NO143748B - Hydroxyalkylestere av n-fosfonomethyl-glycin med herbicid virkning. - Google Patents

Description

Strålemølle.

Strålemøller benyttes først og fremst ved maling av grovkornet sand, salt kalsi-nert pigment etc. I strålemøller males partiklene normalt ved gnidning mot hverandre hvorved partiklene rives istykker.

I vanlige strålemøller rettes flere gass-stråler under trykk inn i malekammeret som har en stort sett sylindrisk form slik at en hvirvel oppstår i dette. Materialet som skal males, mates inn i kammeret, og hvir-veleffekten bevirker at partiklene støtes mot hverandre. De grovere partikler drives utover av sentrifugalkraften, mens de fine-re faller innover inntil de fjernes fra malekammerets sentrale del. Ved kjente møller av denne art mates det materiale som skal males inn i møllen gjennom en åpning i avstand fra malekammerets sentrale akse.

Det er også kjent malemøller hvor det gods som skal males, suspenderes i en hur-tig drivgasstrøm og mates inn sentralt, og hvor der i malekammeret foran innløps-åpningen er anordnet en deflektor. Hensik-ten med denne deflektor er å bevirke en pulverisering av materialet. Det føres ikke inn gasstrømmer i malekammeret ved dets omkrets slik at malegodset blir satt i hvirvlende bevegelse, og malegodsets partikkel-størrelse reduseres følgelig ikke ved at partiklene støtes mot hverandre.

Ved foreliggende strålemølle mates materialet sentralt inn i malekammeret samtidig som en rekke gasstrømmer ledes inn i malekammeret ved dets omkrets slik at materialet settes i hvirvlende bevegelse. Den tidligere innmatning av malegodset ved strålemøller av denne art nær malekammerets omkrets, eller i hvertfall ved et punkt som lå radielt sett til side for møl-lens utløpsåpning, ble gjort for å hindre at strømhvirvelen ved utløpet skulle rive med seg de grove partikler etter hvert som de kom inn i malekammeret. Det er klart at grove partikler som passerer direkte fra innløpsåpningen til utløpsåpningen, ikke vil males tilstrekkelig, hvorved møllens virkningsgrad nedsettes. Et for tidlig av-løp av grovere partikler betegnes gjerne som en «kortslutning».

I tillegg er materialet blitt innført under en slik vinkel at partiklene beveger seg fremover i samme retning som rotasjonen i malekammeret forårsaket av den innførte gass. Derved blir tendensen til en «kortsluttet» gang av grove partikler gjennom møllen ytterligere nedsatt.

Tiltross for en rekke anordninger og forholdsregler viser de grove partikler fremdeles sterk tendens til en «kortsluttet» gang gjennom møllen, hvorved møllens effektivitet nedsettes. Foreliggende stråle-mølle er slik utført at tendensen til «kortslutning» sterkt nedsettes samtidig som andre fordeler oppnås.

Foreliggende oppfinnelse angår således en strålemølle bestående av et stort sett sylindrisk malekammer med anordninger for innføring av et flertall i en plan vinkelrett på kammerets akse skråttstilte gass-stråler gjennom malekammerets sylindriske sidevegg, og som har en innmatnings-anordning i den ene endevegg for innfø-ring av materiale under trykk og en sentralt anbragt utløpsåpning for malt materiale og gass i den annen endevegg, og det karakteristiske for oppfinnelsen er at inn-matningsanordningen er anbragt sentralt i malekammerets ene endevegg og at en deflektor i form av en plate er anbragt loddrett på møllens akse mellom innløps-åpningen og utløpsåpningen for å gi det materiale som innføres en retning utad mot malekammerets sylindriske sidevegg.

Deflektoren bevirker at det innstrøm-mende materiale fordeles i alle retninger mot malekammerets omkrets, hvorved oppnås en meget jevn fordeling av materialet i malekammeret. De innmatede partikler av-bøyes til å begynne med radielt utover slik at de må forandre retning fullstendig for å nå malekammerets utløpsåpning. Sentrifugalkraften gjør at de større partikler beveger seg mot kammerets ytre omkrets, og det påmatede materiale og den innførte gass beveger seg til å begynne med stort sett i retninger som er perpendikulære på hverandre. Ved denne kombinasjon oppnås en jevnere tilbakeholdelse av partiklene i malekammeret slik at antallet kollisjoner mellom de forskjellige partikler øker og maleeffekten forbedres.

Man får således en jevnere malegrad samtidig som muligheten for en «kortsluttet» passering av de grove partikler gjennom møllen vesentlig reduseres.

Oppfinnelsen muliggjør også påmat-ning av en større mengde materiale, hvorved møllens kapasitet vesentlig økes. Slitasjen av malekammerets ringformede sidevegg og av munnstykkene for tilførsel av gass under trykk nedsettes, og forbruket av gass, f. eks. vanndamp, har videre kun-net reduseres med fra 10 til 40 pst.

Et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er konstruksjonen a<y> malekammerets ringformede sidevegg. Sideveggens indre overflate har en sentral utsparing, fortrinsvis med et stort sett V-formet tverrsnitt, slik at sentrifugalkraften tvinger det påmatede materialet til å følge sideveggens skrå overflater mot sideveggens midte hvor innblåsningsåpningene er plasert. Derved sikres at partiklene treffes av gasstrålene som innføres under trykk. Ved tidligere utførelsesformer viste det påmatede materialet en tendens til å strøm-me langs sideveggen nær de to endevegger og derved utenom gasstrålene.

Oppfinnelsen er nærmere belyst på tegningene. Av disse viser figur 1 den nye strålemølle sett ovenfra.

Figur 2 viser et snitt langs linje 2-2 i

figur 1.

Figur 3 viser et forstørret snitt langs

linje 3-3 i figur 2.

Figur 4 viser forstørret en deflektor-anordning sett fra siden ved innløpsåpnin-gen til møllen. Figur 5 viser et snitt langs linje 5-5 i figur 4. Figur 6 viser et snitt langs linje 6-6 i figur 4. Figur 7 viser et snitt langs linje 7-7 i

figur 4.

Figur 8 viser et snitt i likhet med figur 3 og illustrerer noe skjematisk en modifi-sert utføringsform. Figur 9 viser et snitt i likhet med figur 8 av ytterligere en modifikasjon av oppfinnelsen. Figur 10 viser et snitt langs linje 10-10

i figur 9.

På figur 1 befinner malekammeret seg inne i hoveddelen 10 som ved foreliggende oppfinnelse kan anbringes vertikalt, i mot-setning til tidligere system hvor plaseringen vanligvis er horisontal.

Hoveddelen 10 holdes på plass under drift ved hjelp av en rekke vinkeljern 11 som er fast forbundet med hverandre. Tilførelsesrøret 12 står i forbindelse med malekammerets sentrale del, og et ut-løpsrør 13 er anbragt aksialt på linje med tilførselsrøret 12, men i forbindelse med den motsatte, sentrale del av malekammeret.

Gjennom trakten 15 mates materialet som skal males, inn i tilførselsrøret 12. Ved hjelp av røret 16 innføres gass under trykk, f. eks. vanndamp, som tvinger det påmatede materiale inn i møllens malekammer.

Gjennom røret 20 innføres gass under trykk, f. eks. vanndamp. Røret 20 er forbundet med en dampkasse 21 som omgir malekammerets sidevegger.

Av figur 2, og fremfor alt den avdek-kede del nederst til venstre på tegningen, fremgår det at dampkassen 21 inneholder et fordelingsrør 25 som fordeler gass under trykk, f. eks. vanndamp, innført gjennom røret 20, til forskjellige munnstykker 30 som er anbragt rundt malekammeret og står i forbindelse med dampkassen. En rekke anordninger 26 er vist, og gjengede plug-ger 27 er skrudd inn i anordningene 26.

Pluggene 27 kan fjernes slik at hvert munnstykke 30 kan renses, skiftes ut eller innstilles etter behov. Munnstykkene er skrudd inn i en stålring 31 som løper rundt malekammerets sidevegg 32.

Plaseringen av åpningene for innfø-ring av gass i malekammeret er av temmelig vanlig art. Munnstykkene er anbragt slik at gasstrålene blir tangentiale til en teoretisk sirkel. Sirkelens diameter er normalt større enn diameteren til malekammerets utløpsåpning, hvorved oppstår en hvirvelstrøm inne i malekammeret med større diameter enn utløpsåpningens.

Dampkassens konstruksjon fremgår også av figur 3. Malekammerets sidevegg 32 utgjør sammen med stålringen 31 et stivt, ytre rammeverk.

Sideveggens 32 indre overflate 35 har en sentral utsparing med et stort sett V-formet tverrsnitt og utgjøres av et par skrå overflater rundt hele malekammeret 36. Den indre overflates 35 skrå vegger kan også, hvis ønskelig være buet så lenge partikler som drives utover av sentrifugalkraften, tvinges til å passere langs veggene til sideveggens 32 midte.

Malekammeret begrenses av sideveggen 32 og aksialt av to endevegger 40 og 41. For å nedsette slitasjen av endeveggene 40 og 41 kan disse ha en foring 40' og 41' av rustfritt stål eller et liknende materiale.

Endeveggene 40 og 41 er forbundet med sideveggen 32 og stålringen 31, ved f. eks. fastspenning, slik at man får en avstivet enhet.

Endeveggen 40 er festet til en flens på utløpsrøret 13 ved hjelp av en rekke bolter og muttere 45. En ring 46 er sveiset fast i en sentral åpning 47 i endeveggen 40. Ringen 46 har en ytre del 48 som strekker seg aksialt inn i malekammeret og hindrer partiklene fra å bevege seg langs foringen 40' til utløpsåpningen 50 gjennom ringen 46.

Bolter og muttere 51 forbinder delen 52 med den annen endevegg 41. En pak-ningsring 53 er anbragt mellom 52 og endeveggen 41. Delen 52 omfatter en aksial, hul avstivning 55 med innvendig gjenging 56. En utvendig gjenget, rørformet del 57 er skrudd inn i avstivningen 55 og er utstyrt med en flens 58. En annen rørformet del 59 er også forsynt med en flens 60 og går over i en påmatningstrakt 15, hvilket vil fremgå av figur 3. Den hule del 61 har en innvendig, venturiformet boring 62 og en flens 63 som er fastspent mellom flen-sene 58 og 60. Hele anordningen holdes på plass ved hjelp av bolt og mutter 65.

Flensen 66 ytterst på den rørformede del 59 er festet ved hjelp av bolt og mutter 67 til en flens 68 på rørets 16 tilstøtende ende. Et dampmunnstykke 69 er montert inne i den rørformede del 59 ved flensen 66. Delens 59 indre overflate og damp-munnstykkets 69 ytre overflate er begge gjenget slik at munnstykket kan skrues på plass. Den beskrevne påmatningsanordning er temmelig vanlig idet materialet som skal behandles, mates ned gjennom trakten 15, som vist ved pilen A. Gass under trykk, f. eks. vanndamp, strømmer gjennom røret 16, som vist ved pilen B, og derfra gjennom munnstykkets 69 åpning, som munner ut under traktens 15 fremre del. Når vann-dampen forlater munnstykket 69, vil den rive med seg materiale fra trakten og føre det under trykk inn i malekammeret via den venturiformede boring 62.

Innløpsåpningen 70 til malekammeret løper sentralt gjennom en ring 72 med en buet indre overflate 73, som vist. En deflektor 75 holdes på plass ved 72 og har en buet overflate 76, som sammen med rin-gens 72 buede overflate 73 gir en ringfor-met passasje 80 som munner ut ved 81 med en slik retning at materialpartiklene som strømmer ut av munningen 81, avbøyes utover mot malekammerets sidevegg og bort fra dets utløpsåpning.

En konisk forsenkning 85 i endeveggen 41 nær munningen 81 skaper tilstrekkelig

klaring til at partiklene lett kan strømme inn i malekammeret.

Figur 4—6 viser en mer detaljert frem-stilling av deflektoranordningens konstruksjon. Det fremgår av figur 4 at deflektoren 75 har et stort sett sirkelformet ytre omriss,

og som vist på figur 5, kan den ytre overflate 83 være nærmest flat mens den indre overflate 84 er stort sett j evnt avskrånet fra munningen 81 til et punkt 85, hvorfra den buede overflate 76 er avbøyet oppover mot en spiss eller et punkt 86. Etter hvert som godset derfor strømmer inn gjennom inn-løpsåpningen 70, vil det gradvis avbøyes av den buede overflate 76 og den skrånede overflate 85 inntil det får en retning som er stort sett perpendikulær på den aksiale innstrømningsretning. Godset vil således avbøyes radielt utover i malekammeret av def lektoren.

På figur 4 er vist fire like strevere 90 som holder deflektoren på plass under drift, som f. eks. vist på figur 3. De fire strevere 90 er plasert med samme vinkel-avstand fra hverandre og ender i en spiss 91, hvorfra de strekker seg utover fra de sterkt buede deler av overflaten 76. Nær spissen 91 har streverne et stort sett tre-kantformet tverrsnitt, som vist på figur 7, slik at de her danner et par motsatt skrånede sideflater 92, mens delene 93 som strekker seg helt ut til deflektorens ytre omkrets, har et stort sett rektangulært tverrsnitt. To skrå flater 95 forbinder fla-tene 92 med den rektangulære del 93.

Denne spesielle utformning av hver av streverne 90 bevirker en minimal strøm-ningsmotstand overfor gods som kommer inn gjennom innløpsåpningen 70 og støter mot deflektoren. På figur 5 er vist en her-det hylse 100 som er plasert i et hull i hver av streverne 90. Hylsene er innvendig gjenget. Motsvarende boringer 101 er avpasset i konstruksjonsdelen 72, og fire hodemutte-re 102 er stukket gjennom boringene 101 og skrudd inn i hylsene 100. De fire hode-muttere holder således deflektoranordnin-gen på plass under drift, samtidig som materialet lett vil strømme rundt de fire ad-skilte strevere 90 og derfra radielt utover inne i malekammeret.

Det er klart at konstruksjonen av de-flektoranordningen kan varieres innen vide grenser under hensyntagen til at det aksialt innstrømmende materiale skal avbøyes stort sett radielt utover i malekammeret.

På figur 8 kan konstruksjonsdelen 120, som omslutter malekammeret, og den om-givende dampkasse 121 være utformet som tidligere beskrevet. Innløpsåpningen er vist ved 122 og utløpsåpningen ved 123.

Deflektoren kan være en flat plate eller ledeplate 125 som holdes på plass som vist. Ledeplaten er selvfølgelig anbragt mellom malekammerets innløps- og utløps-åpning. Det vil klart fremgå av pilene på figur 8 at materialet under trykk vil av-bøyes stort sett radielt utover i malekammeret av platen 125. Ved den forandring som er vist på figur 8, vil det ønskede resul-tat oppnås, ennskjønt det foretrekkes å forandre strømningsretningen gradvis ved hjelp av en konstruksjon som vist f. eks. på figur 3.

Figurene 9 og 10 viser en ytterligere modifikasjon av oppfinnelsen. Konstruksjonsdelen 130 og dampkassen 131 kan være utført som tidligere beskrevet.

Forandringen innebærer at innløpsrø-ret 135 kan ha en lukket ende 136. Rørets sylindriske del 137 som strekker seg inn i malekammeret, kan være utstyrt med en rekke radielle åpninger 138, hvilket fremgår tydeligst av figur 10. På figur 10 er åtte åpninger antydet, men det er selvsagt at antall åpninger kan varieres etter ønske.

Etter hvert som godset presses inn under trykk gjennom innløpsrøret 135, vil det

tvinges ut gjennom åpningene 138 i den ytre ende 137, og dirigeres stort sett radielt utover i malekammeret.

Foreliggende strålemølle gir en jevn malegrad, og en innvendig «kortslutning» unngås så å si fullstendig. Møllen mulig-gjør en raskere nedmaling, og slitasjen av malekammerets sidevegg og munnstykke er mindre. Dampforbruket nedsettes også med fra 10 til 40 pst. Møllen er enkel og billig å fremstille, men er likevel effektiv og pålitelig i drift.

Claims (3)

1. Strålemølle bestående av et stort sett sylindrisk malekammer med anordninger for innføring av et flertall i et plan vinkelrett på kammerets akse skråttstilte gasstråler gjennom malekammerets sylindriske sidevegg, og som har en innmatnings-anordning i den ene endevegg for innfø-ring av materiale under trykk og en sentralt anbragt utløpsåpning for malt materiale og gass i den annen endevegg, karakterisert ved at innmatningsan-ordningen (12) er anbragt sentralt i malekammerets (36) ene endevegg (41) og ved at en deflektor (75) i form av en plate er anbragt loddrett på møllens akse mellom innløpsåpningen (70) og utløpsåpningen (50) for å gi det materiale som innføres en retning utad mot malekammerets sylindriske sidevegg (32).

2. Strålemølle ifølge påstand 1, karakterisert ved at deflektoren har en mot innløpsåpningen i endeveggen slik buet overflate (76) at det innstrømmende materiale gradvis avbøyes ut mot kammerets sylindriske sidevegg.

3. Strålemølle ifølge påstand 1—2, karakterisert ved at den innven-dige flate (35) av malekammerets sidevegg (32) er utformet skrått, V-, eller buefor-met i forhold til møllens akse og at inn-førselsåpningene (30) for gasstrålene i malekammeret er anordnet ved nevnte fla-tes største diameter.