NO116145B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til påføring av et metallbelegg på en metallstrimmel.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for påføring av et

metallbelegg på overflatene av et annet

metall eller grunnmetall ifølge vakuum-metoden.

Metallbelegg blir ofte påført andre metaller for å kombinere karakteristikkene av

de to metaller. Et metall med stor motstand

mot korrosjon blir derfor ofte avsatt som

belegg på et metall som har ønskelig styrke

for å oppnå et sterkt produkt som er mot-standsdyktig mot korrosjon. Dette er f. eks.

tilfelle når stål belegges med aluminium,

sink eller tinn. Belegg anvendes også når

det ønskes en overflate med et vakkert utseende, men hvor det metall som har en

slik egenskap, er kostbart og metallets

egenskaper utenom overflatekarakteristik-ken ikke krever metallets anvendelse i

ukombinert form. Dette er f. eks. tilfelle

med de kostbare metaller gull, platina osv.,

hvis utseende er vakkert, og det lar seg

gjøre å redusere prisen på en gjenstand

som oppviser et slikt utseende ved å plette-re metaller som nikkelsølv med et slikt

kostbart metall.

Forskjellige pletteringsmetoder kan

anvendes. Måten på hvilken belegget festes

til grunnmetallet og kvaliteten av bindingen eller adhesjonen mellom belegget og

grunnmetallet beror på den valgte metode.

Foruten kvaliteten av adhesjonen er kvaliteten av selve belegget en variabel faktor

som er avhengig av den valgte fremgangsmåte. En annen faktor som varierer med

fremgangsmåten er lengden av den tid som

medgår. Videre er bearbeidbarheten av det resulterende pletterte produkt avhengig av den anvendte fremgangsmåte. Hvilken av disse egenskaper det legges mest vekt på, er bestemmende for valg av fremgangsmåten, og prisen på det ferdige produkt vil være en funksjon av dette valg, for om-kostningene ved utførelse av prosessen etter de forskjellige metoder varierer.

De for tiden best kjente metoder som står til rådighet for påføring av et metallbelegg på et annet metall, er elektroplet-tering, drypping i en smelte, påsprøyting, sveising og lodding. Ved hvilken som helst av disse metoder må en dog gi avkall på en eller flere av de ønskede kvaliteter av belegget for at en primær kvalitet som an-sees nødvendig, kan oppnåes. En resulterende mangel kan være kvaliteten av bindingen eller adhesjonen. Dette er tilfelle når det brukes en metode hvor mekanisk kraft eller van der Waalske krefter er det eneste som bevirker adhesjon mellom belegget og det annet metall. De forskjellige fysikalske egenskaper av pletteringen og grunnmetallet, som forskjellig termisk ut-videlse, bøyelighet, hårdhet osv. kan lett bevirke at belegget skaller av under foran-derlige fysikalske betingelser. Andre metoder for oppnåelse av forbindelse mellom belegget og det andre metall består i diffusjon av pletteringsmetallet inn i grunnmetallet eller diffusjon av et mellomliggende metall inn i pletteringsmetallet og grunnmetallet som tilfellet er ved lodding. Ved slike metoder kan bindingen eller adhesjonen være god, men bearbeidelsen av produktet blir vanskeligere på grunn av den overdrevne tykkelse av skjøre legeringer eller metallforbindelser som dannes mellom de forskjellige lag, da det ikke er mulig med tilstrekkelig nøyaktighet å regulere dannelsen av slike skjøre legeringer eller metallforbindelser. I tillegg hertil kommer at prosessen foregår langsomt. Ingen av de angitte fremgangsmåter er i stand til å gi et produkt i hvilket belegget er av den art som fåes ved diffusjon, hvilket er nødven-dig for sikker adhesjon og hvor tykkelsen av diffusjonslaget eller -lagene mellom belegget og grunnmetallet kan reguleres nøy-aktig, mens samtidig prosessen forløper meget hurtig.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en pletteringsprosess som oppviser alle de ovenfor nevnte fordeler. Generelt ut-trykt omfatter prosessen påføring eller avsetning i et vakuum av beleggmetallet i dampfase på grunnmetallet som har en forhøyet temperatur, så belegg-og grunnmetallet diffunderer inn i hverandre, idet overflaten av grunnmetallet på forhånd er preparert for plettering. Ved hvilken som helst metode for plettering eller beleg<g>ing blir effektiviteten av adhesjonen mellom belegget og grunnmetallet redusert, hvis absorberte lag av gasser eller damper, som alltid er tilstede, så vel som en tynn film av oksyder, som også kan fore-komme, tillates å forbli på de angjeldende overflater. Disse hindringer må fjernes, og det er en hensikt med denne oppfinnelse å fremskaffe midler for en slik fjernelse.

Teknikken for denne fjernelse omfatter å utsette det metall som skal belegges for en reduserende atmosfære i vakuum, idet metallet herunder blir opphetet. Fjer-nelsen av adsorberte lag og reduksjon av oksydfilmer ved oppheting i vakuum kreves ikke beskyttet som en oppfinnelse i og for seg. Å utsette grunnmetallet for oppheting i vakuum før det belegges med et annet metall ved siden av å fjerne de adsorberte lag utgjør dog en vesentlig del av prosessen som vil bli nærmere beskrevet neden-for. Det å utsette grunnmetallet for oppheting på en slik måte at begge hovedhin-dringer for en god adhesjon av belegget til grunnmetallet blir fjernet, er et viktig trekk ved denne oppfinnelse.

Etter prepareringen av overflaten for belegging følger selve pletteringen. Denne utføres på en slik måte at det i løpet av den tid eller en del av den tid bele<g>get avsettes, dannes en diffusjonsbinding mellom belegget og grunnmetallet. Oppnåelsen av dette trekk utgjør en annen meget viktig hensikt ved oppfinnelsen. Diffusjonsbin-dingen sikrer at det bevirkes en varig og sterk forbindelse mellom belegget og grunnmetallet. Den teknikk, ved hvilken det sikres en diffusjonsbinding av belegget, krever at grunnmetallet har en forhøyet temperatur under beleggingen. Den for-høyede temperatur av grunnmetallet er viktig, da diffusjonsgraden av de to metaller inn i hverandre er funksjoner av temperaturen, og tidsgraden for diffusjon øker eksponensialt med temperaturen. Den rik-tige temperatur for avsetning av et gitt belegg på et gitt grunnmetall så en tilfredsstillende diffusjonsbinding vil dannes i lø-pet av kort tid avhenger av de spesielle metaller som anvendes, da hvert material har en karakteristisk diffusjonsgrad ved en gitt temperatur. Ved en kommersiell pletteringsprosess må graden for avsetning av belegget være høy. Et 10 mikron tykt belegg av aluminium kan f. eks. bygges opp i løpet av fem sekunder. I løpet av de første to sekunder av pletteringsprosessen må alumi-niumet diffundere så dypt inn i grunnmetallet at det oppnåes en sterk binding. Denne hurtige diffusjon opptrer ikke, i all fall ikke for stål og kopper, ved temperaturer under 550° C. Hvis temperaturen er lavere og diffusjonen foregår langsomt vil inn-trengningen av aluminium være liten, og bindingen eller adhesjonen tilsvarende svak.

I henhold til oppfinnelsen blir derfor grunnmetallet først oppvarmet i et vakuumkammer i en reduserende atmosfære, som fortrinsvis har et trykk på ikke mer enn 0.1 mm kvikksølv, og beleggmetallet blir deretter avsatt på det i et vakuum som fortrinsvis har et rest-gasstrykk på ikke mer enn 0.02 mm kvikksølv, og hvor pletteringsmetallet er tilstede i dampform, og grunnmetallet, i det minste ved proses-sens begynnelse, fremdeles har tilstrekkelig høy temperatur til å bevirke hurtig gjensidig diffusjon. Under disse betingelser diffunderer beleggmetallet og grunnmetallet inn i hverandre, så at der ved en legeringsdannelse eller kjemisk forbindelse mellom de to metaller fremkommer en varig og uløsbar forbindelse. Det vil forståes at ordet «legering» i denne forbindelse re-fererer seg til produktet som fremkommer ved den gjensidige diffusjon av beleggmetall og grunnmetall. Dette produkt kan være en hvilken som helst type av legering eller fast oppløsning eller intermetallisk forbindelse. Det skal bemerkes at dannelsen av en diffusjonsbinding i en meget kort tid lettes da belegget avsettes fra dets hete det belagte material etter at det er av-dampform. Dette betyr at beleggmetallet kjølt.

forefinnes i atom- eller molekylar form på Den foregående beskrivelse omfatter overflaten av grunnmetallet som skal plet- kun belegging av metall på metall. Det kan teres, og ikke som en fast masse som til- dog somme tider være forskjellig oppfat-fellet er ved alle slags impregneringsmeto- ning av hva ordet «metall» innebærer eller der uansett størrelsen av pulveret som an- omfatter. For foreliggende hensikt omfat-vendes ved en slik metode. Det skal be- ter «metall» elementer som bor, silicium så-merkes at uttrykket gjensidig^ diffusjon vel som legeringer. Når et material kan skal oppfattes slik at så snart et<v>merkbart fordampes og avsettes i vakuum på et belegg er avsatt på grunnmetallet vil det material som kan holdes på en tilstrekkelig foregå en diffusjon av belegg inn i grunn- høy temperatur, og materialene er i stand metallet, men i tillegg hertil vil. det være til å diffundere inn i hverandre, kan denne en diffusjon av atompartikler fra-grunn- prosess anvendes.

metallet inn i belegget. ~ Det vil av ovenstående fremgå at det

Diffusjon mellom belegget og grunn- er beskrevet en frem<g>angsmåte for plette-metallet skal i det minste finne sted i nær- ring av metall på metall, hvilken frem-heten av berøringsflaten mellom de to me- gangsmåte er særlig anvendelig ved mo-taller for å oppnå en uløsbar binding. Det derne kontinuerlige pletteringsprosesser. I er dog ønskelig av hensyn til utseendet og henhold til oppfinnelsen oppnåes dette ved for beskyttelse mot korrosjon at belegget at grunnmetallet i form av en beveget plate dannes slik at det går over fra legering eller strimmel fortløpende blir oppvarmet, ved berøringsflaten til rent metall på den og at fortløpende arealer av den bevegede ytre overflate. En fremgangsmåte for opp- Plate blir utsatt for metalldamper. nåelse av en slik gradering av belegget er Den kontinuerlige prosess kan utføres en annen hensikt med oppfinnelsen. i et apparat som omfatter et kammer, en . , tetningsanordning gjennom hvilken grunn-Denne fremgangsmåte for oppnåelse metallet kan innføres i kammeret, midler av gradering av belegget medfører avset- fQr frembringelse av et vakuum i kamme-ning av belegg i vakuum mens temperatu- ret en eUer flere knder for beieggmetall i ren av grunnmetallet tillates å avta fra den dampform i kammeret, midler for å føre temperatur ved hvilken det ble innført i laten oyer denne eUer disge kilder> og mid_ vakuumkammeret, hvor pletteringen fin- ler . kammeret for oppvarming av fortlø-ner sted. Under disse betingelser vil diffu- dg arealer ay overflaten av den beve. sjonsgraden avta med temperaturen, for f den passerer over nevnte denne grad varierer eksponensielt med kilde eller kiider temperaturen. Ved slutten av pletterings- „ , ',

prosessen skal temperaturen av grunnme- Ved en <f>oretrukken utførelse av appa-tallet være så lav at ingen merkbar diffu- ratet er dettes må™ ved ,en skillevegg delt sjon av grunnmetallet til den ytterste sone 1 ^ kammere, som begge kan evakueres. Et av belegget finner sted. av t]^er s°m ?n+ /vdelmg for overflatebehandling før pletteringen, og i Alternativt kan det ønskes at det hele det annet kammer foregår selve pletterin-belegg er en legering. I så tilfelle utføres gen. piaten av metallet som skal belegges hele pletteringsprosessen, mens tempera- _ grunnmetallet — beveges direkte fra det turen av grunnmetallet holdes så høy at første kammer til det annet kammer, så diffusjon av atomer finner sted gjennom oppvarmingen i det første kammer også hele belegget. Et belegg som helt ut er en tjener til å heve temperaturen av grunn-legering kan også oppnåes ved å gjeno<pp-> metallet til en passende høyde for å sikre hete det belagte grunnmetall i tilstrekkelig legeringsbinding ved pletteringen i det an-lang tid etter pletteringen for å bevirke net kammer. Etter innføringen i det an-diffusjon av grunnmetallet gjennom hele net kammer ved forhøyet temperatur av-belegget. kjøles platen under pletteringen ettersom

Når den fremgangsmåte anvendes den beveges gjennom kammeret til det sted hvorved det oppnåes en slik gradering av hvor platen eller strimmelen kveiles opp. bele<g>get, at dettes overflate består av rent Grunnmetallet som skal behandles, plase-metall, er det funnet at med enkelte ma- res i apparatet i form av en rull av plate-terialer vil beleggets overflate ikke være metall, som etter pletteringen igjen kan så klar som ønskelig. Det er et formål med kveiles eller vikles opp, og apparatet blir oppfinnelsen å bevirke at et klart slutt- etter plaseringen av metallet lukket. Ved produkt oppnåes ved i kort tid å gjenopp- plettering i vakuum foregår beleggingen 3 meget hurtig, så platen må beveges med ken fordampnin<g>smetallet tilføres kildene, stor fart fra det punkt hvor den vikles av Det er således mulig å istandbringe full-til det punkt hvor den igjen vikles opp. Det stendig regulering av tykkelsen av lege-er således av vesentlig betydning at plette- ringslaget og tykkelsen av det rene metall-ringsprosessen kan utføres med stor hur- belegg, og disse trekk gjør prosessen over-tighet, hvilket gjør den billig. legen overfor andre kjente metoder, f. eks.

Det er endelig en meget viktig hensikt belegging av stål med aluminium ifølge med oppfinnelsen å skaffe en pletterings- varmdyppingsprosessen.

metode som er basert på adhesjon ved dif- Metoden og apparatet ifølge oppfinnel-fusjonsbinding, og samtidig en metode hvor sen vil under henvisning til tegningene bli dannelsen av diffusjonsbelegget kan regu- beskrevet for plettering av stålplater med leres nøyaktig. Denne hensikt kan oppnåes aluminium for oppnåelse av et belegg med i en kontinuerlig produksjonsprosess ved en tykkelse pv 0.00625 mm. Beskrivelsen bruk av apparatet som ovenfor beskrevet, tjener naturligvis kun som en illustrasjon. En slik regulering er avgjørende for en hel- og ingen bgrensning, for prosessen er som dig utførelse av den beskrevne metode, da det klart vil forståes, også anvendelig for i enkelte kombinasjoner av grunnmetall og oppnåelse av belegg med varierende tyk-beleggmetall er den gjensidige forbindelse keise, og også for anvendelse med mange eller legering mere skjør enn både grunn- slags kombinasjoner av grunnmetall og be-metallet og beleggmetallet. Hvis belegget leggmetall.

i slike tilfeller er for tykt har det en ugun- Alle operasjoner kan utføres i en en-stig virkning på formbarheten av det be- kelt beholder 10 som ved en skillevegg 11 lagte metall. Hvis f. eks. en stålplate er be- er oppdelt i to kammere 12 og 13. En rull lagt med aluminium og en stor del av be- 14 med stålplate eller stålstrimmel er drei-legget består av en aluminium- stål-lege- bart plasert i kammeret 12, og platen 15 blir ring, vil belegget briste ved skarp bøyning, ført over avviklingsruller 16 gjennom veg-Ved den foreliggende fremgangsmåte kan gen 11 og inn i kammeret 13, hvor platen en perfekt regulering eller kontroll av tyk- føres over ruller 17 og festes til en anord-kelsen av dette legeringslag foretas. Tyk- ning 18 for oppvikling av platen etter plet-kelsen av den gjensidige diffusjon avhen- teringen. Under pletteringen beveges st al-ger hovedsakelig av tre faktorer, nemlig: platen med en hastighet på 31.5 m i mi-1) begynnelsestemperaturen av grunnme- nuttet.

tallet I kammeret 12 blir stålplatens overflate

2) den tid i hvilken <g>runnmetallet utsettes preparert før plette<r>ingen. Røret 21 i kam-for dampene av beleggmetallet mens meret 12 fØrer tn en fØrste vakuumpumpe

grunnmetallet avkjøles, og (ikke vist) som reduserer trykket i kam-3) tiden for avsetningen av beleggmetallet. meret 12 til ca. 0.01 mmHg. Røret 22 tje-Ved den foreliggende oppfinnelse kan ner som innløp for en reduserende gass, alle disse faktorer reguleres nøyaktig. For- f' eks. vannstoff som føres inn i kammeret utsatt at grunnmetallet beveges fremover 12 gjennom en nålventil, idet strømmen med jevn hastighet i det beskrevne appa- av vannstoff reguleres slik at det i kam-rat, kan den første faktor, nemlig begyn- meret opprettholdes et trykk på ca. 0.05 nelsestemperaturen av grunnmetallet, vel- mmHg. Etter å ha passert avviklingsrul-ges etter ønske ved variasjon av tempera- lene 16 går platen gjennom viklingene 23 turen i det første kammer. Den annen f ak- i en anordning for induksjonsopphetning tor, nemlig den tid i hvilken grunnmetallet som <oppv>armer stålplaten 15 til ca. 800° C. utsettes for dampene ved varierende avta- Ved f<orh>ø<y>et temperatur føres stålplaten gende temperaturer, kan reguleres ved å gjennom veggen <1>1 inn i kammeret 13. For plasere de forskjellige fordampningskilder å lette <g>jennomgangen og for å hindre at nærmere eller fjernere fra det sted hvor atmosfæren i de to kammer <b>landes, er det den første fordampningskilde er anbragt. i veggen 11 anordnet frittløpende ruller 24 Eller hvis kildene er ubevegelige, kan den- «g 25 hvis innbyrdes avstand er slik at hver ne faktor reguleres ved å la de første for- rull ligger an mot overflaten av platen som dampningskilder i det annet kammer være passerer mellom rullene,

inaktive, og la fordampning finne sted i de Stålplaten 15 går inn i kammeret med kilder som metallplaten når, etter den fremdeles forhøyet temperatur. Kildene 26 har beveget seg lenger inn i det annet for fordampning av aluminium er plasert kammer. Tiden for belegging kan reguleres i kammeret 13 og arrangert i serier. I det ved temperaturen av fordampningskildene viste apparat er utstrekningen av fordamp-eller ved den hastighet eller grad med hvil- ningskildene 6.3 m og det er tyve rader av 4

slike kilder med en avstand mellom radene på 31.5 cm. I hver rad av fordampningskilder er det to kilder for hver 31.5 cm stålplate. Hver kilde fordamper aluminium i en mengde på 2 cm<3> pr. minutt. Under sin bevegelse fremover mot oppviklingsrullene 17 passerer platen 15 over disse serier av kilder i en avstand på ca. 20 cm, idet platens temperatur avtar. Herved bevirkes at det dannes en legering av aluminium og jern nærmest skilleveggen 11, men ettersom platen beveges vekk fra denne vegg, avtar platens temperatur og dermed diffusjonsgraden av aluminium og jern, så at det ved fordampningskildene lengst borte fra veggen 11 ikke dannes noen legering, og aluminium avsettes i ren form i de ytterste soner av belegget. Etter passering av de siste fordampningskilder er platens temperatur mellom 300 og 350° C. Belegging med aluminium i kammeret 13 skjer i et vakuum som opprettholdes ved hjelp av en annen vakuumpumpe (ikke vist) enn den som bevirker vakuum i kammeret 12. Rø-ret 27 i kammeret 13 forbinder kammeret med den annen vakuumpumpe, og trykket i kammeret 13 holdes på ikke over 0.02 mmHg.

Etter at stålplaten har passert forbi fordampningskildene, har den fått et belegg av aluminium. Dette belegg vil på dette stadium ha et matt utseende. Hvis en blank overflate ønskes, kan dette oppnåes ved i kort tid å gjenopphete platen til 670° C, som er aluminiumets smelte-punkt. I tegningen betegner 28 slike gjen-opphetningsmidler, som stålplaten passerer etter pletteringen. Anordningen omfatter motstandsopphetere 31 av wolfram og metalliske reflekterende overflater 32. Etter at platen er plettert og gjenopphetet, blir den før den fjernes, rullet opp igjen. Det er nødvendig å kjøle platen før den rulles opp. Hvis den rulles opp ved en temperatur på over 150° C, vil den bli skjør. Platen kjøles ved å føre den mellom og i kontakt med et antall vannkjølte ruller 33. Disse ruller, i det minste de på den ene side, er fjærbelastet. Etter denne siste behandling passerer platen viklingsruller 17 og blir ved hjelp av anordningen 18 oppviklet til en rull.

Som angitt ovenfor, er ikke oppfinnelsen begrenset til plettering av aluminium på stål, da den samme eller en lignende prosess kan anvendes for belegging av andre materialer på andre grunnmaterialer. Ved bruk av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan en kopperplate belegges med aluminium. Det skal bemerkes at ved denne kombinasjon kan bele<g>get overføres til alu-miniumbronse ved etter pletteringen å foreta gj enopphetingen ved en temperatur på ca. 700° C.

Med visse modifikasjoner kan prosessen for plettering av stål med aluminium anvendes for plettering av stål med kopper. Ved belegging av stål med kopper må stålet ha en høyere temperatur når det går inn i pletteringskammeret. Ved å nedsette stålplatens hastighet til 15.75 m pr. minutt kan dette oppnåes ved bruk av de samme induksjonsviklinger som ved plettering av stål med aluminium. Med denne modifika-sjon vil stålplaten gå inn i pletteringskammeret med en temperatur på ca. 900°

C. For å oppnå et belegg med en tykkelse på 0.00625 mm må fordampnin<g>sgraden da reduseres til 1 cm<3> pr. minutt pr. fordampningskilde. For oppnåelse av en klar blank overflate må overflaten av belegget gjen-opphetes til ca. 1050° C. Andre materialer vil fordre avvikelser fra de ovenfor angitte kombinasjoner, men oppfinnelsens tanke eller begrep er bred nok til å omfatte disse avvikelser. I neden-stående tabell er angitt viktige data for plettering av en flerhet av materialer ved fremgangsmåten. Nevnte data er basert på foreløpige forsøk i liten skala, og da de ikke er utført på en kontinuerlig måte, kan det være at ved kontinuerlige prosesser i større skala vil andre temperaturer, for-dampningsgrader og bevegelseshastigheter vise seg mer tilfredsstillende.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til påføring av et metallbelegg på en metallstrimmel eller -bane på en slik måte at der finner sted en gjensidig diffusjon mellom beleggmetallet og metallet i strimmelen eller banen, karakterisert ved at metallstrimmelen eller -banen mates kontinuerlig frem forbi opphetningselementer i et første vakuumkammer, som inneholder en reduserende atmosfære og deretter inn i et annet vakuumkammer, hvor metallbelegget påføres på metallstrimmelen eller -banen ved termisk fordampning av beleggmetallet under vakuum, idet temperaturen av metallstrimmelen eller -banen ved hjelp av de nevnte opphetningselementer heves slik at den trer inn i det annet vakuumkammer med en temperatur på minst 400° C hvorved det sikres gjensidig diffusjon mellom beleggmetallet og metallstrimmelen eller -banen.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 for påføring av et belegg av aluminium på en overflate av en bane eller en strimmel av stål, karakterisert ved at stålhanen eller -strimmelen før den utsettes for aluminiumdampen opphetes til en temperatur på mellom 550 og 1100° C, fortrinnsvis ca. 800° C.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 for påføring av et belegg av kopper på en overflate av en stålbane eller -strimmel, karakterisert ved at banen eller strimlen, før den utsettes for innvirkningen av kop-perdampen, opphetes til en temperatur på mellom 600 og 1100° C, fortrinsvis ca. 900°C.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 for påføring av et belegg av aluminium på en bane eller strimmel av kopper, karakterisert ved at kopperbanen eller strimlen opphetes til en temperatur på mellom 550 og 950° C før den utsettes for innvirkningen av aluminiumdampen.

5. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 1—4, karakterisert ved at me-tallbanen eller -strimlen mens den utsettes for innvirkningen av metalldampen, tillates å avkjøles til en temperatur ved hvilken belegget og banen eller strimlen ikke vil diffundere merkbart inn i hverandre.

6. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 1—5, karakterisert ved at overflaten av belegget etter at en del av metalldampen er avstått som belegg ved en temperatur under den ved hvilken belegget og underlaget vil diffundere merkbart inn i hverandre, opphetes påny til en temperatur tilnærmet lik smeltepunktet for metallbelegget.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6 for påføring av et belegg av aluminium på overfalten av et stålunderlag, karakterisert ved at overflaten av aluminiumbelegget opphetes påny til en temperatur på 650 til 700° C.

8. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6 for påføring av et belegg av kopper på overflaten av et stålunderlag, karakterisert ved at overflaten av kopperbelegget opphetes påny til en temperatur på 1050° C.

9. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6 for påføring av et belegg av aluminium på overflaten av et kopperunderlag, karakterisert ved at overflaten av aluminiumsbe-le<g>get opphetes påny til en temperatur på 650 til 900° C.

10. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller følgende, karakterisert ved at reguleringen av temperaturen som strimlen eller banen opphetes til, innstilles ved regulering av fremmatningshastigheten av metallstrimlen eller -banen forbi opphet-ningsanordningen.

11. Apparat for påføring av et metallbelegg på en metallstrimmel eller -bane ifølge påstand 1-10 karakterisert ved at apparatet omfatter et første og et annet vakuumkammer, som er forbundet med hverandre med en åpning, gjennom hvilken strimlen eller banen kan føres, men som ikke tillater noen vesentlig gjennomstrøm-ning av gass og omfattende opphetningselementer i det første vakuumkammer, forbi hvilke strimlen eller banen under appara-tets drift mates frem, samt en eller flere i annet kammer anordnede kilder for frembringelse av beleggmetall i dampform og anordninger for kontinuerlig fremmatning av metallstrimlen eller -banen forbi opphetningselementene gjennom åpningen og forbi de nevnte kilder.

12. Apparat som angitt i påstand 11, karakterisert ved at det omfatter en anordning for tilførsel av en reduserende gass til det første kammer.

13. Apparat som angitt i påstand 11 eller 12, karakterisert ved at anordningen for kontinuerlig fremmatnin<g> av metallstrimlen eller -banen omfatter en anordning i det første kammer for avvikling av banen eller strimlen i en oppviklet rull, et flertall ruller for styring av strimlen eller banen forbi opphetningselementene gjennom åpningen og forbi kildene for beleggmetall i dampform og en anordning i det annet kammer for fornyet oppvikling av strimlen eller banen etter at den er påført et belegg.

14. Apparat som angitt i påstand 11, 12 eller 13, karakterisert ved at det annet kammer er forsynt med en anordning for opp-hetning av den belagte overflate av metallstrimlen eller -banen.

15. Apparat som angitt i påstandene 11 •—14, karakterisert ved at opphetningselementene omfatter induksjonsopphetnings-elementer.