et blandekammer, og utstyrt med en før-ste oppstrømmende del, omfattende et inn-løp og et utløp, en mellomliggende reaksjonsdel, utstyrt med et innløp og et utløp anordnet i serie med den første del, og en avsluttende ventillert reaksjonsdel, utstyrt med et innløpt og et utløp anordnet i serie med den mellomliggende del, lukkeinnretninger som delvis lukker nevnte kammer mellom utløpet for den nevnte første del og innløpet for den mellomliggende del, og ytterligere lukkeinnretninger, som delvis lukker utløpet for nevnte mellomliggende del og innløpet til nevnte avsluttende del, tilføringsinnretninger operativt forenet med nevnte reaksjonskammer for inn-føring i nevnte første del av minst en reaktiv gjødningsmiddel-dannende forbindelse og vann, så at det dannes en reaksjonsblanding, uttømningsinnretninger operativt forenet med den avsluttende del i nevnte reaksjonskammer for tilføring av et kornet gjødningsmiddelprodukt fra nevnte avsluttende del, blandings- og fremføringsinnretninger anbragt i nevnte reaksjonskammer for samtidig å blande og føre reaksjonsblandingen fremover i form av et reaksjonssjikt gjennom den første, den mellomliggende og avsluttende del, idet dette sjikt i forbindelse med nevnte mellom den første og den mellomliggende del og mellom den mellomliggende og den avsluttende del, og gasstilførings-fordamp-ningsinnretninger som er operativt forenet med nevnte reaksjonskammer, tjenende til å føre en strøm av tørkende gass i intim kontakt med nevnte reaksjonsblanding gjennom den avsluttende behand-lingsdel, hvorfra produktet føres ut.

11. Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved at reaksjonskammer - delene er i form av tre langstrakte kna-møller.

12. Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved tilføringsinnretninger som er operativt forenet med nevnte reaksjonskammer, tjenende til å innføre et ammoniakkbehandlingsmiddel i nevnte mellomliggende del.

13. Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved organer anordnet tett i nærheten av nevnte lukkeinnretninger mellom nevnte første og mellomliggende deler for innføring av et ammoniakkbehandlingsmiddel til reaksjonssjiktet.

14. Apparat som angitt i påstand 11, karakterisert ved at hver av de nevnte mellomliggende og avsluttende reaksjons-kammerdeler omfatter to parallelle langs-gående anordnete aksler, som bærer en serie knamølle-blader, og innretninger for å la de nevnte aksler rotere i motsatte retninger, idet akslene i den mellomliggende del roterer i slike retninger at bladene som bæres av disse, føres nedover mellom akslene, og oppover langs sidene av den mellomliggende knamølledel.