NO127845B - - Google Patents

Description

Preparater egnet for beskyttelse av vandige

medier mot infeksjon av mikroorganismer ved

behandling av vannet med et aminsalt av 1,2-

benzisotiazolon.

Denne oppfinnelse angår nye preparater bestående av

vandige oppløsninger av 1,2-benzisotiazolon i form av salter derav med visse aminer, som beskrevet i fransk patent 1.261.520.

Det er kjent at 1,2-benzisotiazolon er et meget

effektivt middel for beskyttelse av vandige medier mot infeksjon av mikroorganismero

Ved den eneste i praksis anvendte kjente metode frem-

stilles 1,2-benzisotiazolon i rå form, som imidlertid er helt tilfredsstillende for det ovenfor angitte formål, og som.hittil har vært anvendt i form av en vandig dispersjon eller pasta.

Slike pastaer er beheftet med den ulempe at de har en tendens

til å skille seg ved henstand og de har også en tendens til å

Kfr. kl. 12p-4/01

tette punper som anvendes til tilføring av tilmålte mengder av disper-sjonen eller pastaen til vannet som skal behandles.

Det har derfor vært ønskelig å tilveiebringe 1,2-benzisotiazolon i form av en sterk, stabil, vandig oppløsning.

Det er kjent at 1,2-benzisotiazolon danner salter med alkali-metaller, f.eks. med natrium og kalium, og med ammoniakk eller aminer så som trietanolamin, og disse salter er vannoppløselige. Oppløs-ninger av 1,2-benzisotiazolon i et organisk oppløsningsmiddel, f.eks. etylenglykol eller dietylenglykol, kan også fremstilles og settes til vann for å gi vandige oppløsninger. Rått 1,2-benzisotiazolon gir imidlertid ikke stabile, vandige oppløsninger av tilstrekkelig styrke ved anvendelse av de ovenstående metoder.

Det er f.eks. ikke mulig å fremstille en vandig oppløsning

av kaliumsaltet av rått 1,2-benzisotiazolon, med eller uten til-

setning av etylenglykol eller dietylenglykol, med tilstrekkelig styrke til å være kommersielt akseptabelt. Monoetanolaminsaltet av 1,2-benzisotiazolon har liten oppløselighet i vann. Under anvendelse av dietanolamin er det mulig å fremstille sterke, vandige oppløsninger av rå 1,2-benzisotiazolon ved normale temperaturer,

men når oppløsningene avkjøles lavere enn ca. 10°C, får man en fast utfelling. Trietanolamin er noe bedre i denne sammenheng, men også i dette tilfelle får man en fast utfelling hvis den vandige opp-løsning blir avkjølt under 0°C. Dannelse av faste utfellinger ved lave temperaturer er uønsket, eftersom oppløsningene ofte lagres i friluft under perioder med langvarig.kulde.

Det er nu funnet at disse vanskeligheter kan unngåes, og

sterke, stabile, vandige oppløsninger av rått 1,2-benzisotiazolon kan erholdes fra en blanding av 2 eller flere forskjellige salter av visse aminer. Aminer som er funnet å være egnet, er dietanolamin, trietanolamin, diisopropanolamin, triisopropanolamin og morfolin.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes preparater egnet for beskyttelse av vandige medier mot infeksjon av mikroorganismer ved behandling av vannet med et aminsalt av 1,2-benzisotiazolon. Preparatene karakteriseres ved at de omfatter en vandig oppløsning av en blanding av 2 eller flere forskjellige aminsalter av rått 1,2-benzisotiazolon, idet aminene er dietanolamin, trietanolamin, diisopropanolamin, triisopropanolamin eller morfolin, eventuelt med tilsetning av en lavere glykol.

Det foretrekkes å anvende en blanding av dietanolamin- og trietanolaminsaltene. Som angitt kan preparatene eventuelt også inneholde en glykol, og som eksempler på egnede glykoler kan nevnes etylenglykol, dietylenglykol og propylenglykol.

Preparatene fremstilles ved omrøring av det rå 1,2-benzisotiazolon, blandede aminer og vann, eventuelt med tilsetning av en glykol, inntil man får en klar" oppløsning. Opp-løsningsprosessen kan fremmes ved moderat oppvarming av blandingen.

Generelt er det bare nødvendig å anvende en blanding av to aminer for å få et tilfredsstillende produkt. Forholdet mellom de to aminer kan variere innenfor vide grenser, for eksempel kan blandingen inneholde fra 10 til 90 vektprosent av et amin i forhold til det annet, men et vektforhold på fra 1:2 til 2:1 er vanligvis passende.

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

Det følgende preparat ble fremstilt:

Den således erholdte oppløsning er stabil ved henstand eller når den stod i lengere tid ved temperaturer på ca. 0°C„

Eksempel 2

Det følgende preparat ble fremstilt:

En stabil oppløsning ble oppnådd.

Eksempel 3

Det følgende preparat ble fremstilt:

Eksempel 4

Det følgende preparat ble fremstilt:

En stabil oppløsning ble fremstilt. De følgende sammenlignende eksempler illustrerer de utilfredsstillende resultater som oppnåes når bare et enkelt amin anvendes.

Eksempel 5

Det følgende preparat ble fremstilt:

En tilfredsstillende oppløsning ble oppnådd til å begynne med, men efter at den hadde stått i 7 til 10 dager ved 10°C ble en fast avleiring utfelt.

Eksempel 6

Det følgende preparat ble fremstilt:

En tilfredsstillende oppløsning ble oppnådd til å

begynne med, men efter at den hadde stått i 12 timer ved 22°C ble en fast avleiring utfelt.

Eksempel 7

Det følgende preparat ble fremstilt:

En tilfredsstillende oppløsning ble oppnådd.til å begynne med, men efter at den hadde stått i 16 timer ved 22°C ble en fast avleiring utfelt.

Det følgende eksempel illustrerer fremstilling av et stabilt preparat inneholdende en blanding av tre forskjellige aminsalter av 1,2-benzisotiazolon.

Eksempel 8

Det følgende preparat ble fremstilt:

den således fremstilte oppløsning var stabil ved temperaturer ned til 0°C.

Like stabile oppløsninger oppnåes når mengden av anvendt morfolin i det ovenstående preparat varieres mellom 2,0 og 10,0 deler, idet mengden av vann reguleres i overensstemmelse hermed for å gi totalt 100,0 deler.

Claims (1)

1. Preparater egnet for beskyttelse av vandige medier mot infeksjon av mikroorganismer ved behandling av vannet med et aminsalt av 1,2-benzisotiazolon, karakterisert ved at preparatene omfatter en vandig oppløsning av en blanding av to eller flere forskjellige aminsalter av rått 1,2-benzisotiazolon, idet aminene er dietanolamin, trietanolamin, diisopropanolamin, triisopropanolamin eller morfolin, eventuelt med tilsetning av en lavere glykol.