NO155271B - Remtransmisjon for motordrevne gressklippere. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelsen vedrører en motordreven gressklipper av en prinsipiell konstruksjon som er kjent fra svensk patentskrift SE-B-7313735-8.

Gressklipperen ifølge nevnte patentskrift omfatter en remtransmisjon som er anordnet mellom drivmotoren og den fremre hjulaksel, for drift av forhjulene.

En slik remtransmisjon har vist seg å fungere meget til-fredsstillende for denne type av gressklippere. Ved hjelp av en enkel betjeningsanordningen kan transmisjonen omstilles fra drivende funksjon til frikobling.

Det eksisterer imidlertid et behov for en transmisjon som vil gi gressklipperen en hastighet som overstiger driftshastigheten. For å klippe en ikke-krevende gressmatte med moderat gresshøyde, kan det være ønskelig med en høyere driftshastighet.

Hvis den tidligere kjente transmisjon skal anvendes for gressklippere med forskjellige rotordiametre, vil det kreves ulike transmisjoner for hver modell eller størrelse. Dette nødvendiggjør et relativt stort reservedelslager. Det vil derfor være ønskelig med en enkelt transmisjon som kan anpasses til gressklipper av ulike størrelser.

Det er derfor et formål ved oppfinnelsen å frembringe en transmisjon for en gressklipper, som er anordnet for mer en én utveksling.

Det er et ytterligere formål ved oppfinnelsen å frembringe en remtransmisjon som er egnet for anvendelse på gressklippere av ulike størrelser og med forskjellig avstand mellom motorens drivaksel og det drevne hjul.

Det er derfor, ifølge foreliggende oppfinnelse, frembragt en remtransmisjon for en gressklipper med en drivmotor og et drevet hjul som er opplagret på en aksel. Transmisjonen omfatter en variatorremskive som er montert på drivmotorens utgangsaksel, en drevet remskive som er anordnet ved hjulet, en mellomliggende drivrem og en remspenneanordning med tre innstillinger. Under innvirkning av en bøylefjær kan remspenneranordningen beveges mellom en første, frikoblet stilling hvori remmen ikke samvirker med remskivene, og en andre driftsstilling hvori remmen samvirker med remskivene. Ved ytterligere dreing av remspenneranordningen oppnås en tredje posisjon hvori remmen samvirker variatorremskivens minstediameterdel. Det oppnås derved en andre driftshastighet.

Ifølge oppfinnelsen består transmisjonsdekslet av to deler som er svingbart forbundet med hverandre. Delene danner en vinkel med hverandre. Remskiven er anordnet i dekslet i avstand fra dreieleddet. Ved å endre vinkelen mellom dekseldelene, kan avstanden mellom remskivene varieres. Transmisjonen kan på denne måte tilpasses vekslende avstand mellom motoraksel og hjulaksel.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en gressklipper som er ut-styrt med en remtransmisjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et planriss av gressklipperen ifølge fig. 1. Fig. 3, 4 og 5 viser snitt av remtransmisjonen, langs linjen III-III i fig. 2, hvor transmisjonen er innstilt for frikobling, normal høyhastighet og lavhastighet. Fig. 6 viser et forstørret snitt langs linjen VI-VI i fig. 1.

Det er i fig. 1 vist en gressklipper med et rotordeksel 10 hvori det er innmontert en rotor med kniver som drives roterende av en forbrenningsmotor 15. Fire hjul 11 er opplagret på to aksler 12 som i sin tur er forbundet med hevarmer 13. Hevarmene 13 er svingbart opplagret i rotordekslet og forbundet med et leddkoblingssystem 14, slik at hjulakselhøyden og dermed skjærehøyden er regulerbar. Motoren 15 er montert på rotordekslet og direkte forbundet med rotoren. Det er videre anordnet en andre utgangsaksel 19 for gressklipperens fremdrift, som nærmere forklart i det etterfølgende. En remtransmisjon 18 er montert mellom motoren 15 og et av forhjulene 16. Utgangsakselen 19 omsluttes av en beskyttelsesnylse 17.

Selve remtransmisjonen 18 er vist i snitt i fig. 3-5. Transmisjonen omfatter et todelt deksel 20 hvis første del 21 befinner seg nærmest motoren 15 mens den andre del 22 er beliggende ved det drevne hjul 16. Den første og den andre dek-seldel er svingbart eller dreibart forbundet med hverandre ved hjelp av en tapp 2 3 eller lignende. Den andre del 2 2 er beliggende innenfor den første del i overlappingssonene 24, som det fremgår av fig. 3. Dekseldelene 21 og 22 kan derved dreies

1 forhold til hverandre, i hvert fall i begrenset grad.

En drivrem 25 er innmontert i transmisjonen mellom en drivremskive 26 og en dreven remskive 27. Den drevne remskive 2 7 er fastgjort direkte til det drevne hjul 16, eller utformet i ett med dette. Drivremskiven 26 er fastgjort til motorens 15 utgangsaksel 19, som detaljert beskrevet under henvisning til fig. 6.

Videre er det i dekslet 20 anordnet en remspennermekanisme 28. Det forefinnes også en remspennerrulle 29 som helt enkelt kan bestå av et kulelager hvis ytterdel danner en rulle-bane for drivremmen. Rullen 29 kan forflyttes i en sliss 30 og fastlåses i egnet stilling for spenning av remmen 25.

Dekslet 31 innbefatter videre en lomme 31 for oppsamling av eventuelt innført gress eller andre forurensninger.

Remspennermekanismen 2 8 består av en hevarm som er svingbart opplagret på en akseltapp 33. Akseltappen 33 strekker seg gjennom dekslet 20, som antydet i fig. 2. Tappen er forbundet med en hevarm som er koblet til en styrestang som betjenes fra kjørestillingen (ikke vist).

Hevarmen 32 er fastgjort til akseltappen 33 for å rotere sammen med denne. En frittløpende remskive 34 er opplagret på hevarmens ytterende. Hevarmen er forspent med en bøylefjær 35, og kan bringes i tre adskilte posisjoner som hver for seg er vist i fig. 3, 4 og 5.

De to grener 36 og 37 av bøylefjæren 35 er innspent mellom et første festepunkt 38 i dekslet 20 og et andre festepunkt 39 i hevarmen 32, som vist i fig. 5. Bøylefjæren vil derved utøve en utadrettet kraft mellom punktene 38 og 39,

dvs. en kraft mot høyre fra punktet 39, som angitt med en pil 40 i fig. 3.

Da kraften 40 er rettet nedenfor akseltappen 33, som det fremgår av fig. 3, er hevarmen forspent mot urviserretningen i posisjonen ifølge fig. 3, i anlegg mot et nedre endeanslag. Remmen 25 er i denne posisjon relativt slakk, og det drevne hjul 16 er frikoblet.

Hvis akseltappen 33 og hevarmen 32 dreies i urviserretningen, ved hjelp av en egnet betjeningsanordning, til den posisjon som er vist i fig. 4, vil retningen for kraften 40 endres. Hevarmen passerer et dødpunkt, hvoretter kraften 40 fremkaller et moment som virker i urviserretningen, som angitt med en pil 41 i fig. 4. Kraften og den avstanden, vinkelrett til akseltappen 33, er bestemmende for størrelsen av den kraft hvormed remskiven 34 i dette tilfellet vil spenne remmen 25.

Fjæren er slik dimensjonert at drivremskiven 26 og remskiven 27 vil samvirke med remmen 25, og gressklipperen frem-drives. Remspenningen kan også justeres ved hjelp av rullen 29 som derved plasseres i passende, fiksert stilling i slissen 30.

Det er i fig. 6 vist et snitt av drivremskiven 26. Remskiven består av to innbyrdes motvendte skiver 4 3 og 44 med kileformede partier 45 som i samvirkning danner et kilespor for opptagelse av drivremmen 25. Den første og den andre skive 4 3 og 44 er fastgjort på motorens utgående akseltapp 19 ved hjelp av låsekiler 46 (splines) for å rotere med akselen 19, men kan forskyves aksialt langs akselen. Den første og ytre skive 43 forhindres av en brikke 47 og en skrue 48 i å forflyttes utad eller nedad, som vist i fig. 6. Den andre og indre skive 44 tvinges utad av en sterk fjær 49 og inntar nor-malt en posisjon som vist til venstre i fig. 6. I denne posisjon samvirker kileremmen med de kileformede partier 45 i den ytre del, som vist til venstre i fig. 6. Styrken i fjæren 49 og utvekslingen på grunn av de kileformede flater 45 er så stor, at kraften 41 fra hevarmen 32 ikke vil kunne tvinge remmen 25 lengre inn i kilesporet.

Den øvre ende av fjæren 49 hviler mot et kulelager 50 som i sin tur ligger an mot en ansats 51 på drivakselen 19. Kulelageret 50 er innmontert i en rund utsparing 52 i dekslet 20. Utsparingen er forsynt med rifler 53. Kulelageret inn-tvinges i utsparingen 52 og deformerer derved riflene til rik-tig dimensjon for sikker fastholding av kulelageret. Skruene 54 forbinder dessuten beskyttelseshylsen 17 med dekslet 20.

Hvis det oppstår tilstrekkelig stor spenning i drivremmen 25, vil remmen ved kilevirkning tvinge den andre skive 44 oppad til den posisjon som er vist i fig. 6 og hvori drivremmen vil samvirke med remskiven 26 av mindre diameter. Remskiven 2 7 og hjulet 16 vil derved drives med lavere hastighet. Denne versjon av remskiven 26 er en vanlig variator-konstruk-s jon.

Ifølge fig. 5 er hevarmen 32 dreiet ytterligere i urviserretningen til en tredje posisjon så vidt forbi det død-punkt hvori resultanten av remspennkraften forløper gjennom akseltappen 33. Remmen 25 vil derved spennes så kraftig at skiven 44 ved remskiven 26 forskyves oppad, som vist i fig. 6, under motvirkning av fjæren 49. Innvirkningen av fjæren 35 er i denne posisjon nærmest ubetydelig. I denne stilling er utvekslingen større, med derav følgende, nedsatte driftshastighet, betegnet som "sakte fart". Da drivremmen 25 løper i ret-ning av pilen 55, vil drivrembevegelsen aktivt bevirke at hevarmen 32 fastholdes i den viste posisjon. Et øvre anslag 56 forhindrer ytterligere forflytting av hevarmen 32 mot høyre ifølge fig. 5.

Det opprettes på denne måte to utvekslingsforhold for henholdsvis full fart og sakte fart, foruten firikoblingsinn-stilling.

Som det fremgår av fig. 3, er transmisjonen ført rundt en leddtapp 23. Avstanden mellom akslene 19 og 12 kan derved reguleres. Remtransmisjonen kan på den måte komme til anvendelse på gressklippere av forskjellige størrelser, f.eks. med rotordiametre 483 og 533 mm (19" og 21"). Remtransmisjonen er også egnet for anvendelse på gressklippere av ulike fabri-kat som kan ha forskjellig avstand mellom akslene 19 og 12. Denne svingbarhet vil dessuten oppta den variasjon i akselav-stand som oppstår ved høydejustering av gressklipperen.

I posisjonen ifølge fig. 3, dvs. i frikoblingsstilling, er det viktig at remmen går klar av remskivene 26 og 27, og at remmen ikke i for stor grad føres bort fra skiven 34, da den derved vil kunne flokes.

Det er i dette øyemed anordnet en remreguleringsfjær 58 med et spiralviklet parti 59 samt en kort gren 60 og en lang gren 61. Spiralpartiet 59 omslutter en tapp 6 2 som er fastgjort i dekslet. Den korte gren 60 ligger an mot dekselside-kanten ved 63. Den lange gren 61 strekker seg under akseltappen for remskiven 34 og er bøyd noe oppad samt, etter å ha passert remskiven 34, utad langs remmens bakside. Partiet som er tilbøyd rundt remmen, er betegnet med 64. I stillingen ifølge fig. 3 ligger partiet 64 an mot remmen som derved frem-deles befinner seg ved sporet på remskiven 34.

Når hevarmen 32 dreies i urviserretningen, kan grenen

61 fjære oppad til anlegg mot dekslets øvre del, og derved befinne seg ute av banen for remmen, såvel i vanlig full fart, som i sakte fart. Remreguleringsfjæren er slik anordnet, at den bare trer i funksjon når hevarmen befinner seg i sin nedre frikoblingsstilling. For øvrig tvinges remreguleringsfjæren av egen kraft mot dekseloverdelen.

Ved å bringes i frikoblingsstilling vil remreguleringsfjæren tvinge remmen til den beste frikoblingsposisjon, samtidig som remmen bremses og holdes tilbake i remspennerskiven.

Det kan selvsagt benyttes andre midler enn fjæren 58, for oppnåelse av den ønskede funksjon.

Det er åpenbart av den ovenstående beskrivelse, at det

er frembragt en transmisjon med de ønskede egenskaper. Forsøk har vist at transmisjonen fungerer meget sikkert og pålitelig. Variator-remskiven er en velkjent og utprøvet konstruksjon med få deler som kan ødelegges. Remtransmisjonen er særlig uøm-fintlig og vel egnet for angjeldende formål.

I frikoblet stilling har remmen 25, på grunn av sin indre stivhet, tendens til å innta en stilling med størst mulig radius. Drivremmen 25 vil derved bringes i anlegg mot dekslets innerkant rundt drivremskiven 26, i en posisjon som vist i fig. 3, hvorved drivende samvirkning mellom drivremskiven og drivremmen forebygges effektivt. Remreguleringsfjæren fører remmen til denne posisjon, og medvirker aktivt til å tvinge remmen fra remskiven og mot dekslet. Derved oppnås full kontroll over remmen, også i frikoblingsstilling.

Grunnet systemet med de ulike stillinger for frikobling, vanlig, full fart og sakte fart oppnås visse fordeler. Ved

normal, full fart benyttes en balansert fjærkraft for spenning av remmen. Denne balanserte kraft er ikke i stand til å tvinge variator-remskivene fra hverandre. Tapene ved en variator-remskive er minst i denne stilling, hvilket også utnyttes ved normal drift.

Ved sakte fart er tapene større i remskiven, hvilket imidlertid ikke er noen alvorlig ulempe, da utvekslingsøknin-gen i alle fall medfører at kraften som overføres til hjulet, er større enn ved normal, full fart. Denne ulempe kan av-hjelpes med en tilbakevirkende fjær 49.

Da remspennermekanismen 28 og rullen 29 er beliggende mellom remskivene 26 og 27, kan dekseldelene 21 og 22 være svingbart forbundet med hverandre, slik at avstanden mellom akslene 19 og 12 kan endres innen visse grenser, som tidligere omtalt. Denne kombinasjon gir en remtransmisjon som, med hen-syn til funksjonsmuligheter og driftssikkerhet, er helt over-legen i forhold til tidligere kjente transmisjoner for gressklippere. Transmisjonen er dessuten billig i fremstilling og i vedlikehold. Da samme transmisjon kan finne anvendelse ved flere ulike typer av gressklippere av forskjellige størrelser, vil lagerholdingen av reservedeler bli enklere og billigere.

Ved transmisjonen ifølge fig. 3-5 oppnås den ytterligere fordel at transmisjonen automatisk vil omstilles til sakte fart, dersom gressklipperen belastes utover det normale, f.eks. ved at en person stiller seg på maskinen. Denne funksjon er beskrevet i det etterfølgende. Drivkraften fra motoren over-føres til drivhjulet gjennom variator-remskiven 26 og den nedre part av remmen 25 til remskiven 27. Den øvre part av remmen 25 er relativt slakk og strammes bare av remspennermekanismen

28 som utvikler tilstrekkelig friksjon for drift av gressklipperen. Ved bremsing av remskiven 27 overføres bremsekraften

gjennom remmens 25 nedre part til variator-remskiven 25. Hvis denne bremsekraft i forening med kraften fra remspennermekanismen 28 overstiger kraften fra fjæren 29, vil variatorskiven 44 forflyttes oppad, som vist i fig. 6. Samtidig slakkes den

øvre part av remmen 25, hvorved remspennermekanismen 28 dreies med urviserretningen under innvirkning av bøylefjæren 35. Til sist inntas posisjonen ifølge fig. 5, dvs. for sakte fart.

Det bør bemerkes at i posisjonen for sakte fart er det hovedsakelig fjæren 49 i variator-remskiven som leverer rem-spenning, mens remspennermekanismens 2 8 hevarm 32 hviler mot stoppknasten 56.

Det fremgår av fig. 3 at remskiven 34 i remspennermekanismen 28 ligger an mot en akseltapp 65 i frikoblet stilling. Remskiven 34 holdes derved i ro og forhindrer således at remmen 25 beveges under eventuell påvirkning av remskiven 26.

Den beskrevne transmisjon kan varieres på forskjellige måter innenfor oppfinnelsens ramme. Den drevne remskive 2 7 kan f.eks. være anordnet som variator-remskive istedenfor drivremskiven 26. Derved økes driftshastigheten i den tredje posisjon. Det er åpenbart at alle ulike hastigheter mellom de to endestillinger vil kunne oppnås ved fastholding av bære-armen 32 i en mellomliggende posisjon, dersom dette er ønskelig. Som følge av transmisjonens leddkonstruksjon er motoren elastisk opplagret. Oppfinnelsen er utelukkende begrenset av de etterfølgende krav.

Claims (3)

1. Remtransmisjon, for en gressklipper med en drivmotor (15) og et drevet hjul (11) på en aksel (12) , som omfatter en remskive (26) som er opplagret på drivmotorens utgangsaksel (19), en drevet remskive (27) som er anordnet ved hjulet (11), en mellomliggende drivrem (25) og en remspennermekanisme (28) som under innvirkning av en bøylefjær kan beveges mellom en første, frikoblet stilling hvori remmen ikke samvirker med remskivene, og en andre driftsstilling hvori remmen samvirker med remskivene, hvor transmisjonen omsluttes av et deksel (20), karakterisert ved at dekslet består av to deler (21, 22) som er svingbart forbundet med hverandre og hvor remskivene (26, 27) befinner seg i enden av den respektive del, idet avstanden mellom remskivenes aksler (19,12) kan forandres ved å endre vinkelstillingen mellom de to deler (21,

22), og at enten den drevne eller den drivende remskive (26, 27) består av en variatorremskive med variabel diameter, og at remspennermekanismen (28) kan forflyttes til en tredje stilling hvor variatorremskiven har mindre diameter.

2. Remtransmisjon i samsvar med krav 1, karakterisert ved at variator-remskiven (26) er opplagret på utgangsakselen (19), at remspennermekanismen (28) er bevegelig, i rekkefølge mellom de tre stillinger for henholdsvis frikobling, normal, full fart og sakte fart, og at transmisjonen er anordnet for å innstilles automatisk for sakte fart ved å utsettes for øket belastning.

3. Remtransmisjon i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved en remreguleringsfjær (58) som i frikoblingsstillingen vil tilbakeholde remmen mot en remskive (34) i remspennermekanismen, mens* fjæren i de to øvrige stillinger går klar av remmen.