NO123233B - - Google Patents

Description

Drivrem.

Foreliggende oppfinnelse angår remmer og spesielt drivremmer som omfatter et ytre beskyttelses-omslag eller -dekke på en eller flere av overflatene. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte og et appa-rat for fremstilling av slike remmer.

I remdrifter, spesielt for kraftoverfø-ring, hvor remmene er utsatt for olje, smø-ring, solskinn og andre ødeleggende ele-menter samtidig som de er utsatt for de kraftige mekaniske påkjenninger ved kraft-overføringen, har det i mange tilfeller vært ønsket å forsyne remmen med et beskyttel-sesdekke, i alminnelighet av vevet stoff impregnert eller belagt med gummi eller elastomert material, rundt kjernen av remmen. Som kjent er det av den største be-tydning av drivremmer som stadig bøyer seg etterhvert som de passerer rundt skiver eller ruller, bare for å rette seg opp igjen på veien mellom disse, blir utført så bøye-lige som mulig for at denne stadige bøy-ning og utretting ikke skal fremkalle for stor varme eller på annen måte resultere i for sterk slitasje. Det er også kjent at anordningen av slike forøvrig ønskelige dekker eller beskyttelseslag nødvendigvis fører med seg nedsatt bøyelighet for remmen.

For så meget som mulig å minske den økede stivhet i remmen som følge av tilstedeværelsen av dekker eller omslag er det blitt vanlig praksis å tildanne dekkene av et vevet stoff som er skåret i adskilte bredder diagonalt på en stoffbane hvor ren-ning- og islett-trådene ligger i rett vinkel til hverandre. Når en slik bane, hvor de sammenvevede tråder skjærer hverandre under rett vinkel, blir skåret opp i enkelte bredder langs linjer som ligger under en vinkel til trådene, i alminnelighet 45° eller deromkring, blir de enkelte bredder så an-brakt på remmene på langs av disse slik at, under forøvrig like forhold, skjæringsvinklen mellom trådene i den ferdige rem og lengdeaksen for remmen blir omtrent 45°. Som følge av denne vinkel-anordning av trådene har det vist seg at de enkelte tråder ikke utviser hele virkningen av at de nesten ikke lar seg strekke ved normal bøyning av remmen og når remmen bøyes blir trådene bare forskjøvet fra sitt normale vinkel-forhold til hverandre slik at skjæringsvinklen med lengdeaksen blir mindre enn de 45° som de normalt danner. Mens den vinkel under hvilken oppskj æringen av den opprinnelige bane normalt ble foretatt, og den resulterende skjæringsvinkel mellom trådene i remmen og dennes lengdeakse har vært omtrent 45°, har det vist seg at endog en større vinkel, f. eks. 50 eller 55° mellom trådene og lengdeaksen for remmen vil gi ennu større bøyelighet ved at de vinkellagte tråder kan trekkes ytterligere ut fra sitt normale vinkelforhold før de utøver sin ikke strekkbare innflytelse på utvidelsen av remmen under dens bøyning. En slik øket skjæringsvinkel mellom trådene og lengdeaksen for remmen har vist seg vanskelig å oppnå da trådene, under håndteringen av de bredder som er skåret ut av den opprinnelige bane, og spesielt under anbringelsen på rem-kjernen, lett vil bli for tidlig forskjøvet fra sitt ønskede vinkelforhold og trukket slik at deres skjæringsvinkel med lengdeaksen for remmen faktisk blir mindre enn 45° eller den vinkel som de opprinnelig var skåret under.

Det er derfor blitt til at selv om den opprinnelige tilskjæring av en stoff-bane hvor trådene skjærer hverandre under rett vinkel har gitt en viss forbedring av bøye-ligheten av remmer, er den størst mulige virkning av slik tilskjæring gått tapt ved at de enkelte tråder er blitt forskjøvet ut fra sitt ønskede rettvinklede forhold under håndteringen slik at de åpner seg under en spiss vinkel langs remmen, og skjærlngs-vinklen mellom hvilke som helst av trådene og lengdeaksen for remmen blir følge-lig mindre enn 45°. Etterhvert som denne vinkel blir mindre har resultatet vært at den mulighet dekket har for å strekke seg eller på annen måte øke sin bøyelighet ved å være tilskåret på skrå, vil gå tapt i den ferdige rem.

For å overvinne disse mangler, går foreliggende oppfinnelse ut på at mens det benyttes vanlig skrått-skårede dekk-bredder av vevet stoff, blir disse bredder lagt på remmen på en slik måte at i stedet for å minske skjæringsvinkelen mellom trådene i den stilling de inntar når de er blitt anbragt langs lengden av remmen, vil denne vinkel faktisk økes og gjøres større enn de opprinnelige 90°. Det skal bemerkes at det er ønskelig å bruke et stoff hvor trådene skjærer hverandre under rett vinkel og en gruppe tråder ligger i lengderetningen for den opprinnelige bane, forsåvist som under den håndtering og kalandrering som normalt følger anbringelsen av gummi eller lignende elastomert material på stoffet, vil den omstendighet at et sett tråder ligger langs 'banen gjøre denne omtrent ikke strekkbar slik at den ikke vil bli dradd og strukket under denne innledende behandling. Det er selvsagt så at en hvilken som helst strekking av stoffet før det faktisk anbringes på remmen vil nedsette dets evne til å strekkes når det først er anbragt og vil gi en minsking i bøyeligheten av sluttpro-duktet.

Det er lagt merke til at hvis de skråttskårne stoff-bredder legges på remkjernen på en tid og på det sted hvor den er i en tilstand av største bøyning som den vil inn-ta under faktisk drift, vil det ønskede 90° vinkelforhold imellom de samvirkende tråder foreligge ved denne bøyning, men når remmen retter seg ut eller vender tilbake fra denne bøyede stilling, vil vinkelfor-holdet mellom stoff-trådene faktisk økes. Det er klart at denne bøyning av remmen på den tid dekket legges på kan styres på mange måter alt etter de faktiske bøynings-forhold under driften av remmen og hvis det for eksempel skal brukes en løs-rulle med motsatt dreieretning mot baksiden av remmen slik at remmen vil bøyes motsatt på ett eller annet sted på sin bane, kan remmen under påleggingen også bøyes motsatt og stoffet legges på.

Vanlige brukte V-formede remmer eller drivremmer med trapesformet eller avskå-ret trekantform for tverrsnittet er normalt temmelig tykke. Der hvor slik tykkelse forekommer, er det klart at den største forlengelse av remmen eller dekket på denne vil trenges på den overflate som vender fra bøyningsretningen. Det har vist seg at de beste resultater kan oppnås hvis det skråttskårne stoff-dekke legges på remmen, ikke bare på bøyningsstedet, men også på den overflate av remmen som vender bort fra bøyningsretningen.

På vedføyede tegning er det vist et eksempel på hvorledes oppfinnelsen kan bringes til utførelse. Fig. 1 viser et grunnriss av en typisk drivrem med stoff-dekke i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen 2—2 i fig. 1 og viser i sin alminnelighet forholdet mellom omslaget i henhold til oppfinnelsen og kjernen i drivremmen. Fig. 3 viser et grunnriss av en typisk stoff bane hvorav det kan skjæres skråttskårne dekke-bredder i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser et grunnriss av en enkelt skråttskåret dekke-bredde tildannet av den bane som er vist i fig. 3. Fig. 5 viser skjematisk en foretrukket måte for anbringelse av dekke-bredden i henhold til fig. 4 på en rem-kjerne.

I fig. 1 og 2 er det vist en typisk rem av den type som interesserer her og som omfatter en kjerne 10 som består av et styrkeparti 11 av et bøyelig men ikke strekkbart material f. eks. tekstil-vev, tvun-net tråd eller lignende innlagt i et legeme av elastomert material, idet det parti 12 som ligger under partiet 11 som skal betegnes samimentrykkingsdelen og partiet 13 over partiet 11 skal betegnes strekkdelen. Disse betegnelser skyldes at styrke-partiet 11 normalt er anbragt i den teore-tiske akse tvers på remmen om hvilken den bøyer seg med den følge at det parti av remmen som ligger innenfor eller under linjen 11 står under trykk mens det parti som ligger utenfor står under strekk. I enkelte drivremmer kan det legges inn komponenter av vevet stoff i trykkdelen eller i strekkdelen av remmen for å gi øket styrke og stivhet. Det er denne remkjerne som gir drivstyrken til remmen og det er denne kjerne som skal beskyttes ved påleg-ging av det dekke som i alminnelighet er betegnet 14.

I vanlige remmer består dekket 14 av et kryssvevet stoff, normalt skråttskåret, slik som forklart ovenfor og lagt på slik at de samvirkende tråder i stoffet danner en vinkel på en tilnærmet 90° med hverandre eller 45° med lengdeaksen for remmen. Stoffet er normalt impregnert og/ eller belagt med et lag av gummi, kunstgummi eller lignende elastomert plastma-terial.

Som vist i fig. 3 begynner dekke-materialet normalt i form av en hane 15 av kryssvevet stoff med tversgående islett-eller fyll-tråder 16 og langsgående ren-ningstråder 17, idet rennings- og islett-trådene skjærer hverandre under en rett vinkel. En slik bane er omtrent ikke strekkbar forsåvidt som den manglende strekkbarhet for renningstrådene 17 utøver sin fulle virkning mot langsgående strekk av banen mens de ikke strekkbare islett-tråder 16 på tilsvarende måte sørger for en lignende ikke strekkbar innflytelse på strekk tvers på banen. I betraktning av at banen på dette trinn følgelig er i det vesentlige ikke strekkbar i noen retning, kan den lett håndteres og føres gjennom kalandrerings-valseverk o.l. hvor gummi eller lignende elastomert material legges på. Når først banen 15 har passert kalandreringsvalsene eller annen kraftig håndtering kan den skjæres opp, f. eks. langs diagonale eller skrå linjer 18 og 19 for tildanning av enkelt-bredder 20. En slik bredde 20 er vist i fig. 4 i den form den foreligger når den tas ut av den bane som er vist i fig. 3. Når denne bredde sammenlignes med den stilling den inntok i banen 15 i fig. 3, vil det ses at renningstrådene 17 stadig skjærer islettrådene 16 under rett vinkel. I betraktning av at banen er skåret etter linjer under en vinkel på f. eks. 45° med kantene eller lengdeaksen for banen, ligger trådene 16 og 17 ikke lenger langs og tvers på strimlen 20. Tvert om skjærer disse tråder kantene 21 eller lengdeaksen 22 av strimlen under en vinkel som svarer til den vinkel med kantene av banen 16 som linjene 18 eller 19 danner. Det vil ses at hvis en slik strimmel legges på langs av remmen, ville trådene 16 og 17 danne en vinkel med lengdeaksen for remmen lik deres vinkel med lengdeaksen 22 i den strimmel som er vist i fig. 4. Som forklart ovenfor er denne vinkel lik den vinkel som linjene 18 og 19, langs hvilke strimlen er skåret ut, dan-net med lengdeaksen for den opprinnelige banen. Hvis et slikt vinkelforhold for trådene foreligger i den ferdige rem, er det klart at strimlen vil være strekkbar til en viss, begrenset grad som følga av at vinkel-forholdet mellom trådene kan forskyves ved utøvelse av en strekk-kraft på strimlen før den manglende strekkbarhet for trådene kommer til virkning og begrenser strekkin-gen. Det er imidlertid også klart at da vin-kelforholdet for trådene påvirkes slik at åpningsvinklen i lengderetningen for strimlen minskes mere og mere, vil den ikke strekkbare natur for alle trådene bli mere rettet i retningen for strekkraften slik at trådene vil begynne å nedsette strekkbar-heten og følgelig begrense den fri bøye-lighet for den rem hvor en slik strimmel er anbragt. Det fremgår på den annen side også klart av fig. 4 at hvis vinklen mellom krysstrådene og lengdeaksen for remmen ble øket fra de 45° som nå er vist til 50 eller 55°, eller hvis skjæringsvinklen mellom trådene ble endret slik at de ikke lenger skjærer hverandre under rett vinkel men snarere under en slik vinkel at åp-ningsvinklene i lengderetningen for remmen ble stump eller større enn 90°, ville det oppnås større strekkbarhet i betraktning av at remmen kunne strekkes videre før de enkelte tråder ville være forskjøvet så meget at de ville ligge tilstrekkelig på linje med retningen for strekk-kraften til å hindre ytterligere strekking. Dette ønskede vinkelforhold mellom de enkelte tråder i stoffet og lengdeaksen for remmen er vist i fig. 1, hvor lengdeaksen 23 for remmen skjæres av trådene 16a og 17a under en vinkel som er større enn 45° eller, med andre ord, hvor trådene i seg selv skjærer hverandre under en vinkel som er betrak-telig større enn de opprinnelige 90°.

For å oppnå dette ønskede vinkelforhold mellom trådene i det vevede stoff i den ferdige rem, anvendes i henhold til oppfinnelsen en fremgangsmåte og en anordning for spesiell behandling av denne stoffbredde, f. eks. 20 i fig. 3 og 4. Denne anordning består stort sett av innretninger for å legge dekke-materialet, i likhet med den strimmel 20 som er vist i fig. 3 og 4, på en remkjerne 25, i likhet med kjernen 10 i fig. 2. Innretningen for tilførsel av dekkematerial 24 kan helt enkelt bestå av et sett valser, ruller eller skiver 26, 27 og 28 som bare fører materialet frem fra en til-førselsrull 28a til det sted hvor det legges på.

Det vil ses i fig. 5 at remkjernen 25 er anbragt i en stilling som omtrent tilsvarer den hvori den vil bli brukt, og denne stilling er etterlignet ved at det er anordnet skiver eller ruller 29 og 30 i likhet med dem over hvilke den ferdige rem faktisk skal drives.

Når det gjelder en rem av V-typen med trapesformet .tverrsnitt, slik som vist for eksempel i fig. 2, er skivene 29 og 30 helt enkelt ruller med V-formet spor. En av skivene eller rullene 29 og 30 er forsynt med drivanordninger av standard type, som ikke er vist, slik at remkjemen 25 vil settes i bevegelse. Anordningen for drift av en av rullene 29 og 30 kan også sammenknyttes, fortrinnsvis positivt, med en drivanordning for tilførsels-rullene eller -valsene 26, 27,

28 og 28a slik at omkretshastigheten for remkjemen 25 og fremføringshastighetene for dekke-materialet 24 er i det vesentlige like og det ikke blir noen strekking av materialet mens det trekkes fra fremfø-ringsanordningen. På den annen side kan den største fordel på grunnlag av forelig-

gende oppfinnelse oppnås hvis omkretshastigheten for remkjemen 25 faktisk er mindre enn fremføringshastigheten for dekket 24 slik at det kan sies at det blir en «oppstuing» av dekket på kjernen. Da imidlertid dekke-material 24 er av et me-

get bøyelig stoff er det klart at hvis det faktisk tvinges på remkjemen ville det ikke bli noen merkbar oppstuingsvirkning.

Det har imidlertid vist seg at til tross for

at dekkestrimlen er bøyelig og at den ikke kan håndteres mens den er i sin fri, full-

stendig bøyelige tilstand, kan de ønskede fordeler som lenge har vært ettersøkt i for-

bindelse med drivrem-anlegg, oppnås ved å legge dekke-materialet 24 på remkjemen 25 på det sted av bøyningen som tilnærmet svarer til den største bøyning den vil un-

derkastes under drift. Rullen eller hjulet 28

kan således f. eks. være lagret på en aksel,

f. eks. 31 som kam være fjærbelastet eller på annen måte innstillbart tvunget mot remkjemen 25 mens den er i bevegelse. Hvis stoff banen 24 føres inn på kjernen 25 på det sted hvor valsen 28 tvinges mot kjernen, er det klart at dekke-materialet kan trykkes fast mot kjernen til tross for den omsten-

dighet at begge er i bevegelse. Enten på

dette sted eller litt før dekke-materialet og remkjemen faktisk bringes til å dekke hverandre, kan de overflater av elementene som skal berøre hverandre gjøres klebrige.

Når det dreier seg om vanlig brukt stoff

som er dekket eller impregnert med gummi eller kunstgummi, og de vanlige vulkaniser-

bare elastomere remkjerner, kan det elas-

tomere material i sine opprinnelige trinn blandes opp slik at det har tilstrekkelig bygge-klebrighet til at dekket kan festes fast til kjernen uten bruk av noe ekstra klebemiddel eller bindstoff. Når det først,

på vilkårlig måte, er oppnådd fast klebning mellom dekke og kjerne, vil dekket ikke len-

ger være i sin fritt bøyelige tilstand og de enkelte tråder i dekket kan mindre lett forskyves. Følgen er at skjæringsvinklen mellom de samvirkende tråder i dekke-stof-

fet er forholdsvis permanent fastlagt på det sted hvor dekket anbringes på kjernen. Det har imidlertid vist seg at når først kjernen beveges videre rundt rullen, f. eks. 29 og retter seg ut eller når først remmen er fjernet helt fra rullene og antar sin nor-

male sirkulære form som ikke påvirkes av tilstedeværelsen av rullene, vil trådene tvinges på en måte som vil bringe deres skjæringsvinkel i lengderetningen for rem-

men til å sprike eller åpne seg slik at den blir større enn den de hadde da de først ble lagt på remmen. Hvis som forklart oven-

for den rem som skal dekkes etter fremgangsmåten og med anordningen i henhold til oppfinnelsen er en V-rem eller annen temmelig tykk drivrem, er det klart at den skal være mest strekkbar på den overflate som vender bort fra bøyningsretningen. For å oppnå de største fordeler i henhold til oppfinnelsen er det følgelig å foretrekke at dekke-strimlen 24 anbringes ikke bare på stedet med størst bøyning av remmen men også på den overflate av denne som vender bort fra retningen for den ventede bøyning.

Selv om det av hensyn til klar fremstil-

ling i fig. 5 bare er vist anbringelse av dekke-material på den øvre eller ytre over-

flate av kjernen, er det klart at en bred strimmel av dekke-stoff som anbringes på

denne måten kan slås rundt de andre sider av kjernen hvis det ønskes, ved å bruke ek-

stra valser og føringer på vel kjent måte.

Når det dreier seg om typiske remmer

som består av gummi, kunstgummi eller andre vulkaniserbare elastomere masser,

blir den belagte eller dekkede kjerne satt under varme og trykk, i alminnelighet i en presse eller en form og vulkanisert, hvor-

etter det oppnås et sammenhengende pro-

dukt og de ønskede forhold for dekket som er oppnådd slik som forklart ovenfor blir bibeholdt.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for å legge et dekk-

lag av vevet material på en drivrem av forsterket elastisk material hvor trådene i dekklaget skjærer hverandre under en stump vinkel som åpner seg i lengderetningen for remmen, karakterisert ved at det vevete material hvis tråder er vevet under rett vinkel blir skåret på skrå (ved 18, 19) og legges på den ytre flate av rem-mens kjerne (10) mens denne er i bøyet tilstand.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, for dekking av kileremmer karakterisert ved at remkjemen (10) legges om en skive (30) og at dekklaget (14) av vevet material legges på den ytre overflate av remkjemen der hvor denne har antatt skivens bøyning, fortrinnsvis midt på denne bøyning.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 og 2 .karakterisert ved at dekklaget (14) impregneres med et klebrig, elastisk stoff.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 3, karakterisert ved at det klebrige, elastiske stoff er vulkaniserbart.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 3 eller 4, karakterisert ved at banen for dekklaget (14) presses mot remkjemen (10) og at delene som er lagt sammen på denne måte blir vulkanisert.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5, karakterisert ved at dekklaget presses mot den ytre overflate av remkjemen (10) mens denne løper over en skive (30) som bøyer kjernen.

7. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i påstand 1— 6, karakterisert ved en valse (28) som pres-ser dekklaget (14) mot den ytre overflate av kjernen (10).

8. Anordning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at remkjemen (10) løper over ledeskiven (30) og en drivskive (29).