NO121583B - - Google Patents

Description

Tenningsinnretning i landminer.

Oppfinnelsen vedrører en tenningsinnretning i landminer beregnet for kasting fra fly, panserkjøretøy eller lignende, med et allsidig svingbart utløserorgan som utfører en tomgangsbevegelse ved loddrett påtreffende detonasjonsbølger, særlig av nukleær type, mens det ved skrått påtreffende belastning vipper fra sin opplagringsflate og utløser slagbolten, og videre er utformet som et bøyningsstivt trykkdeksel som i tillegg til et elastisk ytre ringlegeme avstøtter seg mot minehuset med et hårdelastisk indre ringlegeme, hvorhos det indre ringlegeme har en opphvelvet overflate og trykkdekselet har en skruekåppe med en kjegleformet utsparing for opptak av en i tenningsinnretningens hus glidbart lagret trykker.

I patent nr. 109.965 skjer sikringen av minen mot utilsiktet utløsning vecl hjelp av et distansestykke, som er anordnet under kanten til trykkdekselets skruekappe og hindrer en fullstendig innskruing av trykkdekselet. Umiddelbart før minen legges trekkes distansestykkét vekk, og skruekappen skrus helt inn. Denne innskruing krever betydelig tid når et stort antall miner skal legges ut. Som følge av at forskru-ningen rager vesentlig utover trykkdekselet ved denne utførelse, kan det oppstå betydelige funksjonsforstyrrelser når minen overkjøres av et kjøretøy. Ved den kjente utførelse har man videre den ulempe at trykkstykket har en tendens til skråstilling som følge av den ensidige belastning av trykkdekselet, som man får når en mine overkjøres, og det vil derfor ikke alltid skje en utløsning av tenningen.

Disse ulemper elimineres med foreliggende oppfinnelse, hvis oppgave består i å utforme skruekappen til trykkdekselet samt den med trykkdekselet forbundne trykkmekanisme slik at de uønskede funksjonsforstyrrelser fjernes.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at skruekappen til trykkdekselet består av en ytre skruedel og et i en føring i skruedelen aksialt bevegelig skyvestykke, hvilket ved hjelp av en fjernbar tenningssikring holdes i sperret stilling mot virkningen til en mot skruedelen avstøttende fjær, og ved at føringen som opptar skyvestykket er forsynt med et anslag som ved frigjøringen av skyvestykket med tenningssikringen begrenser skyvestykkets forskyvningsbevegelse. Føringen for skyvestykket kan være en i en boring i skruedelen innsatt, f. eks. innskrudd hylse, hvilken hylse ved sin nedre ende har en radielt utover den sylindriske føringsflate ragende flens som anslag. I nærheten av den anslagsdannende ringflens på hylsen kan det være anordnet et i den sylindriske føringsflate utdreid spor, og skyvestykket kan bære en i en tilsvarende avstand fra den nedre kant i et spor innlagt ringfjær som griper inn i sporet i hylsen når skyvestykket befinner seg i sin nedre stilling og dermed ved hylsens anslag. Skyvestykket kan være forsynt med et innerrom for opptak av den seg mot skruedelen avstøttende fjær,

en innerrommet avtettende membran og en med en boring forsynt ansats for den som stift utformede tenningssikring. Ved denne utførelsen blir den tidskrevende fullstendige innskruing av skruekappen overflødig, da man nu før minen legges bare behøver å trekke ut den som tenningssikring tjenende stift, hvilket kan skje meget hurtig.

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen kan trykkeren bestå

av et trykkstykke og en trykkule, hvilken trykkule holdes av en lett

løsbar fjærbøyle for sikring av tenningsinnretningen, idet fjærbøylens ender griper inn i boringer i en trykkulen delvis omsluttende vegg i en overkastkappe. Trykkulen avstøtter seg hensiktsmessig mot det aksialt bevegbare trykkstykke som er omgitt av en skyvehylse, en skyvering og en kravering. Mens i patent nr. 109.965 trykkeren bare består av det lett kantende trykkstykke, er trykkeren her utformet todelt. Med dette oppnår man at trykkstykket ikke mer kan kante, da det får et aksialt trykk fra trykkulen. Derved oppnås en til enhver tid feilfri funksjonering av tenningsutløsningen, og feiltenninger er utelukket.

Ifølge oppfinnelsen kan videre skyvehylsen ha en skråflate hvorimot sperrekuler har anlegg, hvilke sperrekuler avstøtter seg mot en krave på en til løpeverkakselen til et løpeverk festet styrehylse, hvilken styrehylse er forsynt med utsparinger for opptak av sperrekulene etter en dreiing av løpeverkakselen. Skyveringen kan være anordnet på en utragende krave ved innerdiameteren til tenningsinnretningens hus, idet gjennom overkastkappen stukkede holderorgan, såsom f. eks. skruer, klemmer eller lignende, samt en radielt bevegbar sylindersperre ligger an mot skyveringen. Hensiktsmessig sikrer kraveringen sylindersperren mot dreiing, er aksial bevegbar og på sin ytteromkrets forsynt med et ringformet forløpende spor for opptak av et elastisk middel, f. eks. en gummiring. Sylindersperren kan bestå av sylinderstifter som fastholder en slagbolt i spent tilstand, hvorhos sylinderstiftene ligger i et ringspor i slagbolten og mot skyveringens innerflate. Hensiktsmessig har da de mot slagbolten vendte ender av sylinderstiftene halvsirkelform, mens hver av de mot skyveringen vendte ender er delt, idet den ene del ligger an mot skyveringen, mens den andre del er trukket tilbake og oppviser en utsparing.

Ifølge oppfinnelsen kan videre tenningsinnretningens hus ha en transparent åpning, f. eks. et observasjonsvindu, for kontroll av en på skyvehylsen anordnet markering. Såsnart man ser markeringen i observasjonsvinduet, betyr det at løpeverket er løpt ut og at tenningsinnretningen er tenningsklar. Dersom de utlagte miner igjen skal tas opp og sikres, kan man etter å ha fjernet den i trykkdekselet innsatte skruekappe og etter å ha tatt ut tenningsinnretningen fra den frilagte åpning i minehuset, sikre tenningsinnretningen igjen og spenne løpever-ket igjen. For dette formål er det på løpeverkakselen anordnet en sliss for spenning av løpeverket. Såsnart løpeverket er spent, blir også markeringen borte i observasjonsvinduet. De miner som har mot demolering sikrede tenningsinnretninger, blir sprengt når et minefelt skal ryddes, idet man ved hjelp av mineutleggingsplanen med en gang

kan se hvilke miner som er forsynt med slike tenningsinnretninger.

De kjente landminer har som regel en åpning i bunnen av minehuset, hvilken åpning lukkes med et metall-skruedeksel etter at sprengstoffet er fylt i. Disse med sprengstoff fylte landminer forårsaker store ødeleggelser. Dersom f. eks. et ammunisjonsdepot eller lignende utsettes for brann, kan landminene som følge av den store hetepåvirkning frembringe enorme ødeleggelser, da sprengstoffet er hermetisk in-nelukket i minehuset.

Denne ulempe fjerner man ifølge oppfinnelsen, idet skruedek-selet består av kunststoff med et smeltepunkt på omtrent 120°C. Dersom det bryter ut en brann i et ammunisjonsdepot eller under en ammu-nisjonstransport, og det oppstår en stor hetepåvirkning, vil kunststoff-dekselet smelte, før sprengstoffyllingen i minen har nådd detonasjons-punktet. Gjennom den nu frittlagte åpning i minehuset kan sprengstoffet forbrenne som åpen flamme. På denne måten fjerner man detonasjons-faren, da minen kan brenne ut. Med dette som smeltesikring utformede kunststoffdeksel i minehuset kan man utelukke slike faremomenter, og faren for uhell reduseres også i vesentlig grad.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningsfigurene hvor fig. 1 viser minelegemet delvis i snitt. Fig. 2 viser et riss av minen med bærehåndtak og stift i mindre målestokk. Fig.

3 viser tenningsinnretningen i snitt, og fig. 4 viser et snitt etter linjen A - B i fig. 3-

Det med en sprengstoffylling forsynte minehus 1 er forsynt med en opptrukket sidevegg 2. Ved den øvre kant la rager sideveggen vulstlignende opp, slik at kanten omtrent flukter med underkanten på

et trykkdeksel 3. På innsiden av kanten la er det festet en forsterk-ning lb som ligger an mot vulsten og avstøtter denne, slik at ytter-kanten avstives. Sideveggen 2 er ved lc sammensveiset med bunnen i minehuset 1. I bunnen til minehuset 1 er det innsatt et av kunststoff fremstilt skruedeksel ld, hvis smeltepunkt ligger omtrent ved 120°C.

Da minen er beregnet for kasting fra fly, panserkjøretøy, andre kjøre-tøy eller lignende vil, dersom minen faller ned på den avstivede ytter-kant la, hovedstøtvirkningen opptas av det med sprengstoff fylte minehus 1. Ved et slikt nedslag utsettes trykkdekselet 3 ikke for noen vesentlige sideskyvekrefter, og går uten videre tilbake til sin utgangsstilling.

Et hulrom 5c, som befinner seg mellom minehuset 1 og et ytre elastisk ringlegeme 5, hvorpå trykkdekselet 3 ligger, er avtettet med en ringformet membran 5a. Membranen 5a, som er utført i ett med ringlegemet 5, fastholdes på minehuset 1 ved hjelp av en ring 5b. Membranen 5a som avtetter hulrommet 5c, hindrer at fremmedlegemer, såsom sten, jord, is eller lignende setter seg fast mellom ringlegemet 5 og den til ringlegemet motliggende minehusvegg. Dersom fremmedlegemer trenger inn i hulrommet 5c, vil trykkdekselet 3 hindres i sin funksjon, da trykkdekselet etter armeringen av minen i så tilfelle ikke vil kunne utføre en sideveis bevegelse for utløsing av tenningsinnretningen. Trykkdekselet 3 er forsynt med en skruekappe som flukter med trykkdekselet utad. Skruekappen består av en ytre skruedel 10a og et indre, aksialt bevegbart skyvestykke 10b, hvorhos det mellom begge er anordnet en som en hylse 101 utformet føring, hvilken føring ved sin nedre ende har en radielt utover den sylindriske føringsflate ragende flens som tjener som anslag 10g, samt et spor 10i, hvilket spor befinner seg i nærheten av den anslagdannende ringflens og er inndreiet i hylsens sylindriske føringsflate. Skyvestykket 10b er forsynt med et innerrom hvori det er anordnet en fjær 10c samt en tetningsmembran 10e. På skyvestykket 10b er det videre en ansats lOm, gjennom hvis boring en stift 10d er ført. Stiften 10d tjener for det første som tenningssikring og for det andre holder den fjæren 10c spent. Sålenge stiften 10d befinner seg i boringen i ansatsen 10m, er det et så stort mellom-rom mellom en kjegleformet inndreining 10f på skyvestykket 10b og tenningsinnretningen at tenningsinnretningen ikke belastes ved en even-tuell belastning av trykkdekselet 3. Trekkes imidlertid stiften 10d ut av ansatsen 10m, så vil skyvestykket 10b slå nedover under påvirkning av skruetrykkfjæren 10c, helt til skyvestykket treffer på ansla-get 10g på hylsen 101. Samtidig vil en i skyvestykket 10b anordnet ringfjær 10h gripe inn i sporet 10i i hylsen 101, hvorved skyvestykket 10b fastholdes i denne stilling. En på ytteromkretsen til skruedelen 10a innlagt gummiring 10k tjener for avtetting av ringrommet mellom skruedelen 10a og trykkdekselet 3.

Med en slik skruekappe oppnår man den store fordel sammenlig-net med den som er vist i patent nr. 109.965 at det for armering av minen bare trengs et eneste håndgrep, nemlig uttrekkingen av stiften fra ansatsen på skyvestykket. Man har altså fjernet den ellers vanlige tidskrevende innskruing av skruekappen når minen skal armeres.

Før tenningshuset 4 settes inn i minehuset 1, fjernes en lett løsbar fjærbøyle 39, hvilken fjærbøyle tjener til å sikre tenningsinnretningen mot utilsiktet betjening. En trykkule lia omfattes av fjær- bøylen 39, hvis ender griper inn i boringer i en trykkulen delvist opp-tagende opptrukket vegg 17a i en overkastkappe 17, slik at man er sik-ret at trykkulen ikke forandrer sin stilling sålenge tenningsinnretningen ikke er bygget inn i minehuset. Ved hjelp av trykkulen lia, som avstøtter seg på et trykkstykke 11, oppnår man at det utøves et aksialt rettet trykk på trykkstykket, slik at man unngår en kanting av trykkstykket inne i tenningshuset 4 og en som følge av en slik kanting be-tinget hindring av tenningsutløsningen.

Trykkstykket 11, som omslutter en fjærlagret slagbolt 13, om-gis på sin side av en skyvehylse 26, en skyvering 43 og en kravering 46. Skyvehylsen 26 har en skråflate 26a, hvormed den avstøtter seg mot to sperrekuler 25a. Disse kulene ligger an mot en krave 23a på en til løpeverkakselen 19 i et løpeverk 18 festet styrehylse 23. Styrehylsen 23 er forsynt med utsparinger 23b (fig. 4), hvilke tjener til opptak av sperrekulene 25a etter en dreiing av løpeverkakselen 19

62°. Såsnart sperrekulene 25a unnviker i disse utsparinger 23b, fri-gjør de veien for skyvehylsen 26 som trykkes ned under påvirkning av en skruetrykkfjær 16.

Ved denne nedadrettede bevegelse av skyvehylsen 26, kommer en på skyvehylsen anordnet markering 40 tilsyne i den transparente åpning 41 i tenningshuset 4, hvilken åpning f. eks. kan være utformet som et observasjonsvindu. Man kan da se at løpeverket 18 er løpt ut og at tenningsinnretningen er tenningsklar. Dette er viktig, når de etter en mineleggeplan utlagte og demoleringsbare miner skal tas opp igjen og benyttes et annet sted. For dette formål blir skruedelen 10a skrudd ut av trykkdekselet 3 i minehuset 1, slik at det frilegges en åpning, hvorigjennom tenningshuset 4 kan tas ut. For sikring av minen blir det aksialt bevegbare skyvestykke 10b trykket oppover igjen mot virkningen til fjæren 10c, slik at stiften 10d kan stikkes gjennom boringen i ansatsen 10m igjen og dermed fastholder skyvestykket. Sikringen av tenningsinnretningen skjer ved fornyet spenning av løpeverket 18, idet en mynt eller en annen egnet gjenstand innføres i en sliss 42 ved den nedre ende av"løpeverkakselen 19 og denne så dreies tilbake til sin utgangsstilling. Derved beveges skyvehylsen 26 igjen oppover, og de to sperrekuler 25a legger seg igjen an mot kraven 23a på styrehylsen 23. Samtidig forsvinner også markeringen 40 i vinduet 4l på tenningshuset 4. Skyveringen 43 ligger på en krave 44 og presses og fastholdes mot kraven 44 ved hjelp av holdeorgan 45, såsom f. eks. skruer, klemmer eller lignende, hvilke griper gjennom overflaten til overkast kappen 17. På skyveringen 43 ligger det videre an en radielt bevegbar sylindersperre 14 bestående av sylinderstifter som fastholder slagbolten 13 i spent tilstand. De mot slagbolten 13 vendte ender av sylinderstiftene 14 er halvsirkelformede og ligger i et ringspor l4d i slagbolten. De mot skyveringen 43 vendte ender av sylinderstiftene 14 er slik utformet at det ene avsnitt l4b ligger direkte an mot skyveringen, mens det andre avsnitt 14a er trukket tilbake relativt avsnit-tet 14b og er forsynt med en utsparing l4c. Med en slik utførelse oppnås en entydig frigjøring av slagbolten 13, slik at man unngår farlige mellomstillinger av sylindersperren, slik man kan få ved utførelsen i patent nr. 109.965 som følge av de runde endene til sylinderstiftene, når tenningsinnretningen ikke trykkes nok ned.

Sylindersperren 14 sikres mot dreining ved hjelp av den aksialt bevegbare kravering 46. På ytteromkretsen til kraveringen 46 er det et ringformet forløpende spor hvori et elastisk middel 47, i dette tilfelle en gummiring, er lagt inn.

Etter at tenningshuset 4 er satt inn i minehuset 1, tas fjærbøylen 39 av og skruekappen skrus inn. Trykkulen lia i tenningsinnretningen befinner seg i den kjegleformet utførte inndreining 10f i det med stiften 10d sikrede skyvestykke 10b. Etter at stiften 10d er trukket ut, vil skyvestykket 10b slå nedover under påvirkning av skruetrykkfjæren 10c, hvorved trykkulen lia utøver et aksialt rettet trykk på trykkstykket 11, slik at kraveringen 46, sylindersperren 14, skruetrykkfjæren 16 og den fjærende opplagrede slagbolt 13 beveges nedover med sammentrykking av skruetrykkfjæren, dvs. at denne spennes eller får sin forspenning øket. Ved hjelp av slagbolten 13 blir, slik det er kjent fra patent nr. 109.965, løpeverket 18 innkoblet. Etter at løpetiden er gått ut vil, da sperrekulene 25a unnviker inn i utspar-ingene 23b, skyvehylsen 26 trykkes ned av skruetrykkfjæren 16, slik at det ikke lenger forefinnes et fritt rom under kraven 44 i tenningshuset 4. Som følge av at trykkstykket 11 er beveget nedover, vil nu endene 14b på sylinderstiftene 14a ligge an mot kraven 44. Såsnart trykkdekselet 3 i minehuset 1 belastes, trykkes trykkulen lia og derved også trykkstykket 11 nedover, hvorved endene 14b til sylinderstiftene 14 glir langs flaten på kraven 44 og tilslutt kommer inn i det av skyvehylsen 26 frigjorte rom, hvilket rom danner et ringspor mellom undersiden av kraven og den øvre endesiden av skyvehylsen. Sylinderstiftene kan da unnvike radielt utover. Slagbolten 13 frigis og drives raskt nedover under påvirkning av slagboltfjæren. Tennhetten

tennes og minen detoneres.

For sikring mot en demolering av minen kan man fjerne skrue-

ne 45 fra overkastkappen 17. Disse skruer 45 holder skyveringen 43 mot kraven 44. Forsøker man nu å demolere minen ved å skru løs skruekappen og ta ut tenningsinnretningen, så vil trykkstykket 11 trekkes opp un-

der påvirkning av skruetrykkfjæren 16. Gummiringen 47 på kraveringen 46, som nu ligger an mot skyveringen 43 som følge av at trykkstykket 11 har beveget seg nedover, vil ta skyveringen med oppover. Over kra-

ven 44 vil det da fremkomme et ikke vist fritt rom, hvori sylinderstif-

tene 14 kan unnvike. Slagbolten 13 frigis da og minen detonerer.

Claims (14)

1. Tenningsinnretning i landminer beregnet for kasting fra fly, panserkjøretøy eller lignende, med et allsidig svingbart utløserorgan som utfører en tpmgangsbevegelse ved loddrett påtreffende detonasjons-bølger, særlig av nukleær type, mens det ved skrått påtreffende belastning vipper fra sin opplagringsflate og utløser slagbolten, og videre er utformet som et bøyningsstivt trykkdeksel som i tillegg til et elastisk ytre ringlegeme avstøtter seg mot minehuset med et hårdelastisk indre ringlegeme, hvorhos det indre ringlegeme har en opphvelvet overflate og trykkdekselet har en skruekappe med en kjegleformet utsparing for opptak av en i tenningsinnretningens hus glidbart lagret trykker, karakterisert ved at skruekappen til trykkdekselet (3) består av en ytre skruedel (10a) og et i en føring (10 1) i skruedelen aksialtbevegelig skyvestykke (10b), hvilket ved hjelp av en fjernbar tenningssikring (10d) holdes i sperret stilling mot virkningen til en mot skruedelen avstøttende fjær (10c), og ved at førin-gen som opptar skyvestykket er forsynt med et anslag (10g) som ved frigjøringen av skyvestykket med tenningssikringen begrenser skyve stykkets forskyvningsbevegelse.

2.. Tenningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at føringen for skyvestykket (10b) er en i en boring i skruedelen (10a) innsatt, f. eks. innskrudd hylse (10 1), hvilken hylse ved sin nedre ende har en radielt utover den sylindriske føringsflate ragende flens som anslag (10g).

3. Tenningsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i nærheten av den anslagsdannende ringflens på hylsen (10 1) er anordnet et i den sylindriske føringsflate utdreiet spor (10i), og ved at skyvestykket (10b) bærer en i en tilsvarende avstand fra den nedre kant i et spor innlagt ringfjær (10h) som griper inn i sporet (I0i) i hylsen når skyvestykket befinner seg i sin nedre stilling og dermed ved hylsens anslag.

4. Tenningsinnretning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at skyvestykket (10b) er forsynt med et innerrom for opptak av den seg mot skruedelen (10a) avstøttende fjær (10c), en innerrommet avtettende membran (10e) og en med en boring forsynt ansats (lOm) for den som stift (10d) utformede tenningssikring.

5. Tenningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkeren består av et trykkstykke (11) og en trykkule (lia), hvilken trykkule holdes av en lett løsbar fjærbøyle (39) for sikring av tenningsinnretningen, idet fjærbøylens ender griper inn i boringer i en trykkulen delvis omsluttende vegg (17a) i en overkastkappe (17)-

6. Tenningsinnretning ifølge krav 5, karakterisert ved at trykkulen (lia) avstøtter seg mot det aksialt bevegbare trykkstykke (11) som er omgitt av en skyvehylse (26), en skyvering (43) og en kravering (46).

7. Tenningsinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at skyvehylsen (26) har en skråflate (26a) hvorimot sperrekuler (25a) har anlegg, hvilke sperrekuler avstøtter seg mot en krave (23a) på en til løpeverkakselen (19) til et løpeverk (18) festet styrehylse (23), hvilken styrehylse er forsynt med utsparinger (23b) for opptak av sperrekulene etter en dreiing av løpeverkakselen.

8. Tenningsinnretning ifølge kravene 5 og 6, karakterisert ved at skyveringen (43) er anordnet på en utragende krave (44) ved innerdiameteren til tenningsinnretningens hus (4), idet gjennom overkastkappen (17) stukkede holderorgan (45), såsom f. eks. skruer, klemmer eller lignende, samt en radielt bevegbar sylindersperre (14) ligger an mot skyveringen (43).

9. Tenningsinnretning ifølge kravene 6 og 8, karakterisert ved at kraveringen (46) sikrer sylindersperren (14) mot dreiing, er aksial bevegbar og på sin ytteromkrets har et ringformet forløpende spor for opptak av et elastisk middel (47), f. eks. en gummiring.

10. Tenningsinnretning ifølge kravene 5 og 8, karakterisert ved at sylindersperren (14) består av sylinderstifter som fastholder en slagbolt (13) i spent tilstand, hvorhos sylinderstiftene ligger i et ringspor (l4d) i slagbolten og mot skyveringens (43) innerflate.

11. Tenningsinnretning ifølge krav 10, karakterisert ved at de mot slagbolten (13) vendte ender av sylinderstiftene (14) har halvsirkelform, mens hver av de mot skyveringen (43) vendte ender er delt, idet den ene del (l4b) ligger an mot skyveringen, mens den andre del (l4a) er trukket tilbake og oppviser en utsparing (14c).

12. Tenningsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det på tenningsinnretningens hus (4) er anordnet en transparent åpning (41), f. eks. et observasjonsvindu, for kontroll av en på skyvehylsen (26).anordnet markering (40).

13. Tenningsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det på løpeverkakselen (19) er anordnet en sliss (42) for spenning av løpeverket (18).

14. Tenningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i bunnen av minehuset (1) er innsatt et skruedeksel (ld) som består av et kunststoff med et smeltepunkt på omtrent 120°C.