NO124111B

NO124111B -

Info

Publication number: NO124111B
Application number: NO1212/68A
Authority: NO
Inventors: W Metlesics; L Sternbach
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1967-03-30
Filing date: 1968-03-29
Publication date: 1972-03-06
Also published as: YU71768A; YU33929B; NO127351B; NO127350B; JPS4843360B1; SE346318B; IL29651A; IE31999L; ES352173A1; IE31999B1; JPS5017479B1; NO127239B; NO127238B; MY7300459A

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av aromatiske forbindelser.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en ny, spesiell fremgangsmåte for fremstilling av aromatiske forbindelser med den generelle formel I hvor B betyr en alkylengruppe med 2-4 karbon-at omer ,

hydrogen eller halogen og

R 3 og R^ hydrogen, halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy eller trifluormetyl.

Forbindelser med formel I kan ved protonvandring gå over til forbindelser med formel II

hvor R^, R^, R^ og B har foran angitte betydning.

Nærværende oppfinnelse vedrorer begge tautomere isomerer og

blandinger derav.

Nærværende oppfinnelse omfatter også fremstillingen av syreaddisjonssalter av de nevnte forbindelser.

Ved en foretrukken utforelsesform betyr B etylen.

Det i denne beskrivelse anvendte uttrykk "lavere alkyl" vedrorer rettkjedete og forgrenete hydrokarboner med 1-6 kar-bonatomer, som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek.-butyl, tert.-butyl og lignende. Uttrykket "lavere alkoksy" vedrorer lavere alkyletergrupper, hvor alkylgruppen har foran angitte betydning. Uttrykket "halogen" omfatter alle fire halogener, dvs. klor, brom, jod og fluor.

Egnede salter av forbindelser med formlene I og II er slike med ikke-toksiske, organiske og uorganiske syrer. Egnede organiske syrer er f.eks. maleinsyre, fumarsyre, askorbinsyre, vinsyre, salicylsyre, ravsyre, sitronsyre og lignende. Egnede uorganiske syrer er f.eks. halogenhydrogensyre, som klorhydro-gensyre og bromhydrogensyre, svovelsyre, sulfaminsyre, fosfor-syre og lignende. Syreaddisjonssaltene fremstilles etter kjente metoder, som enhver fagmann er fortrolig med.

Forbindelser med formlene I og II kan ifolge oppfinnelsen fremstilles slik at man behandler en forbindelse med formel III hvor B, R^, R, og R^ har foran angitte betydning, med et oksydasjonsmiddel og reduserer en eventuelt oppnådd hydroperoksyforbindelse med formel X

hvor B, R^, R, og R^ har foran angitte betydning, og, hvis onsket, overforer en oppnådd basisk forbindelse til et syreaddisjonssalt.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen til fremstilling av forbindelser med formlene I og II, såvel som fremstillingen av utgangsproduktene er anskueliggjort i det folgende reaksjons-skj erna:

hvor R^, R^, R^ og B har foran angitte betydning.

Diolene med formel V er kjente forbindelser eller kan oppnås analogt fremstillingen av kjente forbindelser. Disse diol-utgangsmaterialer kan lett overfores ved oksydasjon på i og for seg kjent måte, f.eks. med selendioksyd og lignende som oksydasjonsmiddel eller med et annet oksydasjonssystem, som f.eks. kromtrioksyd i pyridin, til dikarbonyl-forbindelser med formel IV.

Behandlingen med oksydasjonsmidlet gjennomfores vanligvis i et organisk opplosningsmiddel, som f.eks. dimetylformamid, dime-tylsulfoksyd, hydrokarboner, som benzen, toluen, alkanoler, som lavere alkanoler, f.eks. metanol, etanol og lignende, eddiksyre og lignende. Fortrinnsvis anvender man okede temperaturer, beste temperaturer mellom romtemperatur og 150°C.

Mellomproduktene med formel IV er nye forbindelser. De kan lett kondenseres med diaminer med formel XII

hvor B har foran angitte betydning,

ved blanding av komponentene eller ved reaksjon i nærvær av et organisk opplosningsmiddel, som benzen, toluen, alkanoler, som lavere alkanoler og lignende. Kondensasjonen gjennomfores vanligvis ved romtemperatur eller over, fortrinnsvis ved temperaturer mellom 20 og 150°C. I en annen utforelsesform kan dog også diaminet med formel XII anvendes som salt, idet reaksjonen gjennomfores ved oppvarmning for reaksjonsblandingen til smelte.

Ifolge den foran angitte alternative utforelsesform kan forbindelser med formel III også fremstilles ved cyklisering av et fthalimidin med formel VI. Cykliseringen oppnås enkelt ved behandling med en Lewis-syre, som titantetraklorid, bortriflu-orid og lignende. Oksydasjonen og reduksjonen av forbindelser med formel III kan gjennomfores ifolge de foran angitte metoder. Reaksjonen med en Lewis-syre gjennomfores fortrinnsvis i nærvær av et inert organisk opplosningsmiddel, som hydrokarboner, f.eks. toluen, xylen og lignende, og ved okede temperaturer, fortrinnsvis inntil tilbakeloptemperaturen for opplosningsmid-let. Et egnet temperaturområde for cykliseringen av fthalimi-dinet er en temperatur mellom 50 til 200°C. Fthalimidmellom-produktene med formel VI fremstilles ved kondensasjon av et 3-fenyl-fthalid med formel VII med et diamin med formel XII. 3-fenyl-fthaiidene med formel VII og diamidene med formel XII er kjente forbindelser eller analoge av kjente -forbindelser, som lett kan fremstilles analogt disse kjente forbindelser.

Fremstillingen av forbindelser med formel VI katalyseres av salter av organiske baser, som pyridin, trialkylamin, kinolin, etylendiamin og lignende med syrer, som av en organisk syre,

en mineralsyre, f.eks. svovelsyre, halogenhydrogensyre, fos-forsyre, perklorsyre og lignende eller en Lewis-syre, som sinkklorid, aluminiumklorid og lignende. Egnede katalysatorer for denne reaksjon er saltene av etylendiamin og pyridin, som f.eks. pyridinhydroklorid og lignende. Det er foretrukket å gjennomfore reaksjonen med et overskudd av etylendiamin-rea-gensen som opplosningsmiddel. Det kan dog også anvendes inerte organiske opplosningsmidler, som alkoholer, f.eks. metanol, etanol og lignende, hydrokarboner, som benzen, toluen og lignende, eter, som tetrahydrofuran, dioksan og lignende. Reaksjonen gjennomfores ved okede temperaturer, fortrinnsvis ved en temperatur på over 100°C. Spesielt egnede temperaturer er temperaturer mellom 180 og 250°C.

Ifolge en annen utforelsesform kan forbindelser med formel VI fremstilles ved katalytisk hydrering av et 1,2,3,9b-tetrahydro-9b-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol-5-on.

Ifolge en ytterligere utforelsesform kan forbindelser med formel III fremstilles fra tilsvarende diazacykloalkenylisoindo-ler med formel VIII ved reaksjon med en tilsvarende fenyl-organometallisk forbindelse med formel XI hvor R. og R^ har foran angitte betydning, og Z betyr Ni, MgZr, MgJ eller MgCl.

Reaksjonen med en fenyl-litium-forbindelse med formel XI gjennomfores vanligvis i nærvær av et inert organisk opplosningsmiddel og ved romtemperatur. Det kan dog også anvendes lavere eller hoyere temperaturer, fortrinnsvis i et område fra 10 til 100°C. Egnede opplosningsmidler er f.eks. hydrokarboner, som benzen, toluen, xylen og lignende, etere og lignende eller blandinger av slike opplosningsmidler.

Diazacykloalkenylisoindolonene med formel VIII er nye forbindelser. De kan lett fremstilles ved kondensasjon av et fthal-aldehyd-derivat med formel IX med et alkylendiamin med formel XII. Kondensasjonen gjennomfores vanligvis i nærvær av et inert organisk opplosningsmiddel og fortrinnsvis ved oket temperatur. Egnede temperaturer er temperaturer mellom 20 og 100°C eller kokepunktet for reaksjonsblandingen. Som opplosningsmidler kan alle vanlige organiske opplosningsmidler, som alkoholer, hydrokarboner, etere og lignende anvendes.

Fthalaldehydsyre-derivatene med formel IX er kjente forbindelser og analoge av kjente forbindelser, som kan fremstilles analogt disse.

De således oppnådde forbindelser med formel III behover ikke å isoleres og kan lett oksyderes, f.eks. ved behandling med et oksydasjonsmiddel, som hydrogenperoksyd eller gassformig oksy-gen ved romtemperatur til peroksyder med formel X. Disse peroksyder kan lett reduseres til de tilsvarende forbindelser med formel I. Oksydasjonen gjennomfores vanligvis i et organisk opplosningsmiddel, som alkohol, dimetylformamid og lignende ved romtemperatur. Det kan dog også anvendes hoyere og

lavere temperaturer som f.eks. mellom 20 og 100°C.

Da peroksydene med formel X lett reduseres, inneholder reaksjonsblandingen etter behandlingen av en forbindelse med formel III med oksydasjonsmidlet såvel sluttprodukter med formel I sammen med peroksyd-mellomproduktet med formel X. Fullsten-dig reduksjon av peroksydet kan finne sted uten dets fras~kil-lelse fra reaksjonsblandingen; i en foretrukken utforelsesform behandles oksydasjonsproduktet direkte med et reduksjons-middel. Hvis onsket, kan peroksydet med formel X også skilles fra reaksjonsblandingen etter vanlige metoder, f.eks. kromato-grafisk eller ved fraksjonert krystallisasjon og lignende.

Reduksjonen av peroksydet kan oppnås med vanlig reduksjons-middel, som anvendes til reduksjon av peroksyder, som f.eks. natriumsulfitt, trialkylfosfitt og lignende. Reaksjonen gjennomfores fortrinnsvis i nærvær av et organisk opplosningsmiddel, som en alkohol, f.eks. metanol, etanol og lignende, dimetylformamid og lignende eller i tilfelle et salt av peroksydet anvendes, et vandig opplosningsmiddel, som f.eks. et vandig alkoholisk opplosningsmiddel. Fortrinnsvis arbeider man ved romtemperatur eller over, egnede temperaturer er f.eks. mellom 20 og 100°C.

Som allerede fremfort, kan hydroksylprotonet i en forbindelse med formel I være underkastet en protonvandring, idet tilsvarende isomere sluttprodukter med formel II oppstår. I opplosning er det erholdte sluttprodukt etter oksydasjon og reduksjon av et mellomprodukt med formel III vanligvis en blanding av de tautomere former I og II. Den relative mengde av de isomere former er avhengig av faktorer som opplosningsmiddelsystemet, mediets pH og det spesielle produkt, dvs. betydningen av B, R1, R3 og R4 i formlene I og II. F.eks. inneholder i en opplosning av kloroform det oppnådde produkt etter oksydasjon og reduksjon av 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol en blanding av isomerer 2,3-dihydro-5-hydroksy-5-fenyl-5H-imidazo [2,l-a]isoindol og 2-(2-benzoylfenyl)-2-imidazolin i forholdet 1:1. Syreaddisjonssaltene som isoleres etter vanlige metoder fra reaksjonsproduktet ved oksydasjon og reduksjon av 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol har vanligvis struk-turen med formel II.

Forbindelser med formlene I og II og deres farmasøytisk anvendbare syreaddisjonssalter har psykostimulerende virkning. Etter f.eks. oral administrasjon på dyr,som mus, forårsaker de en direkte stimulerende langvarig virkning. Eksempler på forbindelser med formlene I og II, som ble provet og i provene ble funnet som hoyaktive hva angår psykostimulerende virkning, er f.eks.

2-(2-benzoylfenyl)-2-imidazolin5

5-(4-klorfenyl)- 2,3-dihydro-5-hydroksy-5H-imidazo [2,l-a]isoindol5 2,3-dihydro-5-hydroksy-5-(4-metoksyfenyl)-5H-imidazol2,l-a]isoindol5

2,3,4,5-tetrahydro-7-hydroksy-7-fenyl-7H-diaze-pino[2,l-a]isoindol.

Forbindelser med formlene I og II egner seg derfor som psyko-stimulantier til behandling av depresjoner, f.eks. i tilfelle enkle depresjoner eller ved kronisk nervos utmattelse.

Dessuten egner forbindelser med formel II seg som analgetika.

I tillegg viser de antiinflammatorisk, antiodem og muskelre-lakserende virkning. F.eks. viser 2-(2-benzoylfenyl)-2-imidazolin i standardprbver for analgetisk virkning utpreget aktivitet. Forbindelser med formel II er videre virksomme som appetitthemmere. Dessuten viser de kardiovaskulære egenskaper .

Forbindelser med formel II er dessuten virksomme fungicider. Det ble f.eks. funnet at de in vitro er virksomme overfor Candida albicans, Microsporum audouini og Trichophyton menta-grophytes. Disse forbindelser kan derfor anvendes som fungicider til behandling av patogene sykdommer, som er blitt frem-kalt gjennom denne organisme. F.eks. kan man anvende dem til behandling av infektose soppsykdommer, som f.eks. Moniliasis og Dermatomycosis. Til behandling av soppinfeksjoner kan forbindelser med formel II eller farmasoytisk anvendbare salter derav anvendes i et vanlig bæremateriale for maksimal administrasjon.

De nye sluttproduktene er for det meste hvite, luktelose krystaller med smeltepunkter omkring 200°C. De har basiske egenskaper og kan lett fremstilles i form av deres syreaddisjonssalter. Disse salter er karakteristiske hvite luktelose krystaller, som er oppløselige i vann og under normale betin-gelser viser god stabilitet.

Sluttproduktene ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen og fortrinnsvis deres syreaddisjonssalter kan administreres enteralt eller parenteralt i form av farmasøytiske preparater. Parenterale administrasjonsformer inneholder vanligvis mindre aktiv-substans enn preparater til enteral, dvs. til oral anvendelse. Til oral administrasjon fremstilles fortrinnsvis tabletter, kapsler og lignende. Denne orale administrasjonsform kan enten bevirke en øyeblikkelig eller en langvarig frisetning av aktivsubstansen. I almindelighet anvender man for deres fremstilling farmasoytisk anvendbare folgematerialer i en mengde av 60 - 98 vekts-% av preparatet for den orale dosering.

For parenteral administrasjon av forbindelser kan disse bringes i egnede parenterale doseringsformer med et flytende fortynn-ingsmiddel, f.eks. destillert vann. I almindelighet bringes de ifolge oppfinnelsen fremstillbare forbindelser med vanlige inerte folge-stoffer til den enterale og parenterale administrasjon egnede doseringsformer etter vanlige metoder. Egnede doseringsformer er f.eks. tabletter, kapsler, oppløsninger, emulsjoner og suspensjoner. Egnede bærematerialer er flytende og faste uorganiske og organiske stoffer, som vann, gelatin, laktose, stivelse, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, gummi arabicum, polyalkylenglykoler, vaselin og lignende. Dessuten kan de inneholde konserveringsmiddel, stabi-liseringsmiddel, fuktnings- eller emulgermiddel, salter til forandring av det osmotiske trykk, puffer og lignende. Hvis onsket, kan de også inneholde ennå andre terapeutisk verdifullé stoffer.

Ved en foretrukken oral doseringsform, dvs. tabletter eller kapsler, administreres preparatet under normale omstendigheter tre eller fire ganger daglig. Den parenterale administrasjon finner normalt sted en eller to ganger daglig. Den effektive dosering avhenger dog av de undertiden gitte omstendigheter. Det er derfor også klart at mengden av aktivsubstansen og bære-materialene kan varieres i tilsvarende bredde.

De folgende eksempler anskueliggjor fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. Alle smeltepunkter er angitt i Celsiusgrader. Smeltepunkter, ved hvilke spaltning inntrer, kan variere med 10° avhengig av oppvarmningen.

EKSEMPEL 1

Til 1 ml etylendiamin tilsettes 1 g 2-(p-klorbenzoyl)-benzalde-hyd i små porsjoner. Det inntrer en eksoterm reaksjon. Man oppnår et gult bunnfall som opploses i metylenklorid. Eter og petroleter tilfores og opplosningen rystes i luft ved 25°.

Man oppnår et krystallint bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av metylenklorid og metanol gir "hvite nåler av 2-[2'-(4-klorbenzoyl)fenyl]-2-imidazolin med smeltepunkt 178 - 180° (spaltning). UV max. (2-propanol) ved 223 mu ( £. = 21,250), 268 mp ( £ = 4,300), 275 mu ( £ = 4,320), infleksjon ved 290 mu ( £ = 2,200), infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1660 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for C16H13C1N20: C, 67,49; H, 4,60

Funnet: C, 67,38; H, 4,56.

Det således oppnådde 2-[2'-(4-klorbenzoyl)fenyl]-2-imidazolin kan danne isomert 5-(4-klorfenyl)-2,3-dihydro-5-hydroksy-5H-imidazo[2,l-a]isoindol.

Hydrokloridet oppnår man ved tilsetning av en opplosning av hydrogenklorid i eter til en suspensjon av 5-(4-klorfenyl)-2,3-dihydro-5-hydroksy-5H-imidazo[2,l-a]isoindol. Etter 30 minutters omroring oppnår man et krystallint bunnfall, som omkrystalliseres fra en blanding av kloroform og eter og gir hvite prismer med smeltepunkt 168 - 171° (spaltning). UV infleksjon (2-propanol) ved 220 mu ( £ = 22,000), max. ved 252 mu ( i, = 12,900), 266 mu ( £. = 13,000); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1670 cm"^.

Analyse:

Beregnet for C16H13<C>1N20.HC1: Cl, 22,08

Funnets Cl, 22,18

Det som utgangsmateriale anvendte 2-(p-klorbenzoyl)-benzalde-hyd kan fremstilles på folgende måte:

En opplosning av 18,6 g 4'-klor-2-hydroksymetylbenzhydrol i

100 ml eddiksyre og 10,4 g selendioksyd oppvarmes i 2 timer ved tilbakelop. Blandingen helles på is, innstilles alkalisk og ekstraheres med eter. Etter konsentrasjon av eteropplos-ningen og tilsetning av petroleter oppnår man svakt gule prismer, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av eter og petroleter gir 2-(p-klorbenzoyl)-benzaldehyd med smeltepunkt 112 - 113°. UV infleksjon (2-propanol) ved 225 mu = 17,500) og max. ved 259 mu ( £, = 22,500), infrarod-absorpsjon (CHCl.,)

-1 -1

ved 1670 cm og 1705 cm

Analyse:

Beregnet for C14HgC102: C, 68,72; H, 3,71

Funnet: C, 69,12; H, 3,50.

EKSEMPEL 2

Til 4 ml etylendiamin tilsettes 2 g 2-(p-anisoyl)-benzaldehyd

i små porsjoner. Opplosningen omrores i 10 minutter, helles i isvann og ekstraheres med metylenklorid. Metylenkloridopplosningen inndampes, resten opploses i etanol og en luftstrbm ledes gjennom opplosningen i 18 timer. Man oppnår et krystallint bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av kloroform og eter gir hvite prismer av 2-[2<1->(4-anisoyl)-fenyl]-2-imidazolin med smeltepunkt 171 - 174° (spaltning). UV max.

(2-propanol) ved 227 mu ( £ = 20,200), 277 mu ( t = 8,800),

282 mu ( £, = 8,750), infleksjon ved 292 rau ( £. = 7,200); in-

_ i

frarod-absorpsjon (KBr) ved 1660 cm

Analyse:

Beregnet for <C>17H16N2°2: C> 12, Q$\ H? 5>755 N> 9j" Funnet: C, 73,07; H, 5,71; N, 9,83.

Det således oppnådde 2-[2'-(4-anisoyl)fenylj-2-imidazolin kan danne isomert 2,3-dihydro-5-hydroksy-5-(4-metoksy-fenyl)-5H-imidazo[2,l-a]isoindol.

Det som utgangsmateriale anvendte 2-(p-anisoyl)-benzaldehyd

kan fremstilles på fblgende måte:

En opplosning av 26 g 4'-metoksy-2-hydroksymetylbenzhydrol i

140 ml eddiksyre og 40,5 g selendioksyd oppvarmes i 2 timer under tilbakelop. Blandingen filtreres, og filtratet innstil-

les basisk. Ved henstand skiller det seg ut en olje, som et-

ter omkrystallisasjon fra en blanding av metylenklorid og petroleter gir grå-hvite små blader av 2-(p-anisoyl)-benzaldehyd med smeltepunkt 90 - 91°. UV max. (2-propanol) ved 221 mu (£ = 21,600), 258 mu = 12,400) og 292 mu ( £ = 17,000); infrarod-absorpsjon (CHCl^) ved 1660 cm-"1" og ved 1700 cm-"'".

Analyse:

Beregnet for ci5Hi2°3: C' 74»995 H» 5,03

Funnet: C, 75,27; H, 5,26.

EKSEMPEL 3

Til 2 ml etylendiamin tilfores 0,9 g 2-benzoyl-4-klorbenzalde-

hyd i små porsjoner. Opplosningen omrores i 10 minutter, hel-

les i isvann, idet man oppnår et gult bunnfall. Dette bunn-

fall opploses i eter og rystes med luft i 45 minutter. Man oppnår et hvitt bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av metylenklorid og metanol gir 2-[4'-klor-2'-benzoyl-fenylj-2-imidazolin med smeltepunkt 200 - 202° (spaltning).

UV max. (2-propanol) ved 242 mu ( £ = 17,500), 278 mu (£ = 3,800), 286 mu = 3,300), infleksjoner ved 270 mu (£ = 3,450),

295 mu ( £ = 2,400); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1665 cm<->''".

Analyse:

Beregnet for C16H13C1N20: C, 67,49; H, 4,60

Funnet: C, 67,42; H, 4,90.

Det således fremstilte 2-[4'-klor-2<1->benzoylfenyl]-2-imidazo-

lin kan danne isomert 7-klor-2,3-dihydro-5-hydroksy-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol.

Det som utgangsmateriale anvendte 2-benzoyl-4-klor-benzaldehyd

kan fremstilles på folgende måte:

En opplosning av 9,3 g 5-klor-2-hydroksymetylbenzhydrol i 50

ml eddiksyre og 5,2 g selendioksyd oppvarmes i 3 timer ved tilbakelop. Blandingen filtreres, avkjoles, helles på is, innstilles alkalisk og ekstraheres med eter. Etter konsen-treringen under tilsetning av petroleter oppnår man prismer av 2-benzoyl-4-klorbenzaldehyd, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av eter og petroleter smelter ved 82 - 84°. UV max. (2-propanol) ved 230 mu (£ = 19,500), og 257 mu

(£ = 23,500), infrarod-absorpsjon (CHC1.J ved 1675 cm"1 og

-1

1705 cm .

Analyse:

Beregnet for C14HgCl02: C, 68,72-, H, 3,71

Funnet: C, 69,05; H, 3,87.

EKSEMPEL 4

En opplosning av 6 g 2-(4-brombenzoyl)-benzaldehyd og 6,6 ml

etylendiamin i 50 ml toluen oppvarmes i 18 timer til tilbakelop. I lopet av denne tid utskiller det seg 0,5 ml av en vandig fase i vannav ski Heren. Blandingen inndampes i vakuum, og den tilbakeblivende orange olje opploses i en blanding av

15 ml etanol, 15 ml metylenklorid og 1,5 ml av en 30 %'ig vandig opplosning av hydrogenperoksyd. Ebter 18 timers omroring ved 25° oppnår man et hvitt bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra metanol gir hvite nåler av 2-[2-(4-brombenzoyl)-fenyl]-2-imidazolin med sme ltepunkt 187 - 189u (spaltning). UV max. (2-propanol) ved 227 mu (£ = 22,800), 259 mu

(£ = 4,700), 275 mu (£ = 4,800), infleksjon ved 292 mu

(£ = 2,300); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1660 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for C16H13<B>rN20: C, 58,37; H, 3,98

Funnet: C, 58,27; H, 3,75.

Det således erholdte 2-[2-(4-brombenzoyl)fenyl]-2-imidazolin kan isomert danne 5-(4-bromfenyl)-2,3-dihydro-5-hydroksy-5H-imidazo[2,1-a]isoindol.

Hydrokloridet fremstilles ved tilsetning av eterisk hydrogenklorid til en opplosning av 5r(4-bromfenyl)-2,3-dihydro-5-hydroksy-5H-imidazo[2,l-a}isoindol i en blanding av metylenklorid og metanol. Bunnfallet omkrystalliseres fra en blanding av etanol og eter, idet man oppnår hvite prismer med smeltepunkt 155 - 158° (spaltning). UV infleksjon (2-propanol) ved 223 mu ( £ = 20,000), max. ved 251 mu ( £. = 12,2000) og 271 mu (£ = 13,300); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1660 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for C16H13BrN20 HCl: Cl, 9,70

Funnet: Cl, 9,82.

Det som utgangsmateriale anvendte 2-(4-brombenzoyl)-benzalde-hyd kan fremstilles som folger:

Til en omrort opplosning av 8,2 g litiumaluminiumhydrid i

180 ml tetrahydrofuran tilsettes 40 g 2-(4-brombenzoyl)-benzo-syre i lopet av 30 minutter. Reaksjonsblandingen las stå i 2 timer ved 25°, avkjoles derpå og tilsettes 40 ml av en mettet natriumsulfatopplosning langsomt. Blandingen filtreres, og filtratet inndampes. Den erholdte oljelignende rest opploses i 32 ml eddiksyre og 96 ml xylen. Denne opplosning tilsettes til en blanding av 17,1 g selendioksyd i 60 ml eddiksyre og 120 ml xylen og oppvarmes i 17 timer under tilbakelop. I lopet av denne tid oppsamler det seg 22 ml av en vandig fase i vannavskiHeren. Opplosningen filtreres, vaskes med natriumhydroksyd og inndampes. Etter tilsetning av petroleter oppnår man hvite prismer av 2-(4-brombenzoyl)-benzaldehyd med smeltepunkt 103 - 109°. Etter omkrystallisasjon fra en blanding av eter og petroleter stiger smeltepunktet til 110 - 113°. UV infleksjon (2-propanol) ved 225 mu ( £ = 17,500) og max. ved 261 mu ( £ = 22,200); infrarod-absorpsjon (CHC1-) ved 1675 cm<-1>

_1 J

og 1705 cm

Analyse:

Beregnet for C^HgBrO^ C, 58,16; H, 3,14

Funnet: C, 57,86; H, 3,41.

EKSEMPEL 5

En opplosning av 10,5 g 2-benzoylbenzaldehyd og 28,5 ml 1,4-diaminobutan i lOO ml toluen oppvarmes i 18 timer under tilbakelop. I lopet av denne tid utskiller det seg 2,5 ml av en vandig fase i vannavskiHeren. Opplosningen utsettes i 60 timer i luft, inndampes og fortynnes med 300 ml karbontetra-klorid. Man oppnår et krystallint bunnfall, som suspenderes i 40 ml etanol. En opplosning av 1,9 g oksalsyre i 40 ml metanol tilfores, og opplosningen inndampes og fortynnes så med eter. Man oppnår et bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av metanol og eter gir det oksalsure salt som hvite prismer med smeltepunkt på ca. 200° (spaltning). Dette salt suspenderes i en blanding av vandig natriumkarbonatopp-losning og metylenklorid. Metylenkloridopplosningen inndampes og resten omkrystalliseres fra en blanding av kloroform og eter, idet man oppnår hvite nåler av 2,3,4,5-tetrahydro-7-hydroksy-7-fenyl-7H-diazepino[2,l-a]isoindol med smeltepunkt 216 - 220° (spaltning). UV max. (2-propanol) ved 258 mu (£ = 5,000), 265 mu (£ = 5,100), 273 mu = 4,800), infleksjoner ved 230 mu ( £. = 15,000, 290 mu (£ = 2,400); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1650 cm

Analyse:

Beregnet for <C>18<H>18<N>2<0:> C, 77,67; H, 6,52; 0, 5,75 Funnet: C, 77,64; H, 6,75; 0, 5,64.

EKSEMPEL 6

I en 2 liter trehalset-rundkolbe med mekanisk omrorer, dråpe-trakt og vannavskiller oppvarmes en blanding av 41,7 g

(0,376 mol) selendioksyd i 150 ml eddiksyre og 300 ml xylen i 15 minutter under tilbakelop. Til den kokende blanding tilsettes dråpevis i lopet av 1 time en opplosning av 74,4 g

(0,3 mol) 2-klor-2'-hydroksymetylbenzhydrol i 85 ml eddiksyre og 250 ml xylen. Vannavski Heren kjoles i lopet av denne tid for å fremskynde utskillingen av den vandige fase. I lopet av 5 timer utskiller det seg 60 ml vandig fase. Reaksjonsblandingen oppvarmes totalt i 22 timer under tilbakelop, avkjoles og filtreres. Filtratet tilsettes til 800 ml is og vann, inn-

stilles alkalisk med 50 %'ig natriumhydroksydopplosning, og blandingen ekstraheres med 600 ml eter. Ekstraktene vaskes med vann, torkes over vannfritt natriumsulfat og inndampes, idet man oppnår en orange ikke-krystalliserende olje. Den gasskromatografiske analyse viser nærværet av to forbindelser.

45,4 g av denne olje, 5 2,5 g (0,875 mol) etylendiamin og 400 ml benzen oppvarmes i 5 timer i en rundkolbe med en vannavskiller under tilbakelop. Det utskiller seg omtrent 6 ml av en vandig fase. Reaksjonsblandingen avkjoles, vaskes tre ganger med mettet vandig saltopplosning og torkes over vannfritt natrium-sulf at. Gjennom benzenopplosningen gjennomledes luft i 15 timer, idet det danner seg bare en liten mengde bunnfall.

Benzenen fjernes i vakuum, og resten opploses i 150 ml etanol og 40 ml (0,350 mol) 30 %'ig hydrogenperoksyd. Etter 3 timers omroring fjernes etanolen i vakuum og 300 ml benzen tilsettes. Den vandige fase skilles fra, og benzenopplosningen torkes over vannfritt natriumsulfat og konsentreres i vakuum, idet man oppnår en svak gul olje. Etter tilsetning av 150 ml eter utskiller det seg et krystallinsk bunnfall. Blandingen filtreres, idet man oppnår et svakt gult bunnfall med smeltepunkt 164 - 167° (spaltning). Eterfiltratene omrores ved romtemperatur, og utsettes for luft i 2 dager. Det erholdte bunnfall filtreres, idet man oppnår ytterligere svak gul substans. Tynnskiktskromatografi av de to forente substanser viser nærværet av et hovedprodukt Rf 0,41 og en ytterligere komponent Rf 0,67. Den siste komponent er 2,3-dihydro-5-hydroperoksy-5-(o-klorfenyl)-5H-imidazo[2,l-a]isoindol, da det gule bunnfallet jod utfelles fra en mettet metanolisk natriumjodidopp-losning.

Til en suspensjon av den gule substans i 60 ml kokende metanol tilsettes en opplosning av 4,28 g (0,017 mol) Na^O^ . 7H20 i 30 ml vann i lopet av 5 minutter. Reaksjonsblandingen oppvarmes ennå i 15 minutter under tilbakelop, avkjoles og filtreres. Det filtrerte bunnfall vaskes tre ganger med 20 ml vann og torkes. Etter omkrystallisasjon fra metanol/kloroform oppnår man fargelose prismer av 2-[2-(2-klorbenzoyl)fenyl]-2-imidazo-lin med smeltepunkt 180 - 181° (spaltning).

Analyse:

Beregnet for C16<H>13<C>1N20: C, 67,49; H, 4,60; N, 9,84 Funnet: C, 67,15; H, 4,56; N, 9,66.

Det således erholdte 2-[2-(2-klorbenzoyl)fenyl]-2-imidazolin kan danne isomert 2,3-dihydro-5-hydroksy-5-(2-klorfenyl)-5H-imidazo£2,l-a]isoindol.

Til en varm opplosning av 6,0 g (21,2 mmol) 2-[2-(2-klorben-zoyl ) f enyl]- 2-imidazolin i 25 ml 6-n metanolisk saltsyre og 35 ml metanol tilsettes 200 ml eter, og opplosningen avkjoles. Etter filtrering oppnår man 2-[2-(2-klorbenzoyl)-fenyl]-2-imidazolin-hydroklorid med smeltepunkt 178 - 180° (spaltning). Fortynning av moderlutene med 200 ml eter og så kjoling og filtrering gir et ytterligere utbytte av hydroklorid. Etter omkrystallisasjon av metanol/eter oppnår man fargelose prismer med smeltepunkt 178 - 180° (spaltning).

Analyse:

Beregnet for <C>16<H>14<C>12<N>2<0>^ Cl, 2 2,08

Funnet: Cl, 22,00.

Det som utgangsmateriale anvendte 2-klor-2'-hydroksymetyl-benzhydrol kan fremstilles på folgende måte: Til 250 ml konsentrert svovelsyre tilsettes under omroring og lett avkjoling 37,5 g (0,545 mol) natriumnitrit. Dertil til-foyer man 120,5 g (0,50 mol) 2-(2-aminobenzoyl)benzosyre i slike porsjoner at temperaturen i reaksjonsblandingen blir mellom 30 og 40°. Etter avsluttet tilsetning omrores reaksjonsblandingen i 1 time og helles så i 1 liter is og vann. Filtratet tilsettes hurtig til en omrbrt opplosning av 55 g (0,555 mol) kobberklorid, 150 g natriumklorid, 250 ml konsentrert saltsyre og 300 ml vann. Det gummilignende bunnfall ekstraheres med kloroform og ekstraktene vaskes to ganger med vann, torkes over vannfritt natriumsulfat og inndampes i vakuum, idet man oppnår en rod olje, som krystalliserer ved kloring. Omkrystallisasjon fra 200 ml etylacetat gir 2-(2-klorbenzoyl)-benzosyre som rosa bunnfall. En prove omkrystalliseres tre ganger fra etylacetat, idet man oppnår fargelose prismer med dobbeltsmeltepunkt 112 - 116° og 124 - 126°.

Til en omrort suspensjon av 22,8 g (0,60 mol) litiumaluminiumhydrid i 700 ml tort tetrahydrofuran tilsettes 104 g (0,40 mol) 2-(2-klorbenzoyl)benzoesyre i slike porsjoner at reaksjonsblandingen beholder en temperatur mellom 15 og 30° med isavkjoling. Etter avsluttet tilsetning omrores reaksjonsblandingen i 1 time. Etter tilsetning av 400 ml eter tilsettes langsomt 80 ml vann under isavkjoling. Blandingen filtreres gjennom en vid glass-sintertrakt, som inneholder et lag av Celit som filterhjelpe-middel. De filtrerte bunnfall vaskes med tetrahydrofuran, og de forente filtrater inndampes i vakuum, idet man oppnår en gul olje, som krystalliserer ved kloring. Dette materiale omkrystalliseres fra 150 ml isopropyleter og gir svakt gul 2-klor-2'-hydroksymetyl-benzhydrol med smeltepunkt 85 - 87°. En prove omkrystalliseres tre ganger fra isopropyleter og gir fargelose prismer med smeltepunkt 86 - 87°.

EKSEMPEL 7

En opplosning av 7,5 g fthalaldehydsyre i 30 ml etanol og 34

ml etylendiamin oppvarmes i 16 timer under tilbakelop. Opplosningen inndampes i vakuum, og resten opploses i metylenklorid. Opplosningen vaskes med vann, torkes og inndampes. Resten destilleres i et lite kuleror ved 0,3 ml og en badtem-peratur på 150 - 180°. Man oppnår en fargelos olje, som opploses i metanol og etter tilsetning av eterisk saltsyre gir hvite prismer av 1,2,3,9b-tetrahydro-5H-imidazo[2,l-a]isoindol-5-on-hydroklorid med smeltepunkt 222 - 224° (spaltning).

Dette salt behandles med vandig kaliumkarbonatopplosning.

Etter ekstraksjon med metylenklorid oppnår man en olje av hvilken 9 g opploses i en blanding av 25 ml benzen og IO ml eter. Til denne opplosning tilsettes 5,5 ml av en 2-n opp-lbsning av fenyllitium i en blanding av benzen og eter (7 : 3). Opplosningen omrores i 1 time ved 25° og helles så i isvann og ekstraheres med etylacetat. Opplosningen inndampes, og resten utsettes for luft i 48 timer. Etter tilsetning av metylenklorid oppnår man krystaller, som opploses i metanol. Etter tilsetning av eterisk saltsyre oppnår man hvite prismer, som etter omkrystallisering fra en blanding av metanol og eter gir krystaller av 2-(2-benzoylfenyl)-2-imidazolin-hydroklorid med smeltepunkt 173 - 175° (spaltning).

EKSEMPEL 8

Den fra 16,6 g 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol-sulfat frisatte base opploses i 50 ml etanol og 11 ml av en 30 %'ig vandig opplosning av hydrogenperoksyd tilsettes dertil. Blandingen omrores i 40 timer ved 25°. Man oppnår et krystallint bunnfall, som bringes på en kolonne med 250 g silicagel. Etter eluering med en blanding av 1 vol.del metanol og 1 vol.

del kloroform oppnår man fraksjoner, som etter konsentrasjon gir et krystallint bunnfall. Etter omkrystallisasjon fra en blanding av metanol og kloroform oppnår man 2,3-dihydro-5-hydroperoksy-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol som hvite prismer med smeltepunkt 167 - 168° (spaltning). UV infleksjoner (2-propanol) ved 232 mu (£ = 14,000) og 290 mu { £' = 2,600), max. ved 269 mu ( £' = 4,000) og 275 mu ( c = 4,400) , infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1665 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for c16Hi4N2°2: C' 72'16"'H' 5?3o5 N? IO,52 Funnet: C, 72,09; H., 5,39; N, 10,22.

Hydrokloridet av 2,3-dihydro-5-hydroperoksy-5-fenyl-5H-imidazo [2,l-a]isoindol fremstilles med metanolisk saltsyre. Etter omkrystallisasjon av en blanding av metanol og eter oppnås hvite små plater med smeltepunkt 158 - 159° (spaltning). UV

max. (2-propanol) ved 245 mu = 14,800) og 278 mu (£ = 5,200); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1680 cm

Analyse:

Beregnet for <C>16H14N202.HC1: C, 63,47; H, 4,99; Cl, 11,71 Funnet: C, 63,63; H, 4,83; Cl, 11,79.

En opplosning av 0,7 g natriumsulfitheptahydrat i 3 ml vann tilsettes til 0,5 g 2,3-dihydro-5-hydroperoksy-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol i 7 ml dimetylformamid. Opplosningen oppvarmes i 15 minutter til 100°. Etter avkjolingen og til-setningen av 20 ml vann oppnår man 2-(2-benzoylfenyl)-2-imi-dazolin.

Det som utgangsmateriale anvendte 2,3-dihydro-5-fenyl-SH-imidazo^jlajisoindol-sulf at kan fremstilles etter folgende to metoder: a) En blanding av 1 g selendioksyd og 1 g 2-hydroksy-metyl-benzhydrol i 5 ml eddiksyre oppvarmes i 4 1/2 time til tilbakelop. Opplosningen avkjoles, selenet filtreres fra og filtratet helles i isvann og innstilles alkalisk med natriumhydroksyd. Ekstraksjonen med eter gir en gul olje, hvilken tilsettes petroleter. Man oppnår hvite prismer av o-benzoylbenzaldehyd med smeltepunkt 64 - 67°. UV max. (2-propanol) ved 226/7 mu

( t 15,750) og 251/2 mu ( C = 18,500), infleksjon ved 294 mu ( .£. 2,600); infrarod-absorpsjon (CHC13) ved 1665 cm-1 og

1705 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for c14<H>l0<0>2<:> c, 79,98; H, 4,79

Funnet: C, 80,00; H, 4,68.

En opplosning av 21 g o-benzoylbenzaldehyd i 250 ml toluen og

34 ml etylendiamin oppvarmes i 24 timer under tilbakelop. I lopet av denne tid skiller det seg ut 11,5 ml av en vandig fase i en vannavskiller. Reaksjonsblandingen konsentreres i vakuum til en orange olje, som opploses i etylacetat og vaskes to ganger med vann. Opplosningen torkes og inndampes, opploses i 200 ml etylacetat og en opplosning av 5,3 ml konsentrert svovelsyre tilsettes i 100 ml etanol. Man oppnår et krystallint bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av metanol og etylacetat gir hvite prismer av 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol-sulfat med smeltepunkt 226 - 229°

(spaltning). UV max. (2-propanol) ved 240 mu ( £ = 15,000) og 276 mp ( <S = 5,400); infrarod-absorpsjon (KBr) 1660 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for C16<H>14<N>2<*H>2<S>°4<:> C' 57 '82' H' 4'85' N' 8>43 Funnet: C, 57,61; H, 4,81; N, 8,73.

Hydrokloridet av 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol oppnår man fra den tilsvarende base med vandig l-n saltsyre. Etter omkrystallisasjon av en blanding av metanol og toluen oppnår man hvite prismer med smeltepunkt 2 26 - 2 28° (spaltning) Nmr peaks (DMS0) ved £> 3,6 - 4,6 (4H, multiplet), ved 6 6,13 (1H, singlet), ved 6 7,3 - 7,9 (9H, multiplet).

b) En opplosning av 25 g (0,1 mol) 1,2,3,9b-tetrahydro-9b-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol-5-on i 150 ml eddiksyre, som

inneholder 2,5 g hydrogenklorid, rystes under en atmosfære hydrogen ved 25° og med 0,5 g platinoksyd som katalysator.

I lopet av 7 timer absorberes 3000 ml hydrogen (teoretisk ca. 2500 ml) og opptagelsen synker betraktelig. Opplosningen helles i isvann, innstilles basisk med ammoniakk og ekstraheres med metylenklorid. Den organiske fase torkes og inndampes. Resten krystalliseres fra eter og omkrystalliseres fra en blanding av metylenklorid og petroleter og gir hvite prismer av 2-(2-aminoetyl)-3-fenylfthalimidin med smeltepunkt 90 - 93 . Yco<Cl>3 = 1685 Cm_1 X maxr°P £ 247 6>°°0> 279 m^ t = 1,900.

Analyse:

Beregnet for ci6<H>i6<N>2<0:> c • > 76,16; H, 6,39

Funnet: C, 75,81; H, 6,32.

En opplosning av 1,2 ml titantetraklorid i 30 ml xylen tilsettes ved 25° til en omrort opplosning av 2,5 g 2-(2-amino-etyl)-3-fenylfthalimidin i 150 ml xylen. Blandingen oppvarmes i 18 timer under tilbakelop, avkjoles og vaskes med en vandig opplosning av natriumkarbonat. Xylenopplosningen ekstraheres med 2-n saltsyre. De sure ekstrakter helles på is og innstil-

les alkalisk med natriumhydroksyd. Opplosningen ekstraheres med etylacetat, og ekstraktet inndampes. Etter tilsetning av en opplosning av svovelsyre i en blanding av etanol og tetrahydrofuran og ytterligere fortynning med etylacetat oppnår man et krystallint bunnfall. Etter omkrystallisasjon fra en blan-

ding av metanol og etylacetat oppnår man hvite prismer av 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindolsulfat med smelte-

punkt 225 - 228° (spaltning).

EKSEMPEL 9

En opplosning.av 0,1 g 2,3-dihydro-5-hydroperoksy-5-fenyl-5H-imidazo[2,l-a]isoindol og 0,33 g trietylfosfit i 20 ml etanol holdes i 5 minutter på et dampbad og deretter i 18 timer ved 25°. Opplosningen inndampes i vakuum og etter tilsetning av vann oppnår man 2-(2-benzoylfenyl)-2-imidazolin.

EKSEMPEL 10

1 g 2-(p-klorbenzoyl)-benzaldehyd blandes godt med 0,9 g etylen-diamintoluensulfonat og oppvarmes i et metallbad (badtempera-

tur 120 - 125°) i 1 minutt. Etter avkjølingen oppnår man det morkt gule glassaktige materiale, som etter tilsetning av metylenklorid, etylacetat og petroleter gir et krystallint bunnfall, som behandles med iskald vandig natriumhydroksydopplosning. Blandingen ekstraheres med eter, og ekstraktet ut-

settes for luft i 18 timer ved 25°. Man oppnår et krystallint bunnfall, som suspenderes i metylenklorid. Etter tilsetning av eterisk saltsyre oppnår man et krystallint materiale som etter omkrystallisasjon fra en blanding av metanol og eter gir hvite prismer av 5-(p-klorfenyl)-2,3-dihydro-5-hydroperoksy-5H-imidazo£2,l-aJisoindol-hydroklorid med smeltepunkt 175 - 177°

(spaltning). UV infleksjon (2-propanol) ved 223 mu ( £, = 21,800) og 279 mu = 5,600), max. ved 243 mu (£ = 15,500); infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1670 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for ci6Hi3C1N2°2 HC1:

C, 56,99; H, 4,18; Cl, 21,03; N, 8,31 Funnet: C, 57,14; H, 4,15; Cl, 21,02; N, 8,30.

Det således oppnådde 5-(p-klorfenyl)-2,3-dihydro-5-hydroper-oksy-5H-imidazo[2,l-a]isoindol-hydroklorid kan analogt eksempel 8, siste avsnitt, reduseres til 5-(p-klorfenyl)-2,3-di-hydro-5-hydroksy-5H-imidazo[2,l-a]isoindol, smeltepunkt 178 - 180° (spaltning).

EKSEMPEL 11

Til en suspensjon av 8,5 g 2,3-dihydro-5-fenyl-5H-imidazo [2,l-a]isoindol-sulfat i vann tilsettes 50 ml av en l-n vandig natriumhydroksydopplosning. Etter ekstraksjon med metylenklorid og konsentrering oppnår man en orange-farget olje, som opploses i en blanding av 30 ml metylenklorid og 30 ml etanol. Til denne opplosning tilsettes 2,3 ml av en 30 %'ig hydrogen-peroksydopplosning. Etter 18 timers omroring ved 25° oppnår man et bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra metanol gir hvite prismer av 2-(2-benzoylfenyl)-2-imidazolin med smeltepunkt 194 - 196° (spaltning). UV infleksjoner (2-propanol) ved 225 mu ( £ = 15,500) og 290 mu ( £ = 2,250), max. ved 269 mu (£ = 4,100) og 276 mu ( £ = 4, 250); infrarod-absorpsjon (KBr) 1660 cm<-1>.

Analyse:

Beregnet for C16H14N20: c> 76,78; H, 5,64; N, 11,19 Funnet: C, 76,42; H, 5,79; N, 11,13.

Det således erholdte 2-(2-benzoyifenyl)-2-imidazolin kan danne isomert 2,3-dihydro-5-hydroksy-5-feny1-5H-imidazo[2,l-aJisoin-dol.

Hydrokloridet fremstilles ved tilsetning av en opplosning av hydrogenklorid i metanol til en suspensjon av 2-(2-benzoyl-fenyl)-2-imidazolin i metanol. Etter tilsetning av eter oppnår man et krystallint bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av metanol og eter gir hvite prismer med smeltepunkt 173 - 176° (spaltning). UV max. (2-propanol) ved 252 mp (£ = 13,600)5 infrarod-absorpsjon (KBr) ved 1665 cm-"''.

Analyse:

Beregnet for C16H14<N>2<0><H>C1: cl>12,36

Funnet: Cl, 12,22.

Hydrobromidet fremstilles ved tilsetning av en vandig opplosning av bromhydrogensyre til en suspensjon av 2-(2-benzoyl-fenyl)-2-imidazolin i etanol. Etter tilsetning av eter oppnår man et bunnfall, som etter omkrystallisasjon fra en blanding av etanol og eter gir hvite små plater med smeltepunkt 193 - 194° (spaltning).

Analyse:

Beregnet for C16H14N20 • HBr: Br, 24,13

Funnet: Br, 24,15.

Claims

Fremgangsmåte for fremstilling av aromatiske forbindelser med de generelle formler II og I

hvor B betyr en alkylengruppe med 2-4 karbonato- mer, R 1 hydrogen eller halogen og R^ og R^ hver hydrogen, halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy eller trifluormetyl, karakterisert ved at man behandler en forbindelse med formel III hvor B, R^, Rj og R^ har foran angitte betydning, med et oksydasjonsmiddel og reduserer en eventuelt oppnådd hydroperoksydforbindelse med formel X hvor B, R^, Rj og R^ har foran angitte betydning, og, hvis onsket, overforer en oppnådd basisk forbindelse til et syreaddisjonssalt.