NO124669B - - Google Patents

Description

Arkmateriale.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer forbedringer angående be-

varing og beskyttelse av hydrofile filmer eller lag, f.eks. gelatin- .

filmer på stensilark.

En kjent metode for trykking av grafiske bilder er silke-trykkprosessen hvor en stensil anbringes på en overflate som skal trykkes, og fargestoff slik som trykkfarge fores gjennom stensilens åpninger til overflaten. Overskudd av fargestoff strykes av og sten-

silen fjernes, slik at det derved etterlates et fargestoffmonster på overflaten som tilsvarer stensilens monster. Denne stensil-trykke-

prosess benyttes for å påfore grafiske bilder av mange typer på over-

flater ved hjelp av flere slags fargestoff.

Stensiler kan lages av papir, klede, plastfilm og andre lign-

ende materialer. De er forsynt med kutt, perforeringer, raderinger eller de behandles på en eller annen måte for å frembringe ét monster på arket.

Et typisk ark for fremstilling av en stensil omfatter en bærer av plastfilm, f.eks. polyetylentereftalat -belagt med en hydrofil film-danner, slik som gelatin. Gelatin- har utmerkede egenskaper med hensyn til fremstilling av stensiler. Det har imidlertid også en alvorlig ulempe; det blir nemlig sprott etter en tid. I form av et lag får således eldet gelatin sprekker temmelig raskt som resultat av små på-kjenninger. Disse sprekker kan ikke tolereres når gelatinlaget brukes i en stensil, fordi fargestoff da vil stromme gjennom disse sprekker og avsettes på uonskede områder.

En annen alvorlig ulempe ved bruk av gelatin er absorbsjon av fuktighet fra atmosfæren eller fra fingrene. Gelatinen blir'i ethvert tilfelle klebrig og stensilarkene blir vanskelige å skille fra hverandre, eller de har ingen relativ glidning. Fingermerker vises og for-ringer stensilens kvalitet. Stabler av stensilark fester seg til hverandre. Når de stablede ark trekkes fra hverandre forekommer "avskalling" eller uonsket overforing av gelatin fra et ark til et annet, og arkene ødelegges.

Til tross for mange forsok på å overkomme disse problemer har ingen vært vellykkede. Fuktighetstette pakker er noen ganger upålite-lige og er for kostbare, og er i beste fall bare et midlertidig hjelpe-middel.

Til tross for vanskeligheten med å beskytte og bevare hydrofile lag slik som gelatin, har man oppdaget at slike filmer eller lag på en vellykket måte kan beskyttes og bevares fra innvirkning av atmosfærisk fuktighet med et spesielt beskyttende lag omfattende et bindemiddel og et antiklebemiddel og glidningsfremmende middel, uten å forstyrre deres senere bruk eller behandling av det hydrofile lag i vann eller vandi0e opplosninger, f.eks. ved fremstilling av stensiler.

Folgelig er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et nytt og anvendelig arkmateriale som er beskyttet og bevart fra innvirkninger av atmosfærisk fuktighet ved hjelp av et beskyttende belegg som ikke forstyrrer senere behandling.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et arkmateriale omfattende en vannuopploselig bærer og et hydr0filt lag på denne, som normalt påvirkes av atmosfærisk fuktighet, samt et beskyttende belegg anbragt på det hydrofile lag for bevaring og beskytt else av denne fra innvirkning av atmosfærisk fuktighet uten å forstyrre senere bruk og behandling av laget, kjennetegnet ved at det beskyttende belegg består av et vann- og organisk opplosningsmiddel-opploselig bindemiddel og findelte, faste vann- og opplosningsmiddel-opplSselige partikler av et antiklebe- og slippfremmende middel som er ensartet dispergert i belegget, hvilke partikler er ikke-reaktive med hensyn til det hydrofile lag og hvor vektforholdet mellom antiklebemiddel og bindemiddel er mindre enn 1 til 1.

I tilfelle av et stensilark som beskyttes ifolge foreliggende oppfinnelse omfatter arket en bærer med et hydrofilt lag eller gelatinlag, hvorpå det befinner seg et tort beskyttende belegg av bindemiddel-materiale hvori partiklene av antiklebemidlet er ensartet dispergert.

For oppfinnelsens formål har man funnet at et stort antall av og forskjellige typer bindemidler og antiklebemidler er effektive for beskyttelse og bevaring av den hydrofile film eller laget fra innvirkninger av fuktighet uten å forstyrre senere håndtering eller behandling av den hydrofile film eller laget i vann eller vandige opplysninger.

Oppfinnelsen er i det folgende illustrert ved hjelp av eksempler.

Eksempel 1

Flere bærermaterialer i form av polyetylentereftalat-film ble belagt med gelatin fra en vandig opplosning. Gelatinbeleggene på bær-erne ble torket. En opplosning inneholdende 5 vektprosent hydroksypro-pylcellulosepolymer som bindemiddel i etanol som opplosningsmiddel ble laget, og 2 g sinkstearatpulver som antiklebemiddel ble dispergert jevnt i 100 g av den 5 %-ige opplosning.

Denne dispersjon ble deretter anbragt på de torre gelatinlag på en del av de gelatinbelagte filmer ved hjelp av "nedstromningstek-nikk", og det hele ble så torket. Et tynt, jevnt beskyttende belegg ble således dannet på gelatinlaget til hver av disse filmer. Tykkel-sen av det torkede, beskyttende belegg var ca. 0.0025 mm.

De resulterende beskyttende gelatinbelagte ark ble etter dette utsatt for en atmosfære med en relativ fuktighet på 70 $ ved 21°C i 24 timer, hvoretter arkene ikke var klebrige, og de kunne håndteres med letthet og hadde en fri glidning i forhold til hverandre. De beskyttede ark ble så stablet og klebet seg ikke sammen. Arkene kunne lett skilles uten noen avskalling.

Til sammenligning med dette var en annen del av de gelatinbelagte filmer som ikke var behandlet med det beskyttende belegg, klebrige ved beroring under de samme forsøksbetingelser. De ubeskyttede filmer klebet seg til hverandre i stabler og var vanskelige å skille. Avskalling under separering odela noen av de ubeskyttede filmer, og

de kunne ikke brukes til fremstilling av stensiler.

De beskyttede filmark kan brukes på forskjellige måter i forskjellige prosesser; og ett av de beskyttende ark ble f.eks. sensiti-vert ved nedsenkning i en 2$'s vandig kaliumdikromat-opplosning i noen minutter. Den vandige sensitiverende opplosning gjennomtrengte det vannopploselige beskyttende belegg og sensitiverte gelatinlaget. Ingen spesiell operasjon var nodvendig for å fjerne det beskyttende belegg.

Det sensitiverte stensilark ble deretter utsatt for ultrafio-lett lys gjennom en transparent. Når det aktiniske lys traff det sensitiverte gelatin ble denne gelatin gjort uopploselig ved herding. Stensilarket ble deretter vasket med varmt vann for å fjerne uherdede deler av gelatinlaget, som forble opploselig i vann. Det beskyttende belegg ble også vasket av fordi det ikke var påvirket av lyset. Bare de uopploseliggjorte områder av gelatinlaget forble på filmbæreren.

Et relief-bilde som var egnet for silketrykking ble deretter frembragt på den vanlige måte.

Et vannopplfiselig fargestoff kan inkorporeres i gelatinlaget for å tilveiebringe synlig kontrast i relief-bildet. De uopploseliggjorte områder bibeholder fargen mens de utvaskede områder er farge-lose. Dette gir en synlig indikasjon på at vaskingen er fullstendig.

Eksempel 2

Et ark av polyetylentereftalatfilm ble påfort en gelatinopp-losning som i eksempel 1, men i dette tilfelle inneholdt gelatinopp-losningen et dikromat-sensitiverende middel og en liten mengde vann-opploselig fargestoff. Belegget ble torket og deretter belagt med en sinkstearathydroksypropylcellulose-dispersjon som i eksempel 1. Dette beskyttende belegg ble lufttorket.

Når det ble utsatt for en atmosfære med en relativ fuktighet på 70 % v^d 21°C i 24 timer, var det beskyttede ark klebrigsfritt og det klebet seg ikke til andre ark som var preparert på samme måte under stabling. Det forekom ingen avskalling når arkene ble trukket fra hverandre.

Til sammenligning ble ubeskyttede, for-sensitiverte ark klebrige ved beroring når de ble utsatt for de samme betingelser. De ubeskyttede ark klebet seg sammen under stabling og det forekom avskalling når de stablede ark ble trukket fra hverandre.

Et ark som var beskyttet ifolge dette eksempel ble utsatt for gjennom en transparent og vasket på vanlig måte for å frembringe et relief-bilde som var egnet for tildannelse av en stensil. Ingen spesiell behandling var nodvendig for å fjerne det beskyttende belegg og ikke ved noen anledning forstyrret det beskyttende belegg den normale funksjon til det hydrofile gelatinlag.

Det beskyttende belegg beskyttet og bevarte således de usensi-tiverte såvel som de for-sensitiverte lag uten å forstyrre den normale behandling.

Eksempel ")

Et ark av polyetylentereftalat-film ble belagt med en gelatin-opplosning som i eksempel 1. Gelatinlaget ble torket og deretter belagt med 5 % hydroksypropylcelluloseopplosning i etanol, i hvilken opplosning silisiumdioksydpulver var jevnt dispergert i forholdet 2 g til 100 g opplosning. Det torre beskyttende belegg inneholdende det jevnt dispergerte silisiumdioksydpulver beskyttet og bevarte gelatinlaget når det ble utsatt for fuktighet som i eksempel 1. Ubeskyttede ark ble klebrige ved de samme betingelser.

Andre antiklebemidler kan brukes istedenfor de som er nevnt i de ovenfor angitte eksempler. Sinkoksydpulver eller titandioksydpulver kan brukes. Andre pulvere, slik som polyetylenpulver og polypropylen-pulver er like egnede antiklebemidler. Andre metallsåper kan brukes istedenfor sinkstearat, men de må være findelte, faste, dispergerbare pulvere. Egnede eksempler er stearater av aluminium, magnesium, nikkel, kalsium, aluminiumpalmitat, ferri- og ferro-stearater, sink og aluminiumpalmitat. Alle disse materialer er i alt vesentlig inerte, uopp-løselige og ureaktive under de samme bruksbetingelser.

Andre vannopploselige, opplosningsmiddel-opploselige bindemidler kan brukes. I tillegg til hydroksypropylcellulose er eksempler på andre egnede bindemidler polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol, etylenmaleinsyreanhydridpolymer og polyetylenoksyd. Brukbarheten av andre bindemidler kan bestemmes ved enkle forsok. Egnede opplosningsmidler omfatter metanol og dimetylformamid i tillegg til etanol. Andre organiske opplosningsmidler kan brukes og det opplosningsmiddel som velges bor opplose det valgte bindemiddel og kombinasjonen bor ikke ha noen innvirkning på det hydrofile lag. Opplosningsmidlet bor kunne fordampes under de vanlige torkebetingelser.

Siden foreliggende oppfinnelse er rettet mot en forbedring, skal det forstås at fagmannen vil ha kjennskap til de bærere og de hydrofile lag-materialer som skal brukes, virkningen til forskjellige bindemidler på oppløsningens viskositet, det riktige mengdeforhold mellom antiklebemiddel og bindemiddel som skal anvendes for optimale resultater for hver kombinasjon, og de fargestoffer og sensitiverende midler som er egnede.

Det ble helt uventet funnet at inkorporering av findelte, dispergerbare, i alt vesentlig inerte opplosningsmiddel-uopploselige partikler i det beskyttende belegg, på en effektiv måte bevarte den vannopploselige egenskap til belegget, mens det ga klebemotstandsevne og glidningsegenskaper til det beskyttende belegg. Tilstedeværelsen av glidningsegenskaper er et annet uventet gode eller resultat fra bruken av belegget.

Det antas at antiklebemidlet er effektivt under de beskrevne betingelser fordi midlets faste partikler stikker ut fra overflaten på det tynne beskyttende belegg i tilstrekkelig antall og over hele området av arket, slik at klebrighet elimineres på grunn av tilstede-værelse av atmosfærisk fuktighet. Disse partikler kan tjene som mange meget, små skilleenheter mellom arkene. Under alle omstendigheter vir-ker de sammen med bindemidlet for således å fremme glidning og elimi-nere klebrighet. Forholdet mellom antiklebemiddel til bindemiddel er mindre enn 1 : 1.

Claims (3)

1. Arkmateriale omfattende en vannuopploselig bærer og et hydrofilt lag på denne, som normalt påvirkes av atmosfærisk fuktighet, samt et beskyttende belegg anbragt på det hydrofile lag for bevaring og beskyttelse av dette fra innvirkning av atmosfærisk fuktighet uten å forstyrre senere bruk og behandling av laget, karakterisert ved at det beskyttende belegg består av et vann- og organisk opplosningsmiddel-opploselig bindemiddel og findelte, faste vann- og opplosningsmiddel-uopploselige partikler av et antiklebe- og slippfemmende middel som er ensartet dispergert i belegget, hvilke partikler er ikke-reaktive med hensyn til det hydrofile lag og hvor vektforholdet mellom antiklebemiddel og bindemiddel er mindre enn 1:1.

2. Arkmateriale ifolge krav 1, karakterisert ved at det antiklebende- og slipp-fremmende middel utgjores av faste partikler av en metallsåpe som i alt vesentlig er uopploselig i vann.

3. Arkmateriale ifolge krav 1, karakterisert ved at det antiklebende- og slipp-fremmende middel er en metallsåpe som er vesentlig uopploselig i vann og ikke-reaktivt med bindemidlet og det hydrofile lag.