NO129015B - - Google Patents

Description

Anordning ved lagringsbeholder for

flytendegjort gass ved.lav temperatur.

Foreliggende oppfinnelse tar hovedsakelig sikte, på-å skaffe en lagringsbehoider for flytendegjort gass ved meget lav tempe-.. råtur, f.eks. flytendegjort naturgass, hvilken beholder er beregnet på permanent montering på fast grunn åpent eller neddykket, av den type som omfatter et ytre stivt skall med en bu,nnvegg, en sidevegg og en kuppelformet topp, et tykt varmeisolerende lag omfattende vertikale . kasser fylt med isolerende materiale, hvilke kasser er fast montert . eller anbragt ved siden av hverandre og dekker, innvendig den storste del av bunnveggén og sideveggen, og minst én tetnin gsbar.riere som . s.t fit-ter seg mot og er festet til den varmeisolerende lag og omfatter en tynn folie "av metall som er elastisk ved lav temperatur og har liten varmeutvidelseskoeffisient, laget f.eks, av plater, hvis mot det indre av beholderen rettede kanter er sveiset kant i kant med metallbånd festet til det varmeisolerende lag.

Beholdere av denne- type er kjent og "det kan i den forbindelse særlig vises.til fransk patent,1 . 546. 524 som gjelder-en lagringsbeholder for flytendegjort gass ved lav temperatur.

Foreliggende oppfinnelse er rettet på meget betydelige

forbedringer av gjenstanden for nevnte patent, spesielt når det gjelder utformningen av det isolerende lag og av tetningsbarrieren. I det nevnte patent har man for utformning av beholderen -anvendt -og anordnet en teknikk som har vært tatt ..i bruk ved . fremstilling av såkalte gass-tankere.for methangass og med integrerte, tanker.

Imidlertid er de problemer' som opptrer for et slikt skip temmelig forskjellige fra de som op-ptrer for en fast lagringsbeholder. Det skal-i denne-;-;forbindei.se bemér-k;&s. to'■ ves'é'ntlige avvikelser.

I forste rekke er et gasstankskip utsatt fgr., sjogan.g og . tankene må kunne tåle de store dynamiske krefter som skyllesvf-artoyets bevegelser og de resulterende bevegelser fra den ..i-'"-tankene- inneholdte1 flytendegjorte naturgass.. Beholderne er blant annet utsatt for skjev-heter som skylles defarmeringen av skipshjelkene. Som .folge, derav må hvert element i det isolerende lag og tetningsba-rrie.ren. for det- forste være vel forankret i skroget og for det annet må de kunne deformere

seg fritt innenfor temmelig -betydelige ,grenser..

Videre -foregår transporten av flytendegjort naturgass på sjoen forholdsvis hurtig, slik at man kan tillate én forholdsvis h6y grad av fordampning for denne type tanker så meget mer som den under-: transporten fordampede gass kan utnyttes som' brenselstilskudd for drift avskipet.

Med foreliggende oppfinnelse dreier det seg imidlertid om beholdere med meget stor kapasitet, anbragt i grunnen, eventuelt neddykket i havet slik at de kan forankres på bunnen tii kontinentalsokkelen. Den Hovedsakelig sirkulærsylindriske beholder kan f.eks.

ha folgende dimensjoner: diameter 50, 80, 100 eller sogar 120 meter, hoyde 20 til 3'5 meter. Slike beholdere ef tenkt for lagring gjennom meget lange perioder, f.eks. flere måneder, av meget store mengder f ly tendeg j ort naturgass'.' Overskytende produksjon gjennom perioder med lavt forbruk kan således flytendegjores og lagres for å benyttes flere måneder senere etter ny bmgjoring til gass.

Under disse forhold er det fdrst. og fremst nodvendig at.

graden av forgassing skal være meget liten. Man kan f.eks. forlange at fordampningen under lagringsperioden ikke overstiger 0,04 % pr.

dag. Under disse betingelser viser beregning og erfaring at det er nødvendig å anvende meget store tykkelser av varmeisolering i det min-ste til å dekke beholderens kledning. Således vil den teknikk som ut-nytter inntil hverandre liggende kasser fylt med isolerende materiale og festet til kledningen, beskrevet særlig i det nevnte patent 1.546.-524, egne seg dårlig. Den' vil fore til en utførelse med en uakseptabel pris og som på den annen side vil være alt for tung.

Da dessuten beholderen må være fort lukket ned i grunnen, har den indre kapsling ingen dynamiske krefter den skal tåle, men bare den statiske kraft som skylles trykket av den lagrede flytendegjorte gass. Denne kraft vil avta fra beholderens bunn og oppover. Under disse forhold er det helt overflodig å anordne en meget stiv og meget sterk konstruksjon som den ovenfor beskrevne ved hjelp av inntil hverandre anbragte kasser. Det er blant annet fordelaktig fra et okonomisk synspunkt at det isolerende lag har en trykkstyrke som vil avta fra bunnen av beholderen mot toppen, idet denne styrke i hvert tilfelle svarer til det statiske maksimaltrykk av den flytendegjorte gass.

I korthet anordner oppfinnelsen nye organer spesielt egnet og tilpasset for de spesifikke problemer som opptrer for en beholder beregnet på lagring gjennom lange perioder av meget store mengder flytendegjort naturgass, hvilken beholder er innfort i den lukkede grunn og kan være neddykket på bunnen av sjoen over kontinentalsokkelen.

En beholder i samsvar med oppfinnelsen av den generelle ovennevnte type, utmerker seg særlig ved at de vertikale inntil hverandre liggende kasser som utgjor det varmeisolerende lag, består av: a) radiale paneler av tynt, varmeisolerende sterkt materiale, hvilke paneler er anordnet kant i kant, vertikalt over hverandre, hovedsakelig opp til toppen av beholderens sidevegg og innretninger for å feste disse paneler til sideveggene omfattende bolter og metallbeslag anordnet på forhånd i vertikale rekker på beholderkledningens innerflate, b) frontpaneler av tynt, varmeisolerende sterkt materiale, hvilke frontpaneler er anbragt kant i kant med en klaring mellom seg og hvilende på de indre radiale kanter av de radiale paneler, låsebolter festet til de radiale paneler og hvis gjengede stammer rager ut mot det indre av beholderen på de radiale paneler, låseorganer montert på de nevnte bolter for å låse frontpanelene til de radiale paneler, låsetunger som danner dekkskjHter som ligger an over skrevs på to til-støtende kanter av to inntil hverandre liggende frontpaneler som hvert er forsynt med spor beregnet på opptak av dekkskjotene, idet låseorganene hviler på låsetungene og lengdene av de radiale paneler og frontpanelene er hovedsakelig de samme, f.eks. 1,80 m til 2 m for lett håndtering og det varmeisolerende fyllmateriale i kassene er et lett, ettergivende varmeisolerende materiale.

På denne måte oppnår man en stor. forenkling og konstruk-sjonsøkonomi sammenliknet med konstruksjonen ved inntil hverandre liggende kasser foreslått i fransk patent 1.546.524 nevnt i det foregående. Imidlertid lar denne lettere konstruksjon frontpanelene beholde sin uavhengighet og muligheten for bevegelse innbyrdes. Dette er meget viktig tatt i betraktning at beholderens ytre sterke kapsling defor-meres under virkningen av de avvikende ytre temperaturer som kan vari-ere dens diameter. Forskyvninger på flere cm kan således oppstå i høyde med det isolerende lag. Disse deformeringer vil lett ku-nne opptas ved den påtenkte fri montering av de forskjellige radiale paneler og frontpaneler som kan bevege seg innbyrdes på hverandre og mot hverandre.

Et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen går ut

på at de radiale paneler og frontpanelene henholsvis hvert består av to parallelle innerplater og ytterplater av stivt varmeisolerende materiale adskilt ved hjelp av avstandsstykker sam adskiller disse plater, og det nevnte lette, ettergivende varmeisolerende materiale befinner seg anbragt i indre rom avgrenset mellom de adskilte plater og de nevnte avstandsstykker.

På denne måte kan de kasser som danner den holdbare struktur for det isolerende lag, oppnå den stivhet som er nfidvendig for å tåle de statiske krefter fra den lagrede flytendegjorte gass selv ved meget betydelige tykkelser av dette isolerende lag, f.eks.

i størrelsesordenen 1 meter. I hver hoyde kan avstiverne, deres entall og fordeling være tilpasset slik at de byr den nødvendige 6tyrke mot det statiske trykk av den flytendegjorte gass. Operasjonen ved monteringen vil være meget enkel, idet det er tilstrekkelig forst å anbringe de radiale paneler, f.eks. i en vertikal rekke nedenfra og oppover på beholderen, deretter å anbringe avstiverne og siden plassere frontpanelene ved å feste dem til de radiale paneler og deretter ganske enkelt regulere avstivernes støttepunkter for at de skal bent kunne utfore sin stotteoppgave. I betraktning av de store toleranser ved monteringen som tillater en slik sammensetning og den*f3?ihGt som hvert

panel har til bevegelse i forhold til de andre, kan alle elementene være prefabrikert i et vanlig tSmmermanns- eller bygningssnekkerverk-sted uten at det vil være nødvendig å ta hensyn til omhyggelige fremstillingstoleranser. Varmeisoleringen etter monteringen av kassene vil kunne oppnåes ganske enkelt ved å fylle dem f.eks. med perlitt

som blir hensiktsmessig vibrert og komprimert.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, hvor en ekspansjonsbølge er anordnet som i og for seg kjent ved beholderens bunn og forbinder de respektive ettergivende metalltetnings-membraner som dekker både bunnen og veggen av beholderen, kjennetegnet ved at denne bolgeinnretningen er festet på den ene side til den vertikale bærende isolasjonsstruktur som er anbragt mot beholderveggen og på den annen side er festet til de isolerende kasser som kan gli radialt på bunnveggen, og lost festet til beholderbunnen'ved hjelp av elementer av cryogenisk materiale, og bolgeinnretningen har sin konka-vitet vendt oppover og hviler på et bærende isolasjonslag som er elastisk deformerbart.

På denne måte er der ingen fare for overbelastning av ekspansjonsbølgen under virkningen av det statiske trykk fra den flytendegjorte gass og man kan fremstille denne av en tynn plate, f.eks. av invar. Dens befestigelse ved dens indre kant til kassene som kan gli radialt, tillater absorpsjon av forskjellige utvidelser mellom bunnen og veggen av beholderen og særlig forskyvninger av kledningen under virkningen av de forskjellige termiske forandringer som særlig skylles solstrålenes innvirkning.

Oppfinnelsen vil bedre forståes ved hjelp av følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene som i form av eksempel viser en utførelsesform og noen varianter ifølge oppfinnelsen, idet fig. 1 er et delvis horisontalsnitt og viser skjematisk en fjerdedel av beholderens overflate, fig. 2 er et skjematisk vertikalsnitt av halvparten av beholderen, fig. 3 viser i større målestokk den detalj som på fig. 1 er merket med III og hvordan det isolerende bærende lag er bygget opp i kontakt med beholderens kledning, fig. 4 viser i adskilt riss monteringsmåten for samvirke av de radiale paneler, frontpanelene og streverne som tjener til konstruksjon av kassene i det bærende isolerende lag, fig. 5 er et snitt hovedsakelig etter linjen V-V på fig. 3, fig. 6 viser i mindre målestokk, skjematisk og viklet ut, befestigelsen av de radiale paneler til beholderens kledning, fig. 7 er et snitt hovedsakelig etter linjen VII-VII på fig. 6, fig. 8 er et riss i likhet med det på fig. 6 og viser en etterfølgende

fase av konstruksjonen, hvor frontpanelene bringes på plass, fig. 9

og 10 er to perspektivriss som viser anbringelsen av endene av en strever henholdsvis på baksiden av et frontpanel og til et festebeslag på et radialpanel, fig. 11 viser skjematisk i planriss et frontpanel, fig. 12 er et sideriss av panelet vist på fig. 11, fig. 13 er et riss av oversiden av et radialpanel, fig. 14 viser skjematisk befestigelsen av fire frontpaneler hvilende på to radialpaneler, hvis tykkelse er betydelig overdrevet for tegningens oversikt, fig. 15 viser i storre målestokk den detalj som er markert på XV på fig. 3 og forklarer montasjen av tetningsmembranen og dens befestigelse til frontpanelene, fig. 16 viser et vertikalsnitt som viser tetningen av taket, fig. 17 viser i vertikalsnitt hvordan forbindelsen er utfort mellom den vertikale tetningsbarriere og den horisontale tetningsbarriere som er forbundet ved beholderens bunn ved hjelp av en ekspansjonsbolge, fig. 18 viser skjematisk, sett ovenfra og med andre detaljer av den på fig. 17 viste forbindelse fjernet, beholderkledningens bueform betydelig overdrevet for bedre forklaring, fig. 19 er et snitt i storre målestokk av forbindelsessonen merket med XIX på fig. 17, fig. 20 er et riss i likhet med det på fig. 3 utfort i mindre målestokk og viser en variant, hvor man anvender en dobbelt tetningsbarriere, fig. 21 viser i storre målestokk den detalj som på fig. 20 er merket med XXI i forbindelse med monteringen og befestigelsen av den dobbelte tetningsbarriere på frontpanelene i det isolerende lag, fig. 22 er et riss i likhet med det på fig. 17, men i mindre målestokk og i forbindelse med en variant, hvor ekspansjonsbolgen anordnet ved bunnen av beholderen for å for-binde den vertikale tetningsmembranen med den horisontale tetningsmembran er delt i to halvbolger, og fig. 23 viser på samme måte som fig. 16, men i mindre målestokk, tetningen ved taket i det tilfelle hvor man anvender en dobbelt tetningsbarriere.

Det skal forst vises til fig. 1 og 2, hvor det er av-bildet en beholder 30 for lagring av flytendegjort naturgass ved meget lav temperatur og ved hovedsakelig atmosfærisk trykk i samsvar med oppfinnelsen. Beholderen består i det vesentlige av en stiv ytre kapsling som omfatter en såle 31 av armert betong hvilende på et funda-ment 32, en kledning 33 av forspent armert betong og et buet tak' 34

av armert betong, hvori det ved hjelp av wirer 35 er opphengt et dekke 36 omfattende bærebjelker 37, på hvilke hviler et lag 38 av varmeisolering.

På sålen 31 er anbragt stive kasser 39 tett inntil hverandre og fylt med perlitt som danner et isolerende lag 40 for beholderens bunn. Disse kasser kan f.eks. være av samme art og ha en likn-' ende oppbygning som de som anvendes for dannelse av det nedre isolerende lag i beholderen beskrevet i fransk patent 1.546.524 allerede nevnt.

Det isolerende lag på sidene som innvendig dekker beholderens kledning 33, består av inntil hverandre liggende kasser 42 som det vil fremgå senere og særlig under beskrivelse av fig. 3. Tykkelsen av dette lag 41 kan være meget stor, f.eks. i størrelses-ordenen 1 meter.

Beholderens innvendige tetningsbarriere består på en liknende måte som den beskrevet i det nevnte patent, av et tynt belegg av invar-plater med en tykkelse på f.eks. to eller tre tiendedels millimeter. Ved beholderens bunn består tetningsmembranen av parallelle bånd 43 (fig. 1) som er rullet ut på det isolerende lag 40 og hvis kanter er fort opp til 90° mot beholderens indre og sveiset kant i kant med metalliske bånd festet til det varmeisolerende lag 40 som nevnt i fransk patent 1.546.524. På beholderens sidevegg er tetningsmembranen på samme måte som for bunnen, dannet av inntil hverandre liggende bånd 44 av invar, hvis kanter er loftet opp 90° mot det indre av beholderen og sveiset kant i kant til metalliske bånd festet til det varmeisolerende lag 41 som tydeligere vil fremgå av det følgende og særlig i forbindelse med beskrivelsen av fig. 3 og 15.

Tetningsmembranene henholdsvis 45 som dekker beholderens bunn og 46 som dekker beholderens sidevegg er tettende fobundet ved hjelp av en ekspansjonsbølge 47 anordnet ved bunnen av beholderen og hvis konstruksjon skal beskrives detaljert senere, særlig i forbindelse med beskrivelsen av fig. 17 til 19.

Tetningen ved dekket er oppnådd ved hjelp av en myk

film fremstilt av en sammensetning av plast og metall eller liknende betegnet med 4B, hvis anbringelse vil tydeligere fremgå i forbindelse med beskrivelsen av fig. 16. Den myke film dekker overflaten av dekket 36 opphengt under betongtaket 34.

Det skal nå beskrives oppbygningen av det isolerende lag 41 på siden og i denne forbindelse vises spesielt til fig. 3 til 15.

Som det særlig fremgår av fig. 3, er det varmeisolerende lag 41 dannet av tett inntil hverandre liggende vertikale kasser 42. Hver kasse 42 omfatter: a) radiale paneler 50 som i det viste eksempel består av

to laminerte plater 51, 52 satt sammen på avstandslekter 53 til 55

av tremateriale, hvis indre mellomrom 56, 57 er pakket med et isolerende materiale, såsom steinull;

b) frontpaneler 60 som i det viste eksempel består av to laminerte plater 61, 62 montert på avstandslekter av tremateriale, f.eks. to endelekter 63, 65 og fire mellomliggende lekter 64. De innvendige rom 66 er mest fordelaktig fylt på samme måte som for radialpanelene med et varmeisolerende materiale, såsom steinull eller lig-nende ; c) strevere 70 som tjener til avstivning av frontpanelene 60.

Anbringelsen og konstruksjonen av kassene 42 kan foregå

som folger:

Man begynner med forankringen av boltene 80 i vartikale rekker i beholderens betongkledning 33. I det tilfelle hvor kledningen skal bestå av metall vil boltene være anbragt på samme måte og vil f.eks. være festet ved sveising. Opptrekkingen av de vertikale linjer kan foregå noyaktig ved hjelp av "laser". Boltene er slik anbragt at de tillater feste av beslag 81 (fig. 3, 5 og 10) som gjor det mulig å koble radialpanelene 50 til beholderkledningen. Når alle boltene 80 således er anbragt og hensiktsmessig fordelt som forklart senere, kan man anbringe de radiale paneler vertikalt over hverandre i vertikale rekker ved således å feste suksessivt panelene 50a, 50b, 50c, 50d, 50e osv (fig. 6) helt til toppen av beholderen. Disse paneler har fordelaktigst en hoyde i størrelsesordenen 1,80 til 2 meter slik at de kan lett håndteres. Håndteringen foregår ut fra et vertikalt tårn montert i beholderen. Når man har innledet med anbringelsen med endene mot hverandre av en slik vertikal rekke av radiale paneler, går man over til det etterfølgende, det vil si å ko"ble fast panelene 50p, 50q, 50r osv. og skrittvis på denne måte. Hvert radialpanel er festet til sine beslag 81 ved hjelp av tre6kruer 82 som opptaes i åpninger B3 i beslagene 81. Skruene 82 fester seg i trekjernen 53 av panelet 50. Vanligvis vil beslaget 81 være anbragt til å begynne med på den tilsvarende kant 58 av panelet 50 og man vil deretter trekke til mutrene 84 for å feste beslagene på boltene 80.

Når man således har fremstilt to eller tre rekker av radiale paneler som stoter til hverandre i vertikal retning som vist på fig. 6, fester man strevBrne 70 horisontalt mellom beslagenes 81 små plater 85 (fig. 10).

På dette rammeverk vil man deretter anbringe frontpanelene 60 ved å begynne fra bunnen, det vil si ved å montere suksessivt panelene 60a, 60b, 60c, 60d osv. (fig. 8).

Som det tydelig framgår av fig. 3, er det mellom to frontpaneler 60 anordnet en betydelig klaring 68, hvis betydning vil fremgå senere. For å muliggjøre montering pg befestigelse av frontpanelene 60 er der anordnet falser 69 (fig. 3 og 11) på panelenes 60 sidekanter, slik at en og samme låsetunge 86 som danner en dekkskjot, gjor det mulig for to parallelle tilstøtende kanter av to nærliggende frontpaneler 60 å holdes støttet mot det nærmeste radialpanel 50. Låsetungen 86 er festet til radialpanelets 50 kant 59 ved hjelp av bolter 87 som er festet (fig. 3, 4 og 13) i avstandsbjelken 55 som danner panelets 50 kant 59. Låsingen av tungen 86 til bolten 87 foregår ved hjelp av innfelte muttere 88 (fig. 3). Som det fremgår av fig. 13, kan tre slike bolter 87 være anordnet f.eks. i panelets 50 kant 59.

5om det vil fremgå tydeligere av fig. 3, 4, 9 og 10, støtter streverne 70 seg med en av sine ender i beslagene 81 mellom de små plater 85 på beholderens kledning 33 og ved deres andre ender i metallsko 90 som er festet ved hjelp av treskruer 91 til bjelkene 92, mot hvilke frontpanelene 60 ligger an. Bjelkene 92 er på sin side montert i beslag 93 (fig. 3 og 4) som festes ved hjelp av gjengede bolter 94 og muttere 95 på kanten 59 av panelet 50. Treskruer 96 tillater montering av bjelkene 92 til de siderettede stotteflenser 97 på beslagene 93. På fig. 8 vil man se 7 bjelker 92 montert på denne måte på streverne 70 og klar til å motta frontpaneler 60.

Hver sko 90 omfatter en innstillingsskrue 98 som er skrudd gjennom en gjengeboring 99 og gjør det mulig å trykke mot en liten metallplate 100 for hensiktsmessig innstilling av hver strever 70 slik at denne utforer sin oppgave som avstiver på en korrekt måte og derved utgjevner alle fremstillingstoleranser.

Monteringsrekkefolgen for kassene 42 er således følgende:

a) oppmerking og anbringelse av boltene 80,

b) montering i vertikale rekker av de radiale paneler

tett inntil hverandre, hvis kanter er forsynt med beslag 81 og feste

av disse paneler ved anbringelse av muttere 84,

c) anbringelse av streverne 70,

d) anbringelse av bjelkene 92 på streverne, befestigelse og innstilling av avstivningen, e) anbringelse av frontpanelene 60 og stramming ved hjelp av mutrene 88 på boltene 87 som er fort gjennom låsetungene 86

som danner dekksjoter.

I en slik konstruksjon er betydelig deformeringer mulige ved forbindelseslinjen for de forskjellige frontpaneler, slik at deformeringer av kledningen opptrer i hoyde med det isolerende lag ved tilsvarende deformeringer som overhode ikke skader den mekaniske styrke av det isolerende lag 41, oå hvilket når alt kammer til alt trykk-kreftene fra den i beholderen foreliggende flytendegjorte gass over-fores .

På grunn av det statiske trykk som skriver seg fra den flytendegjorte gass og som er proporsjonalt med dennes hoyde i beholderen, vil antallet, fordelingen eller styrken av streverne være kalkulert slik at de kan i ethvert punkt tåle de maksimale krefter

som de skal bære. Således er det f.eks. på fig. 6 og 8 vist en fordeling av streverne, hvor det i det nedre parti av beholderen er anordnet tre sett strevere for hvert frontpanel, mens i det midtre parti bare er anordnet to sett og i det ovre parti et enkelt sett.

For å lette anbringelsen og monteringen både av frontpanel og radialpanel, anordner man mest fordelaktig mellom de forskjellige radialpaneler og frontpaneler som ligger over hverandre, lekter eller liknende som danner tapper som sikrer forbindelsen og den vertikale innstilling av panelene, i hvis vertikale kanter er anordnet tilsvarende tapphuller.. På fig. 11 og 12 vil man således kunne se en lekte 101 som danner låsetapp ved at den fores inn i tapphuller 102

i de to over hverandre anordnede frontpaneler. På liknende måte er det på fig. 13 vist en lekte som danner låsetapp ved at den innfores i vertikale kanter 104 av et nedre radialpanel og 105 i et ovre radialpanel.

Det skal nå beskrives monteringen og befestigelsen av tetningsbarrieren på det isolerende lag 41.

For dette formål og som det særlig fremgår av fig. 3 og 15, anordner man på den ytre overflate av frontpanelene fuger 106. Helt nøyaktig og som det fremgår av fig. 15, er fugen 106 utformet i det ovre laminerte lag 61 av panelet 60 og som det fremgår av fig. 11, strekker den seg over hele panelets lengde. Den består av en hovedsakelig rettvinklet not frest ut i panelets støtteflate 61 og den er forlenget på den ene side under overflaten av panelet med et spor 108.

I dette spor 108 griper inn den horisontale arm av et profil 109 bestående av en T-form av invar eller et hvilket som helst annet metall

i

som er elastisk ved lav temperatur og har liten varmeutvidelseskoeffisient. En list 110 som danner en låseknast for profilet 109, vil deretter holde profilet 109 i sin not 108. Stammen 109a av profilet 109 vil således strekke seg innover i beholderen fra panelets 60 stotte-flate. Det er mot dette fremstikkende parti at man deretter ved kontinuerlig sveising fester de to oppbøyde kanter av to tilstøtende bånd 44 av invar som danner sidetetningsmembranen i beholderen.

Ifølge det på fig. 3 viste utforelseseksempel er to spor 106 anordnet for hvert frontpanel og et tilsvarende spor 107 anordnet parallelt for hver dekksjøt 86. Tetningsmembranen 46 er således godt festet til sitt bærende isolerende belegg, men kan fritt utvide seg i vertikal retning. Dessuten er det på grunn av alle de oppboyde kanter av de nevnte inntil hverandre liggende bånd av invar sikret en god elastisitet for utstyret som kan følge alle deformeringer av det isolerende lag som skriver seg fra klaringen mellom frontpanelene under virkningen av de forskjellige utvidelser av betongkledningen 33.

Av fig. 3 og 14 vil man se åpningene 112 anordnet i det ,ytre laminerte lag 61 av frontpanelene 60. Disse åpninger er slik anordnet at i tilfelle av brudd i tetningsmembranen 46 vil den flytendegjorte gass komme i kontakt med det varme panel 60 og ved fordampning i det indre volum 66 av nevnte panel kan den unslippe gjennom åpningene 112 uten å deformere panelene. Da på den annen side panelene er montert ovenpå hverandre og gjennomganger 200 er anordnet i låselek-tene 101 (fig. 11), står alle frontpanelene i én og samme vertikale rekke i forbindelse med hverandre og danner kanaler som tillater av-løp gjennom det øvre parti av beholderen av den gass som er dannet som følge av et lokalt brudd på tetningsmembranen.

Det skal nå vises til fig. 16 som viser montasjen av beholderdekket.

På de siste vertikale kasseformer 42 er det etter passende innføring, setning pg vibrasjon a<y> perlitt i det indre av hver vertikale kasse 42 i hele beholderens høyde, anbragt laminerte plater 120 som danner et lokk for det isolerende lag. Tetningen mellom kledningen 33 og platene 120 er sikret ved hjelp av en sammensatt membran av plast og metall eller liknende betegnet med 121 som strekker seg rundt hele beholderens omkrets.

Likeledes er tetningsfolien 48, som dekker beholderens tak 36, festet på en tettende måte ved 122 til platene 120. Over platene 120 og bjelkene 37 i taket 36 er deretter lagt alminnelige pakker eller sekker med glassull, perlitt eller liknende betegnet med 123 som sikrer en god varmeisolering av taket.

Det skal nå særlig med henvisning til fig. 17 til 19 beskrives den tette forbindelse mellom den på siden'anordnede vertikale tetningsmembran og den horisontale tetningsmembran ved beholderens bunn.

Beholderen er på kjent måte konstruert slik at kledningen

33 kan forskyve seg radialt på sålen 31 takket være anordningen av en glideskjøt bestående f.eks. av stålplater 131, 132 som glir mot hverandre og som er forbundet ved hjelp av en deformeringsbolge 133.

Uansett vil forholdsvis betydelige radiale forskyvninger av kledningen

33 mot underlaget eller sålen 31 kunne finne sted. Disse forskyvninger ,er desto storre når beholderen har meget store dimensjoner ogv når

denne er særlig følsom for solstrålepåvirkninger som varierer med tiden.

Ved en slik radial forskyvning av kledningen på sålen

kan denne forskyvning være betydelig på sydsiden og liten på nordsiden på en bestemt tid av dagen og det er nødvendig at det isolerende lag 41 folger kledningen fordi den er festet til denne og kan deformere seg tilsvarende. Den vil da oppfore seg på samme måte som tetningsmembranen 46. Dette forer således til betydelige forskyvninger mellom foten av den vertikale membran 46 og omkretsen av tetningsmembranen 45 som på sin side ikke er utsatt for disse deformeringer. Forbindelsen mellom membranene 46 og 45 er virkeliggjort ved hjelp av en de-fojrmeringsskjot bestående av en ekspansjonsbølge 47.

Vanligvis har de anvendte ekspansjonsbolger sin konvekse form vendt oppover for å redusere varmetapene. I foreliggende tilfel-

le er denne konstruksjon ikke anvendt, idet på grunn av de meget store dimensjoner av beholderen vil ekspansjonsbolgen være utsatt for å

bli klemt sammen av det statiske trykk av den flytendegjorte gass el-

ler også måtte den være laget med meget stor tykkelse. Ifølge oppfinnelsen har således bølgen 47 sin konkave form vendt oppover slik at den hviler kontinuerlig på et isolerende lag 134 som er tilsvarende utformet. Dette isolerende lag kan f.eks. bestå av forholdsvi stive blokker 135, 136 f.eks. av ekspandert "Klegecell" ; .og forholdsvis myk-ere og mer elastiske blokker av steinull, myk ekspandert pblytieethån eller annet materiale betegnet med 137, 138.

Bølgen 47 er på den ene side ubevegelig feBtet (fig. 17) ved hjelp av en påsveiset forlengelse 47a med skruer 139' til blokker 191 fast forbundet med beholderens bærende konstruksjon og på den annen side og som det er tydeligere vist på fig. 19, er balgen 47 festet ved hjelp av skruer 139 til de isolerende kasseformer 140 som kan gli radialt på andre isolerende kasseformer 141. For dette formål er kasseformene 140 surret fast til sålen ved hjelp av kabler 142 av kryogenisk stål montert på sidene av kasseformene 140, hvorved hindres at kasseformene 140 kan lofte seg men fritt kan forskyve seg i radial retning. Den nedre overflate av kasseformene 140 har en glideflate i kontakt med den ovre flate 143 av kasseformene 141. Kasseformene 140 og 141 er fylt med et hvilket som helst egnet varmeisolerende materiale, såsom perlitt eller steinull.

Tetningen med den horisontale membran 45 er fremstilt ved sveising av omkretskanten av denne membran 45 til det horisontale parti 147 av ekspansjonsbolgen 47' bortenfor skruene 139. Denne sveising er skjematisk vist på fig. 19 ved 144.

Tetningen med den vertikale membran 46 er virkeliggjort ved sveising av den nedre kant av denne membran til det vertikale parti av ekspansjonsbolgen 47.

Forbindelsen med panelene 39 som danner det isolerende lag som hviler mot sålen 31 i beholderen, foregår ved hjelp av paneler av tre eller av laminat betegnet med 145 tilskåret etter behov og til passende diemensjoner og som hviler på den ene side mot kanten av kasseformene 39 og på den annen side mot den for dette formål ved 146 med fordypning forsynte ovre overflate av kasseformene 140. Fordyp-ningen 146 tillater likeledes radiale forskyvninger av kasseformen 140. For å lette disse operasjoner kan båndene 43 av invar være av-brutt for man når frem til partiet 147 av ekspansjonsbolgen 47 og skjotebånd 14B kan være tilskåret og dimensjonert etter behov.

På fig. 17 til 19 er ved 150 skjematisk vist oyebolter for fastsurring av kasseformene 140 ved hjelp av kabler 142 til beholderens såle.

Det rom som foreligger mellom kasseformene 140, 141 og kasseformene 39 vil bli fylt med isolerende, mer eller mindre deformerbare og sammentrykkbare blokker 151 f.eks. av ekspandert P.V.C. Forbindelsen 152 mellom blokkene 151 og kasseformene 150 kan være fremstilt av et celleformet skum av pakningsmateriale, steinull eller lig-nende. Fordelaktigst vil kasseformene 39, særlig ved deres omkrets være Surret fast ved hjelp av kabler 252 til underalget, slik at de ikke kan lofte seg og frembyr en helt plan overflate under konstruksjonen .

For å lette fremstillingen av ekspansjonsbolgen 47 består denne mest fordelaktig av inntil hverandre anordnede sektorer som er hovedsakelig rettlinjede og hvis horisontalprojeksjon fremkommer i form av likebenede trapeser som ligger nær opptil rektangelform. Sveiselinjene for disse forskjellige sektorer er vist ved 154 på fig. 18.

Det skal nå vises til fig. 20 og 21 som fremstiller en variant, hvor man anvender en dobbelt tetningsmembran. På disse figurer er anvendt de samme henvisningsbetegnelser for å markere tilsvarende deler som på de foregående figurer. Således sees på fig. 20 kasseformer 42 som danner det isolerende bærelag som hviler mot kledningen 33 av betong i beholderen. Kasseformene består hovedsakelig av radiale paneler 50, mot hvilke stotter seg frontpaneler 60^ avstivet ved hjelp av strevere 70. Sammensetningen av'det isolerende lag 41

er da tilsvarende som det som er beskrevet i forbindelse med fig. 3.

Ifolge den på fig. 20 og 21 viste variant er der to tetningsmembraner henholdsvis 160 og 161 som er montert inntil det isolerende lag 41 med mellomlag av et varmeisolerende belegg 162 med mekanisk styrke og av glassvamp, f.eks. av den type som er kjent under markedsbetegnelsen "skumglass", av ekspandert P.V.C. eller polyurethanskum.

Denne utformning kan være fordelaktig for såvidt som tilstedeværelsen av en sekundær tetningsbarriere tillater: enten å minske betydningen av de kryogeniske egenskaper av betongen som skal danne det ytre sterke skall (særlig graden av ekstra forspenning), eller å danne dette skall av ikke kryogeniske materialer, såsom vanlig stål under samtidig bibehold av en hoy grad av sikkerhet for åpnings-utstyret.

Befestigelsen foregår som vist på fig. 21, meget i likhet med det som er beskrevet i forbindelse med fig. 15. I stedet for metallbåndene 109 som er låst i spor 108 dannet i panelenes 60 laminerte lag 61, er det her anvendt lengere bånd 163 som er montert på liknende måte. I det på fig. 21 viste eksempel har båndet 163 et L-formet tverrsnitt og er låst ved hjelp av en rektangulær list 164. Man kunne imidlertid like godt anvende et bånd med T-formet tverrsnitt som på fig. 15, ved bare å sorge for at benet 163a av båndet 163 vil s/ære så langt at det tillater befestigelse av de to barrierer 160, 161

med det innskutte isolerende lag 162.

Membranene 160 og 161 er selvsagt dannet på samme måte som membranen 106 ved å legge inntil hverandre bånd 44 av invar, hvis kanter er boyd opp 90° innover i beholderen og sveiset til partiet 163a av metallbåndet 163 som skjematisk vist ved 165. Membranen 161

er dannet på en liknende måte ved å- legge inntil hverandre bånd 44'

av invar, hvis kanter er boyd 90° og sveiset som vist ved 166 til partiet 163a av båndet 163.

Det skal nå vises til fig. 22, hvor det er vist en ut-forelsesvariant av ekspansjonsbolgen som forbinder den vertikale tetningsmembran som dekker beholderens kledning, med den horisontale tetningsmembran som dekker bunnen. På fig. 22 er anvendt de samme hen-visningstall for å betegne tilsvarende elementer som vist på fig. 17.

Den vesentlige forskjell mellom utforelsesformen på

fig. 22 og den på fig. 17 er at ekspansjonsbolgen 170 som forbinder den vertikale tetningsmembran 46 og den horisontale tetningsmembran 45, er delt opp i to halvbolger med sin konkave form 171, 172 vendt oppover. En annen forskjell skriver seg fra det faktum at på fig. 22 er ekspansjonsbolgen dobbelt fordi den virkeliggjør forbindelsen mellom de to vertikale på hverandre anordnede membraner 160, 161 og de to horisontale på hverandre anordnede membraner 173, 174 i beholderen, idet dette eksempel svarer til det tilfelle hvor man anvender to på hverandre anordnede tetningsmembraner adskilt ved et isolerende lag henholdsvis 162 og 175.

De radiale forskyvninger av tetningsbarrieren 46 i forhold til tetningsbarrieren 45 opptas på samme måte som for eksempelet på fig. 17, ved deformering av de to elastisk deformerbare halvbolger 171, 172. Halvbolgen 171 består av to halvbolger av invar 176, 177 adskilt av et isolerende lag 178 og som er sveiset på den ene side henholdsvis til membranene 160 og 161 og festet ved hjelp av skruer til den isolerende bærende vertikale struktur. Ved sin annen ende er halvbolgen 176 festet til en isolerende blokk 179, f.eks. av tremateriale, og f.eks. på samme måte som halvbolgen 47 vil være festet til panelet 140 (fig. 19). Blokken 179 er surret fast ved hjelp av kabler av kryogenisk stål 180 til beholderens såle og kan gli og forskyve seg radialt på overflaten 143 av panelet 141. Halvbolgen 177 er festet på samme måte på en blokk 181 av tremateriale som hviler på blokken 179.

På samme måte består halvbolgen 172 av to renner 182, 183, av invar adskilt ved et isolerende lag 184. Rennen 182 er festet på den ene side til blokken 179 og på den annen side til en blokk 185 som ved hjelp av en kabel 186 av kryogenisk stål er surret til beholderens såle, slik at blokken 185 kan gli radialt på flaten 140 av kasseformen 141. Den ovre bølge 183 er festet på den ene side til blokken 181 og på den annen side til en blokk 187 som hviler på blokken 185. Deformeringene og forskyvningene foregår på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 17. Ved 188 er vist en fylling av isolerende materiale såsom steinull, som fyller ut tomrommet mellom kasseformene 39 og de tilstøtende kasseformer 141 såvel som blokkene 185.

De forskjellige tetninger er sikret ved sveising og be-legging med invarplater, særlig på skruehodene, hvilket tillater befestigelse av halvbolgene for ekspansjon på forskjellige blokker. 5åledes ser man ved 189 og 190 plater av invar som er sveiset til de tilstøtende partier av de to halvbolger henholdsvis 176, 182Nog 177, 183.

På samme måte som på fig. 17, vil bunnen av frontpanelene 60 komme til å støtte seg mot treblokker 191 som på sin side er stivt festet til kasseformene 192 som er solid surret fast ved hjelp av bolter 193 til underlaget 31. En glideflate 194 er anordnet ved bunnen av panelene 60 på blokkene 191 for å tillate fri utvidelse av det isolerende lag 41 ved radiale forskyvningsbevegelser av kledningen mot underlaget eller sålen.

Det vises nå til fig. 23, hvor man har illustrert hvordan man fremstiller den tettende forbindelse ved dekket i det tilfelle hvor det anvendes en dobbelt tetningsmembran 160, 161 for å danne beholderens tetningslag 46 på siden. Det vil således bemerkes at de to tetningsmembraner 160, 161 er forenet ved det ovre parti ved hjelp av sveisede skjoter.

Takket være denne anordning og når beholderen er helt ferdig konstruert, kan man gå over til en samlet tetningsprøve av de to membraner i beholderen ved mellom disse membraner å fore inn en "sporgass" med et bestemt trykk og måle eventuelle tap av denne gass gjennom en bestemt periode f.eks. 24 eller 48 timer. Hvis dis6e prøver ikke .avslører noen som helst lekkasje, er man således sikret fullsten-dig tetning av de to membraner.

Selvsagt er oppfinnelsen ikke begrenset til de har som rene eksempler viste ag beskrevne utførelsesformer, idet oppfinnelsen omfatter hvilken som helst ekvivalente fremgangsmåter og teknikk med de beskrevne midler såvel som deres kombinasjoner, hvis disse frem-stilles ut fra oppfinnelsens grunntanke og anvendes innenfor rammen av de følgende krav. Særlig kan streverne 70 med fordel være støpt av sammenpressede glassfibere, hvilket vil gjore konstruksjonen lettere og mer industriell. På stilsvarende måte kan frontpanelene og/eller de radiale paneler være armert med innskutte støpte bjelker av sammenpressede glassfibere.

Claims (15)

1. Lagringsbeholder (30) for flytendegjort gass ved meget lav temperatur, f.eks. flytendegjort naturgass, hvilken beholder er beregnet på permanent montering på fast grunn åpent eller neddykket, av den type som omfatter et ytre stivt skall med en bunnvegg (31), en sidevegg (33) og en kuppelformet topp (34), et tykt varmeisolerende lag (41) omfattende vertikale kasser (42) fylt med isolerende materiale, hvilke kasser er fast montert eller anbragt ved siden av hverandre og dekker innvendig den største del av bunnveggen (31) og sideveggen (33), og minst én tetningsbarriere (45, 46) som støtter seg mot og er festet til det varmeisolerende lag og omfatter en tynn folie av metall som er elastisk ved lav temperatur og har liten varmeutvidelseskoeffisient, laget f.eks. av plater (44), hvis mot det indre av beholderen rettede kanter er sveiset kant i kant med metallbånd (109) festet til det varmeisolerende lag (41), karakterisert ved at de vertikale inntil hverandre liggende kasser (42) som utgjor det varmeisolerende lag (41), består av: a) radiale paneler av tynt, varmeisolerende sterkt materiale, hvilke paneler er anordnet kant i kant, vertikalt over hverandre, hovedsakelig opp til toppen av beholderens sidevegg (33) og innretninger for å feste disse paneler til sideveggene omfattende bolter (BO) og metallbeslag (81) anordnet på forhånd i vertikale rekker på beholderkledningens innerflate, b) frontpaneler (60) av tynt, varmeisolerende sterkt materiale, hvilke frontpaneler (60) er anbragt kant i kant med en klaring (68) mellom seg og hvilende på de indre radiale kanter (59) av de radiale paneler (50), låsebolter (87) festet til de radiale paneler (50) og hvis gjengede stammer rager ut mot det indre av beholderen (30) på de radiale paneler (50), låseorganer (88) montert på de nevnte bolter (87) for å låse frontpanelene til de radiale paneler, låsetunger (86) som danner dekkskjoter som ligger an over skrevs på to tilstøtende kanter av to inntil hverandre liggende frontpaneler (60) som hvert er forsynt med spor (69) beregnet på opptak av dekkskjoten (86), idet låseorganene (88) hviler på låsetungene (86) og lengdene av de radiale paneler (50) og frontpanelene (60) er hovedsakelig de samme, f.eks. 1,80 til 2 m for lett håndtering og det varmeisolerende fyllmateriale i kassene (42) er et lett, ettergivende varmeisolerende materiale.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at de radiale paneler (50) og frontpanelene (60) henholdsvis hvert består av to parallelle innerplater (51, 62) og ytterplater (52, 61) av stivt varmeisolerende materiale adskilt ved hjelp av avstandsstykker (53 - 55, 63 - 65) som adskiller disse plater (51 - 52, 61 - 62), og det nevnte lette, ettergivende varmeisolerende materiale befinner seg anbragt i indre rom (56 - 57, 66) avgrenset mellom de adskilte plater (51 - 52, 61 - 62) og de nevnte avstandsstykker.

3. Beholder ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bjelker (92) er montert horisontalt mot innerflaten (62) av frontpanelene (60) mellom to tilstøtende radiale paneler (50) og at avstivere (70) av stivt varmeisolerende materiale hviler med en av sine ender på de nevnte metallbeslag (81), hvortil radialpanelene er festet, idet avstiverne (70) er montert hovedsakelig horisontalt og strekker seg i en vinkel på omkring 45° i forhold til den radiale retning i det angjeldende monteringspunkt og sko (90) er anordnet på den indre flate av bjelkene (92) rettet mot sideveggen (33) og som opptar de andre ender av avstiverne (70), idet reguleringsorganer (98, 99,

100) er anordnet for regulering av graden av understøttelse av hver sko (90) på sin tilhørende avstiver, hvilke avstivere danner støtter for frontpanelene (60) for å unngå deres overbelastning under trykket av den flytendegjorte gass i beholderen.

4. Beholder ifolge krav 3, karakterisert ved at antallet og/eller styrken av streverne (70) avtar fra bunnen mot toppen av sideveggen (33), idet hvert frontpanel (60) ved bunnen er beregnet på å motta f.eks. tre sett med strevere montert symmetrisk overfor hverandre og i forhold til et vertikalt plan gjennom midten av angjeldende frontpanel, mens frontpanelene i det midtre område av beholderen bare får to sett like strevere og panelen i det ovre område av beholderen bare får et eneste sett.

5. Beholder ifolge et av .de foregående krav, karakterisert ved at topper (101) sikrer forbindelsen og den vertikale innstilling av panelene (50, 60), idet de horisontale kanter av panelene (50, 60) er forsynt med tilsvarende tapphuller (102).

6. Beholder ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at de nevnte metallbånd, hvortil de elastiske metallplater (44) som danner tetningsbarrieren (46) er sveiset, er dannet av profiler med T-formet eller L-formet tverrsnitt (109), hvis horisontale stav er innfort og holdt fast i en not (106, 108) med et tilsvarende tverrsnitt utformet under den ytre flate (61) av frontpanelene eller av de nevnte låsetunger (86) og med komplementært tverrsnitt, idet nevnte not (106, 108) omfatter et hovedsakelig rektangulært snitt (106) frest inn i nevnte panelers (60) eller tungers (86) stotte-flater (61) og som er forlenget på den ene side under nevnte overflate av et spor (108) med bredde som svarer til tykkelsen av metallbandene (109), idet det nevnte spor er tilpasset for opptak av nevnte bånd (109) etter anbringelsen og en list (110) danner en låsende ansats for det tilsvarende profilerte element (109).

7. Beholder ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at den ytre flate (61) av hvert frontpanel (60) er forsynt med åpninger (112) som står i forbindelse med det indre rom (66) mellom de to flater (61, 62) i hvert frontpanel (60).

8. Beholder ifolge et av kravene 5-7, karakterisert ved at de nevnte tapper (101) som sikrer forbindelsen over den vertikale innstilling over frontpanelene (60), er anordnet med respektive vertikale åpninger (200).

9. Beholder ifolge et av de foregående krav, omfattende en ekspansjonsbolgeinnretning (47) anordnet som i og for seg kjent ved bunnen av beholderen og som forbinder de respektive ettergivende metall-tetningsmembraner (45, 46) som dekker både bunnen (31) og veggen (33) av beholderen, karakterisert ved at bolgeinnretningen (47) er festet på den ene side til den vertikale bærende isolasjonsstruktur (41) som er anbragt mot beholderveggen (33) og på den annen side er festet til de isolerende kasser (140) som kan gli radialt på bunnveggen, og lost festet til beholderbunnen ved hjelp av elementer (142) av kryogenisk materiale, og bolgeinnretningen (47) har sin kon-kavitet vendt oppover og hviler på et bærende isolasjonslag (134) som er elastisk deformerbart.

10. Beholder ifolge krav ' 9, karakterisert ved at bolgeinnretningen (47) omfatter en horisontal kant (147) som er festet ved hjelp av skruer (139) til den ovre overflate av nevnte isolerende kasseformer (140) og tetningsmembranen (45) som dekker beholderens bunnve'gg, er sveiset til nevnte kant (147) slik at de nevnte skruehoder (139) er dekket av membranen (45).

11. Beholder ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom de isolerende kasseformer (39) som dekker beholderens bunnvegg, og de (140, 141) som bærer ekspansjons-bolgeinnretningen (47) er anordnet et rom som er fylt med elastisk sammentrykkbart isolerende materiale, såsom polyurethanskum og poly-vinylklorid, idet dekkskjoter (145) sikrer forbindelsen mellom kasseformene (39) ved bunnen og de (140, 141) som bærer ekspansjonsbolge-innretningen.

12. Beholder ifolge et av kravene 9 - 11, karakterisert ved at de isolerende kasseformer (140), hvortil er skrudd fast nevnte kanter (147) av ekspansjonsbolgen (47) glir på den ovre overflate av storre isolerende kasseformer (141) som hviler mot bunnveggen (31) ved omkretsen av beholderen mot den vertikale isolerende vegg av beholderen.

13. Eeholder ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at to tetningsbarrierer (160, 161) er anordnet som dekker innerflaten av det nevnte varmeisolasjonslag (162) og hvilke består av plater (44, 44') av et metall som er elastisk ved lav temperatur og har lav varmeekspansjonskoeffisient og er adskilt fra hverandre ved et mekanisk sterkt isolerende lag (162), hvilke plater (44, 44') er sveiset med sine 90° oppover boyde kanter (165, 166) til de samme nevnte metallbånd (163) festet til det isolerende lag (41) og hvis lengde passer til den midlere tykkelse av varmeisolasjonslaget (162) mellom de to barrierer (44, 44').

14. Beholder ifolge krav 13, karakterisert ved at de to tetningsbarrierer (160, 161) er sveiset ved deres ovre parti for å tillate en samlet tetningsprove av beholderen.

15. Beholder ifolge et av kravene 9 - 14, karakterisert ved at ekspansjonsbolgen (47) er delt i to halve bolger (171, 172) montert på en tilsvarende måte, slik at den forste halve bolge (171) er forbundet på den ene side med den vertikale isolerende bære-struktur (46) og på den annen side med en forste isolerende kasseform eller blokk (179) beregnet på å gli radialt, og den annen halve bSlge (172) er forbundet med nevnte forste kasseform eller blokk (179) og med en annen isolerende kasseform eller blokk (185) som også er beregnet på å gli radialt og på hvilken hviler omkretsen av den tettende membran (45) eller membraner i beholderens bunnvegg.