NO124418B - - Google Patents

Description

Apparat for kontinuerlig farving av

et sett parallelle tekstiltråder.

Denne oppfinnelse angår tekstilfarvemaskiner i sin almindelighet og er mer spesielt rettet mot et nytt og forbedret apparat for samtidig og kontinuerlig farving av et flertall parallelle enkelttråder av fibermateriale, så som ull, bomull og lignende tekstiler, med flere farver i et ikke-repeterende mønster.

Det har tidligere vært kjent og anvendt flere forskjellige farvemaskiner og metoder for farving eller trykking av tekstilmateriale, og mange av disse maskiner er spesielt innrettet for farving av enkelttråder eller -kordeller som deretter skal veves eller tildannes til kompliserte mønstre bestående av forskjellige farvenyanser. Mange nye farvemetoder og maskinkonstruksjoner har i den senere tid fremkom-met for å forbedre tidligere farveteknikker og for å tillate frembringelse av nye mønstre og farver. Det er imidlertid et stadigøkende behov for nye og forbedrede tekstilprodukter som innbefatter nye mønstre og farver.

Den senere tids fremskritt i tekstilfarveteknikken har ført til farving av enkelttråder av tekstilmateriale i flere farver. Farving av enkelttråder med et mønster av klart definerte, men forskjellige farver, har vist seg å være særlig fordelaktig ved fremstilling av tepper hvor et egenartet og tiltrekkende teppe-mønster kan oppnås ved anvendelse av garntråder som er farvet på denne måte. Garn som er farvet slik er ytterligere mer ønskelige når de enkelte tråder i

garnet inneholder en tilfeldig fordeling av flere farver i et mønster som ikke repeterer eller gjentar seg seiv.

For å oppnå effektiv farving av enkelttråder av et garn eller lignende tekstilmateriale med et tilfeldig mønster av flere farver, er det nødvendig å over-vinne et flertall forskjellige problemer som oppstår på grunn av de fysikalske egenskaper for garn eller lignende tekstiltråder som består av et flertall enkeltfilamenter. Ved konvensjonelle trykke- eller farvemaskiner fører farveprosessen ofte til slitasje eller filamentadskillelse når garntrådene føres gjennom maskinen, og de resulterende brutte eller avslitte filamenter vikles rundt maskindeler slik at det bevirkes tilstopping og forvikling. Dessuten påfører konvensjonelle farvemaskiner farve på en tekstiltråd ved hjelp av en overflatetrykkeprosess som ved drift med flere farver, kan resultere i tilsøling eller flekker og også dårlig inn-trengning av farve i hvert filament i tråden for å oppnå fullstendig og effektiv farvning.

Nærmere bestemt angår således denne oppfinnelse et apparat av den type som omfatter en bevegelsesanordning for samtidig å bevege et flertall tekstiltråder i lengderetningen og i tverretningen, et flertall farvestoff-fordelingsinnretninger for å farve tekstiltrådene med forskjellige farver og forsynt med farvestoffpåfør-ingsflater anordnet i faste stillinger i tverretningen av den langsgående bevegelsesretning av tekstiltrådene, hvilken bevegelsesanordning f.eks. omfatter bl.a. en kam-lignende føringsinnretning for føring av tekstiltrådene frem og tilbake i tverr-retningen tilstrekkelig meget til å bevirke at hver tråd føres til berøring med i det minste to av farvestoffpåføringsflatene. Et slikt apparat er i hovedsaken kjent fra US patent 1.968.677.

Som allerede nevnt har foreliggende oppfinnelse spesielt til formål å oppnå en ikke-periodisk, tilfeldig frem og tilbakegående sideveis bevegelse mellom et flertall tråder som fremføres i lengderetningen, og et flertall farvestoffkilder,

for å gi hver tråd et ikke-repeterende, flerfarvet mønster uten diskontinuiteter i farvingen. Det er umulig å oppnå dette med det apparat som er beskrevet i US-patent 1.968.677, da de trådføringer som der leder de enkelte tråder sideveis, blir drevet av kammer som fører til at trådbevegelsen blir av repeterende art. Derfor vil farven som ved hjelp av dette kjente apparat, påføres trådene, danne

et forutbestemt forløp eller mønster istedenfor et ikke-repeterende mønster som

foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe.

Heller ikke er det apparat som er kjent fra US patent 1.968.677 i stand til å farve en tråd uten diskontinuitet, da apparatet er konstruert for intermitterende påføring av farvestoff på en garntråd. Garntråden blir herunder beveget frem og tilbake mellom farve stoffpåfø ringsflate r som befinner seg i avstand fra hverandre, og under bevegelsen mellom disse påføringsflater, får tråden ingen farve.

De nye og særegne trekk ved apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse som gjør det mulig å oppnå de oppstilte formål og å unngå ulempene ved tilsvarende tidligere kjente maskiner og apparater, består i første rekke i at farvestoffpåførings-flatene er anordnet i sideveis retning slik at de tilsammen strekker seg over hele bredden av det nevnte sett tekstiltråder, hver av hvilke påføringsflater strekker seg over hele bredden av en av flere sammenstøtende seksjoner på tvers av trådenes bevegelsesretning for å gi hver tråd et flerfarvemønster uten diskontinuitet i farvingen, og at bevegelsesanordningen dessuten omfatter en understøt-telsesflate av ettergivende materiale for å berøre og understøtte trådene for bevegelse i forhold til farvestoffpåføringsflatene, og en drivanordning for å bevirke en tilfeldig ikke-periodisk frem- og tilbakegående bevegelse av understøttelses-flaten på tvers av den langsgående bevegelsesretning av trådene for å bevege trådene frem og tilbake i sideretningen i forhold til farvestoffpåføringsflatene på ikke-periodisk, tilfeldig måte, slik at hver tråd får et ikke-repeterende flerfarve-mønster .

For at oppfinnelsen skal bli bedre forstått og lettere bragt til utførelse, skal den nå beskrives mer inngående under henvisning til tegningene, av hvilke: Fig. 1 er et oppriss delvis i snitt av et apparat ifølge denne oppfinnelse.

Fig. 2 er et grunnriss av apparatet.

Fig. 3 er et enderiss delvis i snitt av den svingende eller oscillerende kam som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er en kombinasjon av et enderiss og et elektrisk skjema som viser en båndføring som anvendes ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 er et oppriss som viser farveseksjonen av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et sideriss delvis i snitt av et utsnitt av farveseksjonen på fig. 5, og

fig. 7 er et enderiss av en oppsamlingssylinder som anvendes i forbindelse med apparatet.

Det refereres nå til tegningene hvor det nye apparat ifølge denne oppfinnelse generelt er betegnet med henvisningstallet 10, hvilket apparat - som i det følgende delvis er betegnet som "maskin" - er innrettet til å motta et flertall langstrakte tråder av tekstilmateriale, f.eks. et garn 12 fra en spoleholder eller en lignende forrådsenhet som ikke er vist. Det er fordelaktig å tilføre trådene 12 fra en spoleholder som kan omfatte innretninger av i og for seg kjent type for innføring eller innbinding av nye tråder, hvilke tråder mates frem gjennom apparatet på en slik måte at det fremkommer en endeløs inngangstilførsel av materiale.

Farvemaskinen eller -apparatet 10 omfatter en inngangsstasjon 14 som tjener til å motta og arrangere de innkommende tråder 12 før disse mates til etterfølgende stasjoner. Det skal bemerkes at den funksjon som utføres av apparatet 10 skjer ved kontinuerlig drift og trådene 12 blir ført gjennom den komplette maskin slik at det samtidig utføres forskjellige trinn eller prosesser i de forskjellige stasjoner i farvemaskinen på forskjellige partier av trådene.

Komponentene eller delene av inngangsstasjonen 14 omfatter en stasjonær splittestang 18, en skillekam eller vevskje 20 , og materuller 22 og 24 som er montert på maskinens ramme 16. Garnet eller andre tekstiltråder som føres inn i farvemaskinen passerer på den ene eller annen side av splitte stan gen 18 som adskiller de innkommende tråder i to tilnærmet flate plater eller plan av garn. Disse plan kan så lett arrangeres og kjemmes tilbake til et enkelt plan ved hjelp av vevskjeen eller kammen 20. Det er åpenbart at det kan anvendes ytterligere splittestenger 18 hvis mengden av tråder som føres inn i maskinen 10 er spesielt stor, og i slike tilfelle kan det være nødvendig å oppdele trådene i flere enn to horisontale plan før de mates frem til kammen 20.

Kammen 20 er av konvensjonell konstruksjon og omfatter et stort antall tannmellomrom eller -spalter for adskillelse og arrangement eller styring av trådene 12. Trådene føres fra kammen 20 over rullene 22 og 24 og under en betjenings-passasje eller -plattform 26 som også utgjør en del av inngangsstasjonen 14. Betjenings-passasjen 26 strekker seg på tvers over hele bredden av farvemaskinen 10 og er hensiktsmessig plassert mellom den øvrige del av inngangsstasjonen 14 og den'etterfølgende farvestasjon 28. Denne plassering av betjenings-passasjen 26 er av den aller største betydning hvis farvemaskinen 10 skal arbeide effektivt, idet en operatør fra betjeningspassasjen 26 kan kontrollere og regulere farvemaskinen mens de innkommende tråder 12 inspiseres før de passerer gjennom farvestasjonen 28. Fra betjeningspassasjen 26 kan operatøren fjerne mulige brutte eller frynsede tråder og får lett adgang til de øvrige tråder som passerer gjennom farvestasjonen 28. Følgelig kan operatøren fjerne eller reparere brutte eller forviklede tråder før slike tråder føres gjennom farvestasjonen 28 og videre hvor de kunne bevirke ytterligere komplikasjoner i etterfølgende stasjoner i maskinen 10.

Trådene 12 passerer fra rullen 24 over en rulle 30 som ligger under betjeningspassasjen 26, og videre til en rulle 32 og en splittestang 34 som også bæres av betjeningspassasjen 26. Splittestangen 34 virker på samme måte som splitte stangen 18 til å oppdele trådene 12 i et flertall plan, hvert av hvilke inneholder et antall individuelle tråder arrangert i det vesentlige i samme horisontalplan.

Fra splittestangen 34 føres trådene 12 inn i farveseksjonen 28. Trådene

blir først ført til en svingende eller oscillerende kam eller vevskje 36 i farveseksjonen , hvor trådene arrangeres i tilnærmet samme horisontale plan mens trådene meddeles en bevegelse frem og tilbake i sideretningen. Det er åpenbart at det kan anvendes forskjellige mekaniske konstruksjoner for å utføre funksjonene av den frem og tilbakegående kam 36, men en forståelse av den grunnleggende virkemåte av den frem og tilbakegående kam kan bli oppnådd ved å betrakte én slik konstruksjon i detalj, så som på den på fig. 3 viste.

På fig. 3 kan det bemerkes at den frem og tilbakegående kam 36 omfatter

en kambærer eller -blokk 38, hvis øvre flate er forsynt med et flertall adskilte, vertikalt stilte kamtenner 40. Den del av den svingende kam 36 som dannes av kamblokken 38 og kamtennene 40 er i det vesentlige identisk med konstruksjonen av de andre stasjonære kammer som anvendes i farvemaskinen 10, f.eks. som kammen 18. Kamtennene 40 kan ha hvilken som helst passende konstruksjon for å danne tannspalter som mottar og styrer tråder som føres gjennom disse, og an-tallet av tenner 40 kan bestemmes av det antall tråder som kammen er beregnet til å motta.

Kamblokken 38 er montert for bevegelse frem og tilbake i sideretningen i

en stasjonær føring 42 som danner en kasselignende konstruksjon med en bunn 44, sidevegger 46, endevegger 48 og en toppvegg 50. Toppveggen 50 er forsynt med en tverrgående sliss som strekker seg fullstendig på tvers over toppveggen mellom endeveggene 48 for å tillate at kamtennene 40 stikker ut forbi overflaten av toppveggen 50. Føringen 42 er montert på passende bærere 52 som er forbundet med farvemaskinens ramme 16.

Kamblokken 38 har et fremstikkende øre 54 som stikker nedad fra den nedre del av kamblokken gjennom en sliss 56 som er dannet i bunnveggen 44 av føringen 42. Slissen 56 muliggjør sideveis bevegelse av øret 54 over føringen 42.

For å gi kamblokken 38 en bevegelse frem og tilbake i sideretningen, er øret 54 forbundet med en motor 56 ved hjelp av et ledd 58. Det er åpenbart at frem og tilbakegående bevegelse av kamblokken 38 kan oppnåes ved hjelp av forskjellige kam-arrangementer eller andre kjente mekaniske leddforbindelser, og leddet 58 representerer bare et eksempel på et slikt arrangement. Leddet 58 på fig. 3 er forbundet med en eksenterdrivskive 60 som på sin side dreies eller drives av motoren 56.

Ved rotasjon av eksenterskiven 60 bevirker leddet 58 bevegelse frem og tilbake av kamblokken 38 sideveis i forhold til føringen 42, slik at det fremkommer en frem og tilbakegående bevegelse av kammen 40. Kammen 40 bevirker på sin side at trådene 12 av tekstilmateriale som er ført gjennom kammen, beveges frem og tilbake i sideretningen .

De sideveis førte tråder 12 blir fra kammen 36 ført over en rulle 62 mot overflaten av et beveget bånd 64. Båndet 64 kan være laget av ettergivende gummi eller et plastmateriale, og dette ettergivende bånd danner et underlag for trådene 12 under den egentlige farveprosess som skjer i farveseksjonen 28. Båndet 64 er ført over en drivsylinder 66 som drives av en stor motor og et flertall førings-ruller 68. Føringsrullene 68 og drivsylinderen 66 er montert på rammen 16 for maskinen 10, og drivsylinderen drives av en elektromotor 70.

Det ettergivende bånd 64 utgjør en meget viktig komponent i farveseksjonen 28 og skal derfor omtales nærmere i det følgende. Båndet 64 beveger seg eller er lagt rundt drivsylinderen 66 og føringsrullene 68 og er - i et punkt etter drivsylinderen 66 - ført gjennom en vaskeoppløsning som er opptatt i et reservoar, 72. På rammen 16 og plassert mellom reservoaret 72 og drivsylinderen 66 er det an-brakt to dreibare børster 74 og 76 samt en skraper 78. Børsten 74 oppfanger og fjerner avslitte tråder av tekstilmateriale fra båndet 64, mens skraperen 78 og børsten 76 tjener til å fjerne overskytende farvestoff fra overflaten av båndet. Børsten 74 forhindrer at løse tråder henger seg fast i den øvrige del av vaskeappa-.ratet, mens skraperen 78 og børsten 76 fjerner alt overskytende farvestoff og på-fører vaske- og smørevæske fra reservoaret 72 på overflaten av båndet.

Når båndet 64 mottar de i sideretningen førte tråder 12 fra den oscillerende kam 36 og fører trådene rundt drivsylinderen 66, svinger eller oscillerer også båndet i sideretningen på tilfeldig måte, for derved å meddele en tilfeldig svingningsbevegelse til trådene 12. Denne tilfeldige svingningsbevegelse av båndet kan vedlikeholdes ved hjelp av én av føringsrullene 68, f.eks. av føringsrullen 68a på fig. 1, slik som vist mer detaljert på fig. 4. Føringsrullen 68a er montert på en dreibar støtte 80 som på sin side er montert for bevegelse om et dreiepunkt 82 på en stasjonær understøttelse 84. Den stasjonære understøttelse 84 kan være festet på maskinens sideramme på hvilken som helst passende måte. Bredden av båndet 64 er mindre enn lengden av føringsrullen 68a, slik at når støtten 80 blir vippet eller dreiet om dreiepunktet 82, beveges båndet 64 i sideretningen i forhold til rullen 68a.

Vedholdende sideveis bevegelse av båndet 64 blir bevirket ved hjelp av mikrobrytere 86 og 88 som er festet på hver side av støtten 80 nær de ytre ender av rullen 68a. Mikrobryterne 86 og 88 er funksjonelt forbundet med magnetspoler 90 og 92 som er mekanisk forbundet med motstående hjørner av støtten 80 ved hjelp av ledd 94 og 96. Det skal bemerkes at mikrobryteren 86 på venstre side av støtten 84 på fig. 4 er elektrisk forbundet slik at den påvirker magnetspolen 90 på den høyre side av støtten, mens mikrobryteren 88 er forbundet på tilsvarende måte for å påvirke spolen 92. Når således båndet 64 berører og lukker mikrobryteren 88, blir magnetspolen 92 energisert og bevirker at støtten 80 svinger eller dreier seg om dreiepunktet 82 for å reversere den sidegående bevegelse av båndet 64, og båndet beveger seg da mot mikrobryteren 86. Når båndet 64 beveger seg på tvers av rullen 68a mot mikrobryteren 86, blir mikrobryteren 88 frigjort og strøm-kretsen til magnetspolen 92 blir åpnet. Således vil etterfølgende berøring mellom båndet 64 og mikrobryteren 86 resultere i energisering av spolen 90 og bevegelse av båndet 64 tilbake mot mikrobryteren 88.

Den tilfeldige bevegelse av båndet 64 mellom mikrobrytere 86 og 88 kombinert med svingningsbevegelsen av den oscillerende kam eller vevskje 36 fører til en tilfeldig oscillasjonsbevegelse eller svingning av trådene av tekstilmaterialet 12 som føres langs overflaten av båndet. Denne svingningsbevegelse av trådene 12 blir, som det skal forklares senere, anvendt for å oppnå farving av enkelte tråder av materialet med et flertall farver. Når den oscillerende sideveis bevegelse av trådene 12 er en tilfeldig bevegelse som ikke gjentar seg selv, vil mønstret av de farver som påføres hver tråd i materialet være tilsvarende tilfeldig og ikke gjentatt. Denne bevegelse blir oppnådd ved hjelp av den tilfeldige bevegelse av båndet 64, og kan befordres ytterligere ved å bevirke oscillasjon av den svingende kam 36 ved hjelp av kamskiver eller andre velkjente mekaniske anordninger. Slike anordninger eller mekanismer overfører og omdanner den roterende bevegelse av motoren 56 til kamblokken 38 som en svingningsbevegelse.

Hvis det skulle bli ønskelig å farve langstrakte tråder av tekstilmateriale med et gjentatt mønster bestående av flere farver, er det bare nødvendig å forhindre sideveis bevegelse av båndet 64 på rullen 68a ved å stille støtten 80 horison-talt og låse dreiepunktet 82 for å forhindre ytterligere bevegelse av støtten. For videre å tilsikre at båndet 64 ikke utfører noen som helst sideveis bevegelse, kan det være plassert stoppe- eller styreelementer (ikke vist) ved hver ende av rullen 68a nær kantene av båndet 64 for å forhindre at dette beveger seg til berøring med den ene eller den annen av mikrobryterne 86 eller 88.

Med båndet 64 fastlåst mot sideveis svingningsbevegelse kan en repeterende oscillasjonsbevegelse av de langstrakte tråder 12 bli oppnådd ved å meddele kammen 36 en styrt eller regulert sideveis svingning. Svingningen av kammen 36 i et gjentatt mønster eller program kan bli oppnådd ved å la kamblokken 38 følge en enkel kamprofil eller -skive som er forbundet med motoren 56, eller ved hjelp av andre kjente mekaniske ledd som overfører en rotasjonsbevegelse til en repeterende oscillasjons- eller svingningsbevegelse.

I tilfelle det skulle bliønskelig å farve trådene 12 med en enkelt farve, kan denne farveoperasjon lett utføres ved å låse båndet 64 mot sideveis bevegelse og likeledes avenergisere motoren 56 slik at ingen oscillasjonsbevegelse blir meddelt trådene 12 fra den oscillerende kam 36. I dette tilfelle blir trådene så ført av båndet 64 og ingen relativ sideveis bevegelse opptrer.

De funksjoner som utføres ved å meddele den sideveis bevegelse til trådene 12 kan best forklares under henvisning til fig. 5 og 6 som i detalj viser den nye farvemekanisme som anvendes i farvemaskinen 10. Som det fremgår av fig. 1

føres båndet 64 mellom drivsylinderen 66 og et flertall farvefordelingsruller 98. Derved blir de langstrakte tråder 12 som mates inn på båndet 64 fra føringsrullen 62 ført av båndet i berøring med fordelingsrullene 98. Fordelingsrullene 98 drives i synkronisme ved hjelp av en motor 99.

I avhengighet av den farveprosess som skal utføres kan et hvilket som helst passende antall fordelingsruller 98 være plassert i berøring med båndet 64. Som det fremgår av fig. 5, er rullene 98 montert på en tverrstøtte 100 som på sin side er festet på siderammen 16 på maskinen 10. Fordelingsrullene kan føres inn til eller bort fra berøring med båndet 64 ved å dreie tverrstøtten 100.

Hver enkelt fordelingsrulle 98 er montert for rotasjon på støtten 100 ved hjelp av nedadstikkende holdere 102 som bærer en rulleaksel 104. Holderen 102

kan være en fjærholdeanordning med fjærer 106 som virker til å presse fordelingsrullen 98 til berøring med det ettergivende eller fjærende bånd 64. Støttene 100

for hver individuell fordelingsrulle 98 er plassert slik i siderammene 16 på maskinen at fordelingsrullene befinner seg i rekkefølge rundt overflaten av drivsylinderen 66 slik som vist på fig. 1.

Det er den nye konstruksjon av farvefordelingsrullene 98 som tillater den effektive farving av individuelle langstrakte tråder av tekstilmateriale med et flertall farver når disse tråder blir beveget i svingninger eller oscillasjoner i sideretningen under fordelingsrullene. Disse etter hverandre anordnede fordelingsruller har samme omkrets, hvorved de vanskeligheter som opptrer i mange eksisterende farvemaskiner som anvender fordelingsruller av forskjellige diametere, blir eliminert. Slike ruller krever kompliserte individuelle rulledrivsystemer for å kom-pensere for forskjellene i rullediameter, idet det er nødvendig å drive hver rulle med en forutbestemt konstant hastighet. Til tross for disse spesielle drivsystemer, er ruller som har forskjellige diametere utsatt for feilfunksjoner som resulterer i hastighetsvariasjoner mellom individuelle fordelingsruller. Når dette skjer blir tråder som passerer under rullene utsatt for motsatt virkende påkjenninger som ofte fører til forvikling, brudd eller skader i trådene eller på annen måte medfører feilfunksjon i etterfølgende stasjoner i farvemaskinen.

I tillegg til de ulemper som kan oppstå i tilfelle av varierende diameter av fordelingsrullene i konvensjonelle maskiner for farving av individuelle langstrakte tråder med et flertall farver, er det også viktig å bemerke at disse maskiner nor-malt anvender fordelingsruller som bare utfører intermitterende farving av tråder ved kontakt mellom trådene og en frem stikkende farveflate som ikke strekker seg rundt hele omkretsen av fordelingsrullen. Disse ruller avstedkommer således ikke en kontinuerlig farveprosess som fremkommer med en farveflate som strekker seg rundt hele omkretsen av farvefordelingsrullen, og med slike systemer vil det når en nøyaktig synkronisering av rullene ikke blir opprettholdt, resultere i at de frem-springende farveflater ikke berører den del av tråden som beregnet og mellomrom oppstår.

Farvefordelingsrullene 98 i maskinen 10 har ikke bare samme diameter, men dessuten er de synkroniseringsproblemer for rullene som ofte var fremhersk-ende i tidligere kjente farvemaskiner, ytterligere eliminert ved å forsyne fordelingsrullene 98 med en farveoverflate som strekker seg rundt den fullstendige omkrets av fordelingsrullene. Således frembringer fordelingsrullene 98 en kontinuerlig i motsetning til en intermitterende farving, og opprettholdelse av nøyaktig synkronisering mellom fordelingsrullene blir mindre kritisk.

Hver av farvefordelingsrullene 98 er forsynt med en gravert farvepåførings-seksjon 108 som strekker seg periferisk rundt rullen over en del av dens bredde. Som det fremgår av fig. 2, er de graverte farvepåføringsseksjoner 108 på etter-følgende ruller 98 forskjøvet i sideretningen i forhold til farvepåføringsseksjonene på alle foregående ruller. På denne måte er påføringsseksjonen på hver enkelt fordelingsrulle forskjøvet i sideretningen i forhold til påføringsseksjonene på hver foregående og etterfølgende rulle. Ideelt sett bør påføringsseksjonen 108 på en gitt fordelingsrulle være plassert slik at den begynner i et punkt som ligger på linje med avslutningspunktet på farvepåføringsseksjonen på den foregående rulle. Med fordelingsrullene 98 konstruert og arrangert på denne måte er det åpenbart at sideveis bevegelse av trådene 12 under suksessive fordelingsruller 98 bringer trådene til berøring med forskjellige farvepåføringsseksjoner 108. Bredden av de enkelte farvepåføringsseksjoner på hver suksessiv fordelingsrulle er i stor utstrekning bestemmende for berøringstiden mellom vedkommende farvepåføringsseksjon og den individuelle tråd, og bestemmer derfor også lengden av de partier av de enkelte tråder som blir farvet med den farve som påføres av den spesielle farvepåførings-seksjon. Det er åpenbart at farvepåføringsseksjonene på etterfølgende ruller kan ha varierende bredder for tilsvarende å variere de resulterende farvemønstre som kan påføres hvilken som helst enkelt tråd.

Farvefordelingsrullene 98 virker ikke på samme måte som de konvensjonelle trykkeruller som tidligere er blitt brukt for farving av langstrakte tekstiltråder. Generelt sett har disse trykkeruller anvendt rue eller graverte overflater som be-rører farvestoff eller et annet materiale i væsketilstand i et reservoar og plassert under rullen. Disse oppruede flater på rullen opptar og løfter en del av farve-materialet fra reservoaret og overfører det deretter til overflaten av en tråd. En slik trykketeknikk oppnår ikke metning eller gjennomfuktning av tråden, men resulterer bare i overflatepåtrykning på en tråd, og derfor er en sliktrykketeknikk "ikke akseptabel for effektiv trykking av tråder med flere filamenter som bør mettes eller gjennomfuktes med farvestoff for å gi fullstendig farving av filamentene. Fordelingsrullene 98 ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer denne metning av trådene ved å anvende dypt etsede farvefordelingsseksjoner som stadig mottar eller opptar et stort forråd av farve eller annet materiale fra en ny tilførsel skonstruk-sjon. Denne tilførselskonstruksjon er vist best på fig. 5 og 6, hvorav det fremgår at hver farvefordelingsrulle 98 er forsynt med en avstrykningskniv 110. Avstryk-ningskniven eller avstrykeren 110 er plassert på en bærearm 112 som kan være montert på akselen 104 for fordelingsrullen eller som kan strekke seg uavhengig ut fra rullestøtten 100. Avstrykeren 110 står i berøring med den graverte flate på farvepåføringsseksjonen 108 og tjener til å fordele jevnt en dam av farvestoff eller annet materiale over overflaten av farvepåføringsseksjonen. Det er imidlertid funnet at graverte trykkeruller ikke kan oppta og medføre tilstrekkelig farvestoff fra et reservoar som er plassert under rullen til å oppnå metning av en tråd som skal farves, og derfor er avstrykeren 110 forsynt med sidevegger 114 slik at avstrykeren i kombinasjon med sideveggene og overflaten av fordelingsrullen danner et reservoar eller et trau for en dam av farvestoff. Dette farvestoff tilføres reservoaret gjennom et tilførselsrør 116 som strekker seg fra farvebeholdere 118 opphengt over fordelingsrullene 98 ved hjelp av en støtte 120. Strømmen av farvestoff fra beholderne 118 kan reguleres ved hjelp av en manuell ventil, men mer hensiktsmessig blir denne tilførsel regulert ved hjelp av en elektrisk ventil 122 plassert ved den nedre del av farvebeholderen 118. Den elektriske ventil 122 kan være av hvilken som helst type konvensjonell elektrisk ventil som er innrettet til å på-virkes av en nivåavfølingsmekanisme slik at ventilen 122 blir manipulert i overensstemmelse med nivået av væskeformig farvestoff til stede på eller i avstrykeren 110. For å gjøre ventilen 122 følsom eller påvirkbar av nivået, er det montert en væskenivåføler 124 på sideveggen 114 og denne er ved hjelp av en forbindelse 124' elektrisk koblet slik at den regulerer ventilen 122 i avhengighet av farvestoffnivået på avstrykeren.

Farvestasjonen 28 er særlig innrettet til å utføre effektiv farving av langstrakte tråder bestående av et flertall enkeltfilamenter, og derfor kan farvemaskinen 10 anvendes effektivt for behandling av garn eller lignende tråder av tekstilmateriale med flere filamenter. Farvefordelingsrullene 98 metter disse tråder med farvestoff mens hver tråd presses mot det ettergivende bånd 64 for å tilsikre gjennomfarving av hver tråd. Dessuten nedsetter eller reduserer den kombinerte virkning av den frem og tilbakegående kam 36 og båndet 64 adskillelse av tråden og filamentslitasje. Båndet 64 blir kontinuerlig smurt i vaskereservoaret 72 slik at trådene 12 lett glir over overflaten av båndet når de føres frem og tilbake av kammen 36, og den frem og tilbakegående bevegelse av kammen 36 kombinert med den sideveis bevegelse av båndet 64 bevirker at trådene 12 ruller over overflaten av båndet, hvorved de individuelle filamenter blir trukket eller festet inn i hver tråd slik at adskillelse eller oppløsning av tråden forhindres. Den kontinuerlige vasking av båndet 64 vil også

i tillegg til å gi smøring av båndet, fjerne alle farvestoffer fra båndet for å forhindre tilsmussing eller tilsøling av de innkommende tråder på grunn av gjenvær-ende farvestoff på overflaten av båndet.

Fra farvestasjonen 28 føres trådene 12 til en etterfarvestasjon 126 som omfatter anordninger for fiksering av farven og vasking og ytterligere behandling av trådene 12. Fra farvestasjonen føres trådene 12 først inn i en dampfikseringsenhet 128 som er montert på maskinens sideramme 16. Fikseringsenheten 128 utgjør en kasselignende konstruksjon som er innrettet til å motta oppvarmet damp fra en hvilken som helst konvensjonell dampgenerator som ikke er vist. Den fremre vegg av fikseringsenheten 128 er utformet med en åpning 130 gjennom hvilken trådene 12 passerer når de trer inn i og forlater denne enhet. Da trådene 12 er mettet med ikke tørket eller herdnet farve eller farvestoff når de trer inn i fikseringsenheten 128, er det viktig at trådene ikke kommer i berøring med overflaten av enheten rundt åpningen 130. Derfor er fikseringsenheten montert i farvemaskinen 10 på en slik måte at trådene mates fra båndet 64 inn i fikseringsenheten uten å berøre de flater som omgir åpningen 130. Et flertall føringsruller 132 er montert dreibart i fikseringsenheten 128, hvilke ruller fremfører og styrer trådene 12 gjennom denne enhet. Føringsrullene 132 drives av en motor 134 som er montert på maskinens ramme 16, og drivkraft fra motoren til rullene kan overføres ved hjelp av hvilke som helst egnede mekaniske forbindelses- eller drivmekanismer. Ideelt sétt kan alle rullene 132 drives av motoren 134 ved hjelp av en rem som strekker seg langs utsiden av fikseringsenheten.

Det farvestoff som metter trådene 12 damptørkes eller -fikseres i fikseringsenheten 128, og trådene føres så rundt en føringsrulle 136 og en splittestang 138 montert på maskinrammen, og deretter til vaskereservoarer eller -beholdere 140 og 142. Vaskereservoarene er oppdelt eller adskilt fra hverandre med et flertall motordrevne pressruller 144, 146 og 148 som er montert på maskinrammen og drives av en motor 150. Pressrullene 144, 146 og 148 fremfører trådene 12 gjennom vaskeoppløsninger som er opptatt i reservoarene 140 og 142, og mellom hver vasking fjerner pressrullene overskytende vaskevæske fra trådene.

Fra vaskereservoaret 142 og pressrullen 148 føres trådene 12 gjennom et oljereservoar 152 og mellom motordrevne pressruller 154 og rundt en splittestang 156 til en tørkeseksjon 158. I oljereservoaret 152 blir et belegg av olje påført de vaskede tråder 12 for å gjenopprette trådenes overflatebehandling eller -egenskaper som ble fjernet under farvefikseringen og de etterfølgende vaskeoperasjoner.

Oljen for oljereservoaret 152 pumpes fra en oljelagertank 160 ved hjelp av en olje-pumpe 162.

Pressrullene 154 som følger etter oljereservoaret 152 drives av en motor 164 og tjener til å fremføre trådene fra oljereservoaret til tørkeseksjonen 158. Tørkeseksjonen kan anvende mange tidligere kjente tørkeelementer, men i den fore-trukne utførelsesform på fig. 1 omfatter tørkeseksjonen et flertall oppvarmede tromler 166. Tromlene 166 tilføres innvendig damp eller et lignende oppvarmnings-middel, og trådene 12 tørkes når de passerer rundt de oppvarmede tromler. Tromlene er montert for fri rotasjon i siderammen 16 og kan rotere fritt med forskjellige hastigheter i overensstemmelse med hastigheten av de tråder som passerer gjennom tørkeseksjonen.

Fra tørkeseksjonen 158 passerer de tørre tråder 12 rundt et flertall splittestenger 168 og gjennom en kam 170 til en motordreven avleveringsrulle 172. Den

motordrevne avleveringsrulle drives av en motor 174 og tjener til å mate trådene til utskillingsruller 176 som er montert på maskinrammen i en oppsamlingsstasjon 178.

Oppsamlingsstasjonen 178 er spesielt innrettet til å motta farvede og ferdig-behandlede tråder 12 og til å føre slike tråder selektivt til grupper av oppsamlings-eller lagrings sylindere som er angitt ved 180 og 182. Lagringssylindrene 180 og 182 drives av motorer 184 og 186 som er montert på maskinens sideramme 16.

Da konstruksjonen i forbindelse med hver oppsamlings- eller lagrings-sylinder i oppsamlingsstasjonen 178 er identisk, er det tilstrekkelig å forklare konstruksjonen og virkemåten av oppsamlingssylinderen 182a på fig. 1. De tråder 12 som skal oppvikles på oppsamlingssylinderen 182 føres over utskillingsruller

176 til en føringsrulle 188 som i likhet med utskillingsrullene 176 er montert på en ramme 200 festet til maskinrammen 16.

Fra føringsrullen 188 føres de behandlede tråder 12 gjennom en kam eller vevskje 202 til en oscillerende rulle 204. Den oscillerende rulle 204 er særlig innrettet til å forberede opptagelsen av de behandlede tråder 12 på oppsamlingssylinderen 182a, og konstruksjonen av den oscillerende rulle skal derfor omtales mer utførlig.

På fig. 7 sees det at den oscillerende rulle 204 er montert for rotasjon mellom to opprettstående støtter 206. Støttene 206 er festet til understøttelsen 200 og holder den oscillerende rulle i stilling over oppsamlingssylinderen 182a. Den oscillerende rulle er montert på en rulleaksel 208 som strekker seg gjennom de opprettstående støtter 206 og er bevegelig i sideretningen i forhold til disse. En fjær 210 er anbragt mellom den ene av støttene 206 og rullen 204 og presser denne mot venstre på fig. 7, slik at en kamfølger 212 som er montert på den motsatte ende av rulle-akselen 208 bringes til å følge en kam 214. Kammen 214 er festet på akselen for en motor 216, og når den dreies av motoren, bevirker kammen en sideveis oscillerende bevegelse av rullen 204 mot fjærkraften i fjæren 210. På denne måte ble de behandlede tråder 12 som føres inn på den oscillerende rulle 204 fra kammen 202 og derfra til oppsamlingssylinderen 182a, tvunnet først i én retning og deretter tvunnet i motsatt retning som følge av den oscillerende virkning av rullen 204. Trådene selv forhindres fra å utføre tilsvarende oscillasjonsbevegelser sammen med rullen 204 på grunn av kammen 202 og oppsamlingssylinderen 182a. Den tilbakegående tvin-ning av trådene før de oppvikles på oppsamlingssylinderen utelukker adskillelse av filamentene og tilsikrer dessuten at trådene blir oppviklet jevnt på sylinderen slik at de lett kan vikles av fra denne uten å komme i forvikling med hverandre.

Motorene 70, 99, 134, 150, 164, 174, 184 og 186 for drift av elementene i

de forskjellige stasjoner i farvemaskinen 10 er hver enkelt innstillbar eller reguler-bar individuelt slik at drivhastigheten av hver motor kan varieres i overensstemmelse med tilstanden av trådene 12 når de passerer gjennom eller over en spesiell* rulle eller komponent i maskinen som drives av én motor. Fortrinnsvis er disse motorer likestrøm- synkronmotorer som kan reguleres fra et felles betjeningspanél, og dessuten bør motorene 184 og 186 være momentmotorer av den type som varierer hastigheten av de drevne oppsamlingssylindre 180 og 182 etter hvert som tilførselen eller forrådet av farvede tråder bygger seg opp på sylindrene. Det er ved hjelp av disse motorer at driften av farvemaskinen 10 reguleres nøyaktig i overensstemmelse med tilstanden av trådene 12 i de forskjellige punkter gjennom maskinen, og denne nøyaktige styring eller regulering er av største viktighet hvis effektiv drift av maskinen skal bli oppnådd.

Som tidligere beskrevet og vist på fig. 1-7 representerer farvemaskinen

10 en ny og foretrukken konstruksjon for effektiv farving av tråder i henhold til denne oppfinnelse, skjønt det er åpenbart at denne farveprosess også kan utføres ved hjelp av farvemaskiner med komponenter og deler som i konstruksjon adskiller seg fra de i forbindelse med maskinen 10 beskrevne. I prinsippet består den nye metode ifølge denne oppfinnelse i en effektiv farving av langstrakte tekstiltråder ved å tilveiebringe en relativ sideveis bevegelse mellom trådene og en farvepåførings-mekanisme under en farveprosess. Skjønt i noen tilfelle mekanismen for påføring av farve på trådene kan beveges i sideretningen i forhold til trådene som ikke har noen sideveis bevegelse under farving av tråder med flere tråder, er det mer fordelaktig å gi trådene en sideveis bevegelse. Denne bevegelse av trådene er særlig effektiv når tråder med flere filamenter beveges i sideretningen i forhold til eller mot en underplate eller et underlag som tjener til å rulle trådene og festne eller tiltrekke de enkelte filamenter i trådene for å forhindre filamentoppløsning under farveoperasjonen. Denne forholdsregel for å nedsette filamentdriften eller -oppløsningen finner sted i flere punkter i den nye prosess ifølge oppfinnelsen og ut-gjør et viktig trekk som i særlig grad tilpasser eller gjør prosessen egnet for effektiv anvendelse i forbindelse med tråder med flere filamenter.

De detaljerte trinn i den nye prosess ifølge foreliggende oppfinnelse for å avstedkomme forbedrede, farvede tråder fremgår tydelig av en betraktning av de arbeidstrinn som utføres i maskinen 10. Under denne prosess blir trådene først arrangert, utsatt for en farvepåføring og deretter utsatt for etterfarvebehandling hvorunder farven blir fiksert og så tvunnet før oppvikling. Hvert av disse generelle fremgangsmåtetrinn kan så oppdeles i spesielle deloperasjoner eller -trinn som ut-gjør viktige ledd under fremstillingen av forbedrede farvede tråder. Under farvingen er f.eks. de fordeler som blir oppnådd ved hjelp av svingningsbevegelse eller oscil-lering av trådene i sideretningen i forhold til farvepåføringselementet og en underplate eller et underlagsbånd, blitt understreket ovenfor. Dessuten skal det bemerkes at i etterfarvingstrinnet blir det oppnådd en meget bedre farvet tråd på

grunn av dampfikseringen av de farvede tråder etter farvebehandlingen, deretter vaskes trådene og til slutt påføres en oljeoverflatebehandling for å gjenopprette den behandling eller de overflateegenskaper som ble fjernet under farvefikseringen og vaskeoperasjonene. Dessuten blir den strukturelle sammenheng i sluttproduktet tilsikret under tvinningen og tilbaketvinningen av de behandlede tråder etter et avsluttende tørketrinn for å samle eller festne de individuelle filamenter i trådene,

for å forhindre etterfølgende filamentadskillelse og for å lette oppvikling og lagring. Alle trinnene ifølge denne metode virker i fellesskap til å tilveiebringe en forbedret farvet tråd.

Det vil være klart for fagfolk på dette område at apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse utgjør en ny og forbedret farvemaskin som er særlig beregnet for univer-sell anvendelse for selektivt å tilveiebringe flerfarvede individuelle tråder som er farvet med et mønster som ikke gjentar seg selv, flerfarvede individuelle tråder som er farvet med et repeterende mønster eller et flertall individuelle tråder farvet med en enkelt farve. Denne anvendbarhet eller flersidighet kan ikke bli oppnådd med konvensjonelle farvemaskiner.

Claims (2)

1. Apparat for kontinuerlig farving av et sett parallelle tekstiltråder (12) med et ikke-repeterende flerfarvemønster, omfattende en bevegelsesanordning for samtidig å bevege tekstiltrådene (12) i lengderetningen og i tverretningen, et flertall farvestoff-fordelingsinnretninger (98) for å farve tekstiltrådene (12) med forskjellige farver hvilke fordelingsinnretninger er forsynt med farvestoffpåføringsflater (108) anordnet i faste stillinger i tverretningen av den langsgående bevegelsesretning av tekstiltrådene (12), hvilken bevegelsesanordning for eksempel omfatter blant annet en kam-lignende føringsinnretning (36) for føring av tekstiltrådene (12) frem og tilbake i tverretningen tilstrekkelig meget til å bevirke at hver tråd føres til berøring med i det minste to av farvestoffpåføringsflatene (108) .karakterisert vedat

farvestoffpåføringsflatene (108) er anordnet i sideveis retning slik at de tilsammen strekker seg over hele bredden av det nevnte sett tekstiltråder (12), hver av hvilke påføringsflater (108) strekker seg over hele bredden av en av flere sammenstøtende seksjoner på tvers av trådenes (12) bevegelsesretning for å gi hver tråd et fler-farvemønster uten diskontinuitet i farvingen, og at bevegelsesanordningen dessuten omfatter en understøttelsesflate (64) av ettergivende materiale for å berøre og under-støtte trådene (12) for bevegelse i forhold til farvestoffpåføringsflatene (108), og en drivanordning (90 , 92 , 94 , 96) for å bevirke en tilfeldig ikke-periodisk frem- og tilbakegående bevegelse av understøttelsesflaten (64) på tvers av den langsgående bevegelsesretning av trådene (12) for å bevege trådene (12) frem og tilbake i sideretningen i forhold til farvestoffpåføringsflatene (108) på ikke-periodisk, tilfeldig måte, slik at hver tråd får et ikke-repeterende flerfarvemønster.

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat farvestoff-fordelingsinn-retningene (98) er anordnet i faste stillinger i avstand fra hverandre! trådenes langsgående bevegelsesretning, hver av hvilke farvestoff-fordelingsinnretninger (98) har i det minste én tilhørende aktiv farvestoffpåføringsflate (108) forløpende slik at farvestoffpåføringsflaten (108) for en forutgående farvestoff-fordelingsinnretning (98) sett i tekstiltrådenes (12) langsgående bevegelsesretning, støter sammen med farvestoffpåføringsflaten (108) for en etterfølgende farvestoff-fordelingsinnretning (98), og at understøttelsesflaten (64) består av et endeløst bånd (64) av ettergivende materiale som understøttes av ruller (66, 68), hvor i det minste en av rullene (66) blir drevet for å bevege båndet (64) i trådenes langsgående bevegelsesretning, hvilket bånd (64) virker til å presse tekstiltrådene (12) mot farvestoffpåføringsflatene (108).