NO122726B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til utvinning av et antihiotisk middel,

novobiocin, i krystallinsk tilstand.

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter til utvinning av et antibiotisk middel, novobiocin, fra urene oppløsninger inneholdende dette antibiotiske middel. Særlig angår oppfinnelsen fremgangsmåter til å utvinne og konsentrere dette antibiotiske middel fra oppløsninger som dyrkningskulturer, urene konsentrater, fortyn-nede oppløsninger og ekstrakter.

Novobiocin er et antibiotisk middel

med et bredt antibakteriespektrum og som er særlig aktivt mot gram-positive mikroorganismer. Dette antibiotiske middel dannes ved dyrkning under aerobe betingelser av den nylig oppdagede mikroorganisme Streptomyces spheroides i et passende vandig nærende medium og under kontrollerte betingelser. En levedyktig kultur av denne novobiocinproduserende organisme er de-ponert i og tilføyet til den permanente kultursamling i United States Department of Agriculture Northern Regional Utilisa-tion Research Branch i Peoria, Illinois, under betegnelsen NRRL 2449. Novobiocin kan også dannes av mutanter av den nevn-te organisme som kan fåes ved utvalg blant den naturlige organisme eller ved bruk av mutasjonsmidler som bestråling med ultrafiolette stråler eller røntgenstråler, tilsetning av nitrogensenneper og lignende.

Dette nye antibiotiske middel inneholder elementene kullstoff, hydrogen, nitrogen og oxygen forbundet til et stoff med den tilnærmede empiriske formel C303,H34 4()<N>2<O>1012. Det reagerer som en sur organisk forbindelse overfor alkaliske stoffer som alkalimetallhydroksyder, karbonater og bi-karbonater i vandige oppløsninger, og det er lett oppløselig i sådanne alkaliske stoffer. Stoffet har ito basebindende grupper og kan utfelles fra oppløsninger i alkalier ved å surgjøre slike oppløsninger. Det er oppløselig i de lavere alkanoler, i lavere alifatiske ketoner, i eddiksyre og dioksan, men uoppløselig eller tungt oppløselig i eter, benzen, etylacetat, kloroform, kull-stofftetraklorid, etylendiklorid, vann og saltsyre.

I norsk patent 99 844 er der beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av novobiocin ved dyrkning av Streptomyces spheroides og utvinning av novobiocinet fra substratet, og i norsk patent 99 845 er der beskrevet en spesiell fremgangsmåte til isolering og rensning av novobiocinet fra et alkalisk vandig medium. I norsk patent 99 846 er der videre beskrevet en fremgangsmåte til utvinning av en konsentrert oppløsning av novobiocin under anvendelse av et organisk oppløsningsmiddel av grup-pen estere, ketoner og alkanoler som ekstraksjonsmiddel.

Man har erholdt i det vesentlige rent novobiocin i to krystallinske modifikasjo-ner, begge med gul farve, nemlig en modifikasjon som krystalliserer som rosetter og smelter ved omkring 152—154° C, og en modifikasjon hvor krystallene har utse-ende som flate nåler og smelter ved omkring 170—172° C. Begge disse krystallinske former av det antibiotiske middel kan over-føres i en normalisert form som kan være amorf eller bestå av submikroskopiske krystaller ved å oppløse krystallene i aceton, raskt tilsette den erholdte oppløsning et relativt stort volum petroleter og oppsamle det utfelte normaliserte materiale ved filtrering.

Alkaliske oppløsninger av novobiocin og suspensjoner av den normaliserte form av samme i mineralolje viser karakteristiske absorpsjonsspektra, den førstnevnte i utstrålingsspektrets ultrafiolette område, og den sistnevnte i dette spektrums infra-røde område. En oppløsning av i det vesentlige rent novobiocin i 0,1 N vandig na-triumhydroksydoppløsning viser en karakteristisk absorpsjonstopp i det ultrafiolette område ved 3070 Å. Denne absorpsjonstopp tyder på et i det vesentlige rent materiale med en spesifikk absorberende evne på 600 målt ved denne bølgelengde under anvendelse av en oppløsning inneholdende 1 g rent novobiocin pr. 100 ml oppløsning, i en celle med en absorpsjonsbane på 1 cm. En oppløsning av rent novobiocin i 0,1 N opp-løsning av saltsyre i en blanding av vann og metanol viser en karakteristisk absorpsjonstopp i spektrets ultrafiolette område ved 3240 Å (E <*> ^ = 390). En suspensjon av i det vesentlige rent normalisert novobiocin i mineralolje viser karakteristiske topper i spektrets infrarøde område ved følgende bølgelengder uttrykt i mikroner: 5,8—6,0 (bred topp), 6,10, 6,21, 6,30, 6,49, 6,65, 7,4—7,6 (bred topp-avtrapning), 7,78, 7,96, 8,27 (svak), 8,60 (avtrapning), 8,7 (avtrapning), 9,13, 9,40, 10,0—10,1 (bred topp), 10,28, 10,60 (bred topp), 12,0—12,30 (bred topp), 12,60—12,75 (bred topp), 13,07 og 13,39.

I det vesentlige rent krystallinsk novobiocin har en mikrobiologisk aktivitet på omkring 4000—5000 enheter pr. mg bestemt ved standard «cup-plate» diffusjonsmeto-' der under anvendelse av Bacillus mogathe-rium ATCC 9885 som prøveorganisme. Stof-25 fet er optisk aktivt, [a] D = —27° (C, %

25

1 N NaOH-oppløsning og [a] D = —44°

(C, 1 % i pyridin).

Novobiocin er aktivt særlig med hen-syn til å. forhindre vekst av gram-positive mikroorganismer, men viser også noen aktivitet mol gram-negative mikroorganismer. Det forhindrer vekst av blant annet følgende mikroorganismer:

M. pyogenes var. albus

M. pyogenes var. aureus

Diplococcus pneumoniae Corynebacterium diphtheriae type gravis

Corynebacterium diphtheriae type inter-medius

.Corynebacterium diphtheriae type mitis Corynebacterium xerose ' Corynebacterium renale Neisseria meningitidis

Sarcina lutea (VD)

M. pyogenes var. aureus motstandsdyktig mot aureomycin M. pyogenes var. aureus motstandsdyktig mot streptomycin-streptothricin M. pyogenes var. aureus motstandsdyktig mot penicillin.

Vandige media som er egnet for dyrkning av stammer av Streptomyces spheroides under aerobe betingelser under dannelse av novobiocin er, sagt i sin alminnelighet, de som er egnet for fremstilling av andre antibiotika ved dyrkning av andre organismer av arten Streptomyces. Slike media inneholder kilder for assimilerbart kullstoff som kullhydrater, for assimilerbart nitrogen som maisekstrakt («corn steep liquor»), kaseinhydrolysat, «distil-ler's solubles» og lignende, samt anorga-niske salter, deriblant spormetaller som kreves for mikroorganismens riktige meta-bolisme. Fortrinnsvis holdes mediet på en temperatur på 24—28° C under dyrknings-perioden som i alminnelighet er fra 1—7

døgn, og der sørges for luftning for å oppnå

optimal vekst av organismen og dannelse av novobiocin. Dyrkningskulturer fremstillet på denne måte har en aktivitet på omkring 150—2000 enheter pr. ml og de faste stoffer i dyrkningskulturen har en aktivitet av størrelsesordenen 2—25 enheter pr. mg fast stoff. Det antibiotiske stoff kan renses og utvinnes i renere form ved hjelp av hvilkensomhelst av flere fremgangsmåter. En av disse fremgangsmåter består i det vesentlige av følgende trinn: Hele dyrkningskulturen filtreres etter innstilling av hydrogenion-konsentrasjonen på en pH verdi av 9,0. Til filtratet tilsettes et filtreringshjelpemiddel bestående av diatoméjord, hvorpå blandingen surgjøres langsomt ved tilsetning av mineralsyre inntil pH-verdien er 2,0. Der filtreres derpå og filterkaken vaskes med vann, ekstraheres med vandig metanol (85 %'s) ved en pH-verdi på 9,0, og ekstraktet konsentreres ved fordampning av metanol. Den vandige opp-løsnings pH-verdi innstilles så på omkring

9,0, hvorpå den ekstraheres med normal

butanol.

Butanolekstraktet inndampes til 1/10

av dets opprinnelige volum og tilsettes til femten ganger dets volum vann ved en pH-

verdi på 9,0. Der tilsettes et filtreringshjelpemiddel, og pH-verdien innstilles langsomt på 2,0 ved tilsetning av syre. Blandingen filtreres og filterkaken tørres i vakuum, hvorpå den males og tritureres med petroleter inntil der ikke går ytterligere mengder farvet materiale i oppløsning. Blandingen filtreres, filterkaken ekstraheres med etanol og den erholdte oppløsning av det bioaktive materiale underkastes rensning ved kromatografi på en syrevasket kolonne av aluminiumoksyd. Forurens-ninger som er tilstede i etanolekstraktet fjernes herved ved at de adsorberes i alu-miniumoksydet. Tilbakeværende aktivt materiale fjernes fra kolonnen ved vaskning med etanol, og vaskevannet blandes med eluatet. Blandingen inndampes til et inn-hold av faste stoffer på omkring 5 %, for-tynnes med litt mere enn sitt eget volum vann, og man lar det antibiotiske middel krystallisere ut. Det således erholdte produkt har en aktivitet på 2500—3000 enheter pr. mg. Ved å oppløse dette produkt i aceton, behandle oppløsningen med aktivt tre-kull, fjerne trekullet, langsomt tilsette petroleter inntil oppløsningen blir uklar og la blandingen stå natten over ved vanlig romtemperatur, under omrøring, får man et krystallinsk produkt med en aktivitet på 4500—5000 enheter pr. mg.

Det vil forståes at denne fremgangsmåte til fremstilling av novobiocin omfat-ter mange trinn, deriblant gjentatte ek-straksjoner med forskjellige selektive opp-løsningsmidler, konsentrasjon av oppløs-ninger og behandling av de aktive materia-ler i progressivt mere potensielle former. Fremgangsmåten er således beheftet med de ulemper at den er tidskrevende, krever et betydelig arbeide av fagfolk og påpasse-lighet av vitenskapelig utdannet personale. Denne fremgangsmåte er videre beheftet med den ulempe at den krever relativt konsentrerte oppløsninger som er renset ved kromatografi i kombinasjon med de foregående trinn, som utgangsmateriale for det sluttelige trinn som gir det krystallinske produkt. Der kan ikke oppnåes noe godtagbart krystallinsk produkt med mindre utgangsmaterialet har et novobiocin-innhold på omkring 3000 novobocinenheter pr. mg fast stoff.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der fremgangsmåter til å erholde novobiocin i en tilstand av høy renhet og sterk biologisk aktivitet. Disse fremgangsmåter ér i sammenligning med den ovenfor beskrevne fremgangsmåte mere direkte, krever mindre behandling av det aktive materiale og et meget kortere tidsrom for fullstendig behandling av charger for utvinning av det rene sluttprodukt.

Videre skaffes der ved hjelp av oppfinnelsen en fremgangsmåte til fremstilling av i det vesentlige rent novobiocin ved direkte behandling av urene konsentrater inneholdende dette stoff, deriblant opp-løsninger fra hvilke krystallinsk produkt ikke kan fåes ved anvendelse av de foran beskrevne metoder.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utvinnes novobiocin i hovedsakelig ren og krystallinsk tilstand fra konsentrerte oppløsninger inneholdende materiale med novobiocinaktivitet, og det karakteristiske hovedtrekk ved fremgangsmåten er at man behandler slike oppløsninger med en i vann oppløselig alkansyre i et vandig alkoholisk medium, idet den anvendte alkohol er fullstendig blandbar med vann i alle mengdeforhold, og isolerer i det vesentlige rent krystallinsk novobiocin.

Ved en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen bruker man en alkansyre inneholdende høyst 6 kullstoffatomer og minst én karbonsyregruppe i molekylet, og som har en dissosiasjonskonstant innen området fra 10-'<!> til 10-". Fordelaktig an-vendes en mono-alkansyre, fortrinnsvis eddiksyre, eller citronsyre.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er alkoholen i det vandige alkoholiske medium en enverdig alkanol med høyst 4 kullstoffatomer i molekylet, fortrinnsvis metanol.

Det foretrekkes spesielt å la bestand-delene av den oppløsning som det krystallinske produkt fåes fra, altså alkohol, vann og alkansyre, være tilstede i et volumfor-hold på eller omkring 10 : 4 : 1.

Blant de alkansyrer som kan brukes ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er monokarbonsyrer som maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsy-re, isosmørsyre, valeriansyre og isovaleri-ansyr, samt polykarbonsyrer som citronsyre, maleinsyre, malonsyre, ravsyre og py-rovinsyre. Av disse syrer foretrekkes det fortiden å bruke eddiksyre.

Blant de alkanoler som kan brukes ved utførelsen av foreliggende fremgangsmåte er metanol, etanol, propanol, isopropanol og tertiær butanol. Av disse foretrekkes det for tiden å bruke metanol.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen:

Eksempel 1:

En novobiocinproduserende stamme av Streptomyces spheroides (NRRL vandig 2449) dyrkes under neddykkede, aerobe betingelser i et passende nærende medium i et slikt tidsrom og under slike betingelser at den ønskede dannelse av novobiocin finner sted i dyrkningsmediet. Hele mediet tilsettes et filtreringshjelpemiddel som diatoméjord eller lignende ved den hydrogenion-konsentrasjon som hersker ved opp-samlingen, i alminnelighet tilsvarende en pH-verdi på 7,0—8,0. Kulturen filtreres derpå, og filterkaken vaskes med varmt vann. Filtratet og vaskevannet forenes, og den erholdte blandingsvolum er omkring 1/5 større enn volumet av kulturvæsken før filtrering.

Kulturvæsken ekstraheres i et passende motstrøms ekstraksjonsapparat med et volum amylacetat som er 1/10 av den filtrerte kulturvæskes volum. Ekstraksjonen gjentas med et ytterligere like stort volum amylacetat, og ekstraktene forenes. Det er viktig at hydrogenion-konsentrasjonen i den vandige fase under denne ekstraksjon innstilles til en pH-verdi på omkring 6,5 ved tilsetning av en passende mineralsyre som svovelsyre.

I det neste trinn i fremgangsmåten bruker man et vandig oppløsningsmiddei som ekstraksjonsmiddel. Dette ekstrak-sjosnmiddel betegnes her for bekvemhets skyld «en alkalisk pufferoppløsning». Det kan fremstilles på følgende måte: omkring 10 g natriumkarbonat og 8 g bikarbonat oppløses i 950 ml vann og der tilsettes 50 ml metanol så at man får et totalvolum på 1 liter.

De forenede amylacetatekstrakter ekstraheres med denne alkaliske pufferopp-løsning i et passende motstrøms ekstraksjonsapparat idet man bruker denne opp-løsning i et mengdeforhold på 1/5 av amyl-acetatekstraktets volum. Ekstraksjonen gjentas én gang med samme volum vandig ekstraksjonsmiddel. Det er meget viktig at hydrogenion-konsentrasjonen i den vandige fase under denne ekstraksjon holdes tilsvarende en pH verdi på 10 eller derom-kring, men ikke lavere enn 9,5. Om nødven-dig tilsettes mere alkali for å oppnå dette.

De vandige ekstrakter man får på denne måte forenes og inndampes, hvorved oppløst amylacetat fordampes. Der tilsettes en mineralsyre som saltsyre inntil man får en pH-verdi på 2,3—2,6. Herved spaltes det oppløselige natriumsalt av novobiocin, og novobiocin utfelles. Bunnfallet oppsamles ved filtrering.

Bunnfallet veies og oppløses i en slik mengde metanol at man får en oppløsning inneholdende omkring 10 vektprosent faste stoffer. Denne oppløsning tilsettes vann og eddiksyre i en slik mengde at mengdefor-holdet mellom volumdeler metanol, vann og eddiksyre er 10 : 4 : 1 i den sluttelige oppløsning. Rent krystallinsk novobiocin skiller seg da ut fra oppløsningen og oppsamles ved filtrering. Krystallene vaskes med en blanding av 10 volumdeler metanol og 4 deler vann og tørres derpå under vakuum ved temperaturer under 45° C.

Eksempel 2:

En novobiocinproduserende stamme av Streptomyces spheroides (NRRL 2449) dyrkes under neddykkede aerobe betingelser i et passende vandig nærende medium i et slikt tidsrom og under slike betingelser at den ønskede dannelse av novobiocin finner sted i dyrkningsmediet. Hele mediet tilsettes et filtreringshjelpemiddel som diatoméjord eller lignende og filtreres ved den pH-verdi ved hvilken det skal oppsamles, i sin alminnelighet omkring 7,0—8,0. Filterkaken vaskes med varmt vann. Filtratet og vaskevannet forenes og den herved erholdte blandingsvolum er omkring 1/5 stør-re enn volumet av kulturvæsken før fil-treringen.

Den filtrerte kulturvæskes pH-verdi innstilles på 6,5 ved tilsetning av en passende mineralsyre som svovelsyre. Kulturvæsken ekstraheres derpå med et volum amylacetat som er lik 1/10 av den filtrerte kulturvæskes volum. Ekstraksjonen gjentas én gang med samme volum amylacetat og ekstraktene forenes.

I det neste trinn i fremgangsmåten bruker man et vandig ekstraksjonsmiddel, nemlig en alkalisk pufferoppløsning bestående av vandig ammoniakk inneholdende omkring 5 volumprosent metanol. De forenede amylacetatekstrakter ekstraheres med denne metanolholdige pufferoppløs-ning, idet man bruker den i et mengdeforhold på 1/5 av amylacetatekstraktens volum. Ekstraksjonen gjentas én gang med samme volum vandig ekstraksjonsmiddel.

Konsentrasjonen av ammoniumhydr-oksyd i pufferoppløsningen innstilles slik

at det vandige ekstrakts pH-verdi ikke er lavere enn omkring 9,5 etter ekstraksjonen av amylacetatoppløsningen.

De vandige, ammoniakalske, metanolholdige ekstrakter forenes og ekstraheres med amylacetat i to trinn, det man i hvert trinn bruker et volum amylacetat på omkring 1/10 av volumet av den vandige opp-løsning som ekstraheres, og ekstraksjone-ne foretas ved en pH-verdi på 6,5. De amylacetatekstrakter man får på denne måte, forenes og underkastes likeledes en totrinns ekstraksjon under anvendelse av vandig ammoniakk inneholdende 30 volumprosent metanol og ved en pH verdi på 9,5 under ekstraksj onene. Det volum vandig ekstraksjonsmiddel som brukes i begge trinn av denne ekstraksjon er omkring 1/5 av de forenede amylacetatekstrakters volum. De erholdte vandige ekstrakter inneholder omkring 50 mg novobiocin pr. ml.

De forenede vandige ekstrakter tilsettes metanol og eddiksyre i slike mengder at man får en blanding inneholdende metanol, vann og eddiksyre i volumforholdet 10 : 4 : 1. Herved skiller rent krystallinsk novobiocin seg ut som et bunnfall og oppsamles. Dette produkt er identisk med det man får ved å gå frem således som beskrevet i det foregående eksempel.

Eksempel 3:

En novobiocinproduserende stamme av Streptomyces spheroides dyrkes i et passende nærmende medium som beskrevet i de foregående eksempler. Kulturvæskens pH-verdi innstilles på 9,5 og den filtreres derpå. Filtratet tilsettes et filtreringshjelpemiddel bestående av diatoméjord, blandingen gjøres langsomt sur ved tilsetning av mineralsyre inntil pH-verdien er 2,0, hvorpå den filtreres. Filterkaken vaskes med vann, ekstraheres ved en pH-verdi på 9,0 med vandig metanol (85 %) og ekstraktet konsentreres ved fordampning av me-tanolen. Den vandige alkaliske oppløsning man får på denne måte tilsettes en mineralsyre som saltsyre inntil dens pH-verdi er omkring 2,3—2,6. Dette forårsaker spalt-ning av novobiocinets alkalimetallsalt og utfelning av novobiocin som oppsamles ved filtrering.

Novobiocinet veies og oppløses i en til-strekkelig mengde metanol til at der dannes en oppløsning inneholdende 10 % faste stoffer. Der tilsettes så vann og eddiksyre i slike mengder at volumforholdet metanol til vann til eddiksyre er omkring 10 : 4 : 1. Krystallinsk novobiocin skiller seg herved ut fra oppløsningen og oppsamles ved filtrering. Krystallene vaskes med en blanding av 10 volumdeler metanol og 4 volumdeler vann. De tørres derpå i vakuum ved temperaturer under omkring 45° C.

Eksempel 4:

Omkring 500 ml av en oppløsning av novobiocin i amylacetat i hvilken novobiocinet har en aktivitet på 50 000 novobiocinenheter pr. ml og inneholdende 10 mg pr. ml novobiocin, underkastes en totrinns ekstraksjon idet man i hvert trinn bruker 50 ml vandig ammoniakk (1 n) inneholdende 30 volumprosent metanol. De vandige ekstrakter fra de to ekstraksj oner forenes og tilsettes under omrøring 94 ml metanol og 14 ml iseddik. Etter omkring 10— 15 minutter begynner rent krystallinsk novobiocin å skille seg ut fra oppløsningen. Man lar krystallisasjonen fortsette i omkring 12 timer under omrøring av oppløs-ningen. Krystallene oppsamles ved filtrering, vaskes med omkring 10 ml vandig metanol (33 : 67 volumdeler), derpå med omkring 10 ml dietyleter, hvorpå krystallene tørres. Man får omkring 4,5 g av det krystallinske produkt som ved undersøkelse viser seg å ha et potensial på 5000 novobiocinenheter pr. mg. Når stoffet oppløses i 0,1 n natriumhydroksydoppløsning viser det en karakteristisk absorpsjonstopp i det ultrafiolette område ved 3070 Å (E \^

= 588).

Eksempel 5:

Omkring 124 g urent krystallinsk novobiocin erholdt ved å utfelle dette antibiotiske middel fra dets acetonoppløsning ved å tilsette denne petroleter, oppløses i omkring 1350 ml absolutt etanol. 1300 ml av denne oppløsning behandles med 500 ml vann og 13 ml iseddik under omrø-ring. Derpå lar man blandingen stå natten over under fortsatt omrøring. Det krystallinske stoff som skiller seg ut, oppsamles ved filtrering, vaskes med 100 ml vandig 71 volumprosents etanol og tørres i vakuum ved 45° C. Stoffet veler 108 g og viser 4040 novobiocinenheter pr. mg.

Eksempel 6:

Omkring 50 ml av en konsentrert opp-løsning av novobiocin i aceton og i hvilken novobiocinet viser 2200 novobiocinenheter pr. mg fast stoff og totalt 10 x 10B novobiocinenheter, behandles med 1 ml vann og 50 ml petroleter. Der skiller seg ut et olje-aktig stoff inneholdende omkring 2 x 10° novobiocinenheter, og dette stoff fjernes. Det adskilte sjikt av oppløsningsmiddel tilsettes petroleter inntil der viser seg en liten uklarhet som en lett tåke i den tidligere klare oppløsning. Man lar derpå blandingen stå og oppsamler de utskilte krystaller av urent novobiocin. Disse krystaller vaskes og tørres. Materialet viser 2600 enheter pr. mg, og det veier omkring 0,55 g. Omkring 0,5 g av dette urene produkt oppløses i 5 ml etanol, der tilsettes 2 ml vann og en dråpe iseddik, hvorpå man lar oppløs-ningen krystallisere under stadig omrøring i et tidsrom på omkring 17 timer. Krystallene fraskilles ved filtrering, vaskes og tør-res. Det således erholdte produkt viser 3680 novobiocinenheter pr. mg og veier omkring 0,45 g.

Eksempel 7:

1 liter filtrert dyrkningsvæske erholdt således som angitt i eksempel 1 og inneholdende 1190 novobiocinenheter pr. ml, bestemt ved biologisk undersøkelse, underkastes en totrinns ekstraksjon ved en pH verdi på omkring 6,5, idet man i hvert trinn bruker 100 ml amylacetat som ekstraksjonsmiddel. Ekstraktene forenes og underkastes likeledes en totrinns ekstraksjon, idet man i hvert trinn bruker 40 ml ek-strakt og som ekstraksjonsmiddel 80 ml alkalisk vandig pufferoppløsning inneholdende 5 volumprosent metanol og som er fremstillet som beskrevet i eksempel 1. De vandige ekstrakter forenes og konsentreres ved å fjerne amylacetatet. De surgjøres derpå ved tilsetning av vandig saltsyre til en pH-verdi på 2,5. Herved utfelles urent novobiocin som oppsamles ved filtrering. Den fuktige filterkake bestående av urent novobiocin oppløses i 5 ml metanol og der tilsettes 2 ml vann inneholdende 0,5 ml iseddik. Blandingen omrøres i omkring 17 timer, hvorpå det rene krystallinske novo-biocinprodukt som har skilt seg ut, fraskilles, vaskes med vandig metanol (70 volumprosent) og tørres. Dette produkt viser 4 800 novobiocinenheter pr .mg.

Eksempel 8:

1 liter av en etanoloppløsning av novobiocin med en aktivitet på 1260 novobiocinenheter pr. mg fast stoff blandes med 2 liter vann og blandingen tilsettes saltsyre inntil dens pH-verdi er omkring 2,0 Herved utfelles urent novobiocin som etter tilsetning av 15 g filtreringshjelpemiddel bestående av diatoméjord oppsamles ved filtrering. Filterkaken suspenderes i vandig ammoniakk ved en pH-verdi på omkring 10, hvorpå suspensjonen filtreres. Man får da omkring 600 ml filtrat. Omkring 400 ml av dette filtrat føres gjennom en kolonne inneholdende 150 ml Amberlite XE-98 har-piks. Harpiksen vaskes med metanol (85 %) og novobiocinet elueres med en opp-løsning bestående av 85 volumprosent metanol og 16 volumprosent konsentrert saltsyre. Det urene novobiocin i det erholdte eluat viser 3700 novobiocinenheter pr. mg

fast stoff, og utfelles ved å tilsette oppløs-ningen dens dobbelte volum vann. Bunnfallet oppsamles ved filtrering, oppløses i etanol og kromatograferes i 20 g syrevasket aluminiumoksyd. Avløpet hvis volum er omkring 25 ml, oppsamles og tilsettes 0,5 ml iseddik, og derpå langsomt vann. Krystaller av rent novobiocin skiller seg ut og oppsamles ved filtrering.

Eksempel 9:

Den i eksempel 7 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den eneste forandring at man i stedet for metanol bruker isopropanol. Det erholdte produkt er identisk med det man får ved å gå frem som angitt i eksempel 4.

Eksempel 10:

Den i eksempel 3 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den eneste forandring at man i stedet for metanol bruker normal propanol. Det erholdte produkt er identisk med det man får ved å gå frem som angitt i eksempel 3.

Eksempel 11:

Den i eksempel 7 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den eneste forandring at man i stedet for metanol bruker tertiær butanol. Det erholdte produkt er identisk med det man får ved å gå frem som angitt i eksempel 4.

Eksempel 12:

Den i eksempel 3 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den eneste forandring at man i stedet for metanol bruker etanol. Det erholdte produkt er identisk med det man får ved å gå frem som angitt i eksempel 3.

Eksempel 13:

Den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den eneste forandring at man 1 stedet for eddiksyre i slutt-trinnet bestående av krystallisasjon av det rene produkt, bruker en støkiometrisk ek-vivalent mengde citronsyre. Det erholdte produkt er identisk med det man får ved å gå frem som angitt i eksempel 1.

Eksempel 14:

Den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte modifiseres i samme trinn som i eksempel 13 ved i stedet for eddiksyre å

bruke propionsyre. Man får det samme re-sultat.

Eksempel 15:

Den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte modifiseres i samme trinn som

i eksempel 13 ved i stedet for eddiksyre å

bruke smørsyre. Man får det samme resul-tat.

Eksempel 16:

Den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte modifiseres i samme trinn som

i eksempel 13 ved i stedet for eddiksyre å

bruke maursyre. Man får det samme re-sultat.

Eksempel 17:

Den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte modifiseres i samme trinn som

i eksempel 13 ved i stedet for eddiksyre å

bruke isosmørsyre. Man får det samme re-sultat.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til utvinning av et antibiotisk middel, her kalt novobiocin, i vesentlig ren og krystallinsk tilstand fra konsentrerte oppløsninger inneholdende materiale med novobiocin-aktivitet, karakterisert ved at man behandler slike opp-løsninger med en i vann oppløselig alkansyre i et vandig alkoholisk medium, idet den anvendte alkohol er fullstendig blandbar med vann i alle mengdeforhold, og isolerer i det vesentlige rent krystallinsk novobiocin.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man bruker en alkansyre inneholdende høyst 6 kullstoffatomer og minst én karbonsyregruppe i molekylet, og som har en dissosiasjonskonstant innen området fra IO-<3> til 10-<«>.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man bruker en mono-alkansyre, fortrinnsvis eddiksyre.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man som alkansyre bruker citronsyre.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilkensomhelst av de foregående påstander, karakterisert ved at man som alkohol i det vandige, alkoholiske medium bruker en énver-dig alkanol med høyst 4 kullstoffatomer i molekylet, fortrinnsvis metanol.