NO151653B - Endeloest sagkjede for motorsag - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et endeløst sagkjede for motorsag, omfattende par av sidekoblingsledd og midtre koblingsledd som hvert er hengslet til en ende av et par side-kob 1 i ngs 1 edd., idet annet hvert midtre koblingsledd har en dybdebegrenser avgrenset av en skråflate som rager oppover og bakover, og par av sideledd er hengslet til de midtre koblingsledd, idet ett sideledd i hvert par er et ikke-skjærende ledd, mens det annet sideledd i hvert par er et skjærende ledd utformet i ett med en dybdebegrenser anordnet foran et skjæreparti, regnet i bevegelsesretningen ved saging, og ved siden av dybdebegrenseren på et midtre kob-lings 1 edd.

Det er tidligere innsett at konturen til dybdebegrenseren kan være en faktor som bevirker tilbakeslag av sagkjedet under bruk. I mange år har tømmerhuggere: filt dybdebegrenserne for å- oppnå en bakover skrånende flate, for å oppnå en jevnere bevegelse når skjæreleddet passerer gjen-nom veden. Det er også innsett at størrelsen til dybdebegrenseren er en faktor som påvirker tilbakeslag, idet muligheten for tilbakeslag øker medøkende skjæredybde.

Det har vært. gjort forsøk på justering av konturen til dybdeinnsti 1 leren , og f.eks. US-PS 3.548.897 og 3.92.9.049 angår dette. Det er også innsett at et koblingsledd foran skjæreleddet kan omfatte en bakover skrånende flate, for å beskytte dybdeinnsti1leren, ved å danne en påløpsflate for kontakt med kvister og grener. Eksempler på patenter som angår beskyttende flater på kobl ingsledd. er US-PS 3.180.383, 4.133.239, 3.910.148, 2.963.055 og 3.951.027. Det er dessuten forsøkt å. anvende forskjellige kombinasjon-er av ledd, med et sideledd uten egg som har dybdebegrenser, beskrevet i US-PS 2.989.096.

US-PS 3.735.662 viser et kjede med blant annet skjærende sideledd anordnet side ved side, symmetrisk om kjedets vertikale midtplan (når sagsverdet er i et vertikalplan). Bak de to skjærende sideledd er et skjærende midtre ledd med en enkelt egg. Et dybdebegrensende midtre koblingsledd mellom de skjærende sideledd har en flate som ikke samvirker med skjærepartiene, men med skjærepartiet på det etterfølgende midtre ledd. Ett av de parvist anordnede, skjærende sideledd kan ha en dybdebegrenser, men disse dybdebegrensere befinner seg vekselvis på de to sider av kjedet. Den dybdebegrensende flate er avskrådd nedover på hver side av et toppunkt.

US-PS 2796895 viser et kjede med en dybdebegrenser på et skjærende ledd, og det nevnte US-PS 3180378 viser skjærende sideledd med dybdebegrensere, tilkoblet midtre koblingsledd med dybdebegrensere, mens de ikke-skjærende sideledd ikke har dybdebegrensere. Det samme er vist i US-PS 2963055.

I tillegg til at de ikke-skjærende sideledd i skriftene mangler dybdebegrensere, er dybdebegrenserne på de midtre koblingsledd slik utformet og plassert at de, når leddene befinner seg på den avrundede ende av et sagsverd, ikke faller sammen med profilet til dybdebegrenserne på de skjærende sideledd. Tvert imot beveges dybdebegrenserne på henholdsvis de skjærende sideledd og de midtre koblingsledd bort fra hverandre når leddene løper inn på den avrundede ende av sverdet. Skriftene viser delvis sammen-fallende profiler på dybdebegrenserne når kjedene er rette, og US-PS 2963055 viser at dybdebegrenserne er beveget fra hverandre på den avrundede ende av sverdet.

Til tross for de tidligere forsøk på å minske tilbakeslag har problemet ikke blitt tilfredsstillende løst, og problemet harøkende betydning etter hvert som uøvede og ikke-profesjonelle brukere kjøper kjedesager. Montering av beskytte 1 se s 1 edd på et sagkjede kan ikke bare påvirke skjær-effekten, men kan drastisk påvirke boreevnen til et sagkjede, hvilken evne er nødvendig under visse skjæreforho1d. Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et sagkjede som utgjør en vesentlig forbedring med hen-syn til å hindre tilbakeslag.

Dette oppnås med et sagkjede angitt i det etterfølgende patentkrav 1 .

Minskningen av ti 1 bakes 1agsenergi en er oppnådd uten at det har gått ut over boreevnen til kjedet. Andre skjærekrite-rier, slik som skjæreeffekt i v i teten, har ikke blitt dår-ligere. Videre kan sagkjedet i henhold til oppfinnelsen anvendes sammen med et sagsverd med vanlig endetrinse, mens mange spesielt konstruerte sikkerhetskjeder må anvendes på spesielt fremstilte sagsverd som har liten radius i den frie ende.

Det som oppnås med den foreliggende oppfinnelse er at minst to. dybdebegrensere beveger seg langs den avrundede ende av sverdet med sine begrensningsflater liggende hovedsakelig side ved side, slik at det er en meget stor samlet flate som gir dybdebegrensning. Dette gir en vesentlig forbedring når det gjelder å hindre tilbakeslag, sammenlignet med hittil kjente sagkjeder-.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under henvisning til de vedføyde tegning.er, som illustrerer ut-føre 1 sesf ormer av oppfinnelsen og angir resultater av sammen 1igningsforsøk. Fig. 1 viser et parti av et sagkjede i henhold til oppfinnelsen, sett fra siden. Fig. 2 viser i perspektiv samvirke mellom sideledd og et koblingsledd foran disse.

Fig. 3 viser et skjæreledd sett fra siden.

Fig. 4 viser et sideledd uten egg, sett fra siden.

Fig. 5 viser et koblingsledd uten skrådd flate, sett fra siden. Fig. 6 viser et koblingsledd med skrådd flate, sett fra siden. Fig. 7 viser de deler av sagkjedet som er vist i fig. 2 i adski lt ti lstand . Fig. 8 er en grafisk fremstilling av ti 1 bakes 1agsresu1 tater med et sagkjede i henhold til oppfinnelsen, sammenlignet med andre sagkjeder. Fig. 9 viser sideledd med hver sin dybdebegrenser, men uten skråflate på kob1 ings1eddet.

Et sagkjede 10 i henhold til oppfinnelsen omfatter dybdebegrensere medøket anleggsflate, hvilket minsker eller hindrer nedtrengning av dybdebegrenseren i veden som sages. Denne anleggsflate er det parti av overflaten av dybdebegrenserne som kommer til anlegg med veden, for å bestemme skjæredybden til skjæreleddet. Sagkjedet omfatter sideledd 12 som er hengslet til et koblingsledd 18 som har en oppover og bakover skrånende flate, idet et par sidekobl ingsledd 14 er hengslet til kob1 ings1eddet 18, og et vanlig koblingsledd 6 er hengslet til side-kob1 ings1 eddene 14, og fremre sideledd 12 er hengslet til disse, idet skjæreleddet i det fremre par sideledd er speilvendt i forhold til skjæreleddet i det førstnevnte par av sideledd, d.v.s. at et skjæreledd skjærer mot venstre side og det neste skjæreledd skjærer mot høyre side, slik som vist i fig. 1.

Det er anordnet flere dybdebegrensere ved siden av hverandre, slik at de har en ' an 1 eggsf1 a te som hovedsakelig til-svarer bredden W til sagkjedet, slik som vist i fig.. 2. Mens en enkelt dybdebegrenser kunne være utformet slik at den rager i hele bredden av kjedet, er det funnet at an-vendelsen av flere dybdebegrensere muliggjør bruken av mere konvensjonelle kjedeledd. Sideleddene 12 omfatter hvert et skjæreledd 20 ved siden av et sideledd 22 uten egg, vist i fig. 2 og 7. Skjæreleddet 20 har to naglehull 36 i sitt basisparti, vist i fig. 3. Et skjæreparti 26 dannet av en topp-plate 27 og en fremre skjæreegg 29 rager oppover fra basispartiet til skjæreleddet 20. Foran skjærepartiet 26 og adskilt fra dette av utsparingen 34 er en dybdebegrenser 28, vist i fig. 3 og 7. Dybdebegrenseren 28 har en oppover og bakover avskrådd kontur, ikke ulik kjente kon-turer for dybdebegrensere. Forsøksresultater som er nærmere omtalt senere i denne beskrivelse viser at øket overflate til dybdebegrensere som ikke er avskrådd bakover bevirker en vesentlig minskning av tilbakeslag.

Sideleddet 22 uten egg som også utgjør en del av leddparet 12, har to naglehull 38 og en dybdebegrenser 28 ved den fremre ende, vist i fig. 4. Bakenfor dybdebegrenseren 28 er en utsparing 40. Dybdebegrenserne 30 og 28 og utsparingene 40 og 34 i henholdsvis sideleddet 22 uten egg og skjæreledd 20, er slik dimensjonert at de har felles profil når de er montert.

De fremre naglehull i sideleddet 22 og skjæreleddet 20 er på linje med det bakre naglehull 46 i det midtre koblingsledd 18, slik at kob1 ings1eddet gir avstand mellom sideleddet 22 og skjæreleddet 20, som vist i fig. 2 og 7. Koblingsleddet 18 omfatter en hake 50 for glidende kontakt med et spor i et sagsverd og for inngrep med en passende driv-anordning (ikke vist), fig. 6. Kob1 ings1eddet 18 har langs sin øvre overflate en bakover og oppover skrånende flate 32 som ender i en spiss 52. Bak spissen 52 er en utsparing 48 som er utformet tii å være innrettet etter utsparingene 30 og 40 og for innføring av et skjerpeverktøy, slik som en fil, i montert tilstand.

Skråflaten 32 starter omtrent ved den vertikale midtlinje 54 til koblingsleddet 18, vist i fig. 6. I montert stilling er spissen 52 ved enden av skråflaten 32 litt under spissene på dybdebegrenserne 30 og 28 når kjedet er på,det rette parti av sverdet, som vist i fig. 2. I samme stilling er helningen til flaten 32 litt mere gradvis enn helningen til dybdebegrenserne 30 og 28. Spissen 52 og helningen til flaten 32 er slik dimensjonert at når kjedet beveger seg rundt enden av sverdet, inntar profilen til flaten 32 på kob1 ings1eddet 18 en lignende profil som for dybdebegrenserne 30 og 28. Dette gir den mest fordelaktige samvirkning mellom dybdebegrenserne i den øvre kvadrat av enden av sverdet, der muligheten for tilbakeslag er størst.

Kob1 ings1eddet 15,.vist i fig. 5, uten noen oppover og bakover skrånede flate, er hengslet til de bakre naglehull i sideleddet 22 og skjæreleddet 20, og er av standard type, med to naglehull 44 og en drivhake 42. Nagler 24 holder de forskjellige ledd kjedet sammen i montert stilling.

Med et kjede i henhold til oppfinnelsen og et standard, 1 avprofi 1kjede av kjent type og skjæredybde på 8,6 mm er utført en rekke sammenlignende ti 1 bakes 1agsprøver . Det kjente 1 avprofi 1kjede hadde en enkelt dybdebegrenser på skjæreleddet, og ingen andre elementer var anordnet for å samvirke som dybdebegrenser eller å beskytte denne. Res-ultatene er vist i fig. 8. Forsøkene ble utført med en ti 1 bakes 1agsmaskin av den type som er utviklet av The Chain Saw Manufactures Association og nylig godkjent av Consumer Product Safety Commision. En slik maskin befinner seg i The National Bureau of Standards. De forskjellige kjeder ble drevet med 10.000 omdreininger pr. minutt og dybdebegrensning pa 0,5 mm.

Langs abcissen i diagrammet er avsatt v inke 1 a v v ik1 et til kjedet og sverdet, idet 0° representerer horisontal stilling. Langs ordinaten er avsatt energien, nærmere•bestemt den energi som ble målt ved tilbakeslag av sverdet og kjedet.

Kurve A viser tilbakeslag fra det kjente kjedet på en standard trinse på sverdet. Kurve B representerer et kjent, standard kjede på et sverd med liten trinse. Kurve C representerer tilbakeslag med et kjede i henhold til den foreliggende oppfinnelse, brukt på et sverd med liten trinse, mens kurve D representerer tilbakeslag med et kjede i henhold til oppfinnelsen, brukt på et standard sverd med trinse. Det fremgår at tilbakeslag opptrer mindre og så å si er eliminert med et kjede i henhold til oppfinnelsen, sammenlignet med et standard 1 avprofi 1kjede, uansett hvilket sverd som benyttes. Dessuten har praktiske prøver med et kjede i henhold til oppfinnelsen vist forbedret stabili-tet og jevnere drift. Praktiske forsøk har også vist at skjæreeffekt i v i teten er hovedsakelig den samme som for standard lavprofilkjeder. Dessuten oppnås en vesentlig fordel ved boring, idet boring kan utføres med et kjede i henhold til oppfinnelsen mens et standard sikkerhetskjede med beskyttelsesledd ikke kan anvendes effektivt og sikkert til boring.

Et kjede som har doble dybdebegrensere uten det særskilt utformede, midtre koblingsledd, minsker også tilbakeslag i

henhold til standard kjeder. Et slikt kjede er vist i fig. 9. Sideleddet 22 uten egg og skjæreledd 20 er som i utfør-elsesformen vist i fig. 2. Den eneste forskjell ved kjedet er at det midtre koblingsledd som ligger foran sideleddene er et konvensjonelt koblingsledd 16 istedet for det særskilt utformede ledd 18.

Det er utført forsøk med et standard 8,6 mm kjede (uten sikkerhetsledd) og med en enkelt dybdebegrenser uten entr ingsf1ate. Den maksimale ti 1 bakes 1 agsenergi var i størrelsen 470 - 510 kp cm. Det ble montert et sideledd med en tilsvarende dybdebegrenser, som vist i fig. 9, og kjedet hadde en maksimal ti 1 bakes 1agsenergi på 242 kp cm. Det ble montert et midtre koblingsledd med en tredje dybdebegrenser og ti lbakeslagsenergien ble redusert til maksi-malt 125 kp cm.

Til-slutt ble et skjæreledd med dybdebegrenser med ent-ringsflate prøvd og sammenlignet med et kjede som hadde det samme skjæreledd og et sideledd med en lignende dybdebegrenser. Kjedet hadde en ti 1 bakes 1agsenergi på 300 kp cm med den enkle dybdebegrenser og 120 kp cm med to dybdebegrensere. Det fremgår derfor av alle de ovenfor angitte resultater at økning av overflaten ved hjeip av to dybdebegrensere minsker tilbakeslag, og at montering av en tredje dybdebegrenser på et midtre koblingsledd reduserer tilbakeslag ytterligere.

Claims (5)

1. Endeløst sagkjede (10) for motorsag, omfattende par av sidekob1 ings1 edd (14) og midtre koblingsledd (16, 18) som hvert er hengslet til en ende av et par sidekob1 ings 1 edd , idet annet hvert midtre koblingsledd (18) har en dybdebegrenser avgrenset av en skråflate (32) som rager oppover og bakover, og par av sideledd (20, 22) er hengslet til de midtre koblingsledd (16, 18), idet ett sideledd (22) i hvert par er et ikke-skjærende ledd, mens det annet sideledd (20) i hvert par er et skjærende ledd utformet i ett med en dybdebegrenser (28) anordnet foran et skjæreparti (26), regnet i bevegelsesretningen ved saging, og ved siden av dybdebegrenseren på et midtre koblingsledd (18),karakterisert vedat det ikke-skjærende sideledd (22) har dybdebegrensere (30) med samme profil som dybdebegrenserne (28) på de skjærende sideledd (20), at skråflaten (32) på dybdebegrenserne til de midtre koblingsledd (18) befinner seg mellom dybdebegrenserne (28, 30) på to sideledd (20, 22) når kjedet er rett, og at skråflaten (32) hovedsakelig faller sammen med profilene til dybdebegrenserne (28, 30) på sideleddene (20, 22) når leddene befinner seg på den avrundede ende av et sagsverd.

2. Sagkjede som angitt i krav 1,karakterisert vedat skråflaten (32) ender i en spiss (52) som er litt lavere enn spissen på dybdebegrenserne (28, 30) til sideleddene (20, 22) når kjedet er rett.

3. Sagkjede som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat skråflaten (32) har en mere gradvis skråretning enn dybdebegrenserne (28, 30) på sideleddene (20, 22) når kjedet er rett.

4. Sagkjede som angitt i krav 1 - 3, karakterisert vedat skråflaten (32) starter foran sideleddene (20, 22), hovedsakelig ved den vertikale midtlinje (54) til det midtre koblingsledd (18).

5. Sagkjede som angitt i krav 2-4,karakterisert vedat det omfatter en utsparing (48) bak og under spissen (52), hovedsakelig innrettet etter utsparinger (34, 40) inntil dybdebegrenserne (28, 30) på sideleddene (20, 22), for å muliggjøre skjerp-ing av de skjærende sideledd (20).