NO120185B - - Google Patents

Description

Innretning til ordning av stenger.

I norsk patent nr. 91 016 er det angitt

en innretning til ordning av stenger om-fattende et flertall parallelle, tilnærmet i et horisontalt plan, med innbyrdes mellomrom anordnede bjelker, bestemt til å danne underlag for en stangbunt, som pla-

seres i retning på tvers av bjelkene, samt et flertall i bjelkenes tverretning anordnede legemer, som raker opp gjennom mellomrommene mellom bjelkene og er bevegelige parallelt med bjelkenes lengderetning. Det karakteristiske for innretnin-

gen ifølge patentet består i at de nevnte legemer ugjøres av fritt dreibart om en felles akse lagrede sylindre, som er innrettet til å beveges frem og tilbake i bjelkenes lengderetning.

Innretningen virker på den måten at sylindrene ved sin bevegelse på tvers av og under stangbunten, løfter denne opp, hvor-

etter stengene får anledning til å gli ned igjen på bjelkene som danner det faste underlag. Ved gjentatt frem og tilbakegående bevegelse av sylindrene vil stengene ordnes parallelt ved siden av hverandre i ett plan,

og eventuelle krokede stenger løftes opp og bli liggende oppå de øvrige.

Foreliggende oppfinnelse er basert på prinsipielt samme virkemåte og går ut på

den modifikasjon av oppfinnelsen ifølge hovedpatentet at sylindrene er dreibart lagret om en stasjonær akse, mens bjelkene,

resp. underlaget for stangbunten, er innrettet til å beveges frem og tilbake i sin lengderetning.

Ifølge en utførelsesform for forelig-

gende oppfinnelse er bjelkene forbundet med hverandre ved hjelp av tverrbjelker under dannelse av en ramme, som er innrettet til å beveges frem og tilbake, mens de nevnte sylindre raker opp gjennonm mellomrommene mellom bjelkene.

Ifølge en annen utførelsesform for oppfinnelsen er det ikke selve bjelkene som beveges frem og tilbake, men bånd, kjeder, kjetttinger e. 1. som er understøttet på bjelkene og innrettet til å beveges frem og tilbake i bjelkenes lengderetning.

De nevnte skinner kan hensiktsmessig være forsynt med oppstående sideflenser for sidestyring av båndene. Båndene (og med dette uttrykk skal der, som allerede ovenfor antydet, forstås bøyelige elemen-

ter av enhver art, som f. eks. tau, kabler, kjeder, eller kjettinger) kan hensiktsmes-

sig være utført som leddkjeder med på leddtappene anordnede ruller.

For at oppfinnelsen lettere skal forstås, skal den i det følgende beskrives nærmere i forbindelse med tegningene, som illustrerer noen utførelsesformer for oppfinnelsen. Herunder vil der også bli beskre-

vet ytterligere trekk som er nye og sær-egne for oppfinnelsen, og som det kreves beskyttelse for.

På tegningen viser:

Fig. 1 et skjematisk sideriss av en innretning ifølge en utførelseesform for oppfinnelsen.

Fig. 2 er et tilhørende grunnriss.

Fig. 3 er et riss i likhet med: fig 1 av en annen utførelsesform, og

fig. 4 et tilhørende grunnriss.

Fig. 5 viser i større målestokk et av-brutt detalj riss, svarende til fig. 3, mens

fig. 6 er et tilhørende snitt etter linjen VI—VI på fig. 5.

Fig. 7, 8, 9 og 10 illustrerer på tilsva-rende måte som fig. 3—6 en tredje utførel-sesform.

På fig. 1 og 2 betegner 1, 2 og 3 tre bøy-ningsstive jernbjelker. Bjelkene 1, 2 og 3 er anordnet parallelt med jevne mellomrom, og er ved endene stivt forbundet med hverandre ved hjelp av tverrbjelker 4 resp. 5, slik at der dannes en stiv ramme, gene-relt betegnet 6. Denne ramme danner underlag for stengene som skal ordnes. På fig. 1 er antydet en stangbunt 7 og noen stenger 8 som allerede er brakt i ordnet stilling ved siden av hverandre. Rammen 6 er opplagret' på tversgående aksler 9 og 10 ved hjelp av ruller 11 forsynt med flenser 12 for sidestyring av rammen. Akslene er lagret i faststående lagre 13 som, bæres av bukker. Rammen er ifølge oppfinnelsen forbundet med en drivanordning ved hjelp av hvilken den kan beveges frem og tilbake. Ifølge fig. 1 og 2 omfatter denne drivanordning en på undersiden av bjelken 2 anordnet tannstang 14, et tannhjul 15 som står i inngrep med tannstangen og er fast anordnet på akselen 9, et kjedehjul 16 på akselen 9, en kjede 17 en reduksjons-veksel 18, magnetbremse 19 og en reverser-bar motor 20. Reverseringen kan f. eks fin-ne sted ved hjelp av brytere som manøv-reres av anslag festet på rammen. Disse anslag og brytere er ikke vist på tegningen. Drivanordningen kan utføres på mange forskjellige måter som vil være innlysende for en fagmann, og den på tegningen viste utførelse av drivanordningen representerer ikke noe trekk ved oppfinnelsen.

På bjelkene 1, 2 og 3 er der festet oppstående anslag 21, to på hver bjelke. Anslagene på bjelken 2 kan eventuelt ute-lates. Avstanden mellom anslagene i bjelkenes lengderetning er lik eller noe mindre enn lengden av rammens bevegelse. Anslagene tjener til å begrense bevegelsen av stengene 7, 8 i forhold til rammen.

Omtrent midt mellom anslagene i rammens midtstilling er der under rammen og på tvers av denne anordnet en tredje aksel 22, lagret i faststående lagre 23. På denne aksel er lagret to sylindre 24 og 25, som er dimensjonert og anordnet slik at de rager opp over planet gjennom oversiden av bjelkene 1, 2 og 3. Sylindrene 24 og 25 tjener til under innretningens drift å løfte stangbunten opp, idet denne ved rammens bevegelse føres mot legemene. Ved denne oppløfting og derpå følgende nedglidning vil stengene føres fra hverandre, slik at de kommer i stilling parallelt ved siden av hverandre i ett plan. Denne ordning av stengene i bunten finner sted gradvis, mens rammen gjentatte ganger fører stengene over sylindrene 24 og 25. Samtidig vil eventuelle krokete stenger legge seg ovenpå la-get 8 av ordnete stenger, idet disse på grunn av trykket i stanglaget, blir så å si kilet opp på dette.

Sylindrene 24 og 25 er dreibart lagret.

Overflaten av sylindrene 24 og 25 kan være glatt, men kan også være ru eller rillet i det øyemed å øke friksjonen mellom stengene og legemene.

VI skal nå gå over til utførelsesformen som er vist på fig. 3—6. Kort uttrykt, atskiller denne utførelsesform seg fra den som er beskrevet foran, ved at stengene hviler på bøyelige bånd, belter, kjeder o. 1. og ikke direkte på stive bjelker. Det vil forstås at virkemåten blir i alt vesentlig den samme, og at hva der er sagt om anord-ningen for frem og tilbakegående drift av bjelkene 1, 2, 3 og om sylindrene 24 og 25 i forbindelse med fig. 1 og 2 også gjelder ut-førelsen ifølge fig. 3—6. Den følgende beskrivelse er derfor hovedsakelig begrenset til utførelsen og lagringen av de båndfor-mede bøyelige elementer. 31 betegner tre bjelker, som er anordnet parallelt, med innbyrdes mellomrom og opplagret ved sine ender, dels på en felles akse 32 (til høyre på tegningen) og dels på individuelle aksler 33, 34 og 35 (til venstre på tegningen). Akselen 32 er lagret i lagre 36 og forbundet med en drivanordning 16, 17, 18, 19 og 20 som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2. Akslene 33— 35 er lagret i lagre 37.

Bjelken 31 er, som vist på fig. 5 og 6, forsynt med påsveisete flenser 38 og 39 som tjener til sidestyring for de bevegelige un-derlagselementer, som nå skal beskrives. Disse elementer er utført som endeløse leddkjeder 40, en for hver bjelke 31. Kjedens øvre løp er ført over den tilhørende bjelke 31 og understøttes av denne. Ved hver ende av bjelken er kjeden ført over et vendehjul 41, resp. 42. Hjulene er lagret på akselen 32, mens hjulene 42 er lagret på hver sin aksel 33, 34, 35. På fig. 3 er vist en bjelke 43 som tjener til å understøtte det nedre løp av hver kjede. Det vil lett forstås at det bare er en liten del av kjedene som tjener som underlag for stengene som skal ordnes, og at den øvrige del av h<y>er kjede derfor vil kunne erstattes f. eks. med vaier e. 1. I så fall vil bjelken 43 eventuelt kunne sløyfes, resp. erstattes med noen le-deruller. Til kjedene er festet anslag 21, som beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2, og mellom kjedene er anordnet sylindre 24 og 25, som tidligere angitt.

Man vil 1 de fleste tilfeller ønske å be-nytte den foreliggende anordning med kjeder, også til utkjøring av stanglaget etter ordningen. I dette øyemed blir kjeden med anslagene kjørt til den ene ende av anord-ningen, f. eks. den hvor vendehjulet 42 be-finner seg. Etter at det ytterste anslag er kjørt ned på vendehjulet, kan stanglaget transporteres vekk av en kjedetr anspor tør eller annen transportanordning som anordnes i tilslutning til den foreliggende opp-finnelsesgjenstand, og som ikke inngår som noen del av samme. I dette tilfelle kan det være hensiktsmessig å anordne anslagene 21 med noenlunde jevne mellomrom langs hele kjedens lengde og anordne denne som endeløs. Anslag vil altså være for hånden både på øvre og undre part av kjeden. Ved dette arrangement oppnås fordelen av å kunne foreta pålasting av en videre stangbunt samtidig som det allerede ordnete lag kjøres vekk fra ordneren.

Leddkjedene består ved den på fig. 3—6 viste utførelse av parvis anordnete leddplater 44 forbundet med hverandre og med tilstøtende leddplater ved hjelp av lede tapper 45. På disse leddtapper er videre dreibart lagret ruller 46, det hele utført slik at kjeden kan rulle på bjelken 31, mens den trekkes frem og tilbake ved hjelp av drivanordningen.

Noen nærmere beskrivelse av virkemåten vil ikke være nødvendig, da den ikke avviker nevneverdig fra virkemåten av innretningen ifølge fig. 1 og 2.

Innretningen som er illustrert på teg-ningens fig. 7—10 atskiller seg fra den som er vist på fig. 3—6 i det vesentligste ved at kjedene er ført over sylindrene som tjener til å løfte stengene.

På fig. 7—10 betegner 50 tre leddkj e-der utført i det vesentligste som kjede 40 som er beskrevet foran. Kjedenes øvre løp er understøttet på bjelker 51. Disse bjelker strekker seg ikke sammenhengende som bjelkene 31 over tilnærmet hele lengden av innretningen, men bare fra vendehjul 41 resp. 42 ved hver ende av kjedene til hen-omt midten av innretningen. Bjelkene 51 er opplagret på tverrbjelker 52, som igjen er opplagret på passende bukker e. 1. som ikke er vist på tegningen. Istedenfor sylindrene 24 og 25 er der ved denne utførelse anordnet tre sylindre utført som kjedehjul 53 på en felles aksel 54. Disse kjedehjul er anordnet slik at de i likhet med sylindrene

24 og 25 raker opp over planet gjennom

oversiden av kjedene 50, men ikke som de nevnte legemer mellom kjedene, men i flukt med disse, idet kjedene er ført over

hjulene 53. I stedet for å løfte stengene opp fra underlaget, blir således ved denne ut-førelse selve underlaget så å si løftet opp sammen med stengene. Bortsett fra denne forskjell blir virkemåten av innretningen den samme som ved de tidligere beskrevne utførelser. Drivanordningen 17—20 er ved denne utførelse vist tilknyttet akselen 54 for kjedehj ulene 53, men dette er ikke av vesentlig betydning.

For å unngå at kjedene skal løftes opp fra bjelkene 51 ved overgangen til kjede-hjulene 53, kan der, som vist på fig. 9 og 10, være anordnet bueformete føringer 55 for ruller 56 anordnet på leddtappene 45. Føringene 55 kan være festet til eller utført i ett med plater 57 som på sin side er festet f. eks. til bjelkene 51.

Selv om det ved de på fig. 3—10 viste utførelser er forutsatt at underlagselemen-tene for stengene er utført som endeløse kjeder e. 1., vil det forstås at det i og for seg ikke er nødvendig at kjedene er endeløse. Istedenfor å forbinde kjedeendene med hverandre på undersiden, kan de eventuelt henge fritt ned ved hver side av innretningen eller oppvikles på tromler e. 1. Også ved denne utførelse av oppfinnelsesgjenstan-den kan anslag 21 anordnes med noenlunde jevne mellomrom langs hele den endeløse kjedes lengde for å oppnå de fordeler som ble beskrevet i forbindelse med fig. 3—6.

Oppfinnelsen er ikke bundet til de på tegningen viste utførelseseksempler. Istedenfor en rekke sylindre kan det selvfølge-lig, hvis det ønskes, anvendes flere parallelle rekker sylindre. Videre kan det ved utførelsesformene som er vist på fig. 3—10, istedenfor endeløse kjeder e. 1. anvendes kjeder hvis ender henger fritt ned, eller kjedene kan ved endene av apparatet oppvikles på tromler.

Claims (4)

1. Modifikasjon av Innretning til ordning av stenger, som angitt i patent nr. 91016, karakterisert ved at sylindrene er dreibart lagret om en stasjonær akse, mens bjelkene resp. underlaget for stangbunten er innrettet til å beveges frem og tilbake i sin lengderetning.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at bjelkene (1,2, 3) er forbundet med hverandre ved hjelp av tverrbjelker (4, 5) under dannelse av en ramme, som er innrettet til å beveges frem og tilbake, idet sylindrene raker opp gjennom mellomrommene meliom bjelkene (1, 2,3).

3. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at såvel sylindrene (24, 25) som bjelkene (31) er stasjonært anordnet, idet bjelkene tjener som understøttelse for i bjelkenes lengderetning frem og tilbake bevegede, bøyelige bånd, tau, kabler, kjettinger, kjeder e.l. (40), som stengene hviler på.

4. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den omfatter to eller flere par stasjonært anordnede bjelker (51) hvor bjelkene i hvert par er anordnet i forlengelse av hverandre, men med et innbyrdes mellomrom, at sylindrene (53) er dreibart lagret om en stasjonær akse og raker opp i de forannevnte mellomrom, samt at det er anordnet ende-løse bånd, tau, kabler, kjeder, kjettinger e.l. (50) som er understøttet på bjelkene (51) og ført over de dreibare sylindre (53), hvil-ke bånd er forbundet med en drivanordning for frem og tilbakegående bevegelse i bjelkenes lengderetning.