NO129310B - - Google Patents

Description

Brannrør for ikke roterende projektil.

Foreliggende oppfinnelse går ut på et brannror for ikke roterende projektil, spesielt for avfyring fra en morser, for oyeblikkelig antennelse ved anslag, eller med forsinket antennelse ved forhåndsinnstilling av brannroret, i det dette omfatter en primær tennpille som skal kunne antennes ved anslag ved tilbaketrekning av en tennstift og som er festet til en primær tennpille-bærer som står under påvirkning av en fjær som soker å skyve den i aksial retning i armert tilstand mot tennstiften, men holdes i stilling i avstand fra denne ved hjelp av en lås-innretning som kan frigjores under virkningen av den aksiale aksellerasjon på grunn av skuddlosningen, samtidig som brannroret omfatter en detonator-sikringsinnretning som omfatter en sekundær tennpille som er festet fil en sekundær tennpille-bærer som kan beveges på tvers i forhold til aksen for brannroret og som står under påvirkning av en fjær som soker å bringe den sekundære tennpille like overfor detonatoren, idet et urverk styrer bevegelsen av den sekundære tennpillebærer fra sikret til armert stilling og omfatter en tannet sektor som står under påvirkning av en fjær, idet en stopper som kan beveges aksialt ved skuddlosningen sperrer den tanne te sektor i hvilestillingen for brannroret.

Projektilbrannror av den type som er angitt ovenfor, er i alminnelighet meget innviklede og kostbare., Av denne grunn byr de kjente brannror av denne type den fare at de virker dårlig, enten på grunn av en feil ved monteringen, eller en sperring eller forkiling av en omtåelig del. Brannroret i henhold til oppfinnelsen tilsikter å overvinne disse mangler. Det vesentlige ved brannroret består i at den stopper som sperrer den tannete sektor i hvilestillingen for brannroret er dannet av en annen tennstift som skal kunne antenne den sekundære tennpille når denne er i armert stilling, idet den annen tennstift bæres av et lodd som kan gli aksialt i den primære tennpillebærer not virkningen av en fjær, idet en sperre-innretning med kuler forbinder den primære tennpillebærer og loddet med hverandre hvis projektilet ikke har slått an etter skuddlosningen, mens et anslag vil bevirke losning av sperrekulene slik at loddet og dermed den annen tennstift kan trekkes tilbake med forsinkelse mot den sekundære tennpille ved hjelp av sin fjær.

På vedfoyde tegninger er det skjematisk og som eksempel vist

et brannror i henhold til oppfinnelse, i en utforelsesform.

Fig. 1 viser et aksialt lengdesnitt gjennom brannroret i sikret hvilestilling.

Fig. 2 viser et snitt i likhet med det som er vist i fig. 1,

men etter skuddlosningen, dvs. etter at kanonmunningen er forlatt.

Fig. 3 viser et snitt i likhet med de foregående, men tatt ved momentan antennelse som folge av et anslag. Fig. 4 viser et snitt i likhet med de foregående, men med brannroret i stilling etter anslag, når det er innstillet for forsinket antennelse. Fig. 5 viser et snitt i likhet med de foregående, med brannroret i stilling for forsinket antennelse. Fig. 6-8 viser snitt etter linjen A-A i fig. 1, og viser de tre innstillings-stillinger for brannroret, nemlig henhv.

Innstilling for momentan antennelse ved anslag,

Sikret stilling,

Innstilling for forsinket antennelse etter anslag.

Fig. 9 og 10 viser snitt etter linjen B-B i fig. 1, idet

Fig. 9 svarer til sikret stilling, mens

Fig. 10 svarer til forsinket antennelse.

Fig. 11 viser et snitt etter linjen C-C i fig. 1, med bane-sikringsinnretningen i ikke armert stilling. Fig. 12 viser et snitt etter linjen D-D i fig. 2, med bane-sikringsinnretningen i armert stilling.

Det brannror for ikke roterende projektil som er vist på tegningene, omfatter en kropp som er dannet av en nedre, rorformet del 1 som er skrudd inn i en stort sett hetteformet del 2. I den nedre ende 3 av delen 1 er det skrudd inn en del 4 som danner en propp og som bærer detonatoren 5 og dens overforingsladning 6.

Delen 2 har et sylinderformet fremspring 7 hvor det er dreibart anbragt en hvelvformet del 8, som holdes på partiet 7 ved hjelp av skruer 9 som griper inn i radiale, gjengede hull 10 i delen 8. Skruene 9 har et glatt sylinderformet endeparti 11 som griper inn i et omkretsspor 12 i delen 2.

En boring 13 er tatt ut i det ovre endeparti av delen 8 for opptagelse av en sylinderformet del 14 som ved klemning er forbundet med en tennstift 15 som ligger i brannrdraksen. Spissen av denne tennstift skal kunne trenge inn i en boring 16 i delen 2, gjennom et hull 17. Tennstifteri 15 har imidlertid et parti 18 med rektangulært tverrsnitt, fig. 6-8, hvis store sidekant er lengre enn bredden av hullet 17 som er stort sett rektangulært. I den stilling som er vist i fig. 1 og 8, kan derfor tennstiften 15 ikke trykkes inn i boringen 16. Ved en vinkelforskyvning mellom tennstiften 15 og delen 2, vil det derimot være mulig å bringe partiet 18 på tennstiften 15 vtil å passe til det rektangulære hull 17, og denne stilling er nettopp den som er anordnet for en momentan antennedse ved brannror-anslag.

Tennstiften 15 er forbundet med den hvelvformete del 8 slik at den ikke kan dreies, ved hjelp av stifter 19 som er drevet radialt inn i boringer 20 i delen 8, idet enden 21 av hver av disse stifter 19 griper inn i en tilsvarende sliss 22 i delen 14 som bærer tennstiften 15. Disse slisser 22 tillater folgelig aksial bevegelse av trykk-knappen 14, men forbinder den vinkel-fast med delen 8.

Delen 14 har en innvendig boring 23 hvori det er anbragt en fjær 24 som danner tilbaketrekningsfjæren for tennstiften 15. Med den ene ende ligger fjæren 24 mot bunnen i boringen 23, mens den annen ende ligger rundt en krave 25 i forlengelse av delen 2 rundt partiet 18 av tennstiften 15. Fjæren 24 legger seg med denne ende mot oversiden 26 av delen 2 som utgjor en del av brannrorkroppen.

En beskyttelseshette 27 dekker det overste parti av delen 8 som et hvelv og holdes på denne ved hjelp av en ringformet vulst 28 som griper inn i et spor 29 i delen 8.

Delen 2 av brannrorkroppen har en innvendig boring 30 i forlengelse av en innvendig boring 31 i delen 1. Inne i disse to boringer er det anordnet en hylse 32 som styres aksialt i boringen 31. Det ovre parti 33 av denne hylse 32 har mindre diameter og bærer primærtennpillen 34 som skal antennes ved hjelp av tennstiften 15. Hylsen 32 danner således den primære tennpillebærer i brannroret og står under påvirkning av en fjær 35 som ligger dels mot en skulder 36 på hylsen 32 og dels mot en skulder 37 i bunnen av boringen 31. Fjæren 35 vil således soke å trykke den primære tennpillebærer forover, dvs. mot tennstiften 15, men den primære tennpillebærer 32, 33, 34 blir holcb i sikret stilling, fjernet fra tennstiften 15 ved hjelp av en låsanordning som omfatter en ring 38 som bærer elastiske tunger 39 med tykkere ender 40. Denne ring 38 er anordnet i det ovre parti av boringen 30 og har dessuten en omkretsskulder 41 som gjor det mulig for en slå 42 å holde ringen i sikret stilling.

De tykkere ender 40 av de elastiske tunger 39 kan etter tur gripe inn i to spor 43 og 44 som ligger i aksial avstand fra hverandre på partiet 33 av den primære tennpillebærer-hylse 32-34. En ring 45 som står under påvirkning av en fjær 46 omgir tungene 39. Denne ring 45 har et glatt parti 47 med storre diameter enn endepartiet 48. Da partiet 48 ligger på hoyde med de tykkere ender 40 av tungene 39, kan disse ikke komme ut av inngrep med sporet 43. Hvis derimot partiet 47, som folge av en aksial forskyvning av ringen 45 kommer like overfor de tykkere ender 40, vil disse sprike elastisk og gå over fra sporet 43 til sporet 44 som folge av en aksial forskyvning av hylsen 32, 33 i forhold til ringen 38, særlig under skuddlosningen. En slik aksial forskyvning av ringen 38 blir dog hindret ved hjelp av slåen 42 da denne holder skulderen 41 på ringen 38. Slåen 42 ar stempelformet og skal kunne gli radialt i en boring 49 i fremspringet 7 på delen 2. Slåen 42 står under påvirkning av en bladfjær 50 som soker å skyve den ut av boringen 49 og, derved, frigi skulderen 41 på ringen 38. En slik radial bevegelse av slåen 42 blir imidlertid hindret ved at den legger seg med sin avrundete ende 51 mot den innvendige boring 52 i hetten 8. Imidlertid er det anordnet to uttagninger 53 og 54, fig. 9 og 10, i boringen 52 på hver sin side av den stilling som inntas av slåen 42 i fig. 9, en stilling som tilsvarer den sikrete stilling av brannroret. Denne stilling tilsvarer således stillingen for lagring, transport og håndtering av projektilet. Det fremgår klart av fig. 9 og 10

at ved å bevirke en viss vinkelforskyvning av hetten 9, er det mulig å bringe enten uttagningen 53 eller uttagningen 54 like ut for boringen 49 hvorved det blir mulig for slåen 42 å unnslippe radialt og innta den stilling som er vist i fig. 10 som svarer til innstilling for forsinket antennelse etter brannror-anslag. Den stilling som er vist i fig. 10 svarer til den stilling av tennstiften 15 og særlig dens parti 18 i forhold til kanalen 17 som er vist i fig.8.

Inne i hylsen 32 som danner den primære tennpillebærer er det anordnet et lodd 55 som kan gli i hylsen 32 mot virkningen av en f jaer 56 som soker å trykke loddet 55 bort fra den primære tennpille 34. Dette lodd 55 bærer en annen tennstift 57. Dessuten er det anordnet en kanal 58 i loddet 55 for at en

flamme som kommer fra den primære tennpille 34 skal kunne passere i retning mot den sekundære tennpille 59 som er anbragt i det nedre parti av brannroret.

En sperreanordning med kuler 60 gjor det mulig å forbinde den primære tennpillebærer 32-34 med loddet 55. Hylsen 32 i den primære tennpillebærer 32-34 har nemlig skrå kanaler 61 hvis akse er rettet utover og forover i brannroret, fra midten av dette. Videre har loddet 55 halvkuleformede uttagninger 62 som skal tjene til delvis å oppta kulene 60. Ved at den ytre åpning av kanalane 61 ligger like overfor boringen 31 i delen 1 av brannrorkroppen, blir folgelig kulene 60 holdt delvis i loddet 55 og delvis i kanalene 61, hvorved delene 32 og 55 er sperret i forhold til hverandre. Imidlertid er det tatt ut et omkretsspor 63 i det ovre parti av boringen 31, som skal oppta kulene 60 etter at tennpillebæreren 32-34 har foretatt en forskyvning forover mot virkningen av fjæren 46. En slik forskyvning foregår når projektilet treffer et mål, fig. 2-5.

Den sekundære tennpille 59 bæres av en tennpillebærer 64 som

er hengslet på en aksel 65 som er parallell med brannroraksen og er festet mellom to plater 66 og 67 i et urverk. En fjær 68 som ligger rundt akslen 65 soker å bringe den sekundære tennpillebærer 64 til å svinge i retning mot urviser-retningen i forhold til fig. 11 og 12 for å bringe den sekundære tennpille 59 inn i aksen for brannroret, slik at den faller sammen med stillingen av den annen tennstift 57, fig. 12. Denne bevegelse av den sekundære tennpillebærer 64 blir imidlertid hindret ved hjelp av en stangformet slå 69 som står under påvirkning av en fjær 70, idet stangen 69 og fjæren 70 er anordnet i en uttagning i den sekundære tennpillebærer 64. En ende 72 av denne stang 69 er i inngrep med en boring 73 i platen 66, som er forbundet med brannror-kroppen, da den annen ende 74 av stangen 69 ikke kan unnslippe oppover. Denne ende 74 vil legge seg mot en tannet sektor 75 som er hengslet på samme aksel 65 og utsatt for virkningen av en fjær 76 som ligger rundt et rorformet parti 77 som er forbundet med den tannete sektor 75. Fjæren 76 er hengt opp mellom en soyle 78 som forbinder de to plater 66 og 67 og en tapp 79 på den tannete sektor 75. Det er bare etter vinkel-bevegelse av den tannete sektor 75 fra den stilling som er vist i fig. 11 til den stilling som er vist i fig. 12 og litt for den tannete sektor 75 når denne siste stilling, at enden 74 kan unnslippe fra den tannete sektor og tillate fjæren 70 å trekke enden 72 av stangen 69 ut av boringen 73, hvorved den sekundære tennpillebærer 64 frigis og forskyves ved hjelp av sin fjær 68 til den stilling som er vist i fig. 12, hvor den sekundære tennpille 59 ligger i aksen, dvs. antennelsesstillingen i brannroret. Den tannete sektor 75 kan bare bevege seg etter at loddet 55 og tennstiften 57 som i sikret brannrorstilling danner en stopper for tappen 79 har beveget seg i retning mot spissen av brannroret. Etter en slik bevegelse forover av loddet 55, dvs. etter skuddlosningen, fig. 2, blir bevegelsen av den tannete sektor, 75 bremset av urverket med palhjul 80

og uro 81 som er hengslet på en aksel 82. Dette palhjul 80 er forbundet med et tannhjul 83 som er i inngrep med den tannete sektor 75 gjennom sine tenner 84. Palhplet 80 og tannhjulet 83 danner en enhet som kan dreie seg om tapper 85 og 86 i platene 66 og 67.

Det brannror som er beskrevet ovenfor er bestemt til å festes

på det forreste parti av en projektil- ved at det gjengede parti 87 på brannrorkroppen skrues inn, f.eks. i en granat slik at detonatoren 5 ligger nær ladningen i projektilet.

Det brannror som er beskrevet ovenfor virker på folgende måte: Når brannroret er i hvilestilling, dvs. i stilling for lagring eller transport, er den hvelvformete del 8 innstillet i den stilling som er vist i fig. 9, hvor boringen 52 hindrer slåen 42 i å unnslippe i radial retning, hvorved ringen 38 holdes ved hjelp av sin skulder 41 i sin forreste stilling i brannroret, mens tungene 39 som er sperret ved hjelp av ringen 45 holder den primære tennpillebærer 32-33 i den stilling som er vist i fig. 1, hvor den primære tennpille 34 er langt fra tennstiften 15 som selv holdes i ikke aktiv stilling, med spissen i inngrep med kanalen 17 i den vinkelstilling som svarer til fig. 7, og hindrer enhver bevegelse av tennstiften 15 i retning mot den primære tennpille 34. Videre holdes loddet 55 sperret i forhold til hylsen 32 ved hjelp av kulene 60. Den annen tennstift 57 holder således den tannete sektor 75 i sikret stilling ved hjelp av sin tapp 79. Dessuten sperrer stangen 69 den sekundære tennpillebærer 64.

Når det onskes en momentan eksplosjon av projektilet ved anslag, bringes hvelvet 8 til den vinkelstilling som svarer til at uttagningen 54 ligger på linje med boringen 49. Når denne innstilling er foretatt, unnslipper slåen 42 i radial retning og frigir skulderen 41 på ringen 38. Dessuten bringer vinkel-forskyvningen av hvelvet 8 tennstiften 15 og spesielt dens parti 18 til den stilling som er vist i fig. 6, dvs. til en stilling som tillater at dette parti 18 kan slippe inn i den rektangulære åpning 17.

Under skuddlosningen, ved munningen, f.eks. av en morser, blir ringen 45 drevet bakover mot virkningen av fjæren 46 hvorved ringen 38 som bærer tungene 39 kan bevege seg bakover, idet endene 40 av tungene 39 slipper ut av sporet 43 for å gripe inn i sporet 44. Så snart projektilet kommer ut av munningen, vil fjæren 46 trykke ringen 45 forover hvorved tungene 39 igjen låses i inngrep med sporet 44. Fjæren 35 trykker også tennpillebæreren 32-34 forover og med den loddet 55 som er forbundet med denne ved hjelp av kulene 60 som holdes i inngrep med uttagningene 62 i loddet 55 takket være skråningen forover av kanalene 61 i hylsen 32. Den primære tennpille 34 når da sin armerte stilling i nærheten av spissen av tennstiften 15. Samtidig vil den annen tennstift 57 frigi tappen 79 som er forbundet med den tannete sektor 75, hvorved denne kan begynne sin vinkelforskyvning under virkningen av sin fjær 76, en forskyvning som er bremset ved hjelp av urverket som utgjores av tannhjulet 83, palhjulet 80 og uroen 81. Den sekundære tennpillebærer 64 og dens styreanordning danner således en bane-sikring. Når den tannete sektor 75 har fullfort sin vinkelforskyvning, og låsstangen 69 har frigitt den sekundære tennpillebærer 64, blir denne annen tennpille 59 fort til armert stilling, fig. 12, ved hjelp av sin fjær 68. Hvis projektilet når sitt mål i dette oyeblikk blir beskyttelseshetten 27 slått i stykker, fig. 3, og delen 14 blir tvunget bakover mot virkningen av fjæren 24 og trekker herunder med seg tennstiften 15 som antenner den primære tennpille 34. Flammen forplanter seg gjennom kanalen 58 til den sekundære tennpille 59 som i sin tur antenner overforingsladningen 6, detonatoren

5 og projektilladningen.

Hvis projektilet skal eksplodere med forsinkelse etter anslag, vinkelinnstilles hvelvet 8 i forhold til brannrorkroppen, slik at uttagningen 53 kommer ut for boringen 49, slik at slåen 42 kan unnslippe til den stilling som er vist i fig. 10. Denne innstilling bringer partiet 18 av tennstiften 15 til tverr-stilling i forhold til den rektangulære kanal 17, fig. 8, slik at tennstiften 15 ikke kan foreta noen bevegelse i retning mot den primære tennpille 34.

Under avfyringen av projektilet, i munningen, vil, som tidligere forklart, ringen 45 og deretter ringen 38 som bærer tungene 39 innta stilling overfor sporet 44. Etter at munningen er forlatt, blir den primære tennpillebærer 32-34 trukket forover ved hjelp av fjæren 35, slik at tappen 79 frigis av den annen tennstift 57, slik at banesikrings-innretningen kan komme til å virke, dvs. at den tannete sektor 75 kan forskyve seg og deretter bringes til armert stilling for den annen tennpille 59. Ved projektilanslag, blir beskyttelseshetten 27 revet av,

fig. 4, og trykk-knappen 14 blir drevet bakover, idet stangen

88 på tennpillen 15 blir krummet ved denne bevegelse av delen

14 ved at spissen av tennstiften 15 holdes tilbake ved hjelp av partiet 18 som ligger tvers på den rektangulære kanal 17.

Folgen er at det ikke blir noen antennelse av den primære

tennpille 34. Under virkningen av anslaget vil derimot loddet 55 drives forover mot virkningen av fjæren 56, idet kulene 60

kastes ut i sporet 63 som da opptar dem sammen med kanalene 61. Deretter blir loddet 55 og den annen tennstift tvunget bakover

og antenner med forsinkelse den sekundære tennpille 59, fig. 5.

Det er således klart at det foreliggende brannror er meget

enkelt og med færrest mulige bearbeidede deler er det oppnådd en meget sammentrengt konstruksjon som er meget driftssikker og gir mulighet for momentan eller forsinket antennelse av proj ektilladningen.

Claims (5)

1. Brannror for ikke roterende projektil, spesielt for avfyring fra en morser, for oyeblikkelig antennelse ved anslag, eller med forsinket antennelse ved forhånds-innstilling av brannroret, idet dette omfatter en primær tennpille (34) som skal kunne antennes ved anslag ved tilbaketrekning av en tennstift (15) og som er festet til en primær tennpille-bærer (32,33) som står under påvirkning av en fjær (35) som soker å skyve den i aksial retning i armert tilstand mot tennstiften (15), men holdes i stilling i avstand fra denne ved hjelp av en lås-innretning (38-40, 43-48) som kan frigjores under virkningen av den aksiale aksellerasjon på grunn av skudd-

losningen, samtidig som brannroret omfatter en detonator-sikringsinnretning som omfatter en sekundær tennpille (59) som er festet til en sekundær tennpillebærer (64) som kan beveges på tvers i forhold til aksen for brannroret og som står under

påvirkning av en fjær (68) som soker å bringe den sekundære tennpille (59) like overfor detonatoren (5,6), idet et urverk (80-84) styrer bevegelsen av den sekundære tennpillebærer (64) fra sikret til armert stilling og omfatter en tannet sektor (75) som står under påvirkning av en fjær (76), idet en stopper (57) som kan beveges aksialt ved skuddlosningen sperrer den tannete sektor (75) i hvilestillingen for brannroret,

karakterisert ved at denne stopper er dannet av en annen tennstift (57) som skal kunne antenne den sekundære tennpille (59) når denne er i armert stilling, idet den annen tennstift (57) bæres av et lodd (55) som kan gli aksialt i den primære tennpillebærer (32,33) mot virkningen av en fjær (56), idet en sperre-innretning med kuler (60) forbinder den primære tennpillebærer (32,33) og loddet (55) med hverandre hvis projektilet ikke har slått an etter skuddlosningen, mens et anslag vil bevirke losning av sperrekulene (60) slik at loddet (55) og dermed den annen tennstift (57) kan trekkes tilbake med forsinkelse mot den sekundære tennpille (59) ved hjelp av sin fjær (56).

2. Brannror som angitt i krav 1,

karakterisert ved at den primære tennpille-bærer (32,33) er hylseformet og kan gli i aksial retning i en boring (31) i brannror-legemet (1,2) med et omkretsspor (63), idet kulene (60) i sperreinnretningen normalt ligger delvis i tilsvarende uttagninger (62) i loddet (55) og delvis i radiale kanaler (61) som er tatt ut i den primære tennpillebærer-

hylse (32,33) mens omkretssporet (63) skal oppta kulene (60) etter at projektilet har slått an.

3. Brannror som angitt i krav 2,

karakterisert ved at aksen for de radiale kanaler (61) er rettet forover i brannroret, fra midten av dette, slik at kulene (60) holder seg fastklemt mellom loddet (55) og de radiale kanaler (61) inntil anslag, under virkningen av den fjær (56) som ligger melt»m den primære tennpillebærer-hyl se (32,33) og loddet (55).

4. Brannror som angitt i krav 1,

karakterisert ved at innretningen for låsning av den primære tennpillebærer omfatter en ring (38) med elastiske tunger (39) med fortykkede ender (40) i inngrep med et av to spor (43,44) i aksial avstand fra hverandre i utsiden av den primære tennpillebærer (32,33), idet en ring (45) som står under påvirkning av en fjær (46) omgir tungene (39) slik at de bare kan gå over fra det ene til det annet av de to spor (43,44)

under den aksiale aksellerasjon under skuddlosningen etter at ringen (45) er forskjovet aksialt i forhold til den ring (38)

som bærer tungene (39).

5. Brannror som angitt i krav 1,

karakterisert ved at den sekundære tennpille-bærer (64) er anbragt slik at deri kan svinge om en akse (65)

som er parallell med brannroraksen, mens den tannete sektor (75) er anbragt slik at den kan svinge om samme akse (65) og at en slå som er dannet av en stang (69) som står under påvirkning av en fjær (70) er anordnet i en uttagning (71)

i dan sekundære tennpillebærer (64) slik at en ende (72) av stangen (69) griper inn i et hull (73) i en del (66) som er fast forbundet med brannror-legemet (1,2) og sperrer den sekundære tennpillebærer (64) i sikret stilling, mens den annen ende (74) av stangen (69) ligger mot en flate på den tannete sektor (75).