NO132471B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tømmergrabbinnretning hvormed

kan løftes store mengder tømmer på én gang ved at grabbarmene trenger dypt inn i mellomrommene mellom stokkene.

En tidligere velkjent grabbinnretning er vist på fig.

1 i vedlagte tegninger og omfatter en grabb med to samvirkende grabbarmer, en stempel-sylinderenhet som åpner og lukker grabben, en roterbar sylinderenhét som roterer grabben og en stempelsylinderenhet som kan bevege hele sammenstillingen av de nevnte elementer i vertikalretningen. Grabbarmene i grabben er ved midtpartiet svingbart forbundet til stempelsylinderenheten ved hjelp av stenger. Armene er også ved rotpartiene svingbart-forbundet med den nedre ende av en stempelstang i stempel-sylinderenheten.

Ved bruk av den beskrevne, tidligere kjente innretning skyves stempelstangen i stempel-sylinderenheten frem og til-bake, slik at grabbarmene åpnes eller lukkes ved grabbing av tømmerstokker.

Når imidlertid grabbarmene i den tidligere kjente innretning åpnes eller lukkes av stempel-sylinderenheten, forskyves grabbarmene i vertikalretningen. Når grabbarmene åpnes, vil spissene på grabbarmene beveges utad og oppad mens spissene vil beveges innad og nedad når de lukkes.

Det kan godt brukes slike grabbarmer til å grabbe tømmerstokker som er stablet på lagerplass eller flyter på vann, fordi tømmeret da forskyves horisontalt, slik at grabbarmene dermed lett kan trenge inn i mellomrommene mellom tøm-merstokkene .

Da imidlertid eksport og import av tømmer har økt vesentlig i den senere tid, har det vært benyttet skip til å transportere tømmeret og det er vanlig at tømmeret er tett stablet i skipsrommet.

Med de tidligere kjente innretninger er det inidler-tid umulig å fjerne et stort antall tømmerstokker som er tett stablet i et skipsrom på en gang, idet det er for liten plass til at tømmeret skal kunne skyves sideveis på grunn av den begrensede plass i rommet. Grabbarmenes inntregningsdybde i tømmerstabelen blir derfor for liten. For å kunne grabbe et stort antall tømmerstokker på en gang må innretningen i seg selv være temmelig stor.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en tømmergrabbinnrétning som har relativt små dimensjoner, slik at vekten på hele lastemaskinen kan reduseres, og som virker effektivt selv i trange rom.

Tømmergrabbinnretningen ifølge oppfinnelsen er definert i vedlagte krav.

Tømmergrabbinnretningen ifølge oppfinnelsen skal beskrives i det følgende under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et riss som viser konstruksjonen av en kon-vensjonell tømmergrabbinnrétning. Fig. 2 er et riss som viser konstruksjonen av en tømmergrabbinnrétning ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et skjematisk riss som viser den hydrauliske krets for tømmergrabbinnretningen ifølge oppfinnelsen og

fig. 4 er et vertikalt snitt av en stillingsstyrende trykkreduksjonsventil som kan brukes i forbindelse med opp-

finneIsen.

Det skal nå vises til fig. 2 hvor henvisningstallet 6 betegner en hydraulisk løftesylinder for grabbinnretningen hvori det er montert et glidbart stempel 7. ^Stemplet 7 er forbundet med den nedre ende på en stempelstang 8 hvis øvre ende er festet til en maskinramme. Væsketrykket i sylinderen varierer avhengig av den vertikale bevegelse av stempelstangen 8. Henvisningstallet 9 betegner en hydraulisk sylinder for rotasjon av grabbinnretningen og grabben betegnes generelt med henvisningstallet 10. Grabben 10 omfatter grabbelementer 11, 11' og -armer 12, 12 ' og grabbelementene og grabbarmene kan påvirkes uavhengig av hverandre. Henvisningstallet 13 betegner en hydraulisk sylinder for åpning og lukking av grabbelementene. Den ene ende på hvert av grabbelementene 11, 11' er ved hjelp av en hengseltapp 14 svingbart forbundet med den nedre ende av stempelstangen i sylinderen 13. De er også ved midtpartiene svingbart forbundet med en av endene på stenger 15, 15' hvis andre ende er forbundet med sideveggene i sylinderen 13. Hen-visningstaliene 16, 16 ' betegner roterbare sylindere for åpning og lukking av armene 12, 12' og armene kan dreies mot venstre eller mot høyre ved å variere væsketrykket i de respektive sylindere-.

Det skal nå vises til fig. 3 hvor det er vist en hydraulisk krets for påvirkning av armene i den omhandlede innretning. Den hydrauliske krets omfatter en manuelt påvirkbar stiIlingstyrende trykkreduksjonsventil 17, en servostyrt retningsventil 18, den hydrauliske sylinder 16, en stillings-. tilbakeførende trykkreduksjonsventil 19, armene 12 samt rør som forbinder elementene med hverandre.

Hvert av de ovennevnte elementer skal nedenfor beskrives detaljert. For det første omfatter den servostyrte retningsventil 18 et hus 20 som er forsynt med en port 20a som er forbundet med en første trykkvæskefrembringende enhet Pl med stor leveringsmengde, en port 20b som er forbundet med den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17, porter 20c og 20d som er forbundet med porter 16a resp. 16b i den hydrauliske sylinder 16, en port 20e som er forbundet med den stillings-tilbakeførende trykkreduksjonsventil 19 samt utløpsporter 20f, 20g som er forbundet med-en tank (ikke vist). Henvisningstallet 21 betegner et ventillegeme som er glidbart anordnet i ventilhuset 20. Ventillegemet 21 har et utvidet parti 21a som oppretter eller bryter forbindelsen mellom portene 20c og 20g, et utvidet parti 21b som oppretter eller bryter forbindelsen mellom portene 20a og 20d samt et utvidet parti 21c som oppretter eller bryter forbindelsen mellom portene 20d og 20f.

Den stiIlingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 påvirkes når det ønskes av operatøren og den er konstruert som vist på fig. 4. Denne trykkreduksjonsventil 17 omfatter et ventilhus 22 som er forsynt med en port 22a som er forbundet med trykk-væskekilden, en port- 22b som er forbundet med den servostyrte retningsventil 18 samt én avløpsport 22c hvorigjennom trykkvæske som strømmer inn i huset 22 fra porten 22a kan returneres til tanken. I ventilhuset er det anbrakt et forskyvbart venti1-legeme 23 som har to utvidede partier 23a og 23b som oppretter eller bryter forbindelsen mellom portene 22a og 22b. En skyve-stang 24 er innført i ventilhuset 22 på den side av ventillegemet 23 som er nærmest det utvidede parti 23a og en fjær 25 er anordnet mellom skyvestangen 24 og det utvidede parti 23a. Fjæren 25 utøver dermed et konstant nedadrettet trykk mot ventillegemet 23. I den indre flate i ventillegemet 22 er det utformet et ringformet spor 26 som står i forbindelse med porten 22a og et ringformet spor 27 som står i forbindelse med porten 22b.

En kanal 29 er utformet aksialt i det utvidede parti

23b i ventillegemet 23 for å skaffe forbindelse mellom et kammer 28 under den nedre ende av ventillegemet 23 og det ringformede spor 26, og en strupeåpning 30 er utformet ved midten av kanalen 29.

Når lengden 1 mellom den nedre ende av den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 til toppen av skyvestangen reduseres ved å trykke inn skyvestangen, skyves ventillegemet 23 nedad av fjæren 25, slik at det opprettes forbindelse mellom portene 22a og 22b, og dermed strømmer trykkvæske gjennom røret og påvirker den servostyrte retningsventil 18. Trykkvæsken i det ringformede spor 27 vil på den annen side strømme inn i kammeret 28 gjennom strupeåpningen 30 for å bygge opp trykket i kammeret

28 mot trykkraften fra fjæren 25. Når væsketrykket i kammeret

28 og trykkraften fra fjæren 25 ballanserer hverandre, ligger ventillegemet 23 i en stilling hvor det vil bryte forbindelsen mellom portene 22a og 22b. Væsketrykket i porten 22a er med andre ord proporsjonalt med den lengde som skyvestangen 24 beveges nedad.

Den roterbare sylinder 16 for åpning og lukking av

armene har en port 16a som er forbundet med port 20c i den servostyrte retningsventil 18 og en port 16b som er forbundet med retningsventilen 18. Arrangementet er slik at når trykkvæske innføres i den roterbare sylinder 16 gjennom porten 16b, dreies en kraftuttaksaksel som er direkte forbundet med armen i urviserretningen, hvorved armen dreies.i samme retning. Når trykkvæske innføres i sylinderen 16 gjennom den andre port 16a, vil akselen dreies i motsatt retning, slik at armen dreies mot urviserretningen. Rotasjonsvinkelen for kraftuttaksakselen er begrenset til ikke mer enn 360°.

Den stillingstilbakeførende trykkreduksjonsventil 19

har nøyaktig samme konstruksjon som den stillingsstyrende trykk-reduks jonsventil 17 som er tidligere beskrevet med henvisning til fig. 4, og den ytre ende på stempelstangen 19a i ventilen 19 holdes i kontakt med sideflaten på armen som er forbundet med uttaksakselen på den roterbare sylinder 16. Skyvestangen forskyves i forhold til rotasjonsvinkelen a for armen 12. Den stillingstilbakeførende trykkreduksjonsventil 19 står videre i forbindelse med den første trykkvæskekilde Pl og også med den servostyrte retningsventil 18 slik det vil bli beskrevet senere.

Rørføringen for den hydrauliske krets skal nå beskrives med henvisning til fig. 3. På fig. 3 betegner henvisningstallet 31 en mateledning for trykkvæske som fører fra en andre trykkvæskekilde P2 til porten 22b i den stillingsstyrende trykk-reduks jonsventil 17 , 32 er en fjernkontrolledning som fører trykkvæske fra porten 22a i den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 til porten 22b i den servostyrte retningsventil 18 og 33 er en mateledning for trykkvæske som fører fra den første trykkvæskekilde Pl til porten 20a i den servostyrte retningsventil 18. Henvisningstallet 34 betegner et rør som forbinder porten 20c i den servostyrte retningsventil 18 med porten 16a i den roterbare sylinder 16, 35 er et rør som forbinder porten 20d i den servostyrte retningsventil 18 med porten 16b i den roterbare sylinder 16, 36 er et rør som er avgrenet fra mateledningen 33 og koblet til den stillingstilbakeførende trykkreduksjonsventil 19 og 37

er et rør som forbinder porten 20e i den servostyrte retningsventil 18 med den stillingstilbakeførende trykkreduksjonsventil 19.

Når i den ovenfor beskrevne hydrauliske krets det stillingstilbakeførende væsketrykk fra den stillingstilbake-førende trykkreduksjonsventil 19 og væsketrykket fra den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 til høyre side-kammer i den servostyrte retningsventil 18 gjennom røret 32,

er utballansert, dvs. når ventillegemet 21 i den servostyrte retningsventil 18 er i den på fig. 3 viste nøytraIstiIling, styrer ikke den servostyrte retningsventil 18 trykkvæske til noen av portene i den roterbare sylinder 16, slik at grabben fortsetter sin grabbebevegeIse når den er x grabbestilling eller sin åpningsbevegeIse når den er i åpen stilling.

Tømmergrabbinnretningen ifølge oppfinnelsen virker på følgende måte: Den på fig. 2 viste sylinder 9 påvirkes først for å inn-stille armene 12, 12<*> slik at de er parallelle med lengde-retningen . f or tømmerstokkene og i rett vinkel på grunnen. Derpå senkes lastemaskinen slik at armene 12, 12' trenger inn i det første lag tømmerstokker. Umiddelbart deretter trenger armene 12, 12' inn i det andre lag tømmerstokker. I sistnevnte til-felle justeres vinkelstillingen for armene 12, 12' ved hjelp av de roterbare sylindere 16, 16' mens den hydrauliske sylinder 9 og sylinderen 13 for åpning og lukking av grabben holdes i fast stilling og mens løftesylinderen 6 for grabben senkes.'. Reguler-ingen av åpningsvinkelen a for hver av armene 12 eller 12' kan oppnås ved å skyve inn eller trekke ut skyvestangen 24 i den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17. Når ventillegemet 23 beveges ned ved å skyve inn skyvestangen 24 på fig. 4, bringes portene 22b og 22a i forbindelse med hverandre slik at trykkvæske fra den på fig. 2 viste andre trykkvæskekilde P2 tilføres gjennom røret 32 til det høyre kammer i den servostyrte retningsventil 18 fra porten 20b, hvorved ventillegemet 21 beveges mot venstre. Derved vil det opprettes forbindelse mellom portene 20a og 20d, slik at trykkvæske fra den første trykkvæskekilde Pl tilføres porten 16b i den roterbare sylinder 16 gjennom røret 35, hvorved armene 12, 12' roterer i urviserretningen. Ved denne rotasjon i urviserretningen av armene 12, 12 ' vil skyvestangen 19a i den stillingstilbakeførende trykkreduksjonsventil 19 som er i kontakt med armene, beveges, slik at ventillegemet i trykkreduksjons-ventilen 19 forskyves proporsjonalt forskyvningen av skyvestangen 19. Derved vil trykkvæske strømme gjennom røret 37 til det venstre kammer i den servostyrte retrili)igsventil 18 fra porten 20e, slik at ventillegemet 21 vil beveges mot høyre. Denne bevegelse av ventillegemet 21 vil fortsette mot høyre til det når en stilling hvor væsketrykket i det høyre<*>og venstre kammer i den servostyrte retningsventil 18 er utballansert. Når nemlig ventillegemet 21 beveges mot høyre, brytes forbindelsen mellom portene 20a og 20d litt etter litt, slik at bevegelsen av ventillegemet 21 mot høyre stopper og når forbindelsen er fullstendig brutt, vil væsketrykket i det høyre og venstre kammer utballansere hverandre.

Når trykket mot skyvestangen 24 i den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 opphører, vil ventillegemet 23 på fig.

4 kunne gjeninnta nøytralstillingén, slik at forbindelsen mellom

portene 22b og 22a brytes. Derved blir det mindre trykk i det

høyre kammer i den servostyrte retningsventil 18 enn i det venstre kammer i denne, slik at ventillegemet 21 beveges mot høyre, og derved opprettes forbindelsen mellom portene 20a og 20c. Trykkvæske fra den første trykkvæskekilde Pl tilføres da gjennom røret 34 til porten 16a i den roterbare sylinder 16, slik at armen 12 dreies mot urviserretningen.

Når ventillegemet 21 beveger seg mot høyre, returneres trykkvæske i det .høyre kammer i den servostyrte. retningsventil 18 til den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 gjennom ledningen 32. Trykkvæsken vil nemlig strømme fra porten 22a og inn i det nedre endekammer 28 gjennom strupeåpningen 30 i ventillegemet 23 på fig. 4. Derved forskyves ventillegemet 23 oppad og det utvidede parti 23a åpner porten 22c, hvorved det opprettes forbindelse mellom portene 22a og 22c, slik at trykkvæske

returneres sakte til tanken gjennom porten 22c. Når armen 12 dreies mot urviserretningen, forskyves skyvestangen 19a i den stillingstilbakeførende retningsventil 19 og dermed avstenges trykkvæsketilførselen til røret 37 av ventillegemet. Derved avtar væsketrykket i det venstre kammer i den servostyrte,.. retningsventil 18 og trykket i det høyre kammer blir høyere, slik;at ventillegemet 21 forskyves mot venstre. Denne bevegelse av ventillegemet 21 mot venstre fortsetter til det når en stilling der trykket i venstre kammer og høyre kammer utballanserer hverandre. Når nemlig ventillegemet beveges mot venstre, blir forbindelsen mellom portene 20a og 20d litt etter litt brutt og når forbindelsen er fullstendig brutt,

uthallanserer væsketrykkene i det høyre og venstre kammer hverandre og ventillegemet 21 stopper bevegelsen mot venstre.

Som beskrevet ovenfor vil stillingen for ventillegemet 21 i den servostyrte retningsventil 18 kontinuerlig endres ved

en aksial forskyvning av skyvestangen i den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17, idet trykkvæske fra den første trykkvæskekilde Pl da vil strømme fra porten 20a og inn i portene 20c eller 2Od.

Man vil derfor forstå at ved en forskyvning av skyvestangen i den stillingsstyrende trykkreduksjonsventil 17 kan armen på den roterbare sylinder 16 dreies mot venstre og mot høyre, slik at den derved kan trenge inn i det andre lag av tømmerstokker.

Etter at armene er kommet langt inn i tømmerstabelen ved å gjenta den ovenfor beskrevne operasjon, påvirkes sylinderen 13, slik at grabbelementene 11, 11' lukkes, hvorved de tømmerstokker som på fig. 2 er vist skravert, følger med grabben.

Ved en sammenligning mellom den tidligere kjente grabbinnretning på fig. 1 og den på fig. 2 viste innretning ifølge oppfinnelsen, har den førstnevnte litt større dimensjoner enn den sistnevnte, men den sistnevnte kan på en gang løfte en tømmermengde som er to eller flere ganger større enn den mengde som kan løftes på en gang med den førstnevnte grabb.

Det antall tømmerstokker som kan løftes med den tidligere kjente grabbinnretning er antydet med skravering på fig. 1 mens det antall tømmerstokker som kan løftes med grabbinnretningen ifølge oppfinnelsen er vist med helt opptrukne linjer.

På fig. 1 er antydet med kryss-skravering de tømmer-stokker som kan løftes med den tidligere kjente grabbinnretning men som ikke kan løftes med innretningen ifølge fig. 2 på grunn av at grabbspennet er mindre for den sistnevnte innretning enn for den førstnevnte. Ved sammenligning mellom de tømmerstokker som er antydet med hele linjer og de som er vist med skravering, vil man forstå at innretningen på fig. 2 kan løfte en større mengde tømmer på en gang enn innretningen på fig. 1, selv om innretningen ifølge oppfinnelsen har mindre dimensjoner.

Ved den inntrengende type grabbinnretning ifølge oppfinnelsen er grabben sammensatt av grabbelementer og grabbarmer som kan påvirkes uavhengig av hverandre. Innretningen ifølge oppfinnelsen kan derfor løfte ét ijitort antall gjenstander på en gang sammenlignet med den konvensjonelle innretning, selv om den førstnevnte innretning har mindre grabbspenn enn den sistnevnte- Ved å anvende en grabbinnretning' ifølge oppfinnelsen kan vekten av hele lastemaskinen reduseres og maskinens løfteevne kan økes, særlig i et trangt rom.

Claims (1)

1. Tømmergrabbinnrétning omfattende et par grabbarmer (11,11') dreibart forbundet med hverandre og med en første hydraulisk anordning (13) for bevegelse av grabbarmene for å gripe tømmerstokker, en annen hydraulisk anordning (9) som bevirker at innretningen kan gjøre dreiebevegelse om dens perpendi-kulærakse, samt en tredje hydraulisk anordning som bevirker at hele grabbinnretningen kan beveges vertikalt, karakterisert ved at tømmergrabbinnretningen videre omfatter grabbarmer (12,12') hver av hvilke består av minst en arm som er svingbart forbundet med den ytre enden av hver av grabbarmene (11,11') og med en fjerde hydraulisk anordning (16,16') som styres av en hydraulisk servomekanisme for pendlende bevegelse av grabbarmene (12,12') i forhold til grabbarmene (11,11'), hvorved grabbarmene kan trenge inn i mellomrommet mellom en bunt tømmerstokker i en vertikalretning og derved gripe et stort antall tømmerstokker når armene (11,11') føres til lukkestilling.