NO122891B - - Google Patents

Description

Sagkjede.

Denne oppfinnelse vedrbrer sagkjeder og kjedesagkon-struksjoner, og et formål med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret kjedesagkonstruksjon som kan anvendes uten at visse av de vanskeligheter og farer som har vært tilstede ved noen tidligere konstruksjoner, oppstår.

Ved de fleste av de tidligere kommersielle sagkjeder har der foreligget vanskeligheter som folge av at skjæreleddenes dybdemålere har tendens til å gripe kvister og grener på en måte som frembringer rykk og stot. Sådanne virkninger kan komme uven-tet og resultere i i alvorlige ulykkestilfelle. På lignende måte, når kjedesagen feires mens den fremdeles er i virksomhet eller når sverdets eller stangens nese stikkes frem for å frembringe en bore- og skjaerevirkning, kan der oppstå plutselige slag av dybdemålerne mot partier av arbeidsstykket. For å unngå denne vanskelig-het har der vært anvendt spesielle sagkjeder som har vært betegnet som sikkerhetskjeder og som kvistskjaerekjeder. De tidligere kjed-er av denne type har imidlertid ikke vist seg helt tilfredstillende, idet de ikke fullstendig elimininerer vanskelighetene og bidrar til å innfore nye problemer innbefattende redusert skjærehastighet og minsket virksomhet. Et formål med oppfinnelsen er derfor å skaffe en sagkjedekonstruksjon med fullt tilfredstillende sikker-het og ikke er beheftet med ulempene ved standard kjedetyper og som ikke forer med seg nye problemer. En videre hensikt er å skaffe en forbedret kjedesag som har en fbringsstang og sagkjede som er illustrativ for den generelle type som er vist i amerikansk patent 3 124 177. Disse og andre formål vil delvis fremgå og er delvis fremhevet i det fblgende.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en sagkjede som be-står av leddbart forbundne midtledd og sideledd, av hvilke visse sideledd er formet som skjæreledd som hvert har en skjæretann og en foran denne liggende dybdemåler. Det særegne ved oppfinnelsen fremgår av nedenstående patentkrav.

En utforelseseksempel på oppfinnelsen er gjengitt på tegningene på hvilke fig. 1 viser et sideriss av en sagkjede, fig. 2 viser et forstbrret sideriss av et skjæreledd av sagkjeden ifblge fig. 1, fig. 3 viser skjæreleddet i fig. 2 sett ovenfra og fig. 4 viser sagkjeden ifblge fig. 1-3 montert for bruk.

Som vist på fig. 1 har en sagkjede 2 midtre drivledd 10 som ved hjelp av dreietapper 13 er forbundet med sideledd 11 og 12. Ifblge fig. 4 er sagkjeden 2 montert på et sverd eller fbringsstang 3 som har en fremre ende eller nese 4 med et kjedehjul

på hvilket kjeden hviler. Sideleddene 12 er skjæreledd og er identiske, unntatt at leddene på den nærmeste side på fig. 1 har skjærepartiene 14 ragende mot den bortre side av kjeden og leddene på den borteste side har skjærepartiene ragende mot den nærmeste side av kjeden. Hvert av skjærepartiene 14 har en skjærekant 15 og hvert skjæreledd har en dybdemåler 16 i et forende forhold til sin skjærekant. Hver av dybdemålerne har ved sin ytre ende en kontaktflate 17 (se også fig. 2) som hviler mot bunnen av sagskuret for å fore skjærekanten i den hbyde, i hvilken den vil frembringe den. bnskede skjæredybde. Denne skjæredybde er på fig. 1 og 2 representert ved den vertikale avstand mellom overflaten 17 og skjærekanten når leddet fores langs siden av fbringsstangen.

I ett med dybdemåleren 16 og ragende frem i forhold til skjæreleddets bevegelsesbane er der formet et avlederfremspring 20 som har en konkav kant 21 med et buesentrum som praktisk talt faller sammen ved aksen for den tilgrensende dreietapp for det neste forangående sideledd 11. Kanten 21 ender (fig. 2) ved et punkt 26 som praktisk talt st5r i linje med den tilgrensende topp-kant av det midtre drivledd 10. Direkte over punkt 26 har avlederen en fremre endeflate 22, over hvilken der er en konveks kant 23 som er fort frem til en rett kant 24 som ender ved dybdemålerens 16 kant 2.5. Overflaten 22 er tilnærmet i tverrgående linje med den tilgrensende dreieakse.

Som vist på hoyre side av fig. 1 tangerer linjen 27 kantene 23 og 23 under en spiss vinkel av størrelsesordenen 30° til det generelle plan 29 gjennom dreietappenes 13 akser hvilket plan forlbper i retning av. skjæreleddenes. bevegelse langs fbringsstangen eller sverdet. Når et skjæreledd (se fig. 4) derfor be-veger seg langs sverdets sidekante rager avlederen 20 ut foran dybdemåleren og representerer en avledende konstruksjon eller an-ordning som danner en bakoverrettet vinkel på 30° i forhold til bevegelseslinjen. Når en kvist eller annen gjenstand kommer i kontakt med sagkjeden mellom den bakre ende av et skjæreledd og det neste ved sverdets sidekant, bringer kjedens bevegelse avlederen 20 til å stote mot gjenstanden forst med den fremre endeflate 22 og deretter med kantene 23 og 24. Derved avledes gjenstanden (oppad på fig. 1) med kontakten generelt langs linjen 27, og avledes deretter videre av kanten 25. Denne avledningsbevegelse meddeler en tverrgående bevegelse til gjenstanden og sbker å slynge den bort fra kjeden ut av skjærekantens 13 bane. Ennvidere er typen av kontakt mellom gjenstanden og dybdemåleren 16 et lett streifende stbt i stedet for et direkte slag som ville oppstå hvis avlederen 20 ikke var tilstede og skjæreleddet hadde den standard forkant som er representert på fig. 2 ved den strekede linje 18.

Som det fremgår av fig. 4 vil hvert skjæreledds avleder 20 ved sverdets 3 nese eller fremre ende 4 også bevirke en avledn-ing som hindrer ubehagelige slag og plutselige stbt av sagkjeden. Planet 29 gjennom de to dreieakser for hvert skjæreledd danner da

i en vinkel på 30° til planet gjennom gående ledds 11 to dreieakser. Som angitt ovenfor er dette vinkelen mellom linjen 27 og planet 29, således at linjen 27 for skjæreleddet er praktisk talt parallell med planet gjennom de to dreieakser for det nest fore-

gående sideledd. Avlederens 20 fremre ende 22 ligger også nær de tilgrensende kanter av det neste midtledd og det nest foregående sideledd, således at der ikke er tilstede noen frilagt sliss av tilstrekkelig størrelse til å tillate kvisting eller fanging av noen gjenstand av vesentlig storrelse. Av dette folger at hvert skjæreledds skjærekanter er frilagt, men av sideleddenes 11, midt-leddenes 10, avledernes 20 og dybdemålernes 16 kanter samvirker med skjæreleddpartiene 14 for å skaffe en periferisk avlednings-barriere rundt sverdets nese 4. Når det gjelder å tilveiebringe en avledningsvirkning som omtalt ovenfor og når det gjelder slisser eller mellomrom i hvilke gjenstander kan bli fanget eller avhugget, er der meget små muligheter tilstede mellom leddene under disses foring fra sverdets 3 ene langsgående kant rundt nesen 4 til den annen sidekant. Små fibre eller f li.ssplinter som kan bli fanget opp mellom tilgrensende leddkanter, vil bli trukket ut elter skilt fra uten at den jevne sfdtfrie bevegelse av kjeden blir forstyrret.

Det er således klart at avlederne 20 samvirker med de andre deler av kjeden for å hindre ubehagelige slag- og stotvirk-ninger. 1 tillegg til disse forbedringer er det blitt konstatert at avlederne 20 bevirker en jevn, st6tfri gang, ikke bare når skjæringen finner sted langs sverdets sidekant, men også når skjæringen foregår delvis eller helt ved sverdets nese som under en boreoperasjon. Ved nesen samvirker hver avleder 20 med sin dybdemåler 16 for å skaffe to-punkts kontakt langs linjen 27 med bunnen av det bueformede sagspor og bidrar til fast understøttelse of foring av skjæreleddets fremre ende. Denne to-punkts under-støttelse er rettet radialt utad fra dreietappens sentrum ved skjæreleddets fremre ende, således at der tilveiebringes en forings-stotte for den tilgrensende del av kjeden. Når derfor sverdets nese skyves mot arbeidsstykket, skjer freramatningen bare med en sådan hastighet at der tilveiebringes en jevn skjæring av hvert skjæreledd; flisen fores bort uten å forstyrre skjaereoperasjonen eller kjedens bevegelse.

Skjæreleddenes fremspring 20 skaffer også en bedret balansert virkning i leddenes bevegelse langs sverdets sider.

Bevis for dette er den jevne slitasje av dé undre leddstottende kanter 40 og 42 på hvert av skjæreleddene. Det har tidligere vært konstatert at stottekantene på et standard skjæreledds bakre ende slites hurtigere enn stottekanten på den fremre ende. Denne overdrevne slitasje ved leddets bakre ende er et resultat av skjæ-rekraften ved skjærekanten som soker å lbfte skjæreleddets fremre ende opp fra sverdet, og hvilken kraft virker med en vektarm fra skjærekanten til dreietappens akse ved leddets bakre ende. Ved progressiv slitasje ved den bakre ende av leddet vipper skjæreleddet gradvis mot en stilling, i hvilken dets lengdeakse ikke lenger er parallell med sverdets stbttekant og fblgelig ikke lenger parallell med leddets bevegelsesretning. Fblgelig sbker dybdemåleren å fore skjærekanten således at den frembringer et grunnere kutt, og skjærekanten står ikke lengre i den optimale vinkel til sagsporets bunn. Denne overdrevne slitasje av den bakre ende av skjæreleddene kan således bli en bestemmende faktor i sagkjedens levetid, dvs. virkningen nedsettes og kjeden må forsynes med nye skjæreledd eller kasseres helt.

Ved skjæreleddene ifblge oppfinnelsen hindrer hver avleder 20 den fremre ende av skjæreleddet i å heve seg opp fra sverdet, åpenbart'på grunn av at der av flisene utoves krefter som motvirker de krefter som virker på skjærekantene. Det synes også som om avlederen hindrer flisene i å utove "holdkrefter" på den fremre kant av dens dybdemåler. Sådanne krefter sbker å samvirke med de krefter på skjærekanten, som sbker å lofte skjæreleddets fremre ende. De krefter som frembringes av flisene som presser på en avleder 20, virker i motsatt retning ved en vektarm som er stbrre enn den ved hvilken skjærekreftene virker. Den overdrevne slitasje på den bakre ende av standard skjæreledd synes delvis å kunne skyldes uregelmessige skjærevirkninger. I motsetning her-til frembringer kjeden ifblge oppfinnelsen en jevn skjærevirkning, således at hvert skjæreledd skjærer med optimal dybde, og et skjæreledd behbver ikke å skjære i overdreven dybde på grunn av at det nest foregående skjæreledd har frembragt et grunnt kutt.

Ovenfor er angitt at vinkelen mellom en tangenttinje ti og dreieaksens plan ved skjæreledd av den viste utfbrelse er av stbrrelsesordnen 30°. Denne vinkel må være mindre enn 45° og er fortrinnsvis 30°, men den kan også være mindre. Ved denne utfbrelse er denne vinkel praktisk talt den samme som den mellom lengde-aksene av tilgrensende sideledd når kjeden lbper rundt sverdets bueformede neseparti, således at linjen 27 er praktisk talt parallell med det nærmest foregående sideledds lengdeakse. Det er innlysende at dette forhold kan fravikes uten at de viktige for-deler med oppfinnelsen går tapt.

Claims (7)

1. Sagkjede bestående av leddbart forbundne midtledd og sideledd, av hvilke visse sideledd er tilformet som skjæreledd som hvert har en skjæretann og en foran denne liggende dybdemåler, karakterisert ved at dybdemåleren (16) har et frem-adrettet avviserfremspring (20) som forloper over det foranliggende sideledds (11) endeparti og hvis ovre kant skråner fremad-nedad og konvergerer mot den nedre kant til en spiss som, når kjeden holdes rett, ligger inntil det foranliggende sideledds ovre kant.

2. Sagkjede i henhold til krav 1, karakterisert ved at spissen (22) er konvekst (26) avrundete

3. Sagkjede i henhold til krav 1 eller 2, karakt erisert ved at avviserfremspringets ovre kant (23, 24) er konvekst avrundet i det minste ved sitt fremre parti (23).

4. Sagkjede i henhold til krav 3, karakterisert ved at avviserfremspringets (20) nedre kant (21) er kon-kavt avrundet og, når kjeden holdes strukket, i det vesentlige folger det foranliggende sideledds (11) kontur i noen avstand fra dette ledd.

5 Sagkjede i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at avviserfremspringets (20) spiss (26) rekker i hovedsaken frem til sentret for det foranliggende sideledds svingetapp (13).

6. Sagkjede i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at dybdemålerens (16) og avviserfremspringets (20) ovre kanter motes under dannelse av en butt, innadrettet vinkel, samtidig som disse bvre kanter er konvekse ved sitt fremre-parti, idet de konvekse.partiers felles tangent-linje (27) skråner fremad-nedad.

7. Sagkjede i henhold til krav 6, karakterisert ved at tangentlinjen (27) skråner hbyst 45° til kjedens lengderetning, fortrinnsvis ca. 30° med henblikk på at når kjeden loper over et sagsverd (30) med avrundet neseparti skal tangentlinjen ligge tilnærmet parallell med lengdeaksen for tilstøtende sideledd når kjeden passerer nesepartiet.