NO121354B - - Google Patents

Description

Hydraulisk anlegg for fjernstyring av en eller flere ventiler.

Oppfinnelsen angår en hydraulisk

fjernstyring for en eller flere ventiler som betjener en eller flere ledninger, hvilke fjernstyringsanlegg har en flerveis styreventil som kan betjenes ved hjelp av et håndtak og som under trykk tilføres det trykkmedium som skal styres fra en beholder ved hjelp av en pumpe resp. fører trykkmediet tilbake til beholderen, og er forbundet med en hydraulisk motor ved hjelp av to ledninger som alt etter hvilken ledning flerveisventilen tilfører trykkmedium, meddeler ventilen en bevegelse som åpner eller lukker ventilen. De kjente fjernstyringsinnretninger av denne art byr på forskjellige ulemper. Særlig blir ventilen av kjente innretninger styrt av en motor med rettlinjet kraft og denne motor tilføres trykkmedium uten trykkbegrens-ning, slik at ventilen ofte kiler seg fast i sine endestillinger, det må være seg åp-nings- eller lukkestilling.

Med hensyn til de kjente innretninger byr oppfinnelsen på en vesentlig forbed-ring, da den muliggjør fjernstyring av en eller flere ventiler som befinner seg i ledninger som på sin side er tilsluttet hydrauliske motorer i lasterommene, hvorved tilførsel og tilbakeføringsledningene for de hydrauliske motorer er ført opp til flerveisstyreventilen som sammen med beholderen, pumpen, dennes motor og forskjellige nye innretninger som muliggjør opprettholdelse av et jevnt trykk i anlegget og anvisningsanordninger for ventilstillin-gen, er anbrakt på den kommandoplass som befinner seg over dekket.

I henhold til oppfinnelsen blir en hydraulisk fjernstyring av den beskrevne art for en eller flere ventiler utført slik x at hver ventil styres av en motor ved hjelp av et konisk tannhjulspar, og en gjengespindel, slik at ventilen kan meddeles en nøyaktig bevegelse ved hjelp av hvilken ventilen føres til en stilling, som svarer til en på forhånd bestemt delvis eller hel åpning eller lukning, at det mellom de to ledninger som fører til motoren er anordnet en sikkerhetsventil på en slik måte at den hydrauliske motor shuntkobles ved et på forhånd bestemt maksimaltrykk, hvorved en fastkiling av ventilen ved enden av sin bevegelse forhindres, at flerveisstyreventilen er slik utført at den i sin nøytrale midtstilling ikke tilfører trykkmedium til motoren, hvorved ventilen bibeholder den

stilling den ble brakt til og at driften av

pumpen styres av et trykkfølsomt organ.

Ved en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen er det sørget for at det mellom pumpen og den hovedledning som fører til flerveis-styreventilen er anordnet en hydraulisk akkumulator som på over-siden av et stempel som flyter fritt på trykkmediet har et kammer som er fylt med gass under trykk, og at pumpen er tilsluttet en trykkreguleringsinnretning, slik at pumpen settes ut av drift ved et bestemt trykk i akkumulatoren og igjen settes i drift når dette trykk synker.

En ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen kjennetegnes ved at betjeningsarmen for flerveis-styreventilen tjener som viser som samvirker med en skala, hvilken arm påvirkes av en på ventilen anordnet ansats og ved hjelp av en kile som påvirker et stempel som på sin side trykker væske inn i en sylinder inneholdende et stempel hvis stempelstang er svingbart forbundet med den nedre del av armen, som på sin side er dreibart lagret i den stang som er fast forbundet med stemplet i flerveis-styreventilen.

Ytterligere fordeler og enkeltheter ved oppfinnelsen fremgår av den følgende be-skrivelses to utførelseseksempler, under henvisning til tegningen, der: Fig. 1 er en skisse av en utførelse av det hydrauliske anlegg etter oppfinnelsen og viser en styreinnretning anbrakt over skipsdekket, hvilken innretning tjener til å regulere strømmen av fluidum gjennom en ledning i skipets lasterom. Fig. 2 er en skisse av en annen ut-førelse av oppfinnelsen med en indikatoranordning som angir stillingen av en fjerntliggende ventil. Fig. 3 er et snitt i større målestokk av

indikatoranordningen etter fig. 2 og fig. 4 er et endeoppriss av styreventilens hus og av den manuelle styring av indikatoranordningen vist i fig. 3.

Selv om foreliggende oppfinnelse ho-vedsakelig tar sikte på regulering av en fluidstrøm i et fartøy så omfatter imidlertid oppfinnelsen fjernregulering av flui-dumstrømming i ledninger i sin almindelighet.

Huden av et fartøy som tjener til

transport av bensin, olje eller liknende er betegnet med 10 og dekket med 12. Rommet mellom huden og dekket utgjør da fartøy-ets lasterom. En rørledning 14 er et eksem-pel på en av de mange slags ledninger som er anbrakt i lasterommet og som tjener til å transportere fluidum til og fra tankene eller beholderne som er beliggende i lasterommet. Ledningen 14 bæres av en på huden montert bukk 16, men den kan selv-sagt bæres eller understøttes på en hvilken som helst annen måte. Ledningen 14 kan være av et hvilket som helst passende

materiale og den kan strekke seg gjennom hvilken som helst lengde av fartøyet eller til hvilken som helst tank. På et passende sted i ledningen 14, fortrinsvis ved en adkomst til tanken eller beholderen, er det anbrakt et ventilaggregat som generelt er betegnet med 18. Dette omfatter et ventilhus 20 med to flenser 22 som er forbundet med tilsvarende flenser på ledningen 14. Ventilhuset 20 inneslutter selve ventilen 24, som kan være av en hvilken som helst passende konstruksjon og som er innrettet til å beveges frem og tilbake i forhold til

ledningen 14 for derved å regulere strøm-men av fluidum gjennom ledningen 14. Til ventilens 24 spindel 26 er festet et konisk tannhjul 28 som har inngrep med et annet konisk tannhjul 30, som drives av en roterende hydraulisk motor 32 av hvilken som helst passende type. Motoren 32 kan være utstyrt med en indre, ikke vist styring for å hindre at dens rotor ikke vil rotere når ventilen 24 er åpnet helt for derved å for-hindre at gjengene på spindelen 26 biter seg fast eller rives av. Når motoren 32 roterer vil den over de koniske tannhjul 30 og 28 dreie spindelen 26 som er drivfor-bundet med ventilen 24. Forbindelsen mellom ventilspindelen 26 og ventilen 24 kan være utført på en hvilken som helst måte som tillater at ventilen 24 kan løftes eller senkes så ledningen 14 åpnes eller stenges. Med motoren 32 er det forbundet væskeledninger 34 og 36 som tjener til å føre drivvæske til motoren så denne kan rotere i den forønskede retning. Disse ledninger tjener også avvekslende som returledninger for drivvæsken beroende på i hvilken retning motoren roterer. Fra motoren 38 går ledningene 34 og 36 oppover og gjennom dekket 12 hvor de er forsynt med passende tetningsmidler 38 resp. 40. Ledningene 34 og 36 er forbundet med en flerveis styreventil som generelt er betegnet med 42 og som er anbrakt på et hvilket som helst passende sted på dekket og fortrinsvis i en stasjon som huser samtlige styreinnretninger for fluidumledningens ventiler. Det er derfor mest hensiktsmessig å anbringe flerveis styreventilen på et sted hvorfra operatøren samtidig kan betjene en rekke liknende ventiler, hvorved lastingen og lossingen av fartøyets tanker eller beholdere kan styres med minimal anstrengelse og maksimal kontroll.

Flerveisventilen 42 omfatter et hus 44 med et hulrom 46 i hvilket der er anbrakt en ventil 48 av rundsleidtypen. Denne er utformet med stempler eller land 50, 52 og 54 som tjener til å styre strømmen av

drivvæske til og fra ledningene 34 og 36.

I den hensikt er det i huset 44 utformet porter 56 og 58 som danner forbindelse mellom hulrommet 46 og ledningene 34 og 36. Et håndtak 60 er ved den ene ende svingbart forbundet med den ene ende av sleiden 48 og tjener til å føre denne frem og tilbake under manøvreringen av styreventilen 42. Midt mellom portene 56 og 58 er det anordnet en fluidumport 62 som danner innløp for drivvæske til hulrommet 46 i huset 44. I dette er det videre utformet to kanaler 64 og 66 som danner forbindelse mellom hulrommet 46 og utløpsledningen 70 for drivvæske. Porten 62 er forbundet med tilløpsledningen 72 hvis annen ende er forbundet med et fordelingsrør 74 for drivvæske. Med dette fordelingsrør kan det forbindes styreventiler 42 i et antall som svarer til antallet av ventilaggregater 18 anbrakt i fartøyets fluidumledninger. For-delingsrøret 74 er forbundet med en hydraulisk akkumulator 76 som leverer en konstant tilførsel av trykkvæske til styreventilen 42. I akkumulatoren 76 er der anbrakt et «flytende» stempel 78 som deler akkumulatoren i et øvre og et nedre kammer 80 resp. 82. Det øvre kammer 80 til-føres trykkgass, f. eks. nitrogen, slik at dette kammer blir stående under et bestemt trykk. Til det nedre kammer 82 føres det drivvæske ved hjelp av en pumpe 84 med variabel fortrengning. Pumpen 84 drives av en motor 86 og er utstyrt med trykkregulator, slik at når væsketrykket i kammeret 82 har nådd en bestemt høyde — hvilken er avhengig av trykket i kammeret 80 — så vil pumpen 84 bare fylle ledningen, d. v. s. den vil ikke fortsette å pumpe drivvæske inn i kammeret 82. Når trykket i kammeret 82 synker under den bestemte høyde vil trykkregulatoren reagere og bevirke at pumpen 84 leverer den nødvendige mengde væske til kammeret 82 inntil trykket i dette er brakt opp til den bestemte høyde. Derpå vil trykkregulatoren igjen virke så pumpen påny arbeider på ledningen. Pumpen 84 står gjennom en ledning 88 i forbindelse med en beholder 91 som mottar væske fra returledningen 70 ved hjelp av et samlerør 93 som også står i forbindelse med de andre tilsvarende anlegg i fartøyet.

Ved betjening av anlegget når ventilen 24 skal styres for å regulere strømmen av fluidum gjennom ledningen 14, fører operatøren håndtaket 60 mot urviseren fra den i fig. 1 viste stilling, hvorved stemplet 52 går til høyre og stemplet 54 stenger kanalen 64. Drivvæsken fra akkumula-torens kammer 82 strømmer da gjennom fordelingsrøret 74, ledningen 72 og inn-løpsporten 62 over i ledningen 34. Derved settes motoren 32 igang så det koniske tannhjul 28 settes i rotasjon hvorved ventilen 24 løftes og åpner ledningen 14 for fluidumstrømmen. Samtidig vil returvæske fra motoren 32 strømme gjennom ledningen 36, kanalen 66 i huset 44, ledningen 70 og samlerøret 93 og ut i beholderen 91. Hvis ledningen 14 skal stenges fører operatøren håndtaket 60 med urviseren hvorved stemplet 52 går til venstre og stemplet 50 stenger forbindelsen mellom kanalen 66 og hulrommet 46. Drivvæske fra akkumulatoren strømmer da gjennom ledningen 72 og innløpsporten 62 over i ledningen 36, hvorved motoren 32 settes igang i motsatt retning, hvilket bevirker at ventilen 24 senkes. Returvæsken fra motoren gjennom ledningen 34 strømmer via kanalen 64 og ledningene 70 og 93 til beholderen 91. For å hindre at ventilen 24 biter seg fast i den nedre eller stengte stilling er det mellom ledningene 34 og 36 innskutt en sikkerhetsventil 89 som åpner ved et bestemt trykk så drivvæsken kan strømme tilbake til beholderen 91 gjennom styreventilen 42. Når motoren er igang vil trykket i akkumula-torens kammer 82 synke. Men straks dette skjer blir pumpen 84 påvirket av trykkregulatoren slik at den fra beholderen 91 vil pumpe væske inn i akkumulatoren 76 inntil trykket i kammeret 82 når den bestemte høyde.

Ventilen 24 kan således alt etter be-hovet løftes eller senkes ganske enkelt ved at styrehåndtaket 60 svinges med eller mot urviserens retning. En rekke flerveis styreventiler 42 kan være anbrakt ved en enkelt stasjon slik at en enkelt operatør kan styre en rekke sluseventiler for å regulere fyllingen og tømmingen av fartøyets tanker og beholdere.

Av det foranstående fremgår at etter foreliggende oppfinnelse er det eneste styrehåndtak enkelt å betjene og vil ma-nøvrere ventilen 42 med maksimal styring eller kontroll. Videre kan ventilens hastig-het og dens stengningsgrad reguleres på en enkel måte. I tilfelle drivvæskens trykk svikter forblir hele anlegget i en statisk til-stand, d. v. s. sluseventilen 24 forblir i den stilling i hvilken den er innstillet så lenge trykket mangler. Under normal drift av anlegget kan sluseventilen 24 åpnes eller lukkes til en bestemt stilling og holdes i denne ved at armen 60 føres til den i fig. 1 viste nøytrale stilling. En hvilken som helst av sluseventilene i et anlegg kan således stilles inn i en hvilken som helst bestemt eller fast stilling i forhold til den til-hørende fluidumledning bare ved at håndtaket 60 føres til sin nøytralstilling. Herved sørges det for struping av fluidstrøm-men gjennom ledningen 14 og en sådan struping er i almindelighet nødvendig under lasting av fartøyet.

Fig. 3, 4 og 5 viser en annen utførelse av oppfinnelsen og omfatter en ny indika-tor- og styreanordning for ventiler. Her betegner 90 fartøyets hud og 92 dets dekk. En fluidumledning 94 strekker seg inn i fartøyets lasterom og tjener til å føre væske til og fra fartøyets tanker eller beholdere. På et passende sted i ledningen 94, fortrinsvis ved en adkomst til tanken eller beholderen, er det anbrakt et ventilaggregat som generelt er betegnet med 96. Dette omfatter et ventilhus 97 som inneslutter selve ventilen 98 som kan være av en hvilken som helst passende konstruksjon og som kan beveges vertikalt i ledningen 94 og derved regulere strømmen av fluidum gjennom denne. På ventilens 98 spindel 100 er festet et konisk tannhjul 102 som står i inngrep med et annet konisk tannhjul 104 som drives av en roterende hydraulisk motor 106 av hvilken som helst passende type. Forbindelsen mellom ventilspindelén 100 og ventilen 98 kan være utført på en hvilken som helst måte som tillater at ventilen 98 kan løftes eller senkes så ledningen 94 åpnes eller stenges. Ventilspindelén 100 strekker seg oppover forbi det koniske tannhjul 102 og inn i et hus 108 som danner en del av en indikatoranordning som i det følgende er beskrevet i detalj.

Med motoren 106 er det forbundet væskeledninger 110 og 112 som tjener til å føre drivvæske til motoren så denne kan bringes til å rotere i den forønskede retning. Disse ledninger tjener også avvekslende som returledninger for drivvæsken beroende på i hvilken retning motoren roterer. Fra motoren 106 går ledningene 110 og 112 oppover og gjennom dekket 92 hvor de er forsynt med passende tetningsmidler. Ledningene 110 og 112 er forbundet med en flerveis styreventil som generelt er betegnet med 114 og som er anbrakt på et hvilket som helst passende sted på dekket og fortrinsvis i en stasjon som huser samtlige styreinnretninger for fluidumledningens ventiler.

Som vist i fig. 3 omfatter flerveis styreventilen 114 et hus 116 med et hulrom 117 i hvilket det glidbart er anbrakt en ventil 118 av rundsleidetypen. Denne er utformet med stempler eller land 120, 122 og 124 som tjener til å styre strømmen av drivvæske til og fra ledningene 110 og 112. I den hensikt samvirker stemplene 120 og 124 med porter 126 og 128 som er utformet i husets 116 øvre vegg. For tilførsel av drivvæske til hulrommet 117 er det midt mellom portene 126 og 128 utformet en inn-løpsport 130 i huset 116. Denne kan således gjennom hulrommet 107 settes i forbindelse enten med ledningen 110 eller 112 avhengig av hvilken rotasjonsretning motoren 106 skal ha, d. v. s. i hvilken retning ventilen 98 skal beveges. Rundsleiden 118 holdes normalt i en nullstilling hvor forbindelsen mellom innløpsporten 130 og ledningene 110 og 112 er stengt slik at ventilen 98 blir stående i den stilling som den er ført til. En skruefjær 131 tjener normalt til å føre rundsleiden 118 til den nøytrale stilling og er anbrakt i en splittet holder 132 som er beliggende i en ring-formet utsparing 133 i venstre side av styreventilens hus 116.

Drivvæsken tilføres innløpsporten 130 gjennom en dermed forbundet ledning 134 som står i forbindelse ved en væskekilde, f. eks. gjennom et fordelingsrør 135. Dette står i forbindelse med en hydraulisk akkumulator 136 som sørger for en konstant til-førsel av drivvæske under trykk til styreventilen 114. I akkumulatoren er anbrakt et flytende stempel 138 som deler akkumulatoren i et øvre og nedre kammer på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1. En pumpe 140 med variabel fortrengning drives av en motor 142 og tjener til å føre drivvæske fra en beholder 144 til akkumulatoren 136 gjennom ledningene 146 og 148. Pumpen 140 er utstyrt med en trykkregulator og er innrettet til å holde drivvæsken på et bestemt trykk i akkumulatoren, hvilket trykk bestemmes av trykk - gassen i det øvre kammer av akkumulatoren. Som beskrevet i forbindelse med fig. 1 vil trykkregulatoren i pumpen 140, når trykket i akkumulatoren faller under en bestemt verdi, reagere og bringe pumpen 140 til å levere den nødvendige mengde væske til akkumulatoren 136 inntil trykket i denne påny er brakt opp til den bestemte høyde. Beholderen 144 mottar drivvæske fra ledningen 150 som er forbundet med returledningen 152, der som vist i fig. 3, står i forbindelse med hulrommet 117 i styreventilen 114 gjennom en utløpsport 154 og kanalene 156 og 158.

Som vist i fig. 3 omfatter indikatoranordningen en arm 160 som ved 162 er svingbart forbundet med enden av rund-sleidens 118 forlengelse eller stang. Denne glir i en føring 164 anbrakt på et hus 166 som danner en del av indikatoranordningen. Med føringen 164 er det forbundet en kvadrant bestående av de to armer 168 og 170 hvis ender er forbundet med en bue-formet skala 172. Armen 160 omfatter en knott 174 og en fremstikkende viser 176 som griper over skalaen 172 og som samvirker med denne for å angi stillingen av ventilen 98 i ledningen 94. Skalaen 172 kan være gradert på en hvilken som helst hensiktsmessig måte og den begrenses av stoppere 177 og 179 som viser åpen resp. stengt stilling av ventilen 98.

Indikatoranordningen er anbrakt for at operatøren til enhver tid skal kunne være oppmerksom på stillingen av ventilen 98 i ledningen 94. Denne anordning omfatter bl. a. huset 166 som begrenser en sylinder med et stempel 178. Til dette er festet en stempelstang 180 som går gjennom sylinderens endevegg 182 og som ved 184 er svingbart forbundet med den nedre ende av håndtaksarmen 160. En regule-ringsmutter 186 er påskrudd et gjenget parti av stempelstangen 180 og tjener som anslag mot en ansats 188 på sylinderens endevegg 182 for å begrense den innad-gående bevegelse av stangen 180 og stemplet 178. Inne i sylinderen omgis stempelstangen 180 av en skruefjær 189 som ligger an mot stemplet 178 og innersiden av endeveggen 182 og tvinger således, som det fremgår av fig. 3, normalt stemplet 178 til venstre. Stemplets 178 bevegelse til venstre motvirkes av en belg 190 anbrakt mellom stemplets annen side og en til sylinderen festet plate 192 som er festet til sylinderens annen endevegg 194. Ved en i platen 192 festet nippel 196 står belgens indre i forbindelse med en væskeledning 198, hvis annen ende står i forbindelse med huset 108 ved en nippel 200 som er festet til en plate 202 montert på husets endevegg 203. Nippelen 200 strekker seg inn i det indre av en annen belg 204 beliggende i et sy-lindrisk parti 206 av huset 108. Belgen 204 står således gjennom ledningen 198 i forbindelse med belgen 190 i sylinderen 166 slik at det fremkommer et lukket væske-system. I dette er anbrakt en væske og når en av belgene ved påvirkning av en ytre kraft bringes til å bevege seg, så vil den annen belg bevege seg et tilsvarende stykke på grunn av at væsken ikke er komprimer-bar.

For å påvirke belgen 204 er det til denne festet en medbringer 208 med en skråflate 210 som samvirker med en tilsvarende skråflate 212 på en vertikal be-vegelig kam 214. Denne er glidbar i verti-kalretningen i en i huset 108 utformet sylinder 216 og til dens nedre ende er festet en med gjenger forsynt stang 218. Denne stikker ut gjennom et nedre rørformet parti 220 festet på et forskutt parti 222 av sylinderen 216 og er skrudd inn i en mutter 224 som er festet i den øvre ende av ventilspindelén 100. Når spindelen 100 roterer vil stangen 218 føres opp eller ned og derved bevege kammen 214 i vertikalretnin-gen. Denne bevegelse av kammen 214 vil følges av en bevegelse av medbringeren 208 og en tilsvarende bevegelse av belgen 204. I samsvar med bevegelsen av belgen 204 vil belgen 190 bevirke en bevegelse av stemplet 178 og stangen 180 så svingepunktet 184 omstilles. Under denne om-stilling vil håndtaket 160 føres langs kva-dranten og viseren 176 vil angi den relative stilling av ventilen 98 på skalaen 172.

Ved beskrivelsen av virkemåten av det i fig. 2, 3 og 4 viste hydrauliske system går man ut fra at ventilen til en begynnelse er helt åpen og at den skal føres til stenge-stilling eller til en stilling som ligger mellom den helt åpne og helt stengte.

Anleggets operatør på en sentralstasjon fører håndtaket 160 i urviserens retning fra den i fig. 3 viste stilling, hvor håndtaket for helt åpen stilling av ventilen 98 ligger an mot stopperen 177. Rundsleiden 118 føres da til høyre mot virkningen av fjæren 131 for å bringe porten 126 og ledningen 110 i forbindelse med innløpsporten 130 og innløpsledningen 132. Drivvæsken vil da gjennom ledningen 132 og 110 strøm-me inn i motoren 106 og sette denne i rotasjon i den riktige retning. Ved denne bevegelse av rundsleiden 118 avdekkes samtidig porten 128 av stemplet 124 og settes i forbindelse med kanalen 158 og returporten 154. Væske føres da fra motoren 106 gjennom ledningen 112 og 152 tilbake til beholderen 144.

Når ventilen 98 begynner å stenge forblir sleidens 118 svingepunkt stasjonært og bevegelse av stempelstangen 180 vil bevirke at håndtaket 160 svinger om tappen 162 mens viseren 176 angir stillingen av ventilen 98 under dens bevegelse. Når ventilen stenges, d. v. s. beveger seg nedover, dreies spindelen 100 ved hjelp av den ikke viste overføringsmekanisme, hvorved indikatoranordningens stang 218 føres oppover, og dermed også kammen 214 hvis skråflate 212 derved føres bort fra skrå-flaten 210 på medbringeren 208. Belgen 204 utvider seg og væske trykkes inn i den fra belgen 190. Fjæren 189 presser stemplet 178 til venstre og komprimerer belgen 190 samtidig som stempelstangen 180 også føres til venstre. Svingepunktet 184 stilles således kontinuerlig over til venstre og håndtaket 160 svinger om punktet 162 når det føres mot stopperen 179 som svarer til stengt ventil 98.

Hvis operatøren når som helst under stengnigen slipper håndtaket 160 vil fjæren 131 føre sleiden 118 tilbake til en nøytral stilling og forbindelsen mellom innløpsporten 130 og portene 126 og 128 stenges av stemplet 122. Herunder føres håndtaket 160 en smule til høyre, men forblir i den mellomliggende stilling inntil operatøren igjen griper håndtaket og påny fører sleiden 118 til høyre for å overvinne virkningen av fjæren 131. Herav fremgår at ventilen 98 kan stilles inn i en hvilken som helst forønsket stilling ganske enkelt ved at håndtaket 160 slippes. Videre sees at ved betjening av anlegget må operatø-

ren kontinuerlig holde håndtaket med jevnt trykk for å overvinne virkningen av fjæren 131 for å holde innløpsporten 130

i forbindelse med en av portene 126 eller 128. Men dette trykk må ikke være så stort at det overvinner håndtakets bevegelse som skyldes indikatoranordningen.

Når stempelstangen 180 under steng-

ingen har beveget seg så langt til venstre at håndtaket 160 får anlegg mot stopperen

179 (stilling A) så vil reguleringsmutteren 186 ligge an mot ansatsen 188, som vist med strek-punkt-linjer i fig. 3. Herved hindres videre bevegelse av stempelstangen 180 og belgsystemet utøver ikke lengere noe driftstrykk i anlegget. Imidlertid strømmer drivvæsken kontinuerlig gjen-

nom ledningen 110 og holder motoren 106

i kontinuerlig rotasjon. Ventilen 98 føres derfor til slutten av sin bevegelsesbane i ledningen 94 og det utøves et trykk på

den for å bevirke hel tetning. For å hindre at ventilen 98 kiler eller biter seg fast i lukket stilling er det mellom ledningene 110 og 112 anordnet en sikkerhetsventil 226,

fig. 2. Denne vil åpne seg ved et bestemt trykk og når ventilen 98 ligger fast an mot sitt sete åpnes ventilen 226 så drivvæsken kan sirkulere tilbake gjennom styreven-

tilen 114 og inn i beholderen 144. Når ven-

tilen 98 er helt stengt slipper operatøren håndtaket 160 og fjæren 131 fører sleiden 118 og håndtaket tilbake til den nøytrale stilling, i hvilken håndtaket 160 inntar den med B betegnede stilling.

Når ventilen 98 skal åpnes holdes håndtaket 160 med et jevnt trykk og føres mot urviserretningen. Fjæren 131 presses derved sammen og drivvæske strømmer fra ledningen 134 gjennom portene 130 og 128 til ledningen 112. Samtidig strømmer væske tilbake fra motoren 106 gjennom ledningen 110, porten 126, kanalen 156, porten 154 og returledningen 152 og inn i beholderen 144.

Stillingen av ventilen 98 angis øyeblikkelig

ved hjelp av indikatoranordningen, hvor stangen 218 føres nedover i samsvar med spindelens 100 rotason og derved trekker kammen 214 nedover så belgen 204 presses sammen. Derved presses væske inn i bel-

gen 190 så stemplet 178 og dets stang 180

tvinges til høyre. Svingepunktet 184 skiftes over tilsvarende og håndtaket 160 føres jevnt til venstre etter som ventilen 98

stenges. Når håndtaket 160 kommer til den stilling som svarer til helt åpen ventil og slår an mot stopperen 177 (stilling C) vil ytterligere bevegelse av stangen 180 til høyre føre sleiden 118 til høyre hvorved

sleidestemplet 122 stenger porten 130.

Derpå slipper operatøren håndtaket 160

og fjæren 131 fører det en smule til høyre til den med D betegnede stilling i hvilken styreventilen 114 påny befinner seg i den nøytrale stilling.

Av det som foran er beskrevet i for-

bindelse med fig. 2, 3 og 4 fremgår at motorens 106 rotasjon stopper når ventilen 98 er åpnet helt, hvorved hindres at gjen-

gene på spindelen 100 biter seg fast og slites av. Ved stengningen og åpningen av ventilen 98 tilføres drivvæske under trykk fra akkumulatoren 136 og virkningen av akkumulatoren og pumpen 140 er den samme som for akkumulatoren 80 og pum-

pen 84 beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Claims (3)

1. Hydraulisk fjernstyring for en eller flere ventiler, som styrer en eller flere led-

ninger med en flerveis styreventil, som er manuelt betjent og som tilføres trykkmediet som tjener til styring, under trykk fra en beholder, ved hjelp av en pumpe, resp. leder trykkmediet tilbake til beholderen, hvilken ventil er forbundet med en hydraulisk motor ved hjelp av to ledninger, og hvilken motor gir ventilen en bevegelse for åpning resp. avstengning, alt etter til-førsel av trykkmedium til den ene eller den annen av de to ledninger, karakterisert ved at hver ventil (24, 98) styres av en hydraulisk rotasjonsmotor (32, 106) som blir plasert nær ved ventilen, ved hjelp av en gjengespindel (26, 100), og at en sikkerhetsventil (89, 226) som er anordnet mellom de to ledninger (34, 36), (110,-112), som fører til motoren, kortslutter motoren i tilfelle av overtrykk, for å hindre at ventilen kiles fast på sitt sete, og at fordele-ren (42) styres av en manuelt betjent vekt-arm (60, 160) ved hvis hjelp man etter ønske kan stanse fordelingen, og derved holde ventilen (24, 98) på en hvilken som helst mellomstillingsåpning, eller i lukket stilling ved hjelp av de væskesøyler som er innesluttet i de to ledninger (34—36, 110—112).

2. Hydraulisk fjernstyring som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det mellom pumpen og den hovedledning som fører til flerveisstyreventilen, er anordnet en hyd-draulisk akkumulator, som over et stempel (78, 138) som svømmer fritt på trykkmediet har et kammer (80, 136) som er fylt med gass under trykk, og at pumpen er tilsluttet en trykkavhengig inn- og ut-koblingsbar elektromotor (86, 142), som opprettholder trykket, slik at pumpen ved et bestemt trykk som hersker i akkumulatoren (76, 136) settes ut av drift, og igjen settes i drift når dette trykk synker.

3. Hydraulisk fjernstyring som angitt i en av påstandene 1 eller 2, karakterisert ved at betjeningsarmen for flerveisstyreventilen tjener som en viser, som samvirker med en skala, og som påvirkes av en ansats (100) på ventilen (98) ved hjelp av en kile (214) som på sin side innvirker på et stempel (208), hvilket stempel trykker en væske inn i en sylinder (166) inne holdende et stempel (178), hvis stempelstang (180) ved (184) er svingbart forbundet med den nedre del av armen, som er svingbart lagret på den aksel (162) som er fast forbundet med stempelstangen (118) for flerveisstyreventilen.