NO123185B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av krystallvannholdige perhydratforbindelser..

Fra litteraturen og fra praksis er det

kjent fremstilling av tallrike krystallvannholdige perhydrater. En vanlig fremgangsmåte til fremstilling av krystallvannholdige % perhydrater består i at man fra en

vandig oppløsning som inneholder vannstoffsuperoksyd og et anorganisk salt, ved

inndampning henholdsvis fordampning

bringer perhydratet til utskillelse. Ofte

gåes det frem således at utskillingen frem-kalles ved et betydelig overskudd av H20„

eller i det minste begunstiges ved den til

å begynne med nevnte fremgangsmåte.

Slike fremgangsmåter er forholdsvis uøko-nomiske, da det i alminnelighet ikke kan

unngås betydelige tap av H2Oa. Det har

også på grunn av fremgangsmåten ifølge

foreliggende oppfinnelse vist seg at tallrike helt bestandige og teknisk verdifulle

krystallvannholdige perhydratforbindelser

overhodet ikke kunne fåes ifølge de kjente

arbeidsmetoder og dermed hittil ikke har

vært kjent.

Det ble nu funnet at man, idet man kan

unngå de til å begynne med anførte mang-ler, kan fremstille tallrike nye krystallvannholdige perhydratforbindelser som

fører med seg bemerkelsesverdige tekniske

fordeler likeoverfor de hittil kjente perhydratforbindelser når man betjener seg

av den i det følgende nærmere forklarte

arbeidsmåte.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

til fremstilling av krystallvannholdige perhydratforbindelser under anvendelse av indifferente fortynnings- og suspensjonsmidler er karakterisert ved at man i det indifferente fortynnings- eller suspensjonsmid-

del lar anorganiske salter, med unntagelse av Na2C03, hvilke formår å binde krystallvannet, samt H202 og H20 eller ekvivalente utgangspnodukter innvirke på hverandre i støkiometriske mengdeforhold hvilke tilsvarer sammensetning av forbindelser med den generelle formel

idet A betyr et anorganisk salt som kan binde krystallvann, x samt y betyr et mul-tiplum av y2 og summen av x og y maksimalt ikke er større enn det antall mol krystallvann som det anorganiske salt maksimalt kan binde, og som anorganiske salter anvendes boraks, natriumsulfat så vel som salter av fosfor-, kisel- eller kullsyre.

Som anorganiske salter kan for foreliggende fremgangsmåte anvendes alle anorganiske salter som formår å danne krystallvannholdige forbindelser. Særlig kommer derved saltene av ortofosforsyre og slike fosforsyrer som er vannfattigere enn ortofosforsyre av kullsyre, kiselsyre, borsyre og svovelsyre på tale. Fortrinnsvis anvendes alkali- eller også jordalkaiisalt-ter, da disse i alminnelighet er særlig lett tilgjengelige.

Egnede forbindelser er derfor særlig dinatriumfosfat, trinatriumfosfat, natri-umpyrofosfater, natriummetafosfater, na-triumtripolyfosfater eller de tilsvarende kalisalter av de nettopp anførte forbindelser. Videre natrium- eller kaliummeta-silikat, magnesiumkarbonat, boraks, natriumsulfat og liknende salter.

Ved den praktiske utførelse av fremgangsmåten er det fordelaktig å gå ut fra vannfrie anorganiske salter eller slike salter som bare delvis inneholder krystallvann. De anorganiske salter kan derved suspenderes f. eks. i indifferente organiske fortynningsmidler, som på den ene side må være bestandig mot vannstoffsuperoksyd og på den annen side ikke eller bare i ubetydelig grad oppløse vannstoffsuperoksyd og vann og deretter brin-ges til reaksjon med den innstilte H202-oppløsning. Man kan imidlertid også under kraftig omrøring innføre det vannfrie anorganiske salt i en suspensjon av innstilt H202-oppløsning og det organiske fortynningsmiddel. I stedet for det anorganiske salt H202 og HaO kan man også la ekvivalente utgangsprodukter av de nevnte komponenter innvirke på hverandre i tilsvarende mengdeforhold.

Med ekvivalente utgangsprodukter skal forståes slike som fører til nøyaktig de samme blandinger som man får ved anvendelse av anorganiske salter som formår å binde krystallvann, vannstoffsuperoksyd og vann.

Således kan man f. eks. i stedet for H202 og H20 som utgangskomponenter også anvende Na202, COa (som innledes) og vann. En annen mulighet består f. eks. deri når man vil ha krystallvannholdige perhydrater av ortofosforsyre at man ikke går ut fra trinatriumfosfat men anvender dinatriumfosfat NaOH, H20 og H202. Man kan også i dette tilfelle videre om ønskes erstatte natronlut og vannstoffsuperoksyd med natriumperoksyd og vann. Sluttelig er det ved fremstillingen av perhydrater av natriumsulfatet ikke ubetinget nødven-dig å gå ut fra Na2S04, H,0 og H202, men man kan i stedet for disse også anvende de tilsvarende mengder svovelsyre, natriumperoksyd og vann.

Mengdeforholdene skal selvfølgelig i alle disse tilfelle velges således at det foreligger nøyaktig de samme forhold som når det som utgangsprodukter ble anvendt et anorganisk salt, vann og vannstoffsuperoksyd.

Som inerte organiske fortynnings-eller suspensjonsmidler som kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kommer f. eks. på tale: tetraklorkullstoff, kloroform, dekahydronaftalin, bensol, to-luol, xylol, bensin, heksaklorbensol, klor-' erte kullvannstoffer, som inneholder 2—4 kullstoffatomer i molekylet, slik som f. eks. trikloretan og tetrakloretan og liknende forbindelser. Som inert organisk forkyn-nings- eller suspensjonsmiddel anvendes fortrinnsvis en lett flyktig organisk forbindelse slik som f. eks. kloroform, tetraklorkullstoff, trikloretan, tetrakloretan eller gasolin med et kokepunkt i området 20—100°, fortrinnsvis omkring ca. 60°, da disse fortynningsmidler tillater en enkel tørkning av reaksjonsproduktene i luften.

Videre skal det inerte fortynnings - eller suspensjonsmiddel som kommer til anvendelse, slik som allerede nevnt, ikke oppløse noe vannstoffsuperoksyd og vann. Fortrinnsvis kan oppløseligheten i vann ikke utgjøre mer enn 1 pst. Fortynningsmidlet må videre også være en forlun-delse som ved omsetningstemperaturen ikke reagerer med noen av de nærværende stoffer.

Forbindelser med slike egenskaper er i alminnelighet ikke-polare væsker. Mengden av det inerte organiske fortynn in gs-eller suspensjonsmiddel, som fortrinnsvis anvendes utgjør 2 til 10 vektsdeler pr. vektsdel anorganisk salt.

Omsetningen av komponentene i nær-vær av et inert fortynnings- eller suspensjonsmiddel utføres hensiktsmessig ved en temperatur på 0—55° C, fortrinnsvis 5— 40°, da, slik som det ble funnet, produkter som ble fremstilt ved temperaturer over 40° har vesentlig dårligere holdbarhet.

Opparbeidelsen er meget enkel. Det ut-felte, i alminnelighet krystallinske reak-sjonsprodukt skilles fra ved hjelp av filtrering eller andre egnete fremgangsmåter, slik som f. eks. avsugning, eller sentrifugering. I mange tilfelle får man først oljeaktige produkter, som imidlertid etter noen tid går over i krystallinske forbindelser og som hensiktsmessig først deretter atskil-les. Man får perhydratet derved praktisk talt i nesten tørr form. De siste rester av suspensjonsmidlet kan enten fjernes ved enkel lagring i luften eller i vakuum ved romtemperatur. Det fraskilte fortynningsmiddel kan uten forutgående særskilt behandling anvendes igjen for en ny porsjon.

Behandler man de således erholdte krystallvannholdige perhydratforbindelser forsiktig en tid fortrinnsvis ved litt for-høyet temperatur i vakuum, kan man i alminnelighet særlig fra slike krystallvannholdige perhydratforbindelser som inneholder flere mol krystallvann fjerne ett eller flere mol krystallvann uten at det inntrer et tap av vannstoffsuperoksyd. Man kommer på denne måte til nye produkter eller også til perhydratforbindelser som er tilgjengelige ved hjelp av de til å begynne med nevnte teknisk relativt uøkonomiske metoder. Det er imidlertid ikke1 i' alminnelighet hødvehthg a utføre dissé 'forholdsregler såfremt man ikke" av vitenskapelige grunner vir'fremstille' Islike forbindelser.' De krystallvannholdige Sper-' 'hydratfbrbiridelser som'fåes' ifølge den be-skrevne fremgangsmåte<1> ''é<r>",'nemlig fqr-'tririnlig' egnét for tékniské ' formåi også uten 'videre' avbygnihg av krystållvannet. ' De " krystallvarinhoidige perhydratfpr-bihdelser sdrri kan fremstilles ifølge den nye 'fremgangsmåte lar 'seg sammenfatte 'ved hjelp av'den generelle formel

idet

' .' <1> Å'= ét anorganisk'sålt som formår', å

'■' '" '' binde'krystallvann', ''' '" ,.,.... x''' samt' y = et'• multiplum''av V2. pgr '•■:)' summen av x og y maksimalt ikke.' <11> ■' "'ér større enn'det åntall/mol kfystall-;-; : ' ' våmVsonrdet anorganiské'salt mak-.

'■ ' sirrialt'formår.a binde.'' ''

"' 'Som ' dét' fremgår av ; dette kari, dermed pa deivené side summen av <J>det antall (mol H202 + H,0, som den nye perhy-dråtforbinderse inneholder^ nå den samme verdi som det maksimale antall mol krystallvann som det anorganiske salt formår å binde eller også være mindre. Na-turligvis er, slik som ved "bindingen av krystållvannet bindingen' av et bestemt an-

tall mol H202'+ H2b foretrukket, hvilket ofte stemmer oyeréiis med', de erfaringer man hittil har over bindefastheten for forskjellige hydratiseringstrinn for et bestemt anorganisk sålt. I alminnelighet lar det seg fremstille" perhydratforbindelser hvor summen'av .antall moi avH202'+ H20

i pérhydratforbiridelsen tilsvarer det maksimale antall mol krystallvann mén' minst et, foretrukket tall, som det angjeldende anorganiske salt formår å binde. Det, ér. prinsipielt mulig, fra forbindel-sene som .inneholder det. maksimale antall mol H202bg H2d ved mer eller mindre forsiktig aybygning å fremstille de ønskede lavere hydratiseringstrinn., Imidlertid er i, tallrike .tilfelle, flere lavere hydratiseringstrinn kjent, hvor summen av. H202 og H2p.ikke når den maksimale, ver di og som overordentlig lett dannes ved anvendelse ay tilsvarende mengdeforhold. , Av,,de perhydratforbindelser som særlig^ lett.lar seg, fremstille, ifølge den nye

.fremgangsmåte skal' de følgende .nevnes uten at denne sammenstilling, som det fremgår av det ovenstående, skal være en uttømmende oppstilling pa de forbindelser som kan fremstilles ifølge den nye frem-gåh<g>småté.' Av gruppen av dé nye perhydråter av salter av fosforsyrer skal følgende névnes: Videre skal særlig nevnes perhydrater, som avledes av kiselsyre henholdsvis, kullsyre og. da:I I Sluttelig skal det nevnes videre verdifulle perhydrater som . ligger utenfor de allerede anførte grupper, slik som forbindelser som

Av særlig teknisk interesse er fremstilling av nåtriumtripolyfosfat-peroksypentahydrat (NariP;!Oin . 5H20 . H202). Denne forbindelse har den fordel at den samtidig har særlig gode vannavherdende, blekende og rensende egenskaper. ■<1>

De krystallvannholdige perhydratforbindelser som lar seg fremstille ifølge ovenfor beskrevné fremgangsmåte kan an-véndes i alle de tilfelle hvor enkeltkompo-nentene, av hvilke de er oppbygget, er anvendelige. Særlig kommer derved en anvendelse i eller som skylle-, vaske-, bleke-og gjennomtrengningsmiddel, samt i noen tilfelle, slik som f. eks. ved perhydratene, som avledes av fosforsyre, også samtidig anvendelse for vannavherdning på tale. De nye perhydrater har derved sammen-liknet med de hittil kjente perhydratfor-forbindelser den fordel, at de har en enkel fremstillingsmåte uten tap av vannstoffsuperoksyd. Videre er det i mange tilfelle ved anvendelse av de nye perhydratforbindelser i midler med blekende egenskaper ikke lenger nødvendig i disse å inn-føre komponenter som i grunnen bare tje-ner som bærer for vannstoffsuperoksyd, hvorved bærekomponentene i og for seg kan utelates. Dette tilfelle foreligger f. eks. når det anvendes perborat. I slike tilfelle kan man alt etter ønske binde H202 til et fosfat, soda eller silikat eller også natriumsilikat, altså praktisk talt til alle vesentlige anorganiske komponenter av skylle-, vaske-, bleke- og gjennomtrengnings-midler og alt etter formål og behov anvende perhydratforbindelsen av et hvert anorganisk salt eller også blanding.

Dessuten har det vist seg at nettopp de nye perhydratforbindelser, som likeoverfor de hittil kjente perhydrater i alminnelighet oppviser et forholdsvis høyere krystallvanninnhold, med hensyn til sin stabilitet ikke står tilbake for disse og i blanding med andre stoffer i alminnelighet er mere bestandige, idet de mindre hydra-tiserte perhydrater har større tilbøyelighet til vannopptak. De siste gir forøvrig ved anvendelse av de hittil kjente perhydrater lett foranledning til sammenbakning av vaske- og blekemidlene, såfremt det ikke gripes til videre forholdsregler.

De nye perhydratforbindelser har også uten tilsetning av et stabiliseringsmiddel en høy stabilitet. Ved tilsetning av små mengder av et stabiliseringsmiddel ca. 0,05—5 pst., fortrinnsvis 0,1—2 vektsprosent, oppnås en praktisk talt ubegren-set stabilitet for perhydratene. Som stabilisator kan derved anvendes slike forbindelser, som tetranatriumpyrofosfat, kali-umpyrofosfat, natriumsilikat, kaliumsili-kat, SnCl, og fortrinnsvis magnesiumsilikat eller blandinger av disse, slik som f. eks. en blanding av natriumsilikat og magnesiumsilikat. Også organiske forbindelser kommer på tale som stabilisator, således f eks. orto-oksy-kinolin, eller pyri-dinkarbonsyrer slik som trimetisinsyre, nikotinsyre og andre. H202-tapet for de således stabiliserte produkter utgjør, slik som undersøkelser har vist, i alminnelighet ikke mere enn ca. 0,3 pst. i løpet av et år. Som allerede anført kan de nye perhydrater særlig anvendes i rensemidler og vas-kemidler, skylle-, bleke- og gjennomtreng-ningsmidler samt som komponent ved et tilsvarende anorganisk salt, også samtidig som vannmykgjøringsmiddel, således særlig i tilfelle av Na5P3O10 . <5>H20 . H202. Innholdet av de nye perhydratforbindel-sene i de nevnte midler kan variere innen vide grenser, særlig avhengig av hvor stor blekeeffekt som er ønsket. I vaske- og rensemidler anvendes vanligvis en mengde av ca. 5—50 pst. og fortrinnsvis 10—30 vektsprosent perhydratforbindelse, beregnet på totalsammensetningen.

I slike vaske- og rensemidler kan det som overflateaktive stoffer anvendes de vanlige kjente forbindelser, slik som fortrinnsvis alkylbensolsulfonater, alkylsul-fater og fettalkoholsulfater med 10—20 kullstoffatomer i molekylet og kondensa-sjonsprodukter av etylenoksyd med fett-syrer, fettalkoholer og fenoler, som inneholder 4—25 etylenoksydgrupper i molekylet.

Det kan også anvendes såpe eller blandinger av såpe med de ovenfor anførte syntetiske overflateaktive stoffer. Mengden av de overflateaktive stoffer som anvendes utgjør vanligvis 5—80 vektsprosent, beregnet på totalblandingen.

Vaskemidlene kan også inneholde nøytrale salter, slike som natriumsulfat eller magnesiumsulfat eller forbindelser slik som natriumkarbonat, natriumbikar-bonat og di- eller trinatriumfosfater. Fortrinnsvis kan vaske- og rensemidlene også inneholde anhydriske fosfater, som avledes av slike fosforsyrer som er vannfattigere enn ortofosforsyren. Slike fosfater er f. eks. pyrofosfater eller polyfosfater med sammensetningen Na-P3O,0 eller Na(.P4013 samt metafosfater, slik som f. eks. heksametafosfat. De anhydriske fosfater kan fortrinnsvis være til stede i mengder på 5—50 vektsprosent beregnet på totalsammensetningen. Videre kan vaskemidlene også inneholde fargestoffer og op-tiske blekemidler (f. eks. 0,1—2 pst. av totalsammensetningen) og fortrinnsvis også stabilisatorer for perforbindelsene, slik som allerede beskrevet.

I det følgende beskrives oppfinnelsen ved hjelp av eksempler uten at den be-grenses til disse.

Eksempel 1.

368 vektsdeler natriumtripolyfosfat (vannfri) dispergeres i den 3-dobbelte

vektsmengde CC14 og tilsettes ved romtemperatur under kraftig omrøring 124

vektsdeler av en H202-oppløsning som inneholder 1 mol H202 på 5 mol H20. Det pulverformede trlpolyfosfat som er opp-slemmet i fortynningsmidlet omsetter seg straks til det krystallinske natriumtripolyfosfat-perhydrat. Etter kort tid skilles krystallmassen skarpt fra fortynningsmidlet og tørkes enten i luften eller i vakuum. Man får omtrent 490 g natriumtri-polyfosfatperhydrat (Na,P.,O10 H„02 5 H20) med 6,90—6,91 pst. H20.

I det vesentlige de samme resultater fåes når det som suspensjonsmiddel i stedet for den 3-dobbelte vektsmengde tetraklorkullstoff anvendes den 4-dobbelte vektsmengde kloroform.

Eksempel 2.

82 deler av en vaskemiddelsammen-setning fremstilt ved varmforstøvning og som inneholder 16 pst. pyrofosfat, 40 pst. natriumsulfat, 10 pst. vannglass (mol-forhold Si02:Na20 = 3,5:1), 0,3 pst. magnesiumsilikat og 18 pst. fettalkoholsulfat (rest vann) blandes med 18 deler natriumtripolyfosfat-perhydrat (Na,-P3Oin . H202 5H20). Den således erholdte blanding er etter oppløsning i vann (omtrent 10 g pr. liter) et utmerket vaskemiddel. Denne blandings vaskekraft er øket sammenlik-net med det samme vaskemiddel som imidlertid som perhydratforbindelse inneholder perborat i stedet for natriumtripolyfosfat-pentahydrat. Praktisk talt det samme resultat får man når det anvendes 0,1 pst. orto-oksykinolin i stedet for magnesiumsilikat.

Eksempel 3:

99,5 deler natriumtripolyfosfat-peroksypentahydrat og 0,5 deler magnesiumsilikat blandes. Den således fremstilte blanding gir oppløst i vann (omtrent 10 g pr. liter) et utmerket blekemiddel.

Praktisk talt det samme resultat får man når det anvendes 0,1 nikotinsyre i stedet for magnesiumsilikat.

Eksempel 4:

Et gjennomtrengnings- og skyllemid- del med meget gode renseegenskaper fåes

når 12 g av en blanding som består av 97 pst. tripolyfosfat-peroksypentahydrat, 1,5 pst. vannglass, 0,5 pst. magnesiumsilikat, 1 pst. fettalkoholsulfat oppløses i 1000 g vann.

Eksempel 5:

164 vektsdeler vannfritt trinatrium-ortofosfat suspenderes i fire ganger så stor vektsmengde kloroform. Deretter set-tes langsomt under omrøring ved en temperatur på ca. 15 til 20° C 212 vektsdeler av en H202-oppløsning, som på 8 mol H20 inneholder 2 mol H20„ innen 40 minutter til suspensjonen og det etterrøres ennu kort tid. Etter noen minutter avsetter det dannede perhydrat seg. (Man kommer til det samme resultat når man i stedet for dette på samme arbeidsmåte går ut fra 200 vektsdeler Na.,P04 . 2 H,0 og tilsetter 176 vektsdeler av en H202-oppløsning som på 6 mol H20 inneholder 2 mol H202). Deretter skilles det krystallinske reaksjons-produkt, hvis sammensetning tilsvarer formelen Na3P04 . 8 H20 . 2 H,02, fra suspensjonsmidlet ved filtrering og rester av suspensjonsmidlet som eventuelt ennu henger ved, fjernes ved tørkning av reak-sjonsproduktet i luften. Man får ca. 374 deler Na8P04 . 8 H20 . 2 H202, hvis innhold av H202 utgjør 18,6 pst.

Eksempel 6:

Ved samme arbeidsmåte som i eksempel 5 får man under anvendelse av de føl-gende enkeltvis anførte mengder trinatriumfosfat eller dinatriumfosfat henholdsvis de tilsvarende kalisalter nye krystallinske ortofosfat-perhydrater med etter-følgende angitte sammensetning. De mengder som derved skal anvendes av H,0 og H202 tilsettes, slik som i eksempel 5, i form av en vandig vannstoffsuperoksydoppløs-ning. Om ønskes kan man også, slik som angitt i det følgende enkeltvis i stedet for krystallvannfrie fosfater anvende slike fosfater som inneholder delvis krystallvann. Omsetningen foregår praktisk talt i alle tilfelle kvantitativt.

Man får:

.:. Man kommer • til. de samme, resultater, ■i alle de . anførte. eksempler når, det i som.. suspensjonsmiddel! i stedet, for kloroform anvendes iden' samme mengde tetraklor- ; kullstoff. '.. j ■ Eksempel , 7: 376 g NaPO/. 8 H.O ,'i'h:q, som ble fremstilt slik som beskrevet .i eksempel 6, be-handles ca. 1 time ved ca. 35—-40- C i vakuum ved et trykk, pa 25 torr. Ved denne, behandling fjernes 6 mor krystallvann fra produktet, således at, man. som sluttpro-dukt får omkring 268 g av forbindelsen Na PO, . 2 H_,0 . 1H_,0., med et innhold av vannstoffsuperoksyd på 14,6 pst.

; ■■ Eksempel. 8:,

En suspensjon av'178 deler dinåtrium-1 iosfat-dihydråt'og '40 deler'pulverisert ets-hå.trbn i '400 deler'kloroform 'tilsettes innen T time1 ved 10°: C i 124 deier av érr H,6!-oppløsning som inneholder 27'5 pst: H,6l Det dannede tririatriurrifosfat-okta-: hydråt-mohopérhydrat med' 9,9''pst. H;0, ' skilles -fra véd séntrifugéring og tørkes i luften/ Utbytte 340' g: '

Eksempel 9:

- 533 deler vannfritt pyrofosfat suspenderes- i' '2000 deler trikloretan og blandingen tilsettes ved 25- G 392 deler 34,7 pst:'s H_,0,. Man rører så lenge inntil det til å begynne med oljeaktige lag på trikloreta-net er gått over til; et krystallinsk .pro-, dukt. Deretter skilles suspensjonsmidlet fra og resten tørkes i'luften. Man får om-, kring 925 deler pyrofosfat-perhydrat .med 14,2 pst. H,0„ tilsvarende forbindelsen": Na,P,0; . 8H,6.. 2H,0_,.... •.

Man kommer til det samme resultat nårAman ved..ellers lik arbeidsmåte, i ste-.det for, det vannfri pyrofosfat tilsetter 604 g Na,P:,07 . 2H_,Q.samt 324. g H.,0L,-oppløs-ning, som. på 6 moi H..O inneholder 2 mol

HO.,. '. ' •

Anvender man,ved, samme, arbeidsmåte som angitt i avsnitt 1 som utgangsprodukt 533 vektsdeler vannfritt pyrro-fosfat og 232 vektsdeler 58. pst.'s H.O., som utgangsprodukter, får man' et krystallvannholdig perhydrat tilsvarende .formelen Na,P_,0: . 3H_,0 . 2 HO, Innholdet av denne.; forbindelsen i av vannstoffsuperoksyd utgjør 17,5, pst.

Bringer man.under de samme arbeids-betingelser som angitt i avsnitt i 533

.vektsdeler vannfritt pyrofosfat og 208 vektsdeler 66 pst.'s HO., til innvirkning på

hverandre får man forbindelsen Na,P,07 .

2 H.O . 2 H O,. Innholdet av denne forbindelse av vannstoffsuperoksyd utgjør 18,4

Man kommer,til ,den samme :forbin-delsenår man behandler det i avsnitt 1 be-skrevne perhydrat med. formelen Na,P.,07 8H,0. 2H .O, i vakuum ved ca. 60," og" ved et trykk på 35 torr i en tid. Ved denne behandling fjernes 6 mol krystallvann fra utgangsproduktet. ;... ,

Forbindelsen K,P,0; . 2H.O . H..O, (innhold av Hl,Ol, 8,5 pst.) får" man når man under de i avsnitt 1 angitte arbeids-betingelser går.ut fra 330 vektsdeler vannfritt kaliumfosf at og 70 vektsdeler 49 pst.'s HL,0._,-oppløsning.

, Omsetningen foregår i alle angitte tilfelle, méd praktisk talt 100 pst.'s utbytte.

<;>' V Eksempel 10.

I 700 vektsdeler CC1, suspenderes 300 vektsdeler krystallvannfritt trimetafosfat under omrøring. Deretter tilsettes langsomt 70 vektsdeler av en 48,5 pst.'s vann-stoffsuperoksydoppløsning og etterrøres en tid. Temperaturen utgjør under omsetningen 15—20°. Deretter f raf Utreres det dannede perhydrat, som tilsvarer formelen (NaPO..)., . 2H20 . H202 og befries for vedheftende fortynningsmiddel ved tørk-■ning i luften. Vannstoffsuperoksydinnhol-det av den således erholdte forbindelse utgjør 9,2 pst.

Ved ellers samme arbeidsmåte får man av 306 vektsdeler trimetafosfat (vannfri) og 104 vektsdeler 66 pst.'s H202-oppløsning et krystallisert perhydrat som tilsvarer formelen (NaPO;!);j . 2H,0 . 2 H202 og hvis H202-innhold utgjør 16,5 pst. Utbyttet ut-gjør i begge tilfelle praktisk talt 100 pst.

Eksempel 11.

I 1000 vektsdeler kloroform suspenderes 140 vektsdeler natriummetasilikat-monohydrat, som på forhånd ble finpulve-risert. Denne suspensjon tilsettes langsomt ved temperaturer på mellom 30—40° og under omrøring 88 vektsdeler 38,6 pst.'s H202. Man lar deretter denne porsjon stå en kort tid inntil perhydratet er fullsten-dig utskilt i krystallisert form og skiller det fra suspensjonsmidlet ved frafiltrering. Etter påfølgende kort tørkning i vakuum får man omtrent 230 vektsdeler metasilikat-perhydrat som tilsvarer formelen Na2SiO:1 . 4 H20 . H202. Vannstoffsuperok-sydinnnoldet av denne forbindelse utgjør 14,7 pst.

Ved hjelp av samme arbeidsmåte som angitt i eksempel 1 får man av 140 vektsdeler metasilikat-monohydrat og 86 vektsdeler 79 pst.'s H202 et perhydrat som tilsvarer formelen Na2slo3 . 2 HaO. 2 H202. H202-innholdet av denne forbindelse ut-gjør 30 pst.

Anvender man som utgangsprodukt ved hjelp av samme arbeidsmåte som i avsnitt 1 140 vektsdeler metasilikatmonohy-drat og 104 vektsdeler 66 pst.'s H202-opp<->løsning får man som perhydrat en forbindelse som tilsvarer formelen Na2SiO,j . 3 H20 . 2 H202. H2O2-innh0ldet av denne forbindelse utgjør 27,8 pst.

Omsetningen foregår i alle tre tilfelle med praktisk talt 100 pst.'s utbytte.

Eksempel 12.

Man blander 180 deler vann med 450 deler kloroform, avkjøler blandingen til

—10° C, rører ut med 78 deler malt Na202 og, såsnart det har utskilt seg et oljeaktig

homogent lag på suspensjonsmidlet leder man inn ved 0—5° C under kraftig omrø-ring så lenge C02 inntil det oljeaktige lag nettopp begynner å gå over i et krystallinsk produkt. Man rører ennå en halv time ved romtemperatur, suger fra suspensjonsmidlet og tørker i luften. Man får omkring 300 deler soda-perhydrat-9-hy-drat med 11,25 pst.'s H202.

Eksempel 13:

En suspensjon av 402 vektsdeler boraks (vannfri) omkring 5000 vektsdeler tetraklorkullstoff tilsettes 248 vektsdeler av en 24,4 pst.'s H202-oppløsning. Tilsetnin-gen foregår ved en temperatur på 25—30° under omrøring. Blandingen står deretter ca. 2 timer, omrøres fra tid til annen og avkjøles derved til ca. 0° for å oppnå bedre utskilling av det krystallinske perhydrat. Deretter skilles det dannede perhydrat som tilsvarer formelen Na2B407 . 5 H20 . H20., ved hjelp av filtrering fra suspensjonsmidlet. Utbyttet utgjør 650 g, H202-innholdet av den således erholdte forbindelse utgjør 10,5 pst.

Anvender man ved ellers like arbeids-betingelser som utgangskomponenter 402 vektsdeler boraks (vannfri) og 88 vektsdeler av en 40 pst.'s H202-oppløsning får man i praktisk talt 100 pst.'s utbytte et perhydrat med sammensetningen Na2B,07. 3 H,0 . H,0,. H202-innholdet av "denne forbindelse utgjør 11,7 pst.

Eksempel 14:

I 600 vektsdeler bensol suspenderes 142 vektsdeler natriumsulfat (vannfri) og under omrøring ved temperaturer på ca. 10° C tilsettes langsomt 142 vektsdeler av en 24 pst.'s H202-oppløsning. Man lar blandingen deretter stå i kort tid og skiller fra det dannede perhydrat ved sentrifugering. Man får 282 g av et perhydrat med sammensetningen Na2SO, . 6 H20 . H202. Denne forbindelses innhold av vannstoffsuperoksyd utgjør 12 pst.

Eksempel 15:

78 deler malt natriumperoksyd suspenderes i 500 deler CC14, suspensjonen av-kjøles til 0° og tilsettes langsomt 206 vektsdeler 47,5 pst.' svovelsyre. Etter ca. en time har det utskilt seg natriumsulfat-heksahydrat-monoperhydrat med 12 pst. H202 som krystallinsk stoff, som skilles fra ved sentrifugering og deretter tørkes.

Eksempel 16:

84 vektsdeler vannfritt magnesium-

karbonat suspenderes i fire ganger så stor vektsmengde gasolin (kokepunkt ca. 50—

90°) og det tilsettes langsomt ved en tem-

peratur av ca. 20° 106 vektsdeler 33 pst.'s H202-oppløsning. Etter kort tid utskilles

det en fast perhydratforbindelse, som til-

svarer formelen MgC03 . 4 H20 . H202 og utvinnes ved frafiltrering fra suspensjons-

midlet. Utbyttet av denne forbindelse ut-

gjør 190 g, H202-innholdet 17,8 pst.

Eksempel 17:

Et gjennomtrengnings- og skyllemid-

del med fortrinlige egenskaper fåes når man fremstiller en blanding av 98 vekts-

prosent Na4P207 . 3 H20 . 2H202, 1 vekts-

prosent vannglass, 0,1 pst. orto-oksykino-

lin og 0,9 pst. fettalkoholsulfonat og opp-

løser dette i vann, hvorved det pr. liter vann anvendes 10 g av blandingen.

Eksempel 18:

For rensning og desinfeksjon av lev-netsmiddelbeholdere, slik som flasker og melkekanner er et produkt av følgende sammensetning utmerket egnet:

20 vektsprosent alkalisilikat (mol-for-

hold Si02:Na20 = 3,5:1)

5 vektsprosent fettalkoholsulfonat

20 vektsprosent natriumtripolyfosfat

55 vektsprosent trinatriumfosfat-per-

hydrat med formelen:

Na3P04 . 8 H20 . H202

Man kommer i det vesentlige til de

samme resultater når man i stedet for Na3P04 . 8 H20 . H202 anvender den tilsva-

rende mengde Na.,P04 . 6 H20 . H2Oa eller Na3P04 . 2H,0 . H20.

Eksempel 19:

Som finvaskemiddel til skånsom be-

handling av silke, kunstfibre og liknende ved lavere temperaturer er et produkt av følgende sammensetning egnet:

23 vektsprosent C12 fettalkoholsulfonat

14 vektsprosent C12 alkylbensolsulfonat

10 vektsprosent natriumtripolyfosfat

3 vektsprosent magnesiumsilikat

30 vektsprosent natriumsulfat

2 vektsprosent optisk blekemiddel, skum-stabilisatorer, fiberbeskyttelsesmiddel og fargestoffer.

c

18 vektsprosent dinatriumfosfat-perhy-

drat med formelen Na2HPO, . 8H,0 .

1,5 H202.

Man kommer til i det vesentlige sam-

me resultat når man i stedet for Na2HP04 .

8H20 . 1,5 H202 anvender den tilsvarende mengde av en blanding av like deler Na,HPO,, . 6H20 . 2 H,02 og Na0HPO,

2H20 . H202.

Eksempel 20:

Man får et fortrinlig sterkt alkalisk reagerende kokevaskemiddel (pH-verdi 10,5) ved fremstilling av en 1 pst.'s vandig oppløsning med følgende sammensetning:

7 vektsprosent fettalkoholsulfonat

7 vektsprosent alkylbensolsulfonat

22 vektsprosent natriumpyrofosfat

10 vektsprosent tripolyfosfat

6 vektsprosent vannglass (molforhold Si02:Na20 = 3,3:1)

10 vektsprosent natriumsulfat

15 vektsprosent soda-perhydrat med for-

melen Na2CO., . 5 H20 . 2 H202.

Rest vann.

Et vaskemiddel av liknende kvalitet

får man i den ovenfor angitte kombina-

sjon når mengden av vannglass og soda-perhydrat erstattes med 7 vektsprosent Na2Si02 2 H20 . 2 H202 og 14 vektsprosent

Na2CO,f 9 H20 . H202.

Eksempel 21.

Et ved varmforstøvning av en vandig, pastaformet vaskemiddelblanding frem-

stilt pulver med sammensetningen:

20 vektsprosent fettalkoholsulfonat

15 vektsprosent alkylbensolsulfonat

30 vektsprosent natriumpyrofosfat

15 vektsprosent alkalisilikat (molforhold Si02:Na20= 3,3:1)

5 vektsprosent magnesiumsilikat

15 vektsprosent natriumsulfat

blandes med 20 pst. metafosfat-perhydrat med sammensetningen (NaPOs) 3. 2 H20 .

H202, som ble fremstilt som beskrevet i ek-

sempel 10, avsnitt 1. Man får et utmerket vaskemiddel, idet det anvendte metafosfat-perhydrat hydratiserer i vaskebadet og går over i tripolyfosfat, hvilket dermed først litt etter litt utfolder sin rensende og vaskekraft stigende virkning.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av krystallvannholdige perhydratforbindelser

under anvendelse av indifferente fortynnings- og suspensjonsmidler, karakterisert ved at man i det indifferente fortynnings-eller suspensjonsmiddel lar anorganiske salter, med unntagelse av Na^CO,, hvilke formår å binde krystallvannet, samt H,02 og H20 eller ekvivalente utgangsprodukter innvirke på hverandre i støkiometriske mengdeforhold, hvilke tilsvarer sammensetningen av forbindelser med den generelle formel

idet A betyr et anorganisk salt som kan binde krystallvann, x samt y betyr et mul-tiplum av y2 og summen av x og y maksimalt ikke er større enn det antall mol krystallvann som det anorganiske salt maksimalt kan binde, og som anorganiske salter anvendes boraks, natriumsulfat så-vel som salter av fosfor-, kisel eller kullsyre.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det som anorganiske salter anvendes salter av fosforsyrer, som er vannfattigere enn ortofosforsyren, særlig pyrofosfater, metafosfater eller polyfosfater.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det anvendes et anorganisk salt fra gruppen dinatriumfosfat, trinatriumfosfat, dikaliumfosfat, tri-kaliumfosfat, tetranatriumpyrofosfat, te-trakaliumpyrofosfat, natriummetafosfat, natriummetasilikat eller magnesiumkarbonat.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 2, karakterisert ved at man som anorganisk salt anvender alkalitripolyfosfat.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at man lar natriumtripolyfosfat (Na3P3Ol0) <H>20, og vann innvirke på hverandre i molforholdet 1:1:5.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 5, karakterisert ved at de anorganiske salter anvendes i vannfri eller bare delvis krystallvannholdig form.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 3, karakterisert ved at det anvendes lett flyktige organiske fortynnings- henholdsvis suspensjonsmidler, fortrinnsvis i den 2- til 10-dobbelte vektsmengde beregnet på det anorganiske salt.

8. Fremgangsmåte ifølge påstand 7, karakterisert ved at det anvendes et fortynningsmiddel fra gruppen: kloroform, tetraklorkullstoff, benzol, trikloretan, gasolin med kokepunkt under 100° C.

9. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 8, karakterisert ved at komponentene brin-ges til innvirkning på hverandre ved temperaturer på 0—55° C, fortrinnsvis 5—-40° C.

10. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 9, karakterisert ved at deler av krystallvannet fjernes fra de erholdte krystallvannholdige perhydratforbindelser ved hjelp av vanlige fremgangsmåter, fortrinnsvis ved hjelp av vakuum.