NO118067B - - Google Patents

Description

Motorsag.

Denne oppfinnelse vedrører motorsager, særlig transportable motorsager med styrt sagblad.

Hittil har transportable motorsager vært beheftet med forskjellige mangler, bl. a. overdrevet omfang, uregelmessig gang, kompliserte og upålitelige anordninger til drift av bladet og det har ikke vært mulig på en hurtig måte å skifte ut et blad som er sløvet eller ødelagt. Tidligere forsøk på

å fjerne disse mangler har omfattet kjede-sager, med deres kostbare kjeder eller tunge motorsager som krever flere manns betje-ning. Under hensyntagen hertil er et formål med oppfinnelsen å skaffe en transportabel motorsag som bruker et styrt blad og som eliminerer de ovennevnte mangler.

Videre formål med oppfinnelsen er å skaffe en sag hvor sagen drives av en forbrenningsmotor med en veivaksel som direkte driver et koplingselement forbundet med et styrt sagblad, hvor sagbladet er løs-bart forbundet med koplingselementet, hvor sagbladet og styringen er kilt sammen for å passe til bladets fram- og tilbakegående bevegelse og hvor det dynamiske forhold mellom motorens bevegelige deler, sagblad og koplingselementer er slik at den naturlige ubalanse av disse krefter reguleres og brukes til å forbedre istedet for å forstyrre sagbladets skjærevirkning.

Oppfinnelsen er gjengitt på tegningene hvor fig. 1 er et sideriss, delvis bortskåret, av en motorsag konstruert ifølge oppfinnelsen, fig. IA er et lengdesnitt av fig. 1 etter linjen IA—IA innbefattende et planriss, delvis bortskåret, av en forbrenningsmotor til drift av sagen, fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen 2—2 i fig. 1, fig. 3 er et snitt svarende til fig. 2 men med sagbladets låsemekanisme i frigjort stilling, fig. 4 er et tverrsnitt, noe forstørret, av sagbladet og styringen etter linjen 4—4 i fig. 1, fig. 5 er et sideriss, delvis bortskåret, av en endret styrings- og sagbladkombinasjon, fig.

6 er et noe forstørret lengdesnitt av den i

fig. 5 benyttede kile etter linjen 6—6, fig. 7 er et noe forstørret tverrsnitt etter linjen 7—7 i fig. 5, fig. 8 er en del av et noe for-størret riss, sett fra undersiden, av en styring og sagblad som viser en annen måte hvorpå kilen kan dannes på denne, fig. 9 er et tverrsnitt etter linjen 9—9 i fig. 8, fig.

10 er en del av et sideriss av en videre endret form for styringen og sagbladet, fig. 11 er et lengdesnitt, noe forstørret, etter linjen 11—11 i fig. 10, fig. 12 er et tverrsnitt etter linjen 12—12 i fig. 10, fig. 13 er en del av et sideriss av en ytterligere endret form for styrings- og sagbladarrangementet, fig. 14 er et lengdesnitt etter linjen 14—14 i fig. 13, fig. 15 er et tverrsnitt etter linjen 15— 15 i fig. 13, fig. 16 er en del av et sideriss av en ytterligere endret utførelse av styring og blad, fig. 17 er et lengdesnitt etter linjen 17—17 i fig. 16, fig. 18 er et tverrsnitt etter linjen 18—18 i fig. 16, fig. 19 er en del av et sideriss av en ytterligere endret form for bladet og styringen, fig. 20 er et lengdesnitt etter linjen 20—20 i fig. 19, fig. 21 er et tverrsnitt etter linjen 21—21 i fig.

19, fig. 22 er et snitt som svarer til fig. 21 og viser et endret kilearrangement, fig. 23 er et annet snitt svarende til fig. 21 men som viser et ytterligere endret kilearrangement, fig. 24 er en del av et sideriss av en

annen endret styring- og bladkombinasjon, fig. 25 er et tverrsnitt etter linjen 25—25 i fig. 24, fig. 26 er et planriss, delvis bortskåret, av en endret forbindelse mellom drivmekanismen og sagbladet, fig. 27 viser enden av det i fig. 26 benyttede sagblad, fig. 28 er et planriss, delvis bortskåret, av en ytterligere endret forbindelse mellom drivmekanismen og sagbladet, fig. 28A er et tverrsnitt etter linjen, 28A—28A i fig. 28 og fig. 29 viser et sagblad til bruk i den i fig. 28 viste mekanisme.

På tegningene, se spesielt fig. 1 og IA, betegner 10 en motorsylinder med kjøle-ribber 11, tennplugg lia og en sylinder-foring 12. I sistnevnte er anordnet et stem-pel 13 med stempelringer 14 og stempelbolt 15. En veivstang 16 er dreibart lagret på bolten 15 og på en veiv 17, som er gjort lettere ved 18 av grunner som senere skal forklares, og som er anordnet på en veivaksel 19. Et svinghjul 19a er montert på det forlengede parti av veivakselen 19 og er ubalansert ved en vekt 19b. Sylinderen er festet til en veivkasse 20 ved skruebolter 21 med en mellomliggende pakning 22. Veivakselen 19 er ved lagre 23 og 24 dreibart lagret ved sine ender og har ytterligere en veiv 25 hvorpå er dreibart festet en veivstang 26. På akslen 19 motstående veiven 25 er anordnet motvekter 27 og 28 som dynamisk samvirker med det ubalanserte svinghjul 19a som vil bli forklart nedenfor.

Det vil forståes at sylinderen for en-kelthets skyld er vist uten innløps- og ut-løpskanaler og er fortrinsvis en totakts forbrenningsmotor.

Et hus 30 er ved bolter 29 festet til veivkassen 20 idet der mellom disse er anbragt en pakning 31. I huset er dannet et sylindrisk kammer 32 som har en sylinder-foring 33 av hardtmetall hvori er glidbart anordnet et koplingsstempel 34 med rin-ger 35. I stemplet 34 er montert en stempelbolt 36 som bærer veivstangen 26.

Koplingsstemplet 34 er glidbart montert i kammeret 32 som står i forbindelse med veivkassen 20. For at motoren skal kunne-virke er det klart at veivkassen 20 må kunne settes under trykk hvilket er vanlig praksis ved totaktsmotorer. Ringene 35 på stemplet 34 hjelper derfor til å tette sylinderen 33. Denne konsrtuksjon tillater det fordelaktige direkte drivarrangement mellom veivakselen 19 og sagbladkoplings-elementet, stemplet 34.

Konstruksjonen av koplingsstemplet 34 omfatter, som vist spesielt i fig. 1, IA, 2 og 3, et framadrettet parti til å oppta og bære enden av et sagblad som nedenfor er de-taljert beskrevet. Dette parti har samme diameter som stemplet 34, er åpent ved undersiden og strekker seg fra et hode 37 på stemplet. Det innbefatter to vertikalt plasert parallelle plater 38 og 39 dannet med et mellomrom mellom dem og forlø-pende nedad fra et topparti 40. Tre adskilte bueformede ribber 41 strekker seg fra hver side av partiet 40 mot bunnen av sylinderen 33 og er ved stag 42 forenet med platene

38 og 39 som tydelig vist i fig. 2 og 3.

En herdet innsatsdel 43 er anbragt i rommet mellom platene 38 og 39 og strekker seg bakover gjennom hodet 37 og framad sånn at den ligger i flukt med forkantene av platene 38 og 39. Innsatsdelen 43 er på oversiden utstyrt med to fordypninger 44 til opptagelse av framspring 45 på partiet 40. I den nedre kant av innsatsdelen 43 er anordnet hakk 46, 47 og 48 som danner nedad stikkende framspring 46a, 46b, 47a, og 48a med ulik lengde for et øyemed som skal forklares nedenfor. Innsatsdelen kan være døpt inn i den for samme anordnede åpning eller fordypning. Alternativt kan det framstikkende parti av koplingsstemplet 34 være formet på innsatsdelen 43. Forøvrig kan koplingsstemplet konstrueres og framstilles på en hvilken som helst passende måte.

Til veivkassen er det festet ikke viste konstruksjoner til understøttelse av gass-tilførsel, tenningselementer etc. for motorens drift, og også et passende håndtak

50 (fig. 1) festet ved bolter 51 for å gjøre

det mulig å anbringe og holde sagen i bruksstilling.

Den øvre del av koplingssylinderens hus 30 strekker seg noe framfor sylinderen 32 for å danne et styringsbærende parti 52 (fig. 2 og 3). I partiet 52 er anordnet en

i lengderetningen forløpende sliss 53 til

opptagelse av et bakover forlenget parti 54 av en bladstyring 55 som strekker seg framad fra huset 30. Bolter eller nagler 56 kan brukes til å feste bladstyringens parti 54 i slissen 53.

En sliss 57 strekker seg nedad fra den forreste nedre side av sylinderen 32 i huset

30 og opptar glidbart en i hovedsaken rek-tangulær låsestang 58. En lagertrinse 59, dreibart lagret på en tapp 60 i en sliss 61 i låsestangen 58, er montert sånn at det stikker over den øvre overflate av stangen 58 for å understøtte den nedre kant av et

sagblad 62. Hvis så ønskes kan det anordnes et fast lager istedet for lagertrinsen 59.

En tverrgående åpning 63 i delen 58 samvirker med en tapp 64 glidbart anordnet i kanaler 65 og 66 som står i forbindelse med slissen 57. Tappen 64 har et riflet hode 67 som letter dens føring fra den i fig. 2 viste stengte stilling til den i fig. 3 viste åpne stilling. I dens stengte stilling strekker tappen 64 seg gjennom åpningen 63 for å låse stangen 58 i stilling med lagertrinsen 59 i anlegg mot bladet 62. En fjærbelastet sperretapp 68 som presses i tappenes 64 tverretning passer inn i et omkretsspor 69 i tappen 64 for å holde den i stengt stilling. Tappen 64 holdes i åpen stilling ved at sperretappen 68 opptas i et annet omkretsspor 70 på samme. Det vil bemerkes at den ytre side av sporet 70 er vertikal for å hindre tappens 64 uttagelse av kanalen 65.

Et parti 71 med redusert diameter er dannet på enden av tappen 64 og samvirker med en vertikal sliss 72 som strekker seg fra åpningen 63 for å tillate at låsestangen 58 kan bevege seg til sin i fig. 3 viste åpne stilling. Riflene 73 på den nedre del av stangen 58 gjør det lett å gripe og manøvrere denne.

En vertikal åpning 74 som strekker seg gjennom enden av kanalen 66 er avpasset til å oppta en bolt for montering av den annen ende av det rørformede håndtak 50 (fig. 1).

Sagbladet 62 har tenner 62a på sin undre kant og dets bakre, øvre kant er skåret bort for å danne hakk 7, 76 og 77 som opptar henholdsvis framspringene 46b, 47a og 48a.

Det vil være klart at på grunn av den forskjellige lengde og bredde av framspringene 46b, 47a og 48a og formen av de respektive spor 75, 76 og 77 vil det ikke være mulig å føre bladet 62 galt inn i koplingsstemplet 34.

Det vil være klart at etter at bladet 62 er anbragt i stilling i koplingsstemplet 34 kan låsestangen 58 tvinges oppad for å anbringe lagertrinsen 59 i anlegg mot bladets 62 nedre kant og fastholde bladet i stemplet 34. Tappen 64 presses deretter gjennom kanalen 65, åpningen 63 og kanalen 66 for å låse stangen 58, idet sperretappen griper inn i sporet 69 for positivt å innstille tappen 64, som vist i fig. 2.

I fig. 26 og 27 er vist en annen konstruksjon av det positive inngrep mellom sagbladet 62 og koplingsstemplet 34. Det bladopptagende parti er lik det i fig. 1—3 viste idet det er utstyrt med buede ribber 41 og stag 42. Mellom platene 38 og 39 er anordnet en noe brede langsgående fordypning og et nav 78 er dannet på platen 38. Et gjenget hull 79 strekker seg gjennom platen 38 inn i navet 78 og er avpasset til å oppta en bolt 80. På bladets 62 ene side er dannet vertikale rifler 81 og bladet har et gjennomgående hull 82. For i dette tilfelle å feste bladet 62 til stemplet 34 er en vertikalt riflet plate 83 montert på bolten 80 mellom platene 38 og 39 og etter at hullet 82 i bladet er plasert i linje med hullet 79 kan bolten 80 trekkes til sånn at den riflede plate 83 griper inn i riflene 81 og fester bladet fast til stemplet 34.

I fig. 28, 28A og 29 er vist ytterligere en måte til å feste bladet 62 til stemplet 34. Det framstikkende parti av stemplet 34 innbefatter ribbene 41 og stagene 42 men er ellers noe endret. Således innbefatter et med hodet 37 i et stykke tildannet hus 84 en plate 85 og en tresidet del 86 som danner et langsgående rektangulært hulrom 87 med en sliss 88 i bunneri av dette. Sagbladet 62 er i enden utstyrt med tre hull

89 og er gjennom slissen 88 ført inn i hul-rommet 87 i hvilken stilling sylindriske kanaler 90 i platen 85 står i linje med hullene 89. En bevegelig plate 91 i rommet 87 har tre tapper 92 som samvirker med hullene og kanalene 90. Platen 91 trekkes tilbake ved en tapp eller arm 93

med et riflet hode 94, idet en fjær 95 er anbragt på tappen 93 for normalt å presse platen 91 til inngrep med bladet 62. Dette kan således frigjøres bare ved å trekke i hodet 94.

Bladets 62 samvirkning med bladsty-ringen 55 er vist i fig. 1—4. I denne fore-trukne utførelse er styringen 55 dannet av ytre plater 96 og 97 anbragt på hver sin side av en kjerneplate 98 idet styringen 55 holdes samlet ved passende midler f. eks. punktsveiser 99 eller nagler (ikke vist). De ytre plater 96 og 97 strekker seg et vesentlig stykke nedenfor kjerneplaten 98 for å danne en sliss 100 til å oppta en tunge 62b

med redusert tykkelse dannet på bladet 62.

Det vil bemerkes at styringen 55 og bladet

62 fortrinsvis har samme tykkelse, som vist

i fig. 4. Det vil sees av fig. 1 at styringen

55 smalner av fra huset 30, hvor den har

sin største tverrdimensjon, til dens annen ende for å skaffe en lett men allikevel stiv konstruksjon til understøttelse av bladet 62.

En kile 101 er innsatt og festet, ved sveising, lodding eller på annen passende måte, mellom de nedre kanter av de ytre plater 96 og 97 fjernt fra huset 30. Med denne kile 101 samvirker en sliss 102 som er dannet i den forreste del av tungen 62b og står ved sin bakre ende i forbindelse med en åpning 103 som er skåret inn i tungen 62b. Det vil bemerkes at slissen 100 i styringen 55 øker i dybde mot styringens forreste ende ved 104 for å lette innføringen av bladet i samme.

For å innsette bladet 62 i sagen brin-ges det- i linje med' og presses inn i slissen 100 i styringen 55 med åpningen 103 umid-delbart under kilen 101. Den bakre ende av bladet 62 holdes noe lavere enn den forreste for å muliggjøre at det kan føres inn i<*> koplingsstemplet 34 under framspringene 46b, 47a og 48a. Den økede dybde av slissen 100 ved punktet 104 tilveiebringer nødven-dig rom for denne manøvre. Etter at bladets 62 forreste ende er trykket inn i slissen. 100 sånn at kilen 101 ligger i plan med slissen 102 føres bladet bakover hvilket bringer kilen 101 til å gå inn i slissen 102 og den bakre ende av bladet til å gå inn i stemplet 34. Låsestangen 58 kan derpå tvinges oppad for å gi bladet 62 dets ende-lige stilling. Bladets uttagning foregår på samme måte men i omvendt rekkefølge. ;Under drift startes motoren 10, 13 og dreiningen av vievakslen 19 vil drive koplingsstemplet 34 og sagbladet 62. Trinsen 59 understøtter sammen med koplingsstemplet 34 bladets bakre ende mens dets forreste ende understøttes av kilen 101 og slissen 102. Under sagingen tilveiebringer sagtennene 62a et spor som har større bredde enn styringen 55 hvilket gjør det mulig å skjære gjennom tykke stokker uten at bladet klemmes fast. ;Det vil være tydelig at styringen 55 muliggjør bruken av et blad med ytterst liten vekt, hvilket er av stor viktighet da det minsker dynamiske krefter som søker å bli store i en fram- og tilbakegående sag med stor hastighet. Dertil kommer at det areal av det fram- og tilbakegående blad 62 som kommer i kontakt med sagsporets sider reduseres hvorved friksjonen nedset-tes og skjæreeffekten bedres. ;En annen viktig fordel ligger i at den stasjonære .styring 55 tjener til å skaffe en solid understøttelse for bladet 62 og gjør det mulig å påføre sterkt trykk under skjæringen uten at denne kraft overføres til koplingen ved bladets bakre ende. Denne kraft vil ved et ikke styrt blad selvfølge-lig flerdobles ved bladets vektarmsvirkning og resulterer i en sterk påkjenningskon-seritrasjon ved koplingspunktet. ;For å skaffe en tilfredsstillende skjærevirkning må den dynamiske, balanse av sagens bevegelige deler reguleres omsorgs-fullt. Det må således tas hensyn til de reaktive krefter som oppstår ved den fram-og tilbakegående bevegelse av motorstémplet 13 og dets forbundne elementer og av koplingsstemplet 34 og dets forbundne elementer innbefattende sagbladet 62. Videre virker de reaktive krefter som oppstår fra bladet 62 på grunn av tennenes 62a skj ærevirkning i samme retning som koplingsstemplets reaktive krefter og må derfor tas hensyn til ved den dynamiske balansering av sagen. ;Det vil bemerkes at for å få en jevn gang av motorsagen må den samlede vekt av sagbladet 62 og koplingsstemplet 34 være balansert ved et motorstempel med en tilnærmet lik vekt. En økning i den jevne gang og i sageeffektiviteten kan imidlertid fåes ved omhyggelig regulert ubalanse av disse komponenter. I foreliggende utførelse av oppfinnelsen er således vekten av mo-torstemplet 13 og dets forbundne elementer med. hensikt gjort litt større enn den samlede vekt av sagbladet 62 og koplingsstemplet 34 og dets forbundne elementer. Resultatet av denne ubalanse er at når motorstémplet begynner sitt arbeidsslag summeres den reaktive kraft som oppstår av bladets skj ærevirkning til den reaktive kraft fra det akselererende blad 62 og koplingsstemplet 34. På grunn av motorstemplets. 13 ekstra vekt vil imidlertid dets reaktive dynamiske kraft være større enn' den reaktive dynamiske kraft fra koplingsstemplet 34 og bladet 62 og vil således, søke å balansere den reaktive kraft som fram-bringes ved bladets skj ærevirkning. Av denne grunn vil motorsagen være bedre balansert .under skjæring til å minske vibrasjon, en viktig faktor ved transportable motorsager. ;Dertil kommer at skj æreoperasj onen understøttes i vesentlig grad ved bruk av det tyngre motorstempel 13. Da således stemplets og veivakslens 19 senterlinjer ligger godt under tyngdepunktsentret for hele sagen vil den ekstra, reaktive dynamiske kraft av det tyngre motorstempel 13 ved begynnelsen av arbeidsslaget, søke å dreie hele motorsagen om dens tyngde-punktsehter for å drive sagbladet 62 inn i treet. Omvendt vil ved begynnelsen av kompresjonsslaget, når bladet 62 returneres til sin ytterstilling, de samme krefter søke å dreie sagen for å føre bladet 62 bort fra treet. Denne virkning letter tennenes 62a føring over sagmuggen i sporet og resulterer i en virkningsfull bevegelse av slik sagmugg i innadgående retning ut av sporet. Dertil kommer at oppadbevegelsen av bladet 62 minsker den kraft som kreves for å føre bladet tilbake til dets ytterstilling. ;Det vil forståes at den ekstra vekt av motorstémplet 13 skaffer en ubalanse når bladet 62 skjærer under sitt innadgående slag. Denne skjæretype er foretrukket da den setter bladet 62 i spenning og er også lettere å kontrollere for operatøren. I visse tilfelle er det imidlertid ønskelig at bladet 62 skjærer under sitt framadgående slag. I dette tilfelle kan vekten av koplingsstemplet 34 og bladet 62 være litt større enn av motorstémplet for å trykke tennene 62a inn i sporet når skjæreslaget begynner. ;I en fram- og tilbakegående motor med tvillingsylindre med motsatt slag, som benyttes i foreliggende oppfinnelse, fram-bringes ubalanserte kraftpar ved de motsatt bevegede veivstenger 16 og 26. Disse kraftpar framkommer av de reaktive krefter som virker om veivakslen 19 og oppstår ved akselerasjonen og retardasjonen av veivstengene i vertikalplanet. Med andre ord, hvis veivakslen 19 dreies i en alminne-lig retning med urviseren (når den sees fra svinghjulet) vil virkningen av veiv-stangskraftparene trykke bladet 62 oppad under motorens arbeidsslag og nedad under kompresjonsslaget og derved tjene til å hindre effektiv skjæring med sagen. Av den grunn er motoren som brukes i forbindelse med oppfinnelsen anordnet til å virke i en retning mot urviseren (sett fra svinghjulet) for å utnytte dette veivstangs-kraftpar til å bedre sagens skj ærevirkning. ;Hvis det antas at motoren tenner vil veivstangen 16 retarderes i en retning i rett vinkel med motorstemplets 13 bevegelse mens veivstangen 26 også vil retarderes i rett vinkel med denne bevegelse. De reaktive krefter som oppstår ved retardasjonen av veivstangen 16 vil trykke motorstémplet 13 oppad og veiven 17 oppad. Samtidig vil den reaktive kraft som oppstår ved retardasjonen av veivstangen 26 trykke koplingsstemplet 34 og også veiven 25 nedad (det forutsettes at sagen er horisontal). Det vil være klart at de reaktive krefter ved veivakslen 19 vil balansere mens de øvrige krefter på stemplene 13 og 34 vil danne et par som driver den hele sag til å dreie i en retning til å bringe bladet 62 til å gripe inn i sporet. ;Det vil forståes at når veivstengene 16 og 26 har passert deres vertikalstillinger og begynt akselerasjon under arbeidsslaget vil de reaktive krefter som oppstår av denne akselerasjon virke på samme måte som de reaktive krefter som oppstår av stengenes 16 og 26 retardasjon. ;Omvendt vil, under kompresjonsslaget når bladet 62 returneres til sin ytre stilling, de reaktive krefter som er frambragt ved retardasjonen av stengene 16 og 26 danne et par som dreier sagen i den annen retning sånn at bladet 62 vil bli trykket fra sporets bunn for å føres forbi sagmuggen i dette og lette returbevegelsen. ;Det vil forståes at motorens omdrei-ning mot urvis.eren benyttes i den foreliggende utførelsesform for oppfinnelsen til å skaffe effektiv skjæring under det innadgående slag av bladet 62. Det er åpenbart at hvis bladet 62 skjærer ved sitt utadgå-ende slag vil motorens omdreiningsretning bli reversert for å benytte veivstengenes kraftpar som ovenfor beskrevet. ;Det er klart at ved den foreliggende fram- og tilbakegående sag er den driv-kraft som kreves avhengig av bredden av sporet og derfor av tykkelsen av det benyttede blad 62. Følgelig vil hurtig saging under utnyttelsen av en motor med liten kraft kreve bruk av et tynt blad 62. Det vil imidlertid være tydelig at sidevibrasjon av bladet 62 vil bli progressivt mere alvorlig når bladet blir tynnere og mindre stivt. Den benyttede stasjonære styring 55 reduserer slik vibrasjon ved å kontrollere sagbladets idebevegelse. Stivheten av styringen er imidlertid noe begrenset da den ikke kan være tykkere enn sporet som skjæres av bladet. Av den grunn vil enhver sidevibrasjon som er tilstede i maskinen bli forstør-ret i noen grad i sidevibrasjon av bladet og styringen. Slik vibrasjon blir sterk ved visse naturlige resonansfrekvenser som er uforanderlig tilstede ved ett eller flere punkter innenfor arbeidshastighetsområdet for en fram- og tilbakegående motorsag konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen. ;Det må bemerkes at den manglende mulighet til å regulere sidevibrasjonen av ;bladet i fram- og tilbakegående motorsager ;har vært en hovedfaktor for manglen på ;tidligere bestrebelser på å frambringe en lett transportabel, fram- og tilbakegående sag drevet med forbrenningsmotor. ;Det er tydelig i fig. IA at et sidekraftpar forefinnes i enhver motor med tvillingsylindre med motsatte slag da det ikke er mulig for stemplene og veivstengene å stå direkte motsatt hverandre. Størrelsen av dette kraftpar er proporsjonal med vekten av de fram- og tilbakegående elementer og med den sideveis avstand mellom tyngdepunktsentrene for de motsatt bevegede stempler. Det er tydelig at dette sidekraftpar som oppstår ved de forskjøvne stempler må nøyaktig balanseres i bladets 62 bevegelsesplan hvis sidevibrasjon skal minskes. ;For å balansere dette sidekraftpar er det anordnet et motsatt rettet roterende kraftpar ved passende belastning av veivakslen 19. Det er således på denne anordnet vekter 27 og 28 motsatt veivstangen 26 og veiven 17 er lettest ved 18. En på liknende måte effektiv vekt 19b er anordnet til å ubalansere svinghjulet 19a sånn at vektene 27 og 28 og 19b når de roterer skaffer et kraftpar som nøyaktig balanserer det fram- og tilbakegående kraftpar i sagbladets 62 bevegelsesplan. Det vil forståes at istedetfot å ubalansere svinghjulet 19a kan det anordnes en ekstra vekt på veivakslen 19 plaseft motsatt og fjernet sideveis fra vektene 27 og 28 for å oppnå samme re-sultat. ;I fig. 5—7 er vist en endret utførelse av bladet og styringen. Her er en bladstyring 105, hovédsakelig lik styringen 55, dannet av to yttérplater 106 og 107 anbragt på hver sin side å v kjerneplater 108 og 109. Kjerneplatene 109 er vertikalt adskilt fra kjerneplaten 108 for å danne en langsgående oljekanal 110 mens kjerneplatene 109 er horisontalt forskjøvet for å danne vertikale oljekanaler 111 som forbinder kanalene 110 med overkanten av sagbladet i styringen 105. ;En kile 112 kan dannes ved å skjære smale langsgående stykker 113 og 114 av de nedre kanter av henholdsvis platene 107 og 108 og sveise disse stykker sammen som vist i fiÉ*. 6 og 7. Alternativt kan en kile 115 tilveiebringes ved å bøye inn smale partier 116 bg 117 av de nedre kanter av platene 107 og 108 som vist i fig. 8 og 9.

Sagbladet i styringen 105 kan være identisk med bladet 62 (fig. 1) eller det kan være en endret type 118 som vist i fig. 5. Således ér det i den bakre ende av bladet 118 anordnet hakk eller spor 75—77 til å gripe inn i koplingsstemplet 34, det er utstyrt med tenner 118a og dets øvre del danner en tunge 118b. Fra bladets 118 forreste ende er det i tungen 118b innskåret en sliss 119. Som det vil sees i fig. 5 samvirker slissen 119 med kilen 112 for å understøtte den forreste ende av det fram- og tilbakegående blad 118: I tungen 118b er også utskåret langstrakte åpninger 119 som tjener til å gjøre bladet lettere og nedsette friksjonen mellom styreplatene 106, 107 og bladtungen 118b.

Med hensyn til smøring mellom bladet og styringen er det ikke nødvendig i alle tilfelle å skaffe en kilde herfor. Under de forhold hvor den fram- og tilbakegående bevegelse har stor hastighet tilveiebringer således gnidningsvirkningen av det herdede stål i bladtungen mot styreplatene en liten friksjonskontakt mellom disse. Det er imidlertid under visse forhold ønskelig å overtrekke eller belegge de partier av styreslissen 100 som ligger an mot bladet 62 med et materiale som har liten friksjonskoeffi-sient i kontakt med stål. F. eks. vil et tynt overtrekk av sølv nedsette friksjonen mellom tungen 62b og styringen 55.

I fig. 5 er styringen 105 utstyrt med

oljekanaler 110 og 111 som kan tilføres olje fra et reservoar (ikke vist) eller fra en forbindelse gjennom en styreventil (ikke vist) til motorens veivkasse. Da veivkassen av en totakts motor smøres ved en blanding av luft, olje og bensin kan den pulserende dannelse av overtrykk i veivkassen utnyt-tes til å skaffe.en kilde for trykksmøring gjennom kanalene 110 og 111.

Istedet for å anordne slike oljekanaler kan underkanten av styringens kjerneplate 108 være innhulet for å skaffe en fordypning til opptagelse av et porøst materiale, f. eks. filt innsatt med et smøremiddel. Bladets 118 tunge 118b vil effektivt fordele dette smøremiddel i styringen. Alternativt kan fordypningen fylles med smørefett uten noe porøst materiale. Mens sagen skjærer har sagmuggen en tendens til å arbeide seg vei inn i fordypningen og absorbere fettet i denne. Det vil også være klårt at bladet 62 (fig. 1) kan smøres med fett før det settes inn i styringen 55.

En videre utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 10—12, hvor en endret bladstyring

120 understøtter et endret sagblad 121. Styringen 120 er lik styringen 55 og innbefatter to ytre plater 122, 123 og en mellomliggende kjerneplate 124. I denne endrede konstruksjon finnes imidlertid kileanord-ningen på bladet 121, som forøvrig er lik bladet 62, og denne kileanordning har form av to i lengderetningen framstikkende framspring 126 og 127, som er sveiset eller på annen måte festet til bladets forreste ende på begge sider åv en tunge 121b og

passer inn i slissen 128 og 129 dannet i platene 122 resp. 123.

For å lette innføringen og uttagningen av bladet 121' i styringen 120 er framspringene 126 og 127 ved oversiden og ved begge ender avskrånet innad mot tungen 121b. Når således bladet 121 føres inn i styringen 120 ved å presses oppad mellom platene 122 og 123 sprer de avskrånede partier av framspringene 126 og 127 de fjærende plater 122 og 123 fra hverandre for å tillate framspringene å sneppe inn i slissene 128 og 129. Når bladet tas ut av styringen 107 må det tvinges enten bakover eller framover sånn at de tilliggende avskrånede ender av framspringene vil kiles inn mellom kantene av slissene 128 og 129 og tvinge platene 122 og 123 fra hverandre sånn, at bladet kan føres ut.

I fig. 13—15 er vist en videre endret konstruksjon for å kile sagbladet til styringen. I dette tilfeile er styringen 130 dannet ved ytre plater 131 og 132 og en kjerneplate 133 og avpasset til å oppta sagbladet 134. Et antall langsgående stykker 135 er skåret av den nedre kant av platene 131 og 132 og bøyet i en bue for å strekke seg inn i slisser 136 i den motstående plate hvori disse er utstanset. Som tydelig vist i fig. 15 er hvert av stykkene 123 avskrånet nedad for å tillate en tunge 134b på bladet 135 å gripe og skyve tilside stykkene 135 for å kunne føre den inn i styringen 130. Stykkene 135 vil opptas i slissene 137 som er skåret ut av tungen 134b for å sikre det fram- og tilbakegående blad i styringen 130. For å ta bladet ut av styringen 130 må det skyves framad inntil de bakre kanter av slissene 137 støter mot og skyver stykkene 135 tilside og bladet kan derpå trekkes nedad ut av styringen 130.

Det vil forståes at der ved konstruksjonen ifølge fig. 13—15 kan brukes et enkelt bøyet stykke 135 og sliss 136. Videre vil det være klart at ved en hvilken som helst av de foregående endrede utførelser kan det benyttes et antall kileanordninger, som vist i fig. 13—15, istedet for den ene viste.

I fig. 16—18 er ytterligere vist en endret utførelse av sagbladet og'styringen. I denne er en styring 138 dannet av to ytterpla-ter 139 og 140 med en kjerneplate 141 og er innrettet til å oppta tungen 142b på et blad 142. I dette tilfelle er tungen tunget ved 143 for å gjøre bladet lettere og minske dets kontaktflate med styringen 125.

En fjærende klaff eller flik 144 er dannet ved å gjøre to skråspor 145 og 146 i platen 139. Denne flik bærer en kile 147 som er sveiset eller på annen måte festet til den nedre kant av samme og er avskrånet både nedad og bakover som vist i fig. 17 og 18. Tungen 142b har en i lengderetningen forløpende sliss 148 som opptar kilen 147 under normal drift av sagen.

For å innsette bladet 142 i styringen 138 trykkes tungen 142b mot kilen 147 som bøyer fliken 144 utad inntil kilen snepper inn i slissen 148. Ved bladets 142 uttagning av styringen 138 trykkes det framad sånn at den bakre ende av slissen 148 støter mot kilen 147 for igjen å bøye fliken 144 utad.

De foregående styrings- og sagblad-konstruksjoner benytter en bladopptagende sliss i styringen og forskjellige kilearrange-menter for å holde bladet i styringen mens det tillates en fram- og tilbakegående bevegelse med stor hastighet. Det er innly-sende at trekk som benyttes i hver av de beskrevne utførelser kan hvor dette er mulig benyttes i de andre utførelsesformer for oppfinnelsen.

I fig. 19—21 er vist et annet arrangement av styring og blad idet styringen 149 er dannet av en enkel plate som i hovedsaken fortrinsvis har samme form som styringen 55. Fra midten av den nedre kant av den forholdsvis tykke avsmalnende øvre del stikker det ned med en tynn styreplate 150 som kan dannes av samme f. eks. ved høvling eller fresning. Alternativt kan styringen 149- være dannet ved å legge tre stykker sammen, idet det midtre eller kjernestykket stikker nedad fra mellom-rommet mellom de to ytre stykker som' danner den øvre del av styringen 149. En avlang sliss 151 er skåret i styreplaten 150 fortrinsvis ved dens forreste ende.

Et sagblad 152 som griper om styreplaten er utstyrt med et antall i siksak anordnede tunger 153 som stikker oppad fra ytterkantene av samme som vist i fig. 19— 21. Tungene ér fortrinsvis gitt trapesform for å trykke sagmugg oppad når bladet 152 forskyves. Dertil kommer at ved å benytte et antall tunger istedet for en lukket sliss i bladet 152 hindres pakning av sagmugg i denne.

Til den forreste av tungene 153 er ved sveisning eller på annen måte festet en kile 154 som er avskrånet oppad og bakover for å muliggjøre innsetning og uttagning av bladet 152 i forhold til styringen 149. Bladet 152 kan således trykkes oppad mot styreplaten 150 som vil støte mot kilen 154 og bringe tungen 153 til å bøye seg utad og tillate at den snepper inn i slissen 151. Det vil sees at dette arrangement vil tillate fram- og tilbakebevegelse av bladet

152. Dertil kommer at bladet 152 lett kan

tas ut bare ved å forskyve det bakover for igjen å bøye tungen 153 ut.

Fig. 22 og 23 viser to endrede utførelser for en kile på en av tungene 153. Fig. 22 er den øvre ende av tungen 153 bøyet tilbake for å danne en kile 155 mens i fig. 23 tungens 153 øvre ende er bøyet i rett vinkel for å danne en kile 156.

En endret form av et om styringen gri-pende blad og av styringen er vist i fig. 24

og 25. I denne utførelse har en styring 157, som har praktisk talt samme form som styringen 149 men er dannet av en plate med ens tykkelse, en utad åpen lengdesliss 158 ved sin forreste ende. Et sagblad 159 er

konstruert av to ytre plater 160 og 161 som

har tenner henholdsvis 160a og 161a ved sine nedre kanter, og er festet på hver sin

side av en mellomliggende kjerneplate 162

med tenner 162a. De tre plater kan f. eks.

være naglet sammen i flukt med hverandre ved nagler 163. Som vist i fig. 24 er de ytre plater 160 og 161' utstyrt med oppstikkende tunger henholdsvis 164 og 165 som griper om styringen 157. Disse tunger kan selv-følgelig ha samme form som de i fig. 19

viste tunger 153. En kile 166 forener de øvre kanter av to motstående tunger 164,

165 ved å være sveiset mellom disse og er innrettet til å gli i slissen 158 når bladet 159 er montert i styringen 157.

Visse viktige fordeler fåes ved å bruke

et blad som rir på eller omslutter styringen. Således er pakning av sagmugg mellom bla-

det og styringen praktisk talt eliminert. Da styringen kan være så meget tynnere enn sagskåret som skjæres med i de i fig. 25

viste tenner, vil videre fastklemning av sty-

ringen 157 mellom skårets sider minskes.

Videre tillater den tynne styring 157 sagmuggen å passere forbi den for å redusere mengden av sagmugg som må føres ut ved hver ende av skåret. Dette øker i sterk grad effektiviteten av skjæringen.

Det vil være klart at de bladtyper som

er vist i fig. 19—24 kan være utstyrt med de forskjellige''typer av kiler som er beskre-

vet i forbindelse med fig. 1—18 idet dette bare blir en overflytning av delene. Dess-

uten vil det være klart at visse av blad-styringene kan brukes med skikkede sag-

blad vist i de forskjellige endrede utførel-sesformer av oppfinnelsen.

Claims (18)

1. Motorsag med et enkelt frem- og tilbakegående blad drevet ved en forbrenningsmotor, omfattende en veivaksel med to motsatt rettede veiver montert i en veiv-

kasse, en første veivstang dreibart festet på en av veivene og forbundet med motorens drivstempel, et koplingsstempel som beveges motsatt drivstemplet, en annen veivstang dreibart festet på den annen veiv og forbundet med koplingsstemplet og et sagblad festet til koplingsstemplet, karakterisert ved at de bevegelige elementer i motorsagen er ubalansert slik at de hjelper sagbladets skj ærevirkning.

2. Motorsag ifølge påstand 1, karakterisert ved at drivstemplet og dets forbundne elementer og koplingsstemplet og dets forbundne elementer innbefattende sagbladet er ubalansert for å skaffe en reaktiv kraft ved begynnelsen av bladets skjæreslag som trykker bladet inn i sagskåret.

3. Motorsag ifølge påstand 1 eller .2, karakterisert ved at veivakslen roteres i en retning til å utnytte de reaktive krefter i rettvinkel med koplingsstemplets bevegelse som oppstår ved veivstengenes bevegelse for å presse sagbladet inn i sagskåret under dets skjæringsslag og ut av sagskåret under dets returslag.

4. Motorsag ifølge en av påstandene 1 —3, karakterisert ved at vektanordningene som roterer på veivakslen skaffer et ro terende kraftpar som ér rettet motsatt det sidekraftpar som oppstår ved den frem- og tilbakegående bevegelse av drivstemplet og koplingsstemplet på forskjellige akser i det samme plan.

5. Motorsag ifølge en av påstandene 1 —4, karakterisert ved at der i koplingsstemplet er anordnet en vertikal lengdesliss med et antall nedstikkende i lengderetningen adskilte fremspring, og ved at et liknende antall i lengderetningen adskilte hakk eller spor er dannet på den øvre, bakre kant av sagbladet og ved et lager som ligger an mot den undre kant av bladet for å feste det løsbart i slissen med fremsprin-gene plasert i hakkene.

6. Motorsag ifølge påstand 5, karakterisert ved at lagret bæres av en i tverr-retningen glidbar låsestang og omfatter en dreibart montert støttetrinse for sagbladet.

7. Motorsag ifølge en av påstandene 1 —6, karakterisert ved en tynn, horisontalt forløpende bladstyring hvis ene ende er forenet med saghuset hvilken styring bærer glidbart det horisontalt forløpende vertikale sagblad symmetrisk plasert med hensyn til et vertikalt lengdeplan gjennom fø-ringens midte, og ved i det minste en holde-innretning for løsbar fastholdning av bladet og styringen i deres virksomme stilling.

8. Motorsag ifølge påstand 7, karakterisert ved at der i styringen er anordnet en vertikalt anbragt i lengderetningen for-løpende og nedad åpen sliss til opptagelse av bladet.

9. Motorsag ifølge påstand 8, karakterisert ved at en kile er plasert tversover et parti av den nedre kant av slissen fjernet fra saghuset, og ved at der i bladet er dannet et horisontalt anbragt i lengderetningen forløpende sliss til opptagelse av kilen for å holde bladet i styringsslissen.

10. Motorsag ifølge påstand 9, karakterisert ved at kilen er bevegelig og formet til å kunne forskyves ved bladet for å lette dettes innsetning og uttagning.

11. Motorsag ifølge en av påstandene 1—10, karakterisert ved at der over styreslissen i styringen er dannet en i lengderetningen forløpende oljepassasje innrettet til å forbindes med en oljekilde, og et antall vertikale oljepassasjer som forbinder den langsgående oljepassasje med styreslissen.

12. Motorsag ifølge en av påstandene 1—11, karakterisert ved at et antall let-nings og friksjonsnedsettende, langstrakte åpninger er dannet i en del av bladet som glir i styreslissen.

13. Motorsag ifølge en av påstandene 8—12, karakterisert ved at den øvre kant av bladet er tunget for å gjøre bladet lettere og redusere kontakten mellom bladet og styreslissen.

14. Motorsag ifølge påstand 7, karakterisert ved at en horisontalt anordnet i lengderetningen forløpende sliss er dannet i styringen og ved at sagbladet innbefatter i tverretningen adskilte oppadstikkende holdeplater mellom hvilke et parti av styringen er plasert og en kile som er montert på en av platene og strekker seg på tvers gjennom slissen for å holde styringen og bladet i et glidbart forhold.

15. Motorsag ifølge påstand 14, karakterisert ved at holdeplatene strekker seg oppad på hver side av bladet i et siksak forhold.

16. Motorsag ifølge påstand 14, karakterisert ved at holdeplatene strekker seg oppad på hver side av bladet i et sammen-fallende forhold.

17. Motorsag ifølge en av påstandene 14—16, karakterisert ved at platen som bærer kilen er fjærende idet kilen er formet slik at styringen kan bøye kileplaten og derved lette innsetning og uttagning av sagbladet.

18. Motorsag ifølge en av påstandene 7—17, karakterisert ved at bladtennene er dannet til å skjære et skår som har større bredde enn styringens tykkelse.