NO125096B

NO125096B -

Info

Publication number: NO125096B
Application number: NO170209A
Authority: NO
Inventors: R Alsop; I Bremner
Original assignee: Fisons Pharmaceuticals Ltd
Priority date: 1966-10-22
Filing date: 1967-10-20
Publication date: 1972-07-17
Also published as: GR35148B; US3536696A; DE1668033A1; IT1044171B; CU20626L; NL154517B; NL6713890A; FI48475C; YU206467A; FI48475B; CH476664A; SE344331B; FR7079M; FR1577238A; ES346270A1; DK129942C; GB1183940A; CU33283A; DK129942B; LU54680A1

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk

virksomme jernhydroksydkomplekser.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme jernhydroksydkarbohydratkomplekser.

Jerndékstran har vært kjent i ca. 13 år, og dets utvikling for intramuskulær tilførsel av jern representerer en betydelig frem-gang i forhold til tidligere kjente fremgangsmåter for tilførsel av jern» Jerndékstran har mange fordelaktige egenskaper, som f.eks. relativt lav toksisitet, relativt få sidereaksjoner og god jernabsorb-sjon. Jerndékstran har imidlertid også visse ulemper ved at det er meget vanskelig å fremstille i terapeutiske sammensetninger som inneholder mer enn 10 % jern før det oppstår relativt skadelige sidereaksjoner, den intramuskulære tilførsel må utføres i et relativt langt tidsrom for å heve et lavt hemoglobinnivå, den intravenøse toksisitet er ikke så lav som ønskelig, og det kan lett oppstå flekker på huden, spesielt når man anvender en dårlig tilførselsteknikk, foruten at jern-absorbsjonen ofte ikke blir fullstendig før etter et par dager. Man har nå funnet at disse ulemper kan unngås ved å anvende de nye ifølge oppfinnelsen fremstilte jernhydroksydkomplekser.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme jernhydroksydkomplekser og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at en suspensjon av ferrihydroksyd, som kan være dannet på forhånd og/eller dannet in situ i reaksjonen, omsettes med dekstranheptonsyre og/eller dekstrinheptonsyre, som kan være fremstilt fra en partielt depolymerisert dekstran med en midlere molekylvekt på 500 - 50 000,

Dekstran og dekstrin er polymere glukosederivater, og i dekstran er anhydroglukoseenhetene hovedsakelig bundet sammen med alfa-1:6-bindinger og i mindre grad ved hjelp av alfa-l:4 eller alfa-l;3-bindinger mens i dekstrin er anhydroglukoseenhetene hovedsakelig bundet sammen med alfa-1:4-bindinger og i mindre grad av alfa-1:6-bind-inger. Dekstran kan blant annet fremstilles ved en regulert fermen-tering av sukrose med Leuconostoc mesenteroides, og partielt depolymerisert dekstran kan blant annet fremstilles ved en hydrolyse av na-turlig fremstilt dekstran, og fraksjoner med forskjellig molekylvekt kan blant annet fremstilles ved løsningsmiddelfraksjonering. Dekstrin kan fremstilles ved hydrolyse av stivelse og også i dette tilfelle kan fraksjoner med forskjellig molekylvekt oppnås ved løsningsmiddelfrak-sjonering.

Dekstranheptoninsyre og dekstrinheptoninsyre er kjemisk forskjellig fra dekstran og dekstrin, og de fremstilles ved å omsette dekstran eller dekstrin med cyanidioner, hvorved man får fremstilt det tilsvarende cyanhydrin, og dette kan deretter hydrolyseres til den tilsvarende heptoninsyre, Ved denne reaksjon blir aldehydgruppen i den terminale anhydroglukoseenhet i dekstran eller dekstrin omdannet til en glykol - gruppe på følgende måte:

Heptoninsyren kan følgelig opptre i form av stereoisomere, noe som kan vises i den terminale C^-del av molekylet på følgende måte:

Begrepene dekstranheptoninsyre og dekstrinheptoninsyre slik de brukes her, innbefatter begge stereoisomere former,

Dekstranheptoninsyren og dekstrinheptoninsyren har fortrinnsvis lav molekylvekt, og mest egnet en molekylvekt varierende fra 500 til 50 000, fortrinnsvis fra 1000 til 10 000. Dekstranutgangsmateri-alet kan egnet partielt depolymeriseres og fraksjoneres til den passende molekylære fraksjon, og på lignende måte kan dekstrinutgangs-materialet fraksjoneres til den passende molekylære fraksjon. Dekstranheptoninsyre og dekstrinheptoninsyre kan egnet fremstilles ved å omsette dekstran eller dekstrin med en passende molekylvekt, i området 500 - 50 000, med cyanidioner i en løsning. Reaksjonen utføres egnet med et alkalimetallcyanid, men kan også utføres med hydrogencyanid og ammoniakk. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et vandig medium, men den kan imidlertid også utføres i et medium av et høypolart organisk løsningsmiddel som f.eks. pyridin eller dimetylformamid. Reaksjonen ved cyanidet utføres fortrinnsvis ved en pH i området fra 7-11, fortrinnsvis omkring pH 9. Reaksjonen kan utføres ved forskjellige

temperaturer, mest egnet i området fra 20° - 50°C. Reaksjonshastig-heten øker med temperaturen, men ved temperaturer over 50°C vil det også skje en hydrolyse av cyanidreaktanten»- Når dannelsen av cyanhydrinet er fullstendig eller i alt vesentlig fullstendig, kan for-bindelsen hydrolyseres, fortrinnsvis ved å oppvarme løsningen f.eks. til 90° - 100°C. Hydrolysen lettes ved å føre en gass, f,eks. luft eller nitrogen, gjennom løsningen for å fjerne den ammoniakk som dannes ved hydrolysen. Hvis det er ønskelig, kan cyanhydrinet fjernes før hydrolysen, men dette er ikke nødvendig, og reaksjonsblandingen kan direkte føres til hydrolysen. Denne hydrolyse lettes betydelig hvis overskuddet av cyanid fjernes fra reaksjonsblandingen før hydrolysen, f,eks. ved et ioneutbytte. Ved hydrolysen får man fremstilt heptonin-

syre som kan utskilles fra reaksjonsblandingen, f.eks. ved en alkohol-utfelling. Det er imidlertid ikke nødvendig at heptoninsyren utskilles, og hydrolyseproduktet kan anvendes direkte for fremstilling av treverdig jernhydroksydkompleks.

Suspensjonen av jernhydroksyd er fortrinnsvis en kolloidal suspensjon og kan dannes på forhånd eller kan dannes in situ eller begge deler. Reaksjonen kan utføres på en rekke forskjellige måter, men siste trinn bør fortrinnsvis skje ved en pH mellom 5 og 7, fortrinnsvis omkring 6, og produktet underkastes en oppvarming, f.eks. til en temperatur høyere enn 50°C. Hvis det er ønskelig, kan et kompleks-mellomprodukt av treverdig jernhydroksyd med heptoninsyren utfelles, f.eks. ved tilsetning av alkohol, hvoretter bunnfallet kan underkastes en oppvarming til en temperatur større enn 50°C ved en pH på mellom 5 og 7.

Det kolloidale treverdige jernhydroksyd fremstilles vanligvis ved en dobbelt dekomponeringsreaksjon mellom et treverdig jernsalt og et alkalisalt. Egnede treverdige jernsalter innbefatter jernklorid, jernnitrat, jernperklorat, jerntrikloracetat, jernammoniumacetat, jern-citrat, jernammoniumcitrat og jernoksysalter. Egnede alkaliforbind-elser innbefatter natriumhydroksyd, natriumkarbonat, kaliumhydroksyd, kaliumkarbonat, ammoniumhydroksyd, ammoniumkarbonat, etc.

Alternativt kan det treverdige jernhydroksyd fremstilles ved å behandle et treverdig jernsalt med en anionutbytningsharpiks som kan være sterkt eller svakt basisk. Videre kan jernhydroksydet fremstilles fra et treverdig jernsalt ved en dialyse mot en vandig løsning inneholdende en alkalisk forbindelse eller ved en elektrodialyse (elektrometatesis).

En foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av komplekset mellom heptoninsyren og det treverdige jernhydroksyd, innbefatter en partiell fordannelse av det kolloidale jernhydroksyd ved en langsom og partiell nøytralisasjon av det treverdige jernsalt med en alkali-forbindelse før reaksjonen med heptoninsyren, og deretter fullføre dannelsen av det treverdige jernhydroksyd i nærvær av heptoninsyren, idet den langsomme nøytralisasjonen finner sted i løpet av minst 30 minutter. Den første del av fremgangsmåten for dannelsen av komplekset finner egnet sted uten oppvarming, f,eks. ved en temperatur omkring 30°C. Det partielt dannede kompleks kan deretter oppvarmes i løsningen for å fullføre reaksjonen, fortrinnsvis etterat pH er justert til området 5 til 7.

Hvis komplekset fremstilles ved en partiell eller fullstendig dannelse av jernhydroksydet in situ i nærvær av heptoninsyren, så vil den resulterende vandige løsning av komplekset også inneholde et "salt" som innbefatter anionet fra det treverdige jernsalt og kationet fra alkaliforbindelsen, bortsett fra de tilfeller hvor jernhydroksydet fremstilles ved en elektrodialyse eller ioneutbytningsprosess.

Komplekset kan befries for denne urenhet enten ved å under-kaste løsningen en dialyse eller ved å utfelle komplekset ved å tilsette et egnet vannblandbart løsningsmiddel som f.eks, metyl- eller etylalkohol og deretter gjenoppløse komplekset i destillert vann.

Komplekset av treverdig jernhydroksyd med heptoninsyre fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan utskilles som et fast stoff. For terapeutisk bruk vil det vanligvis anvendes som en løsning, og terapeutisk brukbare løsninger kan fremstilles direkte fra det vandige reaksjonsprodukt eller ved å løse det utfelte faste kompleks.

Komplekset av ferrihydroksyd med heptoninsyre som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse danner stabile løsninger som er egnet for parenteral tilførsel. Komplekset har ekstremt lav intravenøs toksisitet og kan lett fremstilles med høyt jerninnhold egnet for parenteral tilførsel. Den intravenøse toksisitet (LD^Q) er vanligvis større enn ca, 4000 mg Fe per kg legemsvekt. Det er lett å fremstille jernhydroksyd-heptoninsyrekomplekser som inneholder opptil 43 vektprosent elementært jern, fortrinnsvis fra 38 - 42 vektprosent elementært jern. På lignende måte er det mulig å fremstille injiserbare sammensetninger av komplekset som inneholder opptil 250 mg elementært jern per ml løsning, fortrinnsvis ca, 50 - ca. 200 mg elementært jern per ml løsningr

På grunn av produktets ekstremt lave intravenøse toksisitet og den høye jernkonsentrasjon, så er det mulig å anvende produktet for å tilføre pasientens totale behov for jern i en enkel intravenøs injeksjon. Dette er en betydelig fordel og man unngår følgelig gjentatte intramuskulære injeksjoner. Således kan f.eks. en enkel 10 ml injeksjon inneholdende 2 g jern (Fe) i jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekomplekset fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse tilføres som en intravenøs injeksjon i løpet av et par minutter. Hvis man derimot skulle tilføre 2 g jern ved en intramuskulær injeksjon av jerndékstran som en standard 5 % løsning, så ville man måtte anvende ikke mindre enn 20 injeksjoner og det måtte gå minst 24 timer mellom hver injeksjon. Foruten å kunne anvendes intravenøst, så kan de fremstilte pro- dukter også anvendes for intramuskulær injeksjon. De ifølge oppfinnelsen fremstilte forbindelser er meget godt egnet for behandling av jernanemi, både i mennesker og dyr. For veterinært bruk vil produktet vanligvis bli tilført som en intramuskulær injeksjon, og den høye jernkonsentrasjon representerer en betydelig fordel idet injeksjonsvolumet er tilsvarende mindre. Ved at man trenger et mindre volum, er det mulig å anvende en multipel injeksjonssprøyte for injeksjon av en rekke dyr, f.eks, griser.

De fremstilte forbindelser kan anvendes i farmasøytiske preparater (heri innbefattet preparater for veterinært bruk), og slike preparater inneholder også egnet vanlige komponenter såsom bærestoffer, men de kan også inneholde andre farmasøytisk aktive komponenter som f.eks.vitamin B12 og/eller folinsyre.

Farmasøytiske preparater for injeksjon må vanligvis ha en midlere egenviskositet varierende fra 0.025 til 0.25, fortrinnsvis fra 0.05 til 0,07 ved 25°C. Preparatets viskositet er blant annet av-hengig av konsentrasjonen av komplekset i løsningen og heptoninsyrens molekylvekt. Jo lavere molekylvekt heptoninsyren har, jo lavere vil produktets viskositet være. Ved å variere molekylvekten på utgangsmaterialet samt konsentrasjonen, kan man fremstille et produkt med en-hver ønsket viskositet. Det kan fremstilles preparater inneholdende over 20 % jern med en viskositet som er godt egnet for injeksjon.

De ifølge oppfinnelsen fremstilte treverdige jernhydroksyd-heptoninsyrekompleksene er stabile ved lagring og overfor sterilisering ved autoklavering.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

10 g kaliumcyanid ble tilsatt en løsning på 200 g av en lav-molekylær dekstran (med en midlere molekylvekt på ca. 5000) i 1500 ml vann. Reaksjonsblandingen ble hensatt over natten ved 40°C, hvoretter temperaturen ble hevet til 90° - 100°C for å hydrolysere cyanhydrinet og overskuddet av kaliumcyanid, og luft ble ført gjennom løsningen for å lette fjerningen av ammoniakk. Løsningens pH ble så justert til

7.0 ved å tilsette saltsyre, hvoretter løsningen ble konsentrert ved fordampning. Det flytende konsentrat var en vandig løsning av dekstranheptoninsyre, og det kunne hvis ønskelig, utskilles ved å tilsette etylalkohol.

En løsning av 36 g natriumkarbonat i 150 ml vann ble langsomt tilsatt i løpet av 2 timer til en løsning av 75 g treverdig jernkloridheksahydrat i l60 ml vann ved en temperatur på 30°C. En løsning av 16 g dekstranheptoninsyre fremstilt som beskrevet ovenfor i 100 ml vann ble deretter tilsatt i løpet av 15 minutter, hvoretter løsningens pH ble justert til pH 4.3 ved en langsom tilsetning av en 16 $'s vandig natriumkarbonatløsning.

Det treverdige jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekomplekset ble utfelt ved å tilsette etanol, og bunnfallet ble vasket to ganger med 60 $ vandig etanol. Bunnfallet ble gjenoppløst i 100 ml vann, løs-ningen oppvarmet til en temperatur på 70° - 80°C, hvoretter løsningens pH ble justert til 6.0 ved å tilsette en 10 % vandig natriumhydroksyd-løsning. De siste spor av alkohol ble fordampet, og løsningen ble så autoklavbehandlet med et overtrykk på 0.7 kg/cm 2 i 30 minutter.

Løsningen ble konsentrert til 100 ml, filtrert hvoretter fil-tratet ble autoklavbehandlet ved et overtrykk på 0.7 kg/cm 2 i 30 minutter.

Løsningen hadde et innhold av elementært jern på 153 mg Fe/ml og hadde en LD^0ved intravenøs tilførsel til mus på over 3800 mg Fe per kg legemsvekt.

Ved en injeksjon i bakfoten på en kanin med en dose på 40 mg Fe/kg legemsvekt ble i middel 14 % jern holdt tilbake i injeksjonsstedet syv dager etter injeksjonen.

Eksempel 2

En løsning av 7.2 kg vannfritt natriumkarbonat i 24 liter vann ble langsomt i løpet av 2 timer tilsatt en løsning av 16,8 liter ferriperklorid (inneholdende 20 vektprosent elementært jern), som på forhånd var fortynnet til 32 liter. 3.75 kg dekstranheptoninsyre (midlere molekylvekt 5000) i 14 liter vandig løsning ble så tilsatt idet temperaturen ble holdt mellom 30° og 40°C. Etterat tilsetningen var ferdig og temperaturen ble holdt på over 30°C ble en ytterligere mengde 16 % natriumkarbonat langsomt tilsatt for å bringe pH til 6.0. Løsningen ble så oppvarmet til 90°C og holdt på denne temperatur i 2 timer, hvoretter volumet ble redusert til ca. 20 liter ved en oppvarming i vakuum til 55°C.

Salt ble fjernet ved dialyse mot destillert vann, og volumet ble igjen redusert til ca. 20 liter, (dvs. til en konsentrasjon på ca.

15 % treverdig jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekompleks). Salt-konsentrasjonen ble justert til 0.9 vektprosent, hvoretter fenol ble tilsatt til en konsentrasjon på 0.5 %. Partikkelformet materiale ble fjernet ved at løsningen ble filtrert gjennom et nr. 3 sintret glassfilter, og etter en forsegling i ampuller ble løsningen autoklavbehandlet ved et overtrykk på 1 kg/cm 2 i 1 time.

Den autoklavbehandlede løsning hadde et jerninnh0ld på 153.2 mg Fe/ml, og hadde en LE^q ved en intravenøs tilførsel til mus på

4600 mg Fe/kg legemsvekt. Løsningens viskositet var 16.8 centistoke ved 25°C, og pH var 6.50.

Ved en injeksjon i bakfoten på en kanin med en dose på 40 mg Fe/kg legemsvekt ble i middel 15 % jern holdt tilbake på injeksjonsstedet syv dager etter injeksjonen.

Eksempel 3

En løsning på 360 g vannfri natriumkarbonat i 1,2 liter vann ble langsomt tilsatt under kraftig røring 840 ml flytende ferriperklorid inneholdende 20 % elementært jern som på forhånd var fortynnet til 1.6 liter. 187.5 g dekstranheptoninsyre (midlere molekylvekt 5000) i 700 ml vann ble deretter tilsatt, idet temperaturen ble holdt over 30°C. Mens temperaturen ble holdt mellom 30° og 40°C ble en ytterligere mengde av en 16 55's natriumkarbonatløsning tilsatt for å bringe pH til 4,3. Etylalkohol ble tilsatt i en konsentrasjon på 60%, hvoretter det utfelte kompleks ble frafiltrert og vasket tre ganger med 60 % alkohol. Bunnfallet ble gjenoppløst i vann og oppvarmet til 75°C for å fjerne alkohol. pH ble justert til 6.0 med 2.5-N natriumhydroksyd, hvoretter løsningen ble oppvarmet til 90°C og holdt på denne temperatur i 2 timer. Volumet ble redusert til ca. 1 liter (15 % jern), hvoretter løsningen ble filtrert, fylt på ampuller og sterilisert ved en autoklavbehandling ved et overtrykk på 1 kg/cm 211 time.

Den autoklavbehandlede løsning av det treverdige jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekomplekset hadde et jerninnhold på 158.3 mg Fe/ml og hadde en LD^q ved en intravenøs tilførsel til mus på over 4000 mg Fe/kg legemsvekt.

Ved en injeksjon i bakfoten på en kanin med en dose på 40 mg Fe/kg legemsvekt, ble i middel 14 % jern holdt tilbake på injeksjonsstedet syv dager etter injeksjonen.

Eksempel 4

Fremgangsmåten fra eksempel 3 ble anvendt med den modifkasjon at vektforholdet jern til karbohydrat i utgangsmaterialet ble justert til 1:0.75. Den endelige løsning ble konsentrert til et volum som inneholdt ca. 20 % vekt/volum elementært jern før endelig innfylling i ampuller og sterilisering.

Den autoklavbehandlede løsning av treverdig jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekompleks hadde et jerninnhold på 186.0 mg Fe/ml, og hadde en LD^q ved en intravenøs tilførsel til mus på mer enn 4700 mg Fe/kg legemsvekt. Løsningens viskositet var 29.7 centistoke ved 25°C, og pH var 5.6.

Ved en injeksjon i bakfoten på en kanin med en dose på 40 mg Fe/kg legemsvekt, ble i middel 17.0 % jern holdt tilbake på injeksjonsstedet syv dager etter injeksjonen.

Eksempel 5

840 ml flytende ferriperklorid (inneholdende 20 % vekt/volum elementært jern) ble fortynnet til 1.6 liter og tilsatt 900 ml av en 20 % vekt/volum vandig løsning av dekstranheptoninsyre (midlere molekylvekt 5000). De samlede løsninger ble flere ganger ført gjennom en kolonne av en anionutbytningsharpiks (De-Acidite FF) inntil eluatets pH var 6.0. Kolonnen ble regenerert etter hver gjennomføring ved først å vaske den med en normal saltsyre for å fjerne spor av jern, fulgt av 1 N natriumhydroksyd og deretter destillert vann.

Eluatet ble oppvarmet til 90°C i 2 timer og deretter dialysert mot destillert vann for å fjerne resterende klorid hvoretter volumet igjen ble redusert til 1.0 liter ved en roterende fordampning i vakuum. Etter filtrering gjennom en nr. 3 sintret glasstrakt ble løs-ningen av det treverdige jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekompleks fylt på ampuller og autoklavbehandlet ved et overtrykk på 0.7 kg/cm 2 i.

15 minutter.

Eksempel 6

0.84 ml flytende ferriperklorid (inneholdende 20 % vekt/volum elementært jern) ble fortynnet til l60 ml med vann og tilsatt 19.0 g dekstranheptoninsyre (midlere molekylvekt 5000) i 70 ml vandig løsning. Den samlede blanding ble dialysert mot 10 liter destillert vann inneholdende 100 ml 0.88 ammoniakk i en periode på 24 timer. Den ammoniakkalske dialyseløsning ble erstattet med en blanding av 10 liter destillert vann og 50 ml 0.880 ammoniakk og dialysen ble fortsatt i ytterligere 24 timer, hvoretter jernløsningen i dialysesekken ble nøytrali-sert til pH 8.0. Den ammoniakkalske dialyseløsning ble erstattet med destillert vann, og dialysen ble fortsatt i ytterligere 24 timer for å redusere pH til 6.5.

Løsningen av det treverdige jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekomplekset ble oppvarmet i en autoklav ved et overtrykk på ca. 1 kg/cm 2^ -i 2 timer, redusert til et volum på 100 ml, filtrert, forseglet på ampuller og sterilisert i 1 time ved et overtrykk på ca.

p

1 kg/cm .

Den autoklavbehandlede løsning inneholdt'117 mg Fe/ml, og løsningens viskositet var 6.6 centistoke ved 25°C mens pH var 6.2. Ved en injeksjon i bakfoten på en kanin med en dose på 40 mg Fe/kglegemsvekt, ble i middel 12.5 % jern holdt tilbake på injeksjonsstedet syv dager etter injeksjonen.

Eksempel 7

10 g kaliumcyanid ble tilsatt en løsning av 200 g lavmole-kylær dekstrin (midlere molekylvekt ca. 5000) i 1.5 liter vann. Reaksjonsblandingen ble hensatt over natten ved 40°C hvoretter temperaturen ble hevet til 90° - 100°C, og løsningen ble gjennomluftet for å hydrolysere cyanhydrinet og overskuddet av kaliumcyanid. Løsningens pH ble justert til 7.0 ved å tilsette saltsyre, hvoretter løsningen ble konsentrert ved fordampning. Det flytende konsentratet var en vandig løsning av dekstrinheptoninsyre, og kunne hvis ønskelig, utfelles ved å tilsette etanol.

En løsning av 24 g natriumkarbonat i 100 ml vann ble langsomt i løpet av 20 minutter og med røring tilsatt en løsning av 46.4 g treverdig jernkloridheksahydrat i 160 ml vann. Deretter ble en løsning av 24 g dekstrinheptoninsyre fremstilt slik det er beskrevet ovenfor i 100 ml vann tilsatt i løpet av 15 minutter, hvoretter blandingens pH ble justert til 4.3 ved å tilsette 16 JS's vandig natriumkarbonatløs-ning. Reaksjonsblandingen ble holdt på en temperatur på 30°C under hele eksperimentet.

Det 'resulterende treverdige jernhydroksyd-dekstrinheptonin-syrekompleks ble deretter utfelt ved å tilsette etanol, bunnfallet ble vasket tre ganger med 60 J?'s vandig etanol. Bunnfallet ble så gjen-oppløst i 100 ml vann.

Den resulterende løsning ble så oppvarmet til en temperatur varierende fra 70° - 80°C, og løsningens pH ble justert til 6.0 ved å tilsette 10 % * s vandig natriumhydroksydløsning. Løsningen ble så holdt på en temperatur på 90°C i ca. 2.25 timer, og løsningens pH ble hele tiden holdt på 6.0.

Løsningen ble så filtrert, volumet justert til 95 ml og løs-ningen ble så autoklavbehandlet ved et overtrykk på 0.7 kg/cm 2 i 30 minutter, hvoretter man fikk en løsning inneholdende ca. 100 mg Fe/ml.

Eksempel 8

En løsning av 2.88 kg vannfri natriumkarbonat i 9 liter vann ble langsomt tilsatt i løpet av 2 timer 6.72 liter flytende ferriperklorid (inneholdende 20 % vekt/volum elementært jern), som på forhånd var fortynnet til 25 liter.

1.39 kg dekstranheptoninsyre (midlere molekylvekt 5000) i 7 liter vandig løsning ble deretter tilsatt mens temperaturen ble holdt på mellom 30° og 40°C. Etterat tilsetningen var fullstendig og temperaturen ble holdt over 30°C, ble en 16 % vekt/volum natriumkarbonat-løsning tilsatt for å bringe pH til 5.0.

Saltet ble fjernet ved elektrodialyse, og pH ble justert til 6.0 ved å tilsette 10 % natriumhydroksyd. Den resulterende løsning ble oppvarmet i en autoklav ved et overtrykk på ca. 1 kg/cm 2 i 1 time, hvoretter volumet ble redusert til ca. A.5 liter i en roterende for-damper. Partikkelformet materiale ble fjernet ved at løsningen ble filtrert gjennom et nr. 3 sintret glassfilter, og etterat løsningen var forseglet i ampuller ble den autoklavbehandlet ved et overtrykk på

2

0.7 kg/cm i 30 minutter.

Den autoklavbehandlede løsning av det treverdige jernhydroksyd-dekstranheptonatkomplekset hadde et midlere jerninnhold på 22 3 mg/ml-.

Forsøk utført ved bruk av de fremstilte forbindelser:

A. Ni dager gamle grisunger ble hver tilført en intramuskulær injeksjon av et 15 % treverdig jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekompleks fremstilt som beskrevet i eksempel 2, inneholdende 200 mg elementært jern. Blodprøver ble deretter tatt hver syvende dag, og gris-ungene ble veiet med jevne mellomrom.

En gruppe kontrolldyr ble studert på lignende måte, og disse dyr fikk akkurat samme behandling som eksperimentdyrene med hensyn til diett, stell, etc, men mottok ikke nevnte treverdige jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekompleks.

Dyrenes middelvekt ved starten av eksperimentet var 1.6 kg,

og hemoglobinnivået i blodet var ca. 7.1 g/100 ml. Etter seks uker hadde de behandlede dyr en middelvekt på 8.9 kg, og et hemaglobinnivå

på 10.5 g/100 ml blod, mens de ubehandlede dyr hadde en middelvekt på 6.8 kg og et hemoglobinnivå på 7.7 g/100 ml blod.

B. To voksne kvinnelige pasienter som led av hypokromisk anemi ble hver gitt en enkel intravenøs injeksjon av treverdig jernhydroksyd-dekstranheptoninsyrekompleks fremstilt som beskrevet i eksempel 4, og inneholdende 2 g Fe i 10 ml. I begge pasienter fikk man en tilfreds-stillende hevning av blodhemoglobinnivået uten bivirkninger i det hele tatt.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme jernhydroksydkomplekser, karakterisert ved at en suspensjon av ferrihydroksyd, som kan være dannet på forhånd og/eller dannet in situ i reaksjonen, omsettes med dekstranheptonsyre og/eller dekstrinheptonsyre, som kan være fremstilt fra en partielt depolymerisert dekstran med en midlere molekylvekt på 500 - 50 000.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at siste trinn i prosessen, enten som en del av prosessen eller som et adskilt trinn, omfatter en oppvarming til en temperatur på over 50°C ved en pH på mellom 5 og 7.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at et mellomprodukt utfelles og underkastes nevnte oppvarming.