NO120672B - - Google Patents

Description

Apparat til tørking av næringsmidler.

Oppfinnelsen angår et apparat til

torking av næringsmidler, omfattende et par samvirkende sylindriske, motsatt roterbare tørketromler. -

Ved slike torkeapparater er det tidligere kjent å anordne på en trommel forskjellig innstillbare opp-varmningsanordninger, som uavhengig av hverandre kan kobles inn eller ut alt etter den onskede behandlingstid. Ved disse ledes behandlingsmediet gjennom ror og kommer ut på det gods som skal behandles. Med denne kjente anordning lar det seg ikke gjore å oppnå noen ensartet torking. -

Det er også tidligere kjent å anvende

en i flere luftkamre oppdelt torkeinnretning, ved hvilken varmluften tilfores gjennom et antall paralleltlbpende ror, som smaln-er av fra innlopet mot den lukkete utlbpsende, for å unngå trykk-fall langs roret ved gjennomstrømningen av luften og derved avsted- -komme en ensartet utstrbmningshastighet for luften over hele lengden av et spor i roret. Denne kjente anordning muliggjbr riktig-nok en innstillbarhet av oppvarmningsanordningene, men disse krever forholdsvis meget tbrkeluft, da denne etter kortvarig be-rbring med den hete overflate kan strbmme bort gjennom mellomrommene mellom nærliggende ror. -

Det er enn videre kjent å anordne et luftkammer, ved hvilket tbrkeluften suges ut gjennom inne i kammer-et anordnete ror og ved hjelp av en vifte over en varmekilde igjen tilfores det stoff som skal tbrkes. Dette er forholdsvis lett å utfore ved anordninger, ved hvilke det bare skal foretas en liten fuktighetsuttrekning, f.eks. ved papirbaner. Når den til behandlingen anvendte tbrkeluft alltid oppviser et visst fuktighetsinnhold, er denne kjente anordning ikke egnet og den kan således ikke anvendes ved et tbrkeapparat for næringsmidler, hvor det totale tbrkingsforlbp foregår over et vinkelområde av 180 til 270° av trommeloverflaten, og hvor der også må kunne oppnås en stbrst mulig fordampningshastighet. -

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe et tbrkeapparat for næringsmidler, hvilket apparat skal gi en bedre kvalitet av næringsmidlet ved hurtig fjernelse av fuktigheten i dette ved lave tbrketemperaturer og som muliggjbr styring av næringsmidlets temperatur under tbrkingen, påvirkning av pakningstykkelsen, styring av næringsmidlets endelige fuktighetsinnhold, gjenvinning av essenser og påvirkning av sammen-setningen av atmosfæren under tbrkingen. -

Oppfinnelsen tar sitt utgangspunkt i et apparat av den i hovedkravets innledning angitte art, idet den angitte oppgave loses ved å utforme tbrkeapparatet som angitt i hovedkravets karakteriserende del. Ved eh slik anordning er der på den totale lufttilfbrselsflate ikke anordnet noen organer for bortfbring av den med fuktighet mettete varmluft, så at denne utelukkende unnslipper ved kantene av kamrene. Dette bevirker ikke bare en forbedret utnyttelse av varmluften, men gir også en enklere konstruksjon. -

Ved å anordne tbrkeapparatet som angitt i krav 2 lar det seg gjore å oppnå optimale tbrkebetingelser, og ved å utforme apparatet som angitt i krav 3 forbedres tbrkebeting-elsene ytterligere. Ved anordningen ifblge krav 4 oppnås en stbrre ensartethet av fordampningshastigheten over tbrketromlens totale nytteflate. -

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet nedenfor under henvisning til de på tegningene viste utforelses-former for et tbrkeapparat konstruert i henhold til oppfinnelsen.-Fig. 1 er et skjematisk oppriss som viser-en trommeltbrke av vanlig konstruksjon av en meget brukt type; Fig. 2 er et noe skjematisk oppriss av et tbrkeapparat som er konstruert og fungerer i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse; visse deler er her slbyfet- for å lette oversikten; Fig. 3 er et delriss som viser den relative plassering av visse deler av tbrkemekanismen, vist i to stillinger; Fig. 4 er et skjematisk oppriss som viser en noe modifisert utfbrelse av tbrkeapparatet;

Fig. 5 er et forstbrret delriss i snitt

av en noe skjematisk vist utfbrelse, for anskueliggjørelse av selve tbrkeoperasjonen; Fig. 6 og 7 er diagrammer som illustrerer sammenhengen mellom visse faktorer under drift av mekanismen; og

Fig. 8 er et delriss, i hovedsaken sett

i retning av pilene VIII-VIII i fig. 5. -

Som vist i fig. 1 omfatter tbrker av den hittil nyttede art to innbyrdes parallelle, oppvarmede damp-tromler 10 og 11 som mellom seg danner en spalte, over hvilken det kan opprettholdes en viss mengde tilfort nærihgsmiddelmasse 12

i en viss tid. Når tromlene roterer i retning mot hverandre (se pilene), danner det seg et tynt sjikt av næringsmiddel fra for-rådet 12 på hver av trommelflåtene, hvilket næringsmiddelsjikt transporteres med tromlene gjennom spalten og derfra videre for torking. Næringsmiddelforrådet 12 fornyes stadig ved hjelp av en overliggende mateanordning, og sjiktene på trommelflåtene tbrkes under dreiningen av tromlene for så å skrapes av fra disse ved hjelp av avstrykerkniver 14 og 15, hvoretter det tbrkede produkt faller ned på skruetransportbrer 18 og 19. En overliggende damphette 13 hindrer at overskuddsdamp slipper inn i tbrkerommet (maskinrommet). I mekanismen ifolge nærværende oppfinnelse som anskueliggjort i fig. 2 nyttes også to innbyrdes parallelle, mot hverandre roterende tbrketromler 20 og 21, som mellom seg danner en trang spalte N. En rett over spalten N liggende matemekanisme F sorger for passende tilfbrsel av næringsmiddel til det midlertid-ige forråd rett over spalten N. -

Tørketromlene 20 og 21 er opplagret på aksler 22 resp. 23. Akslenes tapper er opplagret i endelager 24 resp. 25. Disse endelager er anordnet innstillbare i forhold til hverandre i sideretningen for å muliggjbre regulering av spalte - åpningen N mellom tromlene 20,21 og derved justere tykkelsen av næringsmiddelsjik'tene som danner seg på trommelflåtene. Bære-lageret 24 kan for dette formål være utstyrt med en passende mekanisme for sideveis stillbarhet (som antydet med dobbeltpilen 24a). Lageret kan f.eks. være båret av en sleide, innrettet til å forskyves'i sideretningen ved hjelp av en bevegelsesskrue-innretning, idet lageret i den motsatte ende av akselen 22 er anordnet på tilsvarende måte, for å opprettholde parallelliteten og en ensartet spalteåpning mellom tromlene 20,21. -

En damphette 26 er anordnet over tørke-tromlene 20,21, og dens primære oppgave er å holde tbrkerommet mest mulig fritt for damp. -

Når næringsmiddeImassen danner et sjikt

på trommelflåtene og dette sjikt transporteres nedover gjennom spalten N, vil noen partikler losne fra sjiktet og falle nedad,

og det er derfor anordnet en spalte G som strekker seg vertikalt nedover, for å tillate disse partikler å forlate arbeidsområdet for tbrketromlene. Det kan være anordnet passende beholdere for oppsamling av disse partikler, som senere kan fores inn i proses-sen igjen. -

Varme overfores til næringsmiddelsjiktet fra varmen inne i tbrketromlene 20,21, som opprettholdes ved innledning av damp, og det overfores også varme til næringsmiddelsjiktet via utsiden av sjiktet fra en rekke luftkamre eller -hetter, som retter en strbm av varmluft med stor hastighet mot over-flaten av næriogsmiddelsjiktet. Varmluften strbmmer ut av runde hull i den mot trommelflåtene vendte vegg åv kamrene eller hettene. Disse varmluftshetter er anordnet i seksjoner for å regulere luft-temperaturen over suksessive segmenter av omkretsen av tromlene, og når fuktighetsinnholdet i produktet minsker, minskes også temperaturen i den luft som ledes mot sjiktets ytterflate. Næringsmiddelsjiktet på tromlene 20,21 passerer suksessivt henholdsvis lufthettene 29,31 og 32, og lufthettene 33,35 og 36. Og når det tbrkede næringsmiddel transporteres oppover forbi henholdsvis lufthetten 32 og 36, avskrapes det fra trommelflaten ved hjelp av avstrykerkniver 37 resp. 38, og glir deretter over på skjermer, henholdsvis 39 og 40. Skjermene kan være opphetet ved hjelp av dampledninger, og hvis bnskelig kan de være utformet med suge-dyser i den hensikt å medvirke til frigjøringen av de tbrkede næringsmiddelsjikt fra trommelflåtene, i samvirken med avstrykerknivene 37,38. Det tbrkede produkt glir så ned langs skjermene 39, 40 og over på valser 41 resp. 42, som roterer og slipper produktet ned på skruetransportbrer 43 resp. 44. Skruetransport-brene forer det tbrkede produkt ut til en tversgående ende-transportbr (ikke vist) for pakning. Varmluft ledes til hettene fra passende tilfbrselskilder antydet ved S, idet luftstrømmen gjennom hettene reguleres ved ventiler V (se fig. 4). -

Det er anordnet skjermer 45 og 46 for å hindre at dampen unnslipper, og disse skjermer er opphengt med sine ovre ender på hetten 26 og bærer i sine nedre ender hver sin rull 47 resp. 48, som stbtter seg under rullende friksjon mot hver sin av valsene 41 resp. 42. -

Som angitt ovenfor reduseres temperaturen av luften i tbrkehettene 29,31 og 32 samt 33,35 og 36 i fort-løpende rekkefolge rundt tromlene 20 resp. 21 i retning bort fra spalten N. Eksempelvis er det for torking av et produkt som poteter oppnådd tilfredsstillende resultater ved å nytte en temperatur på 316°C (600°F) i de fbrste hetter 29,33. De derpå fblgende hetter 31 og 35 kan ha en temperatur på 149°C (300°F) og de tredje hetter i rekkefblgen, altså de ytterste hetter 32 og 36, en temperatur på 93°C (200°F). Den maksimumstemperatur som nyttes i hver av de etter hverandre fblgende tbrkehetter bestemmes av den maksimumstemperatur som vil sikre en hurtig fordampning av fuktigheten i produktet uten å skade eller for-ringe det spesielle næringsmiddel som tbrkes. Tromlene oppvarmes ved damp, og temperaturen inne i dem vil holde seg på noe over 100°C, idet den stort sett vil svare til temperaturen for met-tet eller ubetydelig overopphetet damp, d.v.s. ca. 104°C (220°F). -

Fig. 5 viser den innbyrdes beliggenhet mellom en innervegg av en tbrkeseksjon eller -hette 51 og trommeloverflaten (tromlen er her betegnet med 54). Anordningen svarer omtrent til den i fig. 2 viste utfbrelse. Hullene i den perforerte innervegg er betegnet med 53 og tjener til utslipping av varmluft, slik som antydet med pilene. Luftstrømmen ut av hullene er rettet tilnærmet radialt mot trommeloverflaten og påvirker således det på denne liggende sjikts utside i mellomrommet 55. Hullene 53 kan være av størrelsesorden 0,48 cm (3/16<M>) i diameter og det ringformede mellomrom 55 kan ha en radial utstrekning lik 1,27 cm (1/2"). Hullene er fordelt over veggflaten i et trekantet monster og utgjor samlet ca. U£ % av flatearealet. Det er anordnet utlbps-

-åpninger for utslipping av luften som strbmmer i ringrommet 55, og disse åpninger dannes i henhold til fig. 4 av spalten G og mellomrommene 56,57,59,60 mellom tbrkeseksjonene eller -hettene. Den luft som unnslipper gjennom disse åpninger og forer med seg damp, oppsamles i avgasshetter 58 og 61. - For å oppnå et ensartet produkt, bkes antall hull ved endene av hettene, så som vist i fig. 8, slik at det oppnås en bkning i luftstrbmmen ved endene av hettene. Hullene 53a ved kantene av hette-innerveggen 52 ligger således tettere sammen enn de bvrige hull 53. Det kan selvsagt også nyttes andre måter for bkning av varmeoverfbringskoeffisienten, f.eks. ved å oke stbrrelsen på hullene eller strbmningshastigheten ved enden av hetten. - Ved anordningen ifblge fig. 4 transporteres næringsmidlet i form av sjikt på trommelflåtene og utsettes for varmepåvirkning for fuktighetsuttrekning over en bevegelsesstrek-ning for hver av tromlene svarende til vinkelavstanden mellom spalten N og angrepspunktet for den resp. avstrykerkniv. (Denne vinkelavstand er i det fblgende betegnet med ø). Ved slutten av denne bevegelse skrapes næringsmiddelsjiktet av trommelflåtene ved hjelp av avstrykerknivene 37 og 38, og sugeledninger 49 og 50 sorger for bortsuging av det ferdig tbrkede produkt, som således suges opp gjennom ledningene for å avleveres på et annet sted for pakning eller lagring på annen måte. - Lufthettene ifblge fig. 2 er montert på skinner 62 og 63. Hver gruppe lufthetter for tromlene 20,21 er montert hver for seg så at de kan trekkes bort fra den tilhbrende trommel for rendjjbring og ettersyn. Hettene for hver av tromlene 20,21 er utfort i seksjoner med den innerste seksjon 29 resp. 33 svingbart forbundet med de to bvrige i hver gruppe ved hjelp av hengsler 70 resp. 71. Dette tillater at de innerste hetter kan svinges opp omkring den tilhbrende trommel under tett omslutning av denne i bruksstillingen, og når hettegruppene skal bringes i stilling for ettersyn, rengjoring etc, svinges de innerste seksjoner ned og hver gruppe-enhet trekkes bort fra den tilhbrende trommel. - Fig. 3 viser med heltrukne linjer arbeids-stillingen for en hettegruppe med den innerste seksjon 33 i opp-svingt stilling for tett omslutning av tromlen 21. Den med strek-ete linjer viste stilling til hbyre i fig. 3 viser hvordan den innerste seksjon 33 svinges ned om hengsleforbindelsen 71 når dens bærehjul 69 ruller ned den krumme innerdel av skinnen 63.Også de andre to hetteseksjoner har bærehjul, idet hjulene 64 og 65 bærer hettene for tromlen 20 og hjulene 67 og 68 hettene for tromlen 21. Transportårene bæres også på hjulene for hettene. De innerste hjul 66 og 69 kjorer på de krumme innerpartier av skinnene 62 og 63 for å holde de indre seksjoner 29 og 33 av hettene oppe i den i fig. 2 viste stilling, eller for å tillate dem å kjbre nedover for å frigi tromlene 20, 21 når hette-enhetene trekkes sideveis utover. - Det er to viktige betingelser som knytter seg til torking av næringsmiddelsjikt på tromler i et torkesystem av den angjeldende art. Det er (1) varmeoverforingen til produktet, og (2) diffusjonen av dampen fra produktet. - Varmeoverforingen til næringsmiddeIsjiktet på tromlen består av varmeoverforingen fra trommelflaten til sjiktet og varmeoverforingen fra den omgivende luft til produkt-overflaten.. Man kan vanligvis finne varmeoverforingshastigheten ved hjelp av fblgende likning: -

I denne likning står bokstavangivelsene for fblgende: -

q = varmeoverforingshastigheten i kcal/h m k = varmeledningsevnen for materialet i tbrketrommel-mantelen i kcal/h • °C;

ST= temperaturgradienten i t orke tromme lman te len på

utsiden i °C/m;

hg = varmeoverfbringskoeffisienten fra luft til produkt-overflate i kcal/h • m<2><*>°Cj

T_ = temperaturen av luften som tilfores ventilasjons-systemet i C}

T = produktsjikt-temperaturen i °C -

Det forutsettes at produktsjikttykkelsen er så tynn og varmeledningsevnen så stor at det kan forsvares at man betrakter tbrketromlens overflatetemperatur som identisk med produktsjiktets temperatur. Denne forutsetning vil være temmelig nbyaktig over de fleste tbrkeområder, og selv for områder med lavt fuktighetsinnhold i produktet vil den være temmelig korrekt for produktsjikttykkelser av størrelsesorden 0,oo25 cm. Selvom temperaturgradienten -j å ^ T lar seg beregne i hvert enkelt tilfelle, har den ikke noen enkel sammenheng med det grunnleggende system for parametre. Det kan imidlertid være lærerikt å betrakte gjennom-

-snittsverdien av varmeoverforingshastigheten over det område av tromlen som er dekket av produktet, og denne gjennomsnittsverdi kan uttrykkes ved folgende formel: - I denne likning står bokstavangivelsene for folgende: - 9 = vinkelkoordinaten som bestemmer beliggenheten på tbrkeflaten

i radianer;

hc = varmeoverforingskoffisienten fra damp til tbrketrommelover-flate i kcal/h • m<2>• °C;

Tc= temperaturen av dampen i tbrketromlene i °C. -

Den gjennomsnittlige fordampningshastighet kan uttrykkes ved folgende likning: -

der:

e = fordampningshastigheten i kg/m • h;

X - fordampningsvarmen i kcal/kg

Fordampningshastigheten uttrykkes ved damp-diffusjonshastigheten og bestemmes ved folgende likning: -

der: y

Pa = damptrykket i luften som omgir produktet i atmosfærer;

Pe£f= det effektive damptrykk på produktsjiktet i atmosfærer;

c = en konstant faktor i masseoverfdringskoeffisienten i

kg • m<2>• °C/kcal. -

Ved fordampning av fritt vann er Pgfflik metningstrykket svarende til temperaturen av vannoverflaten. For et næringsmiddel med lite fuktighetsinnhold, kan vi fremdeles nytte den ovennevnte forbindelse hvis man går ut fra at det med Pef£men-es en korrekt justert funksjon av metningstrykket svarende til produktets sjikt-temperatur. Forholdet mellom det effektive damptrykk og metningstrykket vil vanligvis være avhengig av produktet, fuktighetsinnholdet, sjikttykkelsen. og tbrkehastigheten. Brukbarhet-en av dette begrep ligger imidlertid i det faktum at dette forhold for ethvert bestemt produkt over et moderat begrenset område av sjikttykkelse og torkehastighet, tilnærmelsesvis vil være en funksjon av fuktighetsinnholdet. -

Fig. 6 viser sammenhengen mellom tbrkehastighet og produkttemperatur. Kurven "A" viser den gjennomsnittlige tbrkehastighet uttrykt ved likningene 1 og 2 og 3, og det vil fremgå at når den gjennomsnittlige produkttemperatur oker, minsker temperaturdifferansene og folgelig minsker varmeoverforingen og tbrkehastigheten lineart. Kurven "B" viser tbrkehastigheten uttrykt ved likning 4. Når produkt-temperaturen oker, oker Peff>og fordampningshastigheten og produkt-temperaturen bestemmes i hvert tilfelle av krysningspunktet for kurvene "A" og "B". Virkningen av lufthettene medfbrer en bkning av h a og en reduksjon av P a sammenliknet med hittil kjente tbrkesystemer. Ved hjelp av den viste utfbrelse for lufthettene kan det oppnås varmeoverfbringskoeffisienter på 60 til 90 kcal/h • m • °C, og damptrykket i den tilforte luft kan holdes på ubetydelige verdier. Virkningen av dette er å oke stigningen på kurven "B" og således medfbre en stbrre fordampningshastighet og en lavere produkt-temperatur. En annen virkning av lufthetten er bkningen av varmeoverforingen, som innebærer en bkning i stigningen på kurven "A, hvilket medfbrer en enda stbrre bkning i fordampningshastigheten. Avhengig av luftstrbmningshastig-heten, -temperaturen o.s.v. kan anordningen av lufthettene i tillegg til den indirekte oppvarmning via dampen i tbrketromlene fore til enten en stbrre eller mindre produkt-temperatur, berorende på de relativer verdier hvormed kurven "A" og "B<H>bkes. Eksempelvis er det ved bruk av kald luft og redusert damptrykk i tørketromlene mulig å oppnå en merkbar senkning i produkt-temperaturen, uten noen bkning i tbrkehastigheten. På den annen side kan man ved bruk av varm luft oppnå en betydelig bkning i tbrketemperåturen under opp-rettholdelse av ens produkt-temperatur, d.v.s. man kan gjennomfbre tbrkingen på betydelig kortere tid under bibehold av samme produkt-temperatur som ved kjente tbrkesystemer av den omhandlede art. For andre brukbare kombinasjoner av regulerbare betingelser, kan mekanismen både oke produkt-tbrkehastigheten og minske produkt-temperaturen.

Hvis anordningen under alle forhold opp-rettholder den i praksis minst mulig oppnåelige produktsjikttykkel-se på tbrketrommelflaten, er det klart at en bkning i tbrkehastigheten innebærer en stbrre omdreiningshastighet for tromlen i en kortere tid hvori enhver del av produktet tbrkes og hvori det utsettes for en stigende temperatur. Anordningen av varmlufthettene i tillegg til to-trommeltorke systemet for næringsmidler muliggjbr således både å redusere den maksimumstemperatur som produktet utsettes for under tbrkingen og den tid hvori det utsettes for denn« temperatur. Forsbk har vist at bruk av lufthetter med moderat temperert luft og et redusert damptrykk i tromlene forer til en reduksjon av den maksimale produkt-temperatur fra en verdi av l2l°C (250°F) med et vanlig torkesystem til en verdi av 82°C etter anordningen av lufthettene. Resultatene viste at tbrkehastigheten for produktet ble fordoblet, mens maksimumstemperaturen ble redusert fra en verdi av 121°C (250°F) til 110°C (230°F). -

Fig. 7 viser hvordan temperaturen på tromme loverf laten varierer med tromlens vinkelstilling i et konven-sjonelt torkesystem. Temperaturen synker når trommelflaten passerer gjennom massen av næringsmiddel beliggende rett over spalten N. Så folger en rask stigning i den rådende temperatur under

tbrkingen. Tbrketemperaturen stiger etter som fuktighetsinnholdet synker, og etter at det tbrkede produkt er skavet av fra trommelflaten, stiger temperaturen med en relativt stbrre hastighet inn-til tromlen igjen passerer gjennom massen av næringsmiddel over spalten N. -

Lufthettene er avdelt i periferiretningen,så at hver avdeling kan reguleres uavhengig av de andre, såvel med hensyn til luftutstrbmningshastighet som lufttemperatur. Dette gjor det mulig å forandre den periferiske temperaturvariasjon rundt tbrketromlen, eller m.a.o. å endre det temperaturforlbp produktet utsettes for etter som det passerer gjennom tbrkesystemet. Ved bruk av lufthetter i henhold til oppfinnelsen er det altså mulig å forme dette temperaturforlbp på en hvilken som helst bnsket måte, for å minske den skadelige effekt av temperatur og tid som produktet underkastes når det tbrkes. -

En annen fordel med lufthetteanordningen ligger i muligheten for regulering av varmeoverfbringskoeffisienten ved endring av luftblåsekraften. En bkning i det åpne område (det samlede areal av hullene) på hvilket som helst sted på den perforerte plate til en verdi stbrre enn en og en halv prosent (D$ - 3 %) vil imidlertid resultere i en stbrre varmeoverfbrings-koeffisient for et bestemt seksjonstrykk i hetten. Disse kjens-gjerninger kan nyttes for endring av temperaturprofilet over den tversgående utstrekning av tbrkesystemet. Fra et mekanisk synspunkt er det vanlig å anvende redusert varmeoverfbringshastig-heter nær kantene av tbrkesylindrene eller -tromlene. Dette kan kompenseres for ved å oke det åpne areal i den perforerte plate (hetteinnerveggen) i disse kantpartier. Denne bkede varmeoverfbr-ingskoeffisient mot kantene av tromlen er meget vesentlig derved at den i hby grad forbedrer ensartetheten hos produktet tvers over bredden av tbrketromlene, og dessuten oker den effektive bredde av tørketromlene i ikke ubetydelig utstrekning. Selvom en bkning av åpent areal i den perforerte plate (hetteinnervegg) resulterer i en stbrre luftstrbmningshastighet og som folge derav gjor at kantpartiene i trykkluftsystemet ikke virker optimalt ut fra et kraftforbrukssynspunkt, medfbrer den nbdvendige bkning i varmeoverforingen, og den lille kraftforbruksbkning overveies kraftig av de oppnådde fordeler. -

Claims (4)

1. Apparat for torking av næringsmidler, omfattende et par' samvirkende sylindriske, motsatt roterbare tørketromler som mellom seg danner en trang spalte for opptagelse av næringsmidlet, hvor tbrketrommelflåtene er således bevegelige i retning mot spalten at et tynt sjikt av næringsmiddel kleber seg til trommelflatencog torker på disse for deretter å skilles fra trommelflåtene ved hjelp av en avstrykerkniv, og hvor der er anordnet et antall separate, oppvarmede tbrkehetter langs omkretsen av tromlene, karakterisert ved at tbrkehettene (29,31,32,33,35,36) er lukkete kamre, idet de vegger av tbrkehettene som vender mot tbrketromlene (20,21) har perforer-inger (53) og at der mellom nærliggende hetter er frilagt et mellomrom for avlbpsluften. -

2. Apparat ifblge krav 1, karakterisert ved at temperaturen av den fra de enkelte hettet utstrømmende luft er således innstilt at temperaturen minsker med tiltagende avstand fra spalten. -

3. Apparat if blge krav 1 og 2, karakterisert ved at tbrkehettene minsker i størrelse med tiltagende avstand fra spalten og dekker en kortere buelengde av trommelens overflate enn den til enhver tid foranliggende hette nærmere spalten. -

4. Apparat ifblge krav 1-3, karakterisert ved at perforeringene (53) ligger tettere sammen nær kantene av sylindrene. -