NO119817B - - Google Patents

Description

Anordning ved matningsbeholder for pneumatisk transport av tregtflytende eller plastiske masser.

Denne oppfinnelse vedrører en anordning ved matningsbeholder for pneumatisk transport av tregtflytende eller plastiske masser, fortrinnsvis betong, over en rør-ledning til forbruksstedet, hvor beholderen innvendig er forsynt med et i det vesentlige konsentrisk og i avstand fra trykkbeholderen anordnet strømningslegeme.

Denne transportmåte medfører ved mørtel — som følge av dens deigaktige

eller sterkt plastiske beskaffenhet — ingen vanskelighet. I tilfelle det dreier seg om betong, må der derimot, som følge av betongens sammensetning og stadig større stiv-het, treffes særlige forholdsregler i over-ensstemmelse med de gitte forutsetninger, for å sikre en fullstendig tømming av den som regel kjegleformede drivkjel og for be-fordring av godset.

Særlig brukes der av hensyn til den meget steile nedsynkningsvinkel for sådanne stive betongsorter, ved de nevnte anlegg av denne art drivkjeler med meget stor kon-struksjonshøyde, hvilket imidlertid van-skeliggjør disse innretningers praktiske bruk, likesom anleggsomkostningene blir adskillig høyere.

Ved oppfinnelsen skaffes den mulighet for med drivkjeler av normal, eventuelt ennå mindre konstruksjonshøyde også å be-fordre stiv betong på en pålitelig og øko-nomisk måte, idet man samtidig kan velge den mest passende måte for tømming av drivkjelen. Samtidig medfører oppfinnelsen den mulighet å unngå at der inntrer tilstopninger eller luftgjennombrudd i kjelen og transportledningen, med de derav følg-ende ulemper at det befordrede gods trer ut fra rørledningsenden eller fra den her anbragte fangkjel med avbrytelser eller støtvis, hvorved en betongforskalling ut-settes for en stor mekanisk påkjenning som kan føre til forstyrrelser. Dessuten kan hele anlegget utformes slik at transporten av betongen i de forskjelligste konsisten-ser — det vil si av forholdsvis lite stive blandinger opptil blandinger med jordfuk-tig beskaffenhet — kan foregå innenfor de grenser som praktisk talt kommer i be-traktning. Transporten kan foregå i hvilke som helst ønskede lengder og høyder under opprettholdelse av en jevn strøm av blandingen og derav følgende jevn homo-genitet ved forholdsvis lavt luftforbruk.

Ved de nevnte innretninger foregår utdrivningen av den i drivkjelen. tilførte betongmengde — som i kjelen til å begynne med har en tilnærmet horisontal overflate — etter trykktett lukking av beholderen, ved hjelp av den i kjelen innførte trykkluft. Derfor vil fyllingen først synke ned med stigende hastighet i kjelens mid-tre område, men vil avbremses i randsonene på grunn av friksjonen mot beholderens vegger. Etter utdrivningen av det i midten liggende innhold kan trykkluften unnvike ubenyttet inne i transportledningen, mens der i randsonene blir igjen betong; følgen er at beholderen ikke blir fullstendig tømt.

Det er kjent å unngå dette ved at der i midten av drivkjelen er anbragt et konsentrisk og i avstand fra veggen anordnet strømningslegeme, som i kjelen gir den nedsynkende betong ringform. Trykkluften vil da virke på ringens tverrsnitt, med det resultat at betongen drives med stigende hastighet gjennom ringspalten og inn i den transportledning som slutter seg til kjelen.

Oppfinnelsen tar sikte på å forbedre en slik anordning og utmerker seg ved at strømningslegemet er utformet som dobbeltkonus 'og at der i tillegg til de vanlige tilledninger for transportluften er anordnet en ekstra lufttilførselsledning som munner ut i en sone som befinner seg under legemet og er utsatt for fare for til-stopning. Hensiktsmessig består denne ek-straledning av en i området for det nedre utløp fra beholderen innført lufttilførsels-ledning som trenger gjennom strømnings-legemet. Ekstraledningens utløpsende er fortrinnsvis forsynt med en kappe som deler trykkluften opp i divergerende enkelte stråler eller former den til en ringformet stråle.

Oppfinnelsens detaljer og andre trekk vil fremgå av den følgende beskrivelse av utførelseseksemplene under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser et vertikalt snitt gjennom drivkjelen som er utstyrt med et strømningslegeme, og fig. 2 viser på tilsvarende måte en drivbeholder med ekstra lufttilførsler; fig. 3 viser et vertikalt snitt av en detalj av fig. 2, fig. 4 en annen mulighet for innføring av tilleggs-luft, særlig for å unngå tilstopninger, fig. 5 i større målestokk en mulighet for til-førsel av tilsetningsluft gjennom en dyseflens, og fig. 6 en endret utførelse av drivkjelen; fig. 7 viser en utførelse av den på det sentrale lufttilførselsrør anbragte strålekappe som er vist på fig. 6, fig. 8 og 9 andre utførelsesformer for denne strålekappe og fig. 10 ennå en utførelse av transportledningen; fig. 11 viser en ytterligere utførelse av en drivkjele, på lignende måte som på fig. 10, fig. 12 et avsnitt av transportledningen, fig. 13—15 snitt gjennom transportledningen i forskjellige ut-førelsesformer, fig. 16 ennå en utførelse av transportledningen og fig. 17—19 i side-riss, grunnriss og lengdesnitt en foretruk-ket utførelse av fangkjeden, i hvilken den ene ende av transportledningen innføres; fig. 20 og 21 viser skjematisk og i snitt en annen utførelse av en innretning for uttaking av betongen fra transportledningen.

På fig. 1 betegner 1 innløpsledningen for trykkluften, 2 dekslet, 2' drivkjelens legeme og 3 dens utløpsstuss. I den koniske drivkjels nedre område er anordnet et som dobbeltkonus utformet strømningslegeme 4. Dette tjener til å avbøye den nedsynkende betong utover, dele den opp og begrense virkningen av den ved 1 innførte transport-luft til det ringformede tverrsnitt.

På fig. 2 er den normale lufttilførsel i den øvre del betegnet med 5 og den kjente lufttilførsel i området for den nedre ende av drivkjelens konus, betegnet med 6. En ringledning 7 er ved utførelseseksemp-let anordnet på overgangsstedet mellom den sylindriske og koniske del av drivkjelen. Den står i forbindelse med drivkjelens indre over en rekke ikke viste åpninger som er jevnt fordelt langs omkretsen. Denne ledning er også, likesom innmunningen av ledningen 6 i kjelen, er beskyttet mot muligheten for inntrengning av betong ved dertil anordnede ventiler 8. Disse ventiler medfører samtidig en fordeling av trykkluften over en større del av omkretsen under en fortrinnsvis nedadrettet strålevirkning.

I utløpsstussen 3 munner der på i og for seg kjent måte inn en med tilbakeslags-ventil utstyrt lufttilførsel 9. Drivkjelen kan lukkes lufttett ved hjelp av den kjegleformede klokke 10 som er utstyrt med en ringledning 11 som over en rekke hull 12 blåser trykkluft inn i ringspalten under klokken mellom denne og tetningen i kjeledekslet. Derved blir den betong som under fylling av drivkjelen blir hengende igjen på tet-ningsflatene, blåst bort, slik at beholderen kan lukkes uten at det er nødvendig å fore-ta en tidsspillende rengjøring av de med hinannen sammenvirkende tetningsflater.

I luftledningen er der anordnet kraner 14, 15, 16 som gjør det mulig å innstille den over hvert innløpssted tilførte luftmengde etter behov. Ventilen til betjening av blåse-innretningen på klokken 10 er betegnet med 17. Lufttilførselen 9 til det dypeste punkt av kjelen, dvs. til utløpsstussen 3, er tilkoblet ved 18. Hovedkranen (til inn- og utkoblingsventilen) i hovedtilførselslednin-gen 20 er betegnet med 19. Ved den på fig.

4 viste utførelse av drivkjelen er der, for å

hindre tilstopping, innbygget ekstra ledninger henholdsvis dyseflenser som fører inn til de tilsvarende steder av trykkbeholderen og til de steder i ledningenes indre som kan være utsatt for tilstopping. For å unngå luftgjennombrudd som kunne oppstå på grunn av den inntrengende luft-stråle, er innmunningen for disse ledninger beskyttet ved hjelp av prellplater som er anbragt foran dem og som opphever luft-ens strålevirkning.

En luftledning som er ført inn i beholderen og gjennom strømningslegemet 4, er betegnet med 21. Denne strekker seg frem til det for tilstoppingen utsatte sted. Denne ledning, gjennom hvilken der under transporten stadig, eller i tilfelle en inn-tredende forstopping, tilføres trykkluft over ventilen 22, kan samtidig tjene som holder for strømningslegemet. Også foran hovedinnførselsledningen for luften til kjelens øvre område er der anordnet prell-plate 23. Denne detalj, som fremgår av fig. 5, viser i snitt utformingen av en dyseflens 24, ved hjelp av hvilken ringkanalen dannes. Over denne går luften gjennom boringer som er fordelt langs omkretsen bak en mansjettlignende tetning 25 som er inn-spent ensidig på beholderens indre vegg i ifylingstraktens område. Denne tetning er elastisk. Den sikrer samtidig dysene mot muligheten for en inntrengning av transportgodset i dem og gir luften en retning som begunstiger transporten. Denne dyseflens blir særlig ved store transportområ-der, også anordnet i transportledningen.

Fig. 6 til 9 viser en særegen utførelse av lufttilførselsrøret 21 som er ført gjennom strømningslegemet. Ved denne utfø-relse er utløpsåpningen for dette lufttil-førselsrør vist dekket av en strålekappe 31, som medfører en vifteaktig utstrømning av luften. Den kan, som vist på fig. 7, være utformet som en hvelvet, gjennom-hullet plate, hvis boringer forløper divergerende og gjennom hvilke et antall tilsvarende rettede luftstråler kan føres inn i betongen.

En annen mulighet for strålekappens utforming er vist på fig. 8. Her blir enden av ledningen 21 dekket av en elastisk plate, f. eks. av gummi, som har passende formede, såsom T-formede slisser 32, og som under trykkets virkning hvelver seg utover under samtidig åpning av slissene; den frembringer en omtrent kjegleformet luft-strålebunt.

Ifølge fig. 9 består strålekappen som dekker rørets 31 utløpsåpning av et kjegleformet legeme som oppstår enten ved inn-trekning av midten på en tidligere rett plate i det indre av rørmunningen, eller det hjelpeformede legeme kan forformes. Den mellom dette legeme og rørkanten utgående ringstråle er antydet med piler.

Utførelsesformen ifølge fig. 8 og 9 vir-ker samtidig som sikkerhet mot tilbakeslag eller tilbakestuing for å hindre en inn-tredelse av betongen i ledningen 21 selv når stråleluften ikke er innkoblet.

Fig. 10 viser i snitt til høyre og til ven-stre av midtlinjen to ytterligere utførelser av drivkjelen ifølge oppfinnelsen. Foruten andre fordeler muliggjør disse en fullstendig jevn tømming av kjelen på en særlig fordelaktig måte. Dette oppnås ved at der

i kjelen er anordnet en innsats 35 av elastisk materiale, fortrinnsvis gummi. Denne innsats har lett konisk form og er innsnev-ret noe nedover til diameteren av beholderens utløp. Innsatsen utvider seg ved sin fylling med betongen, og vil då, som antydet ved 36, legge seg an mot beholderens vegg og få et mere eller mindre tett anlegg.

Ved innledning av luft på den ene side i innsatsens indre og på den annen side i rommet mellom beholderens vegg og innsatsen, vil sistnevnte hvelve seg under ned-synkingen av betongens overflate som vil anta en form omtrent som antydet ved de strekede linjer 37 og 38. Denne hvelving foregår stadig frem og tilbake med det resultat at alle eventuelt forekommende res-ter av betongen med sikkerhet faller ned og tømmes ut. Anvendelsen av sådanne innsatser, gjør det overflødig å utforme beholderen traktformet og gjør det mulig å gi beholderen en i fyllingsteknisk hen-seende gunstige form, som antydet på fig. 10. Derved kan beholderens konstruksjons-høyde minskes fordelaktig uten at dens volum behøver å bli tilsvarende mindre.

Anvendelsen av en slik elastisk innsats er ikke bundet til den samtidige til-stedeværelse av et strømningslegeme 4. Et annet trekk ved den på fig. 10 viste trykk-beholder består i en egenartet tetning av ifyllingsinnsatsen (lukkeklokken), ved hvilken det er mulig — som følge av ut-løpsiedningens forbindelse med klokken 10 og dens bevegelse med klokken — å sløyfe den ellers nødvendige slange for lufttilfør-selen, idet der på trykkbeholderen anord-nes en fast utløpsledning.

Den ringledning som dannes av ifyl-lingstraktfoten og veggen 39, fører luften til blåseåpningene 40; de fra disse utgående luftstråler blåser tetningssonen mellom klokken 10 og tetningen 41 i vidtgående

grad fri for betongrester. Ved hjelp av den

kraveformede del 42 som slutter seg til

tetningen 41, og i hvilken klokken 10 skyver seg inn ved lukkingen under utvidelsen, vil

de siste betongrester som blir igjen på klokken, under ifyllingen strykes bort fra denne.

Selve tetningen foregår ved at krave-delen 42 trykkes mot klokken under det i denne rådende lufttrykk. Den innad frem-stikkende del av flensen 43 danner et an-slag som begrenser klokkens bevegelse.

Fig. 11 viser ennå en mulighet som faller innenfor oppfinnelsens område, for å oppnå en fullstendig tømming av drivkjelen 2. Ved denne utførelse er der i rommet under klokken anordnet et antall dyser

44 som munner inn i beholderen og over en ringledning 45, foran hvilken ventilen 14

ligger, mates med trykkluft og som lar den-

ne strømme både aksialt og tangentialt inn i trykkbeholderen for å blåse mulige avlag-

ringer bort fra beholderens vegg.

Da betongens friksjon mot transport-ledningens vegg er større i den nedre halv-

del av transportrøret enn i den øvre, vil dette til å begynne med lukkede stempel av betong i ledningens øvre del skyve seg hur-

tigere fremover, slik at blandingens homo-

genitet blir dårlig og blandingen enndog kan skille seg.

Disse fenomener kan unngås ved å ut-

føre transportledningen på en egnet måte som vist på fig. 12—16.

Ifølge fig. 12—14 er transportledningen

til dette øyemed utført profilert, slik at der fremkommer en dreievirkning, idet rør-

veggen på to like overfor hinannen liggen-

de sider (betegnet med 33) er gjort spiral-

formet med stadig flatere form, slik at de avflatede rørtverrsnitt, som vist på fig. 13

og 14, har en halv omdreining om sin akse og står rettvinklet til hinannen.

Ifølge en annen utførelse vist på fig.

15, kan der i stedet for avflatningen anord-

nes innpressinger 34 i rørveggen, som følger skruelinjer med stor stigning. Antallet av sådanne innpressinger kan være forskjel-

lig. •

For å oppnå en lettere sammensetning

kan dreierøret ved sine ender, som vist, ha rundt tverrsnitt, eller det kan være profi-

lert, slik at der langs den samlede ledning oppstår en eller flere langs skruelinjer gjennomløpende innpressinger.

En annen mulighet for å unngå at be-

tongen skiller seg eller at der igjen foregår en utligning som følge av retningsforan-

dring, oppnås ved den på fig. 16 viste ut-

førelse av et eller flere røravsnitt i to i hinannen overgående rørbuer, hvis rette grener forløper aksialt, slik at den prin-

sipielle transportretning bibeholdes. Av-standen mellom aksen for disse buegrener tilsvarer de fortrinnsvis det tredobbelte av rørdiameteren, slik at man på den ene side unngår en direkte gj,'enn!omblåsing som ville kunne finne sted ved for liten akse-avstand, og på den annen side unngår en stor avvikelse fra dien samlede røranord-ningen.

Fig. 17 til 19 viser henholdsvis i side-

riss, grunnriss og i snitt en fordelaktig ut-

førelse av den ved enden av transportled-

ningen 26 anordnede fangkjel, som sikrer at også større luftmengder, når drivkjelen utformes ifølge oppfinnelsen, blåses ut pr. tidsenhet, slik at også transportgodset

strømmer støtfritt ut. Det gods som over det utvidede endestykke 27 på rørlednin-

gen kommer inn i fangkjelen, blir ved hjelp av det på fig. 17 og 18 viste kjegleformede legeme 29, som er anordnet i fangkjelens 28 utluftningssjakt, oppdelt således at en delstrøm løper forbi på hver side av dette legeme. Dessuten vil delstrømmene igjen forene seg med samme hastighet for der-

etter å strømme ut gjennom åpningen 30.

Denne utforming av fangkjelen mulig-

gjør, som det ses, en god utstrømming av den medførte luft gjennom utluftnings-

sjakten 28. Et deksel som dukker den øvre luftutløpsåpning, er betegnet med 31. De innretninger som vanligvis anbringes på fangkjelen for opphengning av ledninger og fordelingsanordninger er ikke vist pa tegningen.

Fig. 20 og 21 viser en annen særlig fordelaktig mulighet for støtfri og rolig ut-strømning av betongen ved enden av transportledningen. Transportrøret er betegnet med 46 og dets nedre halvdel er ved 47 av-

skåret ved enden for å muliggjøre en tid-

lig utstrømming av den luft som finnes i og bak betongen. Selve transportgodset strømmer videre, i det vesentlige inneluk-

ket, for å avbremses ved hjelp av et slite-innlegg (f. eks. av gummi), som er anord-

net i den nedre halvdel av mantelrøret 48,

i hvilket røret 46 er innført. Transport-

godset vil da med større hastighet prelle mot den mere ettergivende f. eks. av gum-miplater bestående vegg 50, og deretter strømme ut gjennom åpningen 51 med sterkt minskende hastighet.

Luften strømmer ut ved 52 ved den motsatte ende av mantelrøret 48 og unn-

viker i det fri under en forutgående, flere gangers retningsforandring, mens even-

tuelle medrevne betongdeler ved hjelp av ledeplater 53 igjen tilføres munningen av røret 46 og rives med av den strømmende betong.

Claims (8)

1. Anordning ved matningsbeholder for pneumatisk transport av tregtflytende eller plastiske masser, fortrinnsvis betong, over en rørledning til forbruksstedet, hvor beholderen innvendig er forsynt med et i det vesentlige konsentrisk og i avstand fra trykkbeholderveggen anordnet strømnings-

legeme, karakterisert ved at strømningslegemet (4) er utformet med dobbeltkonus og at der i tillegg til de vanlige tilledninger (1, 11) for transportluften er anordnet en ekstra lufttilførselsledning (21) som munner ut i en sone som befinner seg under legemet og er utsatt for fare for tilstopping.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at ekstraledningen (21) for tilførsel av luft under dobbeltkonusen (4) består av en i området for det nedre utløp (3) fra beholderen innført lufttil-førselsledning (21, 31) som trenger gjennom strømningslegemet (4).

3. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved en kappe (31) som dekker den ekstra lufttilførselslednings ut-løpsåpning og deler trykkluften opp i divergerende enkelte stråler eller en ringformet stråle.

4. Anordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at kappen (31) består av et elastisk kule- eller konusformet legeme, mellom hvilket og ledningens (21) utløpskant det dannes en ringformet sliss.

5. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at den ekstra luft-tilførselslednings (21) utløpsåpning under dobbeltkonusen (4) består av en til luft-tilførsel tjenende ringformet sliss som er dannet mellom lufttilførselsledningens ut-løpskant og en konkavt formet klaff (fig. 9).

6. Anordning ifølge påstand 1—5, karakterisert ved at der for tilførsel av drivluft i matningsbeholderens øvre del tjener fortrinnsvis jevnt fordelte aksialt eller tangensialt rettede munnstykker (44), fra hvilke drivluften kan blåses inn hoved-sakelig langs beholderens vegg.

7. Anordning ifølge påstand 1—5, karakterisert ved at matningsbeholderens ifyllingsåpning i området for en til-slutningsanordning er omgitt av en ringformet ledning (45), fra hvilken trykkluft kan blåses inn over en rekke hull med fortrinnsvis like stor deling gjennom den ringformede spalte mellom tilslutningslegemet og tetningen i matningsbeholderen og i en i hovedsaken langs beholderens vegg forlø-pende retning.

8. Anordning ifølge påstand 7 eller 8, karakterisert ved at tetningen er kraveformet, slik at den tjener som lede-flate for luften.