NO126780B - - Google Patents

Description

Kopieringsark av karbonpapir-typen.

Oppfinnelsen vedrører ark for overføringskopiering som brukes for å fremstille flere kopier ved anvendelse av trykk, slike som de ark som i alminnelighet kalles karbonpapir.

I særdeleshet vedrører oppfinnelsen forbedringer av den type karbonpapir eller andre kopieringsark som først ble beskrevet i britisk patentskrift nr. 392.220. Før denne angivelse ble alle kopieringsark for overføringskopiering fremstilt ved å fremstille en blanding av vokstyper og/eller oljer og fargestoffer og ved å påføre denne blandingen i smeltet form på et papir eller annet ark-formet basismateriale, slik at kopier som ble fremstilt fra de resulterende ark besto av bokstaver eller merker som ble dannet av en mindre mengde av de samlede overføringsbelegg av voks og/eller olje og fargestoff. Det ovenfor nevnte britiske patent nr. 392.220 beskrev en forbedret type ark omfattende et lag eller en fase av en svamplignende harpiks eller annet materiale som var fast klebet til basisarket og som inneholdt et flytende fargestoff eller blekk,

dette flytende fargestoff eller trykksverte ble ved anvendelse av trykk under skrivning og kopiering presset ut av den svamplignende fase og overført til en underliggende mottagelig overflate, f.eks.

et ark kopieringspapir, slik at bokstavene på denne utgjorde en mindre mengde av trykksverten, men ikke omfattet noen del av den svamplignende fase. Når oppbygningen av denne type overføringsark omfatter et lag eller en film av en harpiks eller annet tilklebet materiale, omtales denne type overføringsark eller kopieringsark ofte som "film-karbonpapir". Alternativt, når fremgangsmåten for fremstillingen omfatter påføring av en oppløsning av harpiksen og trykksverten på basismaterialet (noen av bestanddelene av denne oppløsningen kan faktisk være i form av en suspensjon) med etter-følgende fordampning av oppløsningsmidlet, omtales dette produktet,

ofte som "oppløsningsmiddel-karbonpapir".

Et av problemene med den sistnevnte type karbonpapir er

at det flytende fargestoff eller en eller flere av de flytende bestanddeler har en utpreget tendens til å bli overført til skrive-papiret som de bringes i kontakt med. Et forslag til å overvinne dette problemet ved valg av egnede harpikser ble gitt i britisk patent nr. 879.488. Dette var imidlertid ingen ubetinget suksess og begrenser på en uønsket måte valget av harpikser som er til^gjengelige for fremstilling av harpikslaget.

Et annet problem som er forbundet med denne type karbonpapir, er at det på grunn av overføringsmetoden har en tendens til å forårsake uønskede bakgrunnsmerker, noe som f.eks. skyldes trykket av valsene som papiret kommer i kontakt med i kontorma-

skiner som f.eks. skrivemaskiner. Dette er i noen utstrekning blitt overvunnet ved å fremstille belegningsblandinger slik at denne tendensen holdes innenfor akseptable grenser, men en viss begrens-

ning av kopieringsstyrken må nødvendigvis aksepteres som en følge av dette.

Et annet problem reiser seg da rensligheten ved bruk av overføringsbeleggene nesten direkte er forbundet med deres kopieringsstyrke, og for å få en øket kopieringsstyrke er det nødvendig at man aksepterer at hendene til de personer som bruker karbonpapiret eller karbonfilmen, stadig vil bli lettere merket med flekker av trykksverte. Uttrykkene "karbon-film" og "oppløsningsmiddel-karbonfilm" brukes i forbindelse med senere utviklede arkformede produkter i hvilke basismaterialet er en film av plastmateriale istedenfor et papir. Enda et problem oppstår i forbindelse med denne bruk av plastfilmer, som polyetylen-tereftalat-film, som basismateriale for karbonpapiret. Slike filmer har meget jevne overflater og, hvis ikke særlige forholdsregler blir tatt, som f.eks. å påføre et belegg på den side av filmen som ikke har overføringsbelegget, har den belagte overflate en tendens til å

klebe til den jevne filmoverflate på det neste arket i eh bunke av slike ark. Denne tendensen som omtales som sammenklebing, tiltar i vesentlig grad når belegget modifiseres for å gi øket kopieringsstyrke, slik at det snart blir umulig å adskille de enkelte arkene i en bunke på en enkel måte slik som det er nødvendig når man bruker arkene i en eske karbonpapir. Hittil er dette sammenkle-bingsproblemet overvunnet eller redusert ved å påføre et belegg på baksiden av hele karbonfilmen når det kreves kraftigere kopierings-evne.

Et annet problem som er forbundet med denne type over-føringsbelegg eller kopieringsbelegg, henger sammen med finishen eller overflaten av beleggene av produkter på filmbasis som bruker fargestoffer inneholdende pigmenter. For å få en jevn overflate på belegget er det nødvendig at pigmentet males til en meget fin "partikkelstørrelse". Jo jevnere overflaten eller finishen er,

desto større fare oppstår imidlertid for sammenklebing mellom den belagte overflaten og den jevne filmen som ligger an mot denne i en bunke. Dette henger ikke sammen med sammenklebing som skyldes modifikasjoner av blandingen for øket kopieringsstyrke. Når finheten av pigmentdispersjonen er slik at man fullstendig unngår enhver fare for sammenklebing, er utseendet av overføringsbelegget dårlig. Finheten av pigmentdispersjonen innvirker Også på kvali-teten av karbonpapiret eller filmen, og bedre resultater fåes i denne henseende når pigmentet er mer finmalt.

Et annet problem som især er forbundet med produkter

på filmbasis, er at det på filmen oppstår betraktelige ladninger som skyldes statisk elektrisitet, noe som kan forårsake vanskelig-heter ved håndtering av arkene og ruller eller spoler med karbonfilmen. Forskjellig fremgangsmåter er blitt foreslått for å over-

vinne dette, og de fleste av disse fremgangsmåtene medfører belegning av baksiden av overføringsarket med et passende ledende belegg, men disse fremgangsmåtene er ikke på noen måte helt tilfredsstillende.

På grunn av de ovenfor nevnte betraktninger er et karbonpapir eller en karbonfilm av den beskrevne type nødvendigvis et kompromiss mellom flere viktige, men begrensende, faktorer, og den foreliggende oppfinnelse tillater at man foretar dette kompromiss på en slik måte at de mer ønskelige trekk fremheves og ulempene, reduseres.

Et formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe et for-

bedret overføringsark eller kopieringsark ved hvilket de ovenfor nevnte uheldige egenskaper reduseres eller til og med elimineres,

og ved hvilket dessuten utseendet av karbonfilmen er vesentlig forbedret.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes et overførings-ark eller kopieringsark som omfatter et basismateriale på hvilket det er påført et overføringslag som omfatter et tilklebet porøst materiale som inneholder et flytende fargestoff, og hvor over-føringslaget er belagt med et gjennomtrengelig, i alt vesentlig ikke-overførbart, overflatelag med åpninger som tillater det flytende fargestoff å bli presset ut av den porøse fase når arket utsettes for trykk, og arket erkarakterisert vedat overførings-laget, som på i og for seg kjent måte består av en med flytende farge fylt porøs plastmasse, er dekket av et overflatelag som danner et gjentatt mønster.

Det har vist seg at dette overflatelaget som i alt vesentlig kleber fullstendig til den svamplignende porøse fasen på over-føringslaget, nedsetter utsondringen av olje mens det samtidig tillater det flytende fargestoff å bli presset ut av den porøse fasen, f.eks. når arket utsettes for trykk ved skrivning, slik at det flytende fargestoff føres gjennom og/eller rundt eller mellom de dekkede områder av overføringslaget. Det fremgår at overflatelaget har en virkning som gjør overføringslaget mer avgnidnings-bestandig, slik at det overflatelag medfører en nedsettelse av kopieringsstyrken. Som en følge av den høye kopieringsstyrke for de fleste karbonpapirtyper og lignende overføringsark er denne nedsettelse i alminnelighet helt akseptabel og kan eventuelt kompen-seres ved å øke den opprinnelige kopieringsstyrke som overførings- arket ville ha hatt hvis det ikke ble anvendt et overflatelag.

Samtidig nedsetter overflatelaget på en virkningsfull

måte den ubetydelige overføring av trykksverte som finner sted ved de vesentlig lavere trykk som skriver seg fra forbrukerens håndtering og kontakt med føringsruller eller føringsvalser i maskinen.Produktene i henhold til oppfinnelsen har vesentlig bedre kvalitet

enn ubehandlede produkter med hensyn til fingeravtrykk og lignende virkninger som skyldes trykk som er lavere enn f.eks. trykk som skyldes typene i kontormaskiner.

Overflatelaget er også meget virkningsfullt for å mot-

virke sammenklebingstendensen som oppstår i forbindelse med produkter på filmbasis.

Overflatelaget i henhold til oppfinnelsen er meget virkningsfullt for å nedsette oppladningen av statisk elektrisitet og for bortføring eller tap av denne når disse virkninger medfører ulemper. Det må legges merke til at de fargestoffer eller pigmenter som i alminnelighet anvendes i det flytende fargestoff, selv kan være elektrisk ledende. Dette er tilfelle f.eks. for kjønrøk som brukes i sorte og noen andre mørkfargede karbonpapir-typer, som er de vanligste karbonpapir-typer. Tap av statisk ladning kan derfor ofte finne sted gjennom overføringslaget selv, men denne egenskap er i alle tilfelle til stede i overføringsarkene i henhold til oppfinnelsen som en følge av overflatelagets evne til bortledning eller tap av statiske ladninger.

Endelig har produktene i henhold til oppfinnelsen et

meget tiltalende utseende og kan fremstilles med et stort antall tiltalende metalliske, fargede og på annen måte nyanserte over-før ingssider . Eksempler på dette omfatter ark som er gullfarget, bronsefarget, sølvfarget og hvilke som helst metalliserte farger som metallisert grønt, metallisert purpur, metallisert blått osv.

Det kan også fremstilles en hvilken som helst ønsket farge som

ikke har et metallisert utseende.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har mønsteret i overflatelaget en elementærenhet som er liten i forhold til størrelsen av en skrivernaskintype. Grunnen til dette er at man vil sikre at overflatelagets mønster ikke skal komme til syne i omvendt form i kopiene som fremstilles ved bruk av overføringsarkene eller kopieringsarkene i henhold til oppfinnelsen, når overflatelaget er slik at det flytende fargestoffet har en ten dens til å overføres fra den porøse fasen til et kopipapir ved at det beveger seg rundt eller mellom visse områder av overflatelaget, istedenfor med andre former av overføringsarkene i henhold til oppfinnelsen hvor overflatelaget er av en slik art at det flytende fargestoff føres gjennom dette eller gjennom visse områder av dette.

En foretrukket form av overflatelaget på overførings-

arket omfatter et mønster bestående av adskilte punkter, av innbyrdes forbundne områder eller av linjer. Forholdet mellom de deler av overføringsbelegget som henholdsvis er dekket og udekket av overflatelaget avhenger av størrelsen, formen og fordelingen av den elementære mønsterenhet, og dette forholdet kan variere innenfor vide grenser avhengig av de ønskede virkninger. Dette forholdet kan hensiktsmessig variere fra 10:1 til 1:10, men tilfredsstillende resultater oppnås ofte når de respektive områder er tilnærmet like, eller mer generelt i området fra 2:1 til 1:2. Mønsteret i overflatelaget kan f. eks.' bestå av en rekke parallelle linjer i mer enn én grad, hvor de enkelte rader kan være anordnet slik at de krysser hverandre i rette vinkler eller under en annen vinkel.

Rader av kurvede linjer, inklusive bølgeformede linjer, kan også brukes.

Overflatelaget kan påføres på et overføringsark eller kopieringsark i mer enn ett mønster eller kan påføres i ett eller flere mønstre som er slik anordnet at forholdet mellom de dekkede områder og de ikke-dekkede områder varierer på tvers og/eller på

langs av arket.

Overflatelag som er anordnet i mønstre (i motsetning til fullstendig dekkende overflatelag) , kan påføres ved anvendelse av en etset eller på annen måte mønstret påføringsrulle, f.eks. ved en gravyr-belegningsmetode med en gravyrrulle.

I henhold til et annet foretrukket trekk ved oppfinnel-

sen består overflatelaget av minst ett filmdannende, syntetisk eller naturlig polymert materiale som påføres ved at det avsettes fra eller utfelles fra, en oppløsning eller en suspensjon av det filmdannende materiale i et flyktig oppløsningsmiddel som deretter bringes til å fordampe.

Foretrukne filmdannende materialer er derivater av cellu-lose, vinyl- eller vinylidenkloridpolymerer eller vinylklorid/ vinylacetatkopolymer.

Det har vist seg at det er meget fordelaktig, særlig med hensyn til forbedring av utseendet av de fremstilte overføringsark,

at oppfinnelsen bringes til utførelse ved anvendelse av et overflatelag som inneholder minst ett pigment. Et slikt pigment er fortrinnsvis et stoff som er i lamell-form, det vil si at partik-

lene er i form av meget små plater eller lignende flate figurer, da disse har tendens til å ha usedvanlig høy dekkevne for en gitt vekt.

Metaller er nyttige som pigmenter. Bronsepulver eller aluminiumpulver kan f.eks. utgjøre pigmentet og kan eventuelt være i lamell-form. En annen nyttig type pigmenter er mineralske stof-fer, f.eks. talkum eller finmalt eller pulverisert glimmer.

Særlig tiltalende overflatelag kan fremstilles og derfor innlemmes i overføringsark eller kopieringsark med tiltalende utseende ved å farge overflatelaget, eventuelt ved tilsetning av minst ett annet materiale enn det foretrukne pigment. De metalliserte eller på annen måte fargede overflatelag som er nevnt ovenfor, kan fremstilles på forskjellig måte, og i alminnelighet kan det tilsatte materiale enten være et ytterligere pigment eller et fargestoff.

Det har vist seg at det er ganske enkelt å innlemme

fargede pigmenter og/eller fargestoffer i massen som brukes ved fremstilling av overflatelaget. Interessante resultater er mu-

lige, særlig når overflatelaget inneholder aluminiumpulver som viktigste pigment,- slik at nyansering finner sted ved tilsetning av ytterligere pigmenter og/eller fargestoffer. Dette kan finne sted med en hvilken som helst form av overflatelag, men det er særlig virkningsfullt når aluminiumpulver brukes, da den sølvgrå fargen av dette lett kan nyanseres, slik at de ferdige produkter får en rekke forskjellige farger og virkninger slik som de metal-

lisk fargede lagene som er omtalt ovenfor.

Overflatelagene kan påføres overføringsarkene eller kopieringsarkene i henhold til oppfinnelsen innenfor et vidt om-

råde av belegningsvekter, som fortrinnsvis vil være innenfor tørrvektområdet 0,1-10 g/m 2. Foretrukne vekter av belegget er innenfor området 0,5-1,5 g/m 2, noe som er egnet for de fleste typer overføringsark eller kopieringsark.

Oppfinnelsen vedrører dessuten en fremgangsmåte for fremstilling av et overføringsark eller et kopieringsark, og fremgangsmåten erkarakterisert vedat det på et overføringslag som omfatter en tilklebet porøs fase, som inneholder flytende fargestoff og som er anbragt på et underlagsmateriale, i form av et regelmessig mønster påføres en blanding ved hjelp av en mønstret påføringsrulle eller en gravyrerulle, idet blandingen består av et filmdannende materiale i en oppløsning eller en suspensjon av et flyktig opp-løsningsmiddel og som, ved at oppløsningsmiddelet bringes til å fordampe, etterlater et i alt vesentlig ikke-overførbart overflatelag av det filmdannende materiale på overføringslaget, idet blandingen påføres i en mengde og/eller i et forhold til den totale overflate av overføringslaget slik at det resulterende overflatelag forblir på overføringslaget, men tillater det flytende fargestoff å bli trykket ut av den porøse fase når arket utsettes for trykk.

For at oppfinnelsen lett skal kunne forståes, henvises

det til de vedlagte tegninger, hvor forskjellige utførelsesformer for overføringsark eller kopieringsark i henhold til oppfinnelsen illustreres med tegninger og ved eksempler. I tegningene viser:

figurene 1 11 en mønstret type overflatelag som er

påført et overføringsark eller et kopieringsark. Hver av figurene 1 til 10 viser et eksempel på ett mønster, og fig. 11 viser to mønstertyper som omfatter variasjon av størrelsen av de dekkede områder på arket; og

fig. 12 et tverrsnitt gjennom et typisk overføringsark

eller kopieringsark i stor målestokk. To typer overflatelag illustreres, hvorav overflatelaget til venstre er av den fullstendig dekkende type, og overflatelaget til høyre er en idealisert fremstilling av et punktformet overflatelag.

Under henvisning til fig. 1 vises i betraktelig forstør-

ret rtlålestokk en del av den side av et over før ingsark eller et kopieringsark hvor overføringslaget er anbrakt. Som en antydelse av målestokken ville den delen som vises være mindre enn det område som opptas av en standard skrivemaskintype. Overføringslaget som omfatter et flytende fargestoff i en tilklebet porøs fase vises ved 20. Overflatelaget har form av et regelmessig mønster av runde, atskilte åpninger, 22, som er fordelt i rader på langs og på tvers av arket.

I fig. 2 er overføringslaget, igjen vist som 20, forsynt

med et overflatelag i form av jevnbrede striper 24, på tvers av arket.

I fig. 3 vises et overføringslag med åpninger 20, et mønstret lag 26 som har form av kryssende rader av striper slik at overføringslaget er fullstendig dekket unntatt for kvadratiske eller rektangulære områder i innbyrdes jevn avstand.

I fig. 4 er overføringslaget forsynt med åpninger 20 i

dette eksempel utstyrt med en modifisert form av det mønstrede overflatelaget fra fig. 3. I fig. 4 består overflatelaget, vist

ved 28, av en første rekke atskilte striper som er parallelle med bredden av arket og som krysser en annen rekke av atskilte striper

som danner en vinkel med kantene av arket slik at det blir udek-

kede større rombeformede områder 20 på overfør.ingsarket.

De fire eksemplene som er beskrevet ovenfor har forhold mellom de dekkede og de udekkede områder som er like store på langs

og på tvers av arket. Forholdet for mønsteret i fig. 1 avhenger

av størrelsen og avstanden mellom punktene 22, idet et karakteristisk forhold mellom åpninger og dekket område' kan være fra 2:3 til 1:4. Forholdet for mønsteret i fig. 2 avhenger av bredden og avstanden mellom stripene 24 og de åpne spalter 20, og i det viste eksempel er forholdet omtrent 1:1. Tilsvarende forhold for møn-steret i fig. 3 avhenger av de samme generelle betraktninger som for fig. 1, men et typisk forhold kan være fra 6:1 til 1:2. Forholdet for mønsteret i fig. 4 ligner det i fig. 3, og i det viste eksempel er forholdet omtrent 1:1.

Under henvisning til fig. 5 er overføringslaget 20 i

dette eksemplet utstyrt med en modifikasjon av mønsteret i fig. 2. Dette har form av atskilte parallelle striper 30 med mellomlig-

gende spalter hvis bredde tiltar nedover arket som vist.

I fig. 6 vises en av de mange former av nettformet eller retikulært mønstret overflatelag på overføringslaget 20. Dette overflatelaget består av kryssende rekker av smale striper eller linjer, idet en er en rekke rette, parallelle linjeformede åpnin-

ger 32 som danner en vinkel med kantene av arket, og den andre er en rekke bølgeformede, parallelle linjeformede åpninger 34.

Et slikt mønster har et lavt forhold mellom dekket og ikke-dekket område som f.eks. kan være 1:10.

Et annet nettformet mønster vises i fig. 7, hvor over-føringslaget 20 er delvis dekket av et overflatelag som består av

en rekke buede linjeformede åpninger 36 som krysses av en annen rekke buede linjeformede åpninger 38.

Et mer komplisert formet mønster som har et forhold av størrelsesorden 1:3, er vist i fig. 8. Dette mønsteret består av en rekke rette, parallelle striper 40 som danner en vinkel med kantene av arket, og disse parallelle stripene krysses av en rekke rette, parallelle linjer 42, slik at det blir rektangulære åpne områder på overføringsarket 20, og hvert av disse områdene inneholder en rund flekk 44.

I fig. 9 vises et regelmessig formet mønster av felter

som er forskjellig fra fig. 1. Her har overføringslaget 20 en rekke dekkede rektangulære områder 46a til 46d som er anordnet i rekker som danner en vinkel med kantene av arket. Dette mønsteret består av rekker med små kvadratiske åpne områder 46a som alternerer med rektangulære åpne områder 46b; disse rekker alternerer så med andre rekker som består av rektangulære åpne områder 46c som alternerer med store, kvadratiske åpne områder 46d. Forholdet mellom dekkede og ikke-dekkede områder kan variere innenfor meget' vide grenser i denne mønstertypen, og forholdet er i det viste eksempel omtrent 1:1.

I fig. 10 vises igjen et regelmessig mønster. Her er overføringslaget 20 forsynt med åpne heksagonale felter eller områder 48 som er anordnet på en regelmessig måte. Dette mønsteret har det karakteristiske trekk at en hvilken som helst rett linje på arket må gå gjennom de åpne feltene 48, da disse er små og mønsteret bare kan sees med forstørrelse.

I. fig. 11 er overføringslaget 20 belagt med et mønster

av regelmessig anordnede åpninger av forskjellige størrelser. I

den venstre delen på fig. 11 varierer størrelsen av prikkene på

tvers av arket fra de største prikkene 50 til de minste prikkene 52 med mellomliggende størrelser, Mønsteret alternerer således fra prikkene 50 ned til prikkene 52 og tilbake til prikkene 50, slik at forholdet varierer på tvers av arket. Da rekkene er like, ef forholdet konstant i arkets lengderetning. Det motsatte kan også anvendes. På den høyre delen av fig. 11 alternerer rekkene selv med rekker hvor den motsatte alternering av størrelser finner sted.

I fig. 12 vises et skjematisk tverrsnitt av et ark, og overføringsarket angis igjen generelt som 20. Dette laget 20 be-

står av en porøs fase 54 av et filmdannende materiale som i porene inneholder et flytende fargestoff 56. Antall porer og derfor meng-den av materialet 56 vil i praksis være større enn det som er vist. Dette overføringslaget er påført på et papir, en film eller på et

annet basismateriale 58, og ved bruk forblir fasen 54 bundet bil basismaterialet 58, men materialet 56 (det vil si trykksverten) presses ut ved bruk. I henhold til oppfinnelsen er den porøse fase 54 på overføringslaget 20 overtrukket med et i alt vesentlig ikke-overførbart overflatelag som generelt er vist som 60 til venstre og med åpninger som danner et regelmessig mønster 62 til høyre i fig. 12. Laget 60 er et fullstendig dekkende lag, men overflatelaget 62 består av prikker, striper, linjer eller andre atskilte eller innbyrdes forbundne områder som kan dekke en del av, men ikke hele overføringslaget 20. I alle tilfelle kleber overflatelaget 60 eller 62 til overføringslaget 20.

Oppfinnelsen klargjøres ytterligere med de følgende eksempler.

Eksempel 1

En karakteristisk sammensetning av en belegningsblanding for fremstilling av et overflatelag i henhold til oppfinnelsen inneholder følgende bestanddeler i vektprosent:

For å fremstille belegningsblandingen ble etylenglykol-monoetyleter, toluen og halvparten av metyletylketonet blandet,

og polyvinylidenklorid ble deretter langsomt tilsatt under kontinu-erlig omrøring. Resten av metyletylketonet ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt inntil alt polyvinylidenklorid var opp-løst. Bronse-pulveret ble innrørt i blanding umiddelbart før belegningsblandingen skulle påføres.

Belegningsblandingen ble påført en rull eller spole med overføringspspir i en maskin for belegning ved hjelp av oppløs-ningsmidler, og oppløsningsmidlene ble fordampet og eventuelt gjen-vunnet. Overflatelaget som ble igjen, besto av polyvinylidenklorid og bronse-pulveret og så ut som bronse.

Eksempler 2 til 25

Nedenfor angis sammensetninger (i vektdeler) for fire forskjellige harpiksoppløsninger. Hver av disse ble fremstilt ved å blande og omrøre de angitte bestanddeler. Et samlet antall på 24 forskjellige belegnihgsblandinger kan fremstilles ved at det i hver av harpiksoppløsningene innblandes et av de seks pig-menfcsystemene (i vektdeler) som også er angitt nedenfor.

HarpiksopplØsninqer.

Pigmentsystemer.

Med hvert av pigmentsystemene 1 til 5 innrøres komponentene i den utvalgte harpiksoppløsningen. Når pigmentsystemene omfatter mer enn én komponent, slik som i systemene 2, 3 og 5,

kan komponentene blandes sammen for deretter å innrøres i harpiks-oppløsningen . Med pigmentsystem 6 males komponentene sammen med harpiksoppløsningen som brukes i en kulemølle.

Eksemplene 2, 8, 14 og 20 er basert på bruk av pigmentsystem 1 med hver av harpiksoppløsningene 1 til 4, og de resulterende overflatebehandlede overføringsarkene har et middels sølv-grått utseende. Eksemplene 3, 9, 15 og 21 er basert på bruk av pigmentsystem 2 sammen med en av harpiksoppløsningene 1 til 4, og de resulterende overflatebehandlede overføringsarkene har også et middels sølvgrått utseende. Eksemplene 4, 10, 16 og 22 er basert på bruk av pigmentsystem 3 med en av harpiksoppløsningene 1 til 4,

og de resulterende overflatebehandlede overføringsarkene har et metallisert blått utseende. Eksemplene 5, 11, 17 og 23 er basert på bruk av pigmentsystem 4 med en av harpiksoppløsningene 1 til 4

og har et bronseaktig utseende . Eksemplene 6, 12, 18 og 24 er basert på bruk av pigmentsystem 5 med en av harpiksoppløsningene 1 til 4 og har et metallisk blekgrått eller gråhvitt utseende. Eksemplene 7, 13, 19 og 25 er basert på bruk av pigmentsystem 6

med en av harpiksoppløsningene 1 til 4 og har et metallisert blått utseende. Andre metalliserte farger kan oppnås ved å erstatte pigmentsystemene 3 og 6 med andre fargestoffer.

Claims (8)

1. Overføringsark eller kopieringsark som omfatter et basismateriale (58) på hvilket det er påført et overføringslag (20) som omfatter et tilklebet porøst materiale som inneholder et flytende fargestoff, og at overføringslaget er belagt med et gjennomtrengelig, i alt vesentlig ikke-overførbart, overflatelag (62) med åpninger som tillater det flytende fargestoff å bli presset ut av den porøse fase når arket utsettes for trykk, karakterisert ved at overføringslaget, som på i og for seg kjent måte består av en med flytende farge fylt porøs plastmasse, er dekket av et overflatelag som danner et gjentatt mønster.

2. Overføringsark eller kopieringsark som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elementære mønsterenhet i overflatelaget er liten i forhold til størrelsen av en skrivemaskintype.

3. Overføringsark eller kopieringsark som angitt i krav 2, karakterisert ved at overflatelaget har åpninger i form av et mønster som består av adskilte punkter, et mønster med innbyrdes forbundne åpninger, eller at de danner et linjemønster.

4. Overføringsark eller kopieringsark som angitt i et av kravene 2-4, karakterisert ved at de områder av overføringsarket som henholdsvis er dekket med, og som ikke er dekket med overflatelaget, har slik utstrekning at forholdet mellom dem varierer fra 10:1 til 1:10, fortrinnsvis i området 2:1 til 1: 2, hvilket forhold varierer på tvers og/eller på langs av arket.

5. Overføringsark som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at overflatelaget består av minst ett filmdannende, syntetisk eller naturlig polymert materiale som eventuelt avsettes i form av et mønster fra eller utfelles fra en oppløsning eller en suspensjon av det filmdannende materiale i et flyktig .oppløsningsmiddel som bringes til å fordampe.

6. Overføringsark eller kopieringsark som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at overflatelaget inneholder minst ett pigment, som eventuelt i lamellform innlemmes i overflatelaget, idet pigmentet fortrinnsvis omfatter et metall, f.eks. bronsepulver eller aluminiumpulver, eller et mineralsk materiale, f.eks. talkum.

7. Overføringsark eller kopieringsark som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at overflatelaget påføres med en tørr vekt i området fra 0,1 - 2 o 2 10 g/m , fortrinnsvis i omradet fra 0,5 - 1,5 g/m .

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et overføringsark eller kopieringsark som angitt i kravene 1-7, karakterisert vad at det på et overføringslag som omfatter en tilklebet porøs fase, som inneholder flytende fargestoff og som er anbragt på et underlagsmateriale, i form av et regelmessig mønster påføres en blanding ved hjelp av en mønstret påføringsrulle eller en gravyrerulle, idet blandingen består av et filmdannende materiale i en oppløsning eller en suspensjon av et flyktig oppløsningsmiddel og som, ved at oppløsningsmiddelet bringes til å fordampe, etterlater et i alt vesentlig ikke-overførbart overflatelag av det filmdannende materiale på overføringslaget, idet blandingen påføres i en mengde og/eller i et forhold til den totale overflate av overføringslaget slik at det resulterende overflatelag forblir på overføringslaget, men tillater det flytende fargestoff å bli trykket ut av den porøse fase når arket utsettes for trykk.