NO116145B - - Google Patents

Info

Publication number
NO116145B
NO116145B NO164204A NO16420466A NO116145B NO 116145 B NO116145 B NO 116145B NO 164204 A NO164204 A NO 164204A NO 16420466 A NO16420466 A NO 16420466A NO 116145 B NO116145 B NO 116145B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
coating
metal
web
strip
temperature
Prior art date
Application number
NO164204A
Other languages
English (en)
Inventor
W Frick
T Wenger
Original Assignee
Agripat Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Agripat Sa filed Critical Agripat Sa
Publication of NO116145B publication Critical patent/NO116145B/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D235/00Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings
    • C07D235/02Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D235/04Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles
    • C07D235/24Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached in position 2
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D235/00Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings
    • C07D235/02Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D235/04Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles
    • C07D235/06Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached in position 2
    • C07D235/10Radicals substituted by halogen atoms or nitro radicals
    • DTEXTILES; PAPER
    • D06TREATMENT OF TEXTILES OR THE LIKE; LAUNDERING; FLEXIBLE MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • D06MTREATMENT, NOT PROVIDED FOR ELSEWHERE IN CLASS D06, OF FIBRES, THREADS, YARNS, FABRICS, FEATHERS OR FIBROUS GOODS MADE FROM SUCH MATERIALS
    • D06M16/00Biochemical treatment of fibres, threads, yarns, fabrics, or fibrous goods made from such materials, e.g. enzymatic
    • D06M16/006Biochemical treatment of fibres, threads, yarns, fabrics, or fibrous goods made from such materials, e.g. enzymatic with wool-protecting agents; with anti-moth agents

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Textile Engineering (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Agricultural Chemicals And Associated Chemicals (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Physical Vapour Deposition (AREA)

Description

FremgangsmÄte og apparat til pÄfÞring av et metallbelegg pÄ en metallstrimmel.
Denne oppfinnelse angÄr en fremgangsmÄte og et apparat for pÄfÞring av et
metallbelegg pÄ overflatene av et annet
metall eller grunnmetall ifĂžlge vakuum-metoden.
Metallbelegg blir ofte pÄfÞrt andre metaller for Ä kombinere karakteristikkene av
de to metaller. Et metall med stor motstand
mot korrosjon blir derfor ofte avsatt som
belegg pÄ et metall som har Þnskelig styrke
for Ä oppnÄ et sterkt produkt som er mot-standsdyktig mot korrosjon. Dette er f. eks.
tilfelle nÄr stÄl belegges med aluminium,
sink eller tinn. Belegg anvendes ogsÄ nÄr
det Ăžnskes en overflate med et vakkert utseende, men hvor det metall som har en
slik egenskap, er kostbart og metallets
egenskaper utenom overflatekarakteristik-ken ikke krever metallets anvendelse i
ukombinert form. Dette er f. eks. tilfelle
med de kostbare metaller gull, platina osv.,
hvis utseende er vakkert, og det lar seg
gjÞre Ä redusere prisen pÄ en gjenstand
som oppviser et slikt utseende ved Ă„ plette-re metaller som nikkelsĂžlv med et slikt
kostbart metall.
Forskjellige pletteringsmetoder kan
anvendes. MÄten pÄ hvilken belegget festes
til grunnmetallet og kvaliteten av bindingen eller adhesjonen mellom belegget og
grunnmetallet beror pÄ den valgte metode.
Foruten kvaliteten av adhesjonen er kvaliteten av selve belegget en variabel faktor
som er avhengig av den valgte fremgangsmÄte. En annen faktor som varierer med
fremgangsmÄten er lengden av den tid som
medgÄr. Videre er bearbeidbarheten av det resulterende pletterte produkt avhengig av den anvendte fremgangsmÄte. Hvilken av disse egenskaper det legges mest vekt pÄ, er bestemmende for valg av fremgangsmÄten, og prisen pÄ det ferdige produkt vil vÊre en funksjon av dette valg, for om-kostningene ved utfÞrelse av prosessen etter de forskjellige metoder varierer.
De for tiden best kjente metoder som stÄr til rÄdighet for pÄfÞring av et metallbelegg pÄ et annet metall, er elektroplet-tering, drypping i en smelte, pÄsprÞyting, sveising og lodding. Ved hvilken som helst av disse metoder mÄ en dog gi avkall pÄ en eller flere av de Þnskede kvaliteter av belegget for at en primÊr kvalitet som an-sees nÞdvendig, kan oppnÄes. En resulterende mangel kan vÊre kvaliteten av bindingen eller adhesjonen. Dette er tilfelle nÄr det brukes en metode hvor mekanisk kraft eller van der Waalske krefter er det eneste som bevirker adhesjon mellom belegget og det annet metall. De forskjellige fysikalske egenskaper av pletteringen og grunnmetallet, som forskjellig termisk ut-videlse, bÞyelighet, hÄrdhet osv. kan lett bevirke at belegget skaller av under foran-derlige fysikalske betingelser. Andre metoder for oppnÄelse av forbindelse mellom belegget og det andre metall bestÄr i diffusjon av pletteringsmetallet inn i grunnmetallet eller diffusjon av et mellomliggende metall inn i pletteringsmetallet og grunnmetallet som tilfellet er ved lodding. Ved slike metoder kan bindingen eller adhesjonen vÊre god, men bearbeidelsen av produktet blir vanskeligere pÄ grunn av den overdrevne tykkelse av skjÞre legeringer eller metallforbindelser som dannes mellom de forskjellige lag, da det ikke er mulig med tilstrekkelig nÞyaktighet Ä regulere dannelsen av slike skjÞre legeringer eller metallforbindelser. I tillegg hertil kommer at prosessen foregÄr langsomt. Ingen av de angitte fremgangsmÄter er i stand til Ä gi et produkt i hvilket belegget er av den art som fÄes ved diffusjon, hvilket er nÞdven-dig for sikker adhesjon og hvor tykkelsen av diffusjonslaget eller -lagene mellom belegget og grunnmetallet kan reguleres nÞy-aktig, mens samtidig prosessen forlÞper meget hurtig.
Foreliggende oppfinnelse omfatter en pletteringsprosess som oppviser alle de ovenfor nevnte fordeler. Generelt ut-trykt omfatter prosessen pÄfÞring eller avsetning i et vakuum av beleggmetallet i dampfase pÄ grunnmetallet som har en forhÞyet temperatur, sÄ belegg-og grunnmetallet diffunderer inn i hverandre, idet overflaten av grunnmetallet pÄ forhÄnd er preparert for plettering. Ved hvilken som helst metode for plettering eller beleg<g>ing blir effektiviteten av adhesjonen mellom belegget og grunnmetallet redusert, hvis absorberte lag av gasser eller damper, som alltid er tilstede, sÄ vel som en tynn film av oksyder, som ogsÄ kan fore-komme, tillates Ä forbli pÄ de angjeldende overflater. Disse hindringer mÄ fjernes, og det er en hensikt med denne oppfinnelse Ä fremskaffe midler for en slik fjernelse.
Teknikken for denne fjernelse omfatter Ă„ utsette det metall som skal belegges for en reduserende atmosfĂŠre i vakuum, idet metallet herunder blir opphetet. Fjer-nelsen av adsorberte lag og reduksjon av oksydfilmer ved oppheting i vakuum kreves ikke beskyttet som en oppfinnelse i og for seg. Å utsette grunnmetallet for oppheting i vakuum fĂžr det belegges med et annet metall ved siden av Ă„ fjerne de adsorberte lag utgjĂžr dog en vesentlig del av prosessen som vil bli nĂŠrmere beskrevet neden-for. Det Ă„ utsette grunnmetallet for oppheting pĂ„ en slik mĂ„te at begge hovedhin-dringer for en god adhesjon av belegget til grunnmetallet blir fjernet, er et viktig trekk ved denne oppfinnelse.
Etter prepareringen av overflaten for belegging fÞlger selve pletteringen. Denne utfÞres pÄ en slik mÄte at det i lÞpet av den tid eller en del av den tid bele<g>get avsettes, dannes en diffusjonsbinding mellom belegget og grunnmetallet. OppnÄelsen av dette trekk utgjÞr en annen meget viktig hensikt ved oppfinnelsen. Diffusjonsbin-dingen sikrer at det bevirkes en varig og sterk forbindelse mellom belegget og grunnmetallet. Den teknikk, ved hvilken det sikres en diffusjonsbinding av belegget, krever at grunnmetallet har en forhÞyet temperatur under beleggingen. Den for-hÞyede temperatur av grunnmetallet er viktig, da diffusjonsgraden av de to metaller inn i hverandre er funksjoner av temperaturen, og tidsgraden for diffusjon Þker eksponensialt med temperaturen. Den rik-tige temperatur for avsetning av et gitt belegg pÄ et gitt grunnmetall sÄ en tilfredsstillende diffusjonsbinding vil dannes i lÞ-pet av kort tid avhenger av de spesielle metaller som anvendes, da hvert material har en karakteristisk diffusjonsgrad ved en gitt temperatur. Ved en kommersiell pletteringsprosess mÄ graden for avsetning av belegget vÊre hÞy. Et 10 mikron tykt belegg av aluminium kan f. eks. bygges opp i lÞpet av fem sekunder. I lÞpet av de fÞrste to sekunder av pletteringsprosessen mÄ alumi-niumet diffundere sÄ dypt inn i grunnmetallet at det oppnÄes en sterk binding. Denne hurtige diffusjon opptrer ikke, i all fall ikke for stÄl og kopper, ved temperaturer under 550° C. Hvis temperaturen er lavere og diffusjonen foregÄr langsomt vil inn-trengningen av aluminium vÊre liten, og bindingen eller adhesjonen tilsvarende svak.
I henhold til oppfinnelsen blir derfor grunnmetallet fÞrst oppvarmet i et vakuumkammer i en reduserende atmosfÊre, som fortrinsvis har et trykk pÄ ikke mer enn 0.1 mm kvikksÞlv, og beleggmetallet blir deretter avsatt pÄ det i et vakuum som fortrinsvis har et rest-gasstrykk pÄ ikke mer enn 0.02 mm kvikksÞlv, og hvor pletteringsmetallet er tilstede i dampform, og grunnmetallet, i det minste ved proses-sens begynnelse, fremdeles har tilstrekkelig hÞy temperatur til Ä bevirke hurtig gjensidig diffusjon. Under disse betingelser diffunderer beleggmetallet og grunnmetallet inn i hverandre, sÄ at der ved en legeringsdannelse eller kjemisk forbindelse mellom de to metaller fremkommer en varig og ulÞsbar forbindelse. Det vil forstÄes at ordet «legering» i denne forbindelse re-fererer seg til produktet som fremkommer ved den gjensidige diffusjon av beleggmetall og grunnmetall. Dette produkt kan vÊre en hvilken som helst type av legering eller fast opplÞsning eller intermetallisk forbindelse. Det skal bemerkes at dannelsen av en diffusjonsbinding i en meget kort tid lettes da belegget avsettes fra dets hete det belagte material etter at det er av-dampform. Dette betyr at beleggmetallet kjÞlt.
forefinnes i atom- eller molekylar form pÄ Den foregÄende beskrivelse omfatter overflaten av grunnmetallet som skal plet- kun belegging av metall pÄ metall. Det kan teres, og ikke som en fast masse som til- dog somme tider vÊre forskjellig oppfat-fellet er ved alle slags impregneringsmeto- ning av hva ordet «metall» innebÊrer eller der uansett stÞrrelsen av pulveret som an- omfatter. For foreliggende hensikt omfat-vendes ved en slik metode. Det skal be- ter «metall» elementer som bor, silicium sÄ-merkes at uttrykket gjensidig^ diffusjon vel som legeringer. NÄr et material kan skal oppfattes slik at sÄ snart et<v>merkbart fordampes og avsettes i vakuum pÄ et belegg er avsatt pÄ grunnmetallet vil det material som kan holdes pÄ en tilstrekkelig foregÄ en diffusjon av belegg inn i grunn- hÞy temperatur, og materialene er i stand metallet, men i tillegg hertil vil. det vÊre til Ä diffundere inn i hverandre, kan denne en diffusjon av atompartikler fra-grunn- prosess anvendes.
metallet inn i belegget. ~ Det vil av ovenstÄende fremgÄ at det
Diffusjon mellom belegget og grunn- er beskrevet en frem<g>angsmĂ„te for plette-metallet skal i det minste finne sted i nĂŠr- ring av metall pĂ„ metall, hvilken frem-heten av berĂžringsflaten mellom de to me- gangsmĂ„te er sĂŠrlig anvendelig ved mo-taller for Ă„ oppnĂ„ en ulĂžsbar binding. Det derne kontinuerlige pletteringsprosesser. I er dog Ăžnskelig av hensyn til utseendet og henhold til oppfinnelsen oppnĂ„es dette ved for beskyttelse mot korrosjon at belegget at grunnmetallet i form av en beveget plate dannes slik at det gĂ„r over fra legering eller strimmel fortlĂžpende blir oppvarmet, ved berĂžringsflaten til rent metall pĂ„ den og at fortlĂžpende arealer av den bevegede ytre overflate. En fremgangsmĂ„te for opp- Plate blir utsatt for metalldamper. nĂ„else av en slik gradering av belegget er Den kontinuerlige prosess kan utfĂžres en annen hensikt med oppfinnelsen. i et apparat som omfatter et kammer, en . , tetningsanordning gjennom hvilken grunn-Denne fremgangsmĂ„te for oppnĂ„else metallet kan innfĂžres i kammeret, midler av gradering av belegget medfĂžrer avset- fQr frembringelse av et vakuum i kamme-ning av belegg i vakuum mens temperatu- ret en eUer flere knder for beieggmetall i ren av grunnmetallet tillates Ă„ avta fra den dampform i kammeret, midler for Ă„ fĂžre temperatur ved hvilken det ble innfĂžrt i laten oyer denne eUer disge kilder> og mid_ vakuumkammeret, hvor pletteringen fin- ler . kammeret for oppvarming av fortlĂž-ner sted. Under disse betingelser vil diffu- dg arealer ay overflaten av den beve. sjonsgraden avta med temperaturen, for f den passerer over nevnte denne grad varierer eksponensielt med kilde eller kiider temperaturen. Ved slutten av pletterings- „ , ',
prosessen skal temperaturen av grunnme- Ved en <f>oretrukken utfĂžrelse av appa-tallet vĂŠre sĂ„ lav at ingen merkbar diffu- ratet er dettes mĂ„â„ą ved ,en skillevegg delt sjon av grunnmetallet til den ytterste sone 1 ^ kammere, som begge kan evakueres. Et av belegget finner sted. av t]^er s°m ?n+ /vdelmg for overflatebehandling fĂžr pletteringen, og i Alternativt kan det Ăžnskes at det hele det annet kammer foregĂ„r selve pletterin-belegg er en legering. I sĂ„ tilfelle utfĂžres gen. piaten av metallet som skal belegges hele pletteringsprosessen, mens tempera- _ grunnmetallet — beveges direkte fra det turen av grunnmetallet holdes sĂ„ hĂžy at fĂžrste kammer til det annet kammer, sĂ„ diffusjon av atomer finner sted gjennom oppvarmingen i det fĂžrste kammer ogsĂ„ hele belegget. Et belegg som helt ut er en tjener til Ă„ heve temperaturen av grunn-legering kan ogsĂ„ oppnĂ„es ved Ă„ gjeno<pp-> metallet til en passende hĂžyde for Ă„ sikre hete det belagte grunnmetall i tilstrekkelig legeringsbinding ved pletteringen i det an-lang tid etter pletteringen for Ă„ bevirke net kammer. Etter innfĂžringen i det an-diffusjon av grunnmetallet gjennom hele net kammer ved forhĂžyet temperatur av-belegget. kjĂžles platen under pletteringen ettersom
NÄr den fremgangsmÄte anvendes den beveges gjennom kammeret til det sted hvorved det oppnÄes en slik gradering av hvor platen eller strimmelen kveiles opp. bele<g>get, at dettes overflate bestÄr av rent Grunnmetallet som skal behandles, plase-metall, er det funnet at med enkelte ma- res i apparatet i form av en rull av plate-terialer vil beleggets overflate ikke vÊre metall, som etter pletteringen igjen kan sÄ klar som Þnskelig. Det er et formÄl med kveiles eller vikles opp, og apparatet blir oppfinnelsen Ä bevirke at et klart slutt- etter plaseringen av metallet lukket. Ved produkt oppnÄes ved i kort tid Ä gjenopp- plettering i vakuum foregÄr beleggingen 3 meget hurtig, sÄ platen mÄ beveges med ken fordampnin<g>smetallet tilfÞres kildene, stor fart fra det punkt hvor den vikles av Det er sÄledes mulig Ä istandbringe full-til det punkt hvor den igjen vikles opp. Det stendig regulering av tykkelsen av lege-er sÄledes av vesentlig betydning at plette- ringslaget og tykkelsen av det rene metall-ringsprosessen kan utfÞres med stor hur- belegg, og disse trekk gjÞr prosessen over-tighet, hvilket gjÞr den billig. legen overfor andre kjente metoder, f. eks.
Det er endelig en meget viktig hensikt belegging av stÄl med aluminium ifÞlge med oppfinnelsen Ä skaffe en pletterings- varmdyppingsprosessen.
metode som er basert pÄ adhesjon ved dif- Metoden og apparatet ifÞlge oppfinnel-fusjonsbinding, og samtidig en metode hvor sen vil under henvisning til tegningene bli dannelsen av diffusjonsbelegget kan regu- beskrevet for plettering av stÄlplater med leres nÞyaktig. Denne hensikt kan oppnÄes aluminium for oppnÄelse av et belegg med i en kontinuerlig produksjonsprosess ved en tykkelse pv 0.00625 mm. Beskrivelsen bruk av apparatet som ovenfor beskrevet, tjener naturligvis kun som en illustrasjon. En slik regulering er avgjÞrende for en hel- og ingen bgrensning, for prosessen er som dig utfÞrelse av den beskrevne metode, da det klart vil forstÄes, ogsÄ anvendelig for i enkelte kombinasjoner av grunnmetall og oppnÄelse av belegg med varierende tyk-beleggmetall er den gjensidige forbindelse keise, og ogsÄ for anvendelse med mange eller legering mere skjÞr enn bÄde grunn- slags kombinasjoner av grunnmetall og be-metallet og beleggmetallet. Hvis belegget leggmetall.
i slike tilfeller er for tykt har det en ugun- Alle operasjoner kan utfÞres i en en-stig virkning pÄ formbarheten av det be- kelt beholder 10 som ved en skillevegg 11 lagte metall. Hvis f. eks. en stÄlplate er be- er oppdelt i to kammere 12 og 13. En rull lagt med aluminium og en stor del av be- 14 med stÄlplate eller stÄlstrimmel er drei-legget bestÄr av en aluminium- stÄl-lege- bart plasert i kammeret 12, og platen 15 blir ring, vil belegget briste ved skarp bÞyning, fÞrt over avviklingsruller 16 gjennom veg-Ved den foreliggende fremgangsmÄte kan gen 11 og inn i kammeret 13, hvor platen en perfekt regulering eller kontroll av tyk- fÞres over ruller 17 og festes til en anord-kelsen av dette legeringslag foretas. Tyk- ning 18 for oppvikling av platen etter plet-kelsen av den gjensidige diffusjon avhen- teringen. Under pletteringen beveges st al-ger hovedsakelig av tre faktorer, nemlig: platen med en hastighet pÄ 31.5 m i mi-1) begynnelsestemperaturen av grunnme- nuttet.
tallet I kammeret 12 blir stÄlplatens overflate
2) den tid i hvilken <g>runnmetallet utsettes preparert fÞr plette<r>ingen. RÞret 21 i kam-for dampene av beleggmetallet mens meret 12 fØrer tn en fØrste vakuumpumpe
grunnmetallet avkjÞles, og (ikke vist) som reduserer trykket i kam-3) tiden for avsetningen av beleggmetallet. meret 12 til ca. 0.01 mmHg. RÞret 22 tje-Ved den foreliggende oppfinnelse kan ner som innlÞp for en reduserende gass, alle disse faktorer reguleres nÞyaktig. For- f' eks. vannstoff som fÞres inn i kammeret utsatt at grunnmetallet beveges fremover 12 gjennom en nÄlventil, idet strÞmmen med jevn hastighet i det beskrevne appa- av vannstoff reguleres slik at det i kam-rat, kan den fÞrste faktor, nemlig begyn- meret opprettholdes et trykk pÄ ca. 0.05 nelsestemperaturen av grunnmetallet, vel- mmHg. Etter Ä ha passert avviklingsrul-ges etter Þnske ved variasjon av tempera- lene 16 gÄr platen gjennom viklingene 23 turen i det fÞrste kammer. Den annen f ak- i en anordning for induksjonsopphetning tor, nemlig den tid i hvilken grunnmetallet som <oppv>armer stÄlplaten 15 til ca. 800° C. utsettes for dampene ved varierende avta- Ved f<orh>Þ<y>et temperatur fÞres stÄlplaten gende temperaturer, kan reguleres ved Ä gjennom veggen <1>1 inn i kammeret 13. For plasere de forskjellige fordampningskilder Ä lette <g>jennomgangen og for Ä hindre at nÊrmere eller fjernere fra det sted hvor atmosfÊren i de to kammer <b>landes, er det den fÞrste fordampningskilde er anbragt. i veggen 11 anordnet frittlÞpende ruller 24 Eller hvis kildene er ubevegelige, kan den- «g 25 hvis innbyrdes avstand er slik at hver ne faktor reguleres ved Ä la de fÞrste for- rull ligger an mot overflaten av platen som dampningskilder i det annet kammer vÊre passerer mellom rullene,
inaktive, og la fordampning finne sted i de StÄlplaten 15 gÄr inn i kammeret med kilder som metallplaten nÄr, etter den fremdeles forhÞyet temperatur. Kildene 26 har beveget seg lenger inn i det annet for fordampning av aluminium er plasert kammer. Tiden for belegging kan reguleres i kammeret 13 og arrangert i serier. I det ved temperaturen av fordampningskildene viste apparat er utstrekningen av fordamp-eller ved den hastighet eller grad med hvil- ningskildene 6.3 m og det er tyve rader av 4
slike kilder med en avstand mellom radene pÄ 31.5 cm. I hver rad av fordampningskilder er det to kilder for hver 31.5 cm stÄlplate. Hver kilde fordamper aluminium i en mengde pÄ 2 cm<3> pr. minutt. Under sin bevegelse fremover mot oppviklingsrullene 17 passerer platen 15 over disse serier av kilder i en avstand pÄ ca. 20 cm, idet platens temperatur avtar. Herved bevirkes at det dannes en legering av aluminium og jern nÊrmest skilleveggen 11, men ettersom platen beveges vekk fra denne vegg, avtar platens temperatur og dermed diffusjonsgraden av aluminium og jern, sÄ at det ved fordampningskildene lengst borte fra veggen 11 ikke dannes noen legering, og aluminium avsettes i ren form i de ytterste soner av belegget. Etter passering av de siste fordampningskilder er platens temperatur mellom 300 og 350° C. Belegging med aluminium i kammeret 13 skjer i et vakuum som opprettholdes ved hjelp av en annen vakuumpumpe (ikke vist) enn den som bevirker vakuum i kammeret 12. RÞ-ret 27 i kammeret 13 forbinder kammeret med den annen vakuumpumpe, og trykket i kammeret 13 holdes pÄ ikke over 0.02 mmHg.
Etter at stÄlplaten har passert forbi fordampningskildene, har den fÄtt et belegg av aluminium. Dette belegg vil pÄ dette stadium ha et matt utseende. Hvis en blank overflate Þnskes, kan dette oppnÄes ved i kort tid Ä gjenopphete platen til 670° C, som er aluminiumets smelte-punkt. I tegningen betegner 28 slike gjen-opphetningsmidler, som stÄlplaten passerer etter pletteringen. Anordningen omfatter motstandsopphetere 31 av wolfram og metalliske reflekterende overflater 32. Etter at platen er plettert og gjenopphetet, blir den fÞr den fjernes, rullet opp igjen. Det er nÞdvendig Ä kjÞle platen fÞr den rulles opp. Hvis den rulles opp ved en temperatur pÄ over 150° C, vil den bli skjÞr. Platen kjÞles ved Ä fÞre den mellom og i kontakt med et antall vannkjÞlte ruller 33. Disse ruller, i det minste de pÄ den ene side, er fjÊrbelastet. Etter denne siste behandling passerer platen viklingsruller 17 og blir ved hjelp av anordningen 18 oppviklet til en rull.
Som angitt ovenfor, er ikke oppfinnelsen begrenset til plettering av aluminium pÄ stÄl, da den samme eller en lignende prosess kan anvendes for belegging av andre materialer pÄ andre grunnmaterialer. Ved bruk av den ovenfor beskrevne fremgangsmÄte kan en kopperplate belegges med aluminium. Det skal bemerkes at ved denne kombinasjon kan bele<g>get overfÞres til alu-miniumbronse ved etter pletteringen Ä foreta gj enopphetingen ved en temperatur pÄ ca. 700° C.
Med visse modifikasjoner kan prosessen for plettering av stÄl med aluminium anvendes for plettering av stÄl med kopper. Ved belegging av stÄl med kopper mÄ stÄlet ha en hÞyere temperatur nÄr det gÄr inn i pletteringskammeret. Ved Ä nedsette stÄlplatens hastighet til 15.75 m pr. minutt kan dette oppnÄes ved bruk av de samme induksjonsviklinger som ved plettering av stÄl med aluminium. Med denne modifika-sjon vil stÄlplaten gÄ inn i pletteringskammeret med en temperatur pÄ ca. 900°
C. For Ä oppnÄ et belegg med en tykkelse pÄ 0.00625 mm mÄ fordampnin<g>sgraden da reduseres til 1 cm<3> pr. minutt pr. fordampningskilde. For oppnÄelse av en klar blank overflate mÄ overflaten av belegget gjen-opphetes til ca. 1050° C. Andre materialer vil fordre avvikelser fra de ovenfor angitte kombinasjoner, men oppfinnelsens tanke eller begrep er bred nok til Ä omfatte disse avvikelser. I neden-stÄende tabell er angitt viktige data for plettering av en flerhet av materialer ved fremgangsmÄten. Nevnte data er basert pÄ forelÞpige forsÞk i liten skala, og da de ikke er utfÞrt pÄ en kontinuerlig mÄte, kan det vÊre at ved kontinuerlige prosesser i stÞrre skala vil andre temperaturer, for-dampningsgrader og bevegelseshastigheter vise seg mer tilfredsstillende.

Claims (15)

1. FremgangsmÄte til pÄfÞring av et metallbelegg pÄ en metallstrimmel eller -bane pÄ en slik mÄte at der finner sted en gjensidig diffusjon mellom beleggmetallet og metallet i strimmelen eller banen, karakterisert ved at metallstrimmelen eller -banen mates kontinuerlig frem forbi opphetningselementer i et fÞrste vakuumkammer, som inneholder en reduserende atmosfÊre og deretter inn i et annet vakuumkammer, hvor metallbelegget pÄfÞres pÄ metallstrimmelen eller -banen ved termisk fordampning av beleggmetallet under vakuum, idet temperaturen av metallstrimmelen eller -banen ved hjelp av de nevnte opphetningselementer heves slik at den trer inn i det annet vakuumkammer med en temperatur pÄ minst 400° C hvorved det sikres gjensidig diffusjon mellom beleggmetallet og metallstrimmelen eller -banen.
2. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 1 for pÄfÞring av et belegg av aluminium pÄ en overflate av en bane eller en strimmel av stÄl, karakterisert ved at stÄlhanen eller -strimmelen fÞr den utsettes for aluminiumdampen opphetes til en temperatur pÄ mellom 550 og 1100° C, fortrinnsvis ca. 800° C.
3. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 1 for pÄfÞring av et belegg av kopper pÄ en overflate av en stÄlbane eller -strimmel, karakterisert ved at banen eller strimlen, fÞr den utsettes for innvirkningen av kop-perdampen, opphetes til en temperatur pÄ mellom 600 og 1100° C, fortrinsvis ca. 900°C.
4. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 1 for pÄfÞring av et belegg av aluminium pÄ en bane eller strimmel av kopper, karakterisert ved at kopperbanen eller strimlen opphetes til en temperatur pÄ mellom 550 og 950° C fÞr den utsettes for innvirkningen av aluminiumdampen.
5. FremgangsmĂ„te som angitt i en av pĂ„standene 1—4, karakterisert ved at me-tallbanen eller -strimlen mens den utsettes for innvirkningen av metalldampen, tillates Ă„ avkjĂžles til en temperatur ved hvilken belegget og banen eller strimlen ikke vil diffundere merkbart inn i hverandre.
6. FremgangsmĂ„te som angitt i en av pĂ„standene 1—5, karakterisert ved at overflaten av belegget etter at en del av metalldampen er avstĂ„tt som belegg ved en temperatur under den ved hvilken belegget og underlaget vil diffundere merkbart inn i hverandre, opphetes pĂ„ny til en temperatur tilnĂŠrmet lik smeltepunktet for metallbelegget.
7. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 6 for pÄfÞring av et belegg av aluminium pÄ overfalten av et stÄlunderlag, karakterisert ved at overflaten av aluminiumbelegget opphetes pÄny til en temperatur pÄ 650 til 700° C.
8. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 6 for pÄfÞring av et belegg av kopper pÄ overflaten av et stÄlunderlag, karakterisert ved at overflaten av kopperbelegget opphetes pÄny til en temperatur pÄ 1050° C.
9. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 6 for pÄfÞring av et belegg av aluminium pÄ overflaten av et kopperunderlag, karakterisert ved at overflaten av aluminiumsbe-le<g>get opphetes pÄny til en temperatur pÄ 650 til 900° C.
10. FremgangsmÄte som angitt i pÄstand 1 eller fÞlgende, karakterisert ved at reguleringen av temperaturen som strimlen eller banen opphetes til, innstilles ved regulering av fremmatningshastigheten av metallstrimlen eller -banen forbi opphet-ningsanordningen.
11. Apparat for pÄfÞring av et metallbelegg pÄ en metallstrimmel eller -bane ifÞlge pÄstand 1-10 karakterisert ved at apparatet omfatter et fÞrste og et annet vakuumkammer, som er forbundet med hverandre med en Äpning, gjennom hvilken strimlen eller banen kan fÞres, men som ikke tillater noen vesentlig gjennomstrÞm-ning av gass og omfattende opphetningselementer i det fÞrste vakuumkammer, forbi hvilke strimlen eller banen under appara-tets drift mates frem, samt en eller flere i annet kammer anordnede kilder for frembringelse av beleggmetall i dampform og anordninger for kontinuerlig fremmatning av metallstrimlen eller -banen forbi opphetningselementene gjennom Äpningen og forbi de nevnte kilder.
12. Apparat som angitt i pÄstand 11, karakterisert ved at det omfatter en anordning for tilfÞrsel av en reduserende gass til det fÞrste kammer.
13. Apparat som angitt i pÄstand 11 eller 12, karakterisert ved at anordningen for kontinuerlig fremmatnin<g> av metallstrimlen eller -banen omfatter en anordning i det fÞrste kammer for avvikling av banen eller strimlen i en oppviklet rull, et flertall ruller for styring av strimlen eller banen forbi opphetningselementene gjennom Äpningen og forbi kildene for beleggmetall i dampform og en anordning i det annet kammer for fornyet oppvikling av strimlen eller banen etter at den er pÄfÞrt et belegg.
14. Apparat som angitt i pÄstand 11, 12 eller 13, karakterisert ved at det annet kammer er forsynt med en anordning for opp-hetning av den belagte overflate av metallstrimlen eller -banen.
15. Apparat som angitt i pĂ„standene 11 ‱—14, karakterisert ved at opphetningselementene omfatter induksjonsopphetnings-elementer.
NO164204A 1965-08-06 1966-08-05 NO116145B (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH1111165A CH443777A (de) 1965-08-06 1965-08-06 Verfahren zum SchĂŒtzen textiler Keratinfasern vor Insektenfrass und Mittel zur DurchfĂŒhrung dieses Verfahrens

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO116145B true NO116145B (no) 1969-02-03

Family

ID=4370167

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO164204A NO116145B (no) 1965-08-06 1966-08-05

Country Status (15)

Country Link
US (2) US3555040A (no)
AT (2) AT267521B (no)
BE (1) BE685174A (no)
BR (1) BR6681926D0 (no)
CH (1) CH443777A (no)
DE (2) DE1645926A1 (no)
DK (1) DK119970B (no)
ES (2) ES329907A1 (no)
FI (1) FI42651B (no)
FR (1) FR1488793A (no)
GB (1) GB1146059A (no)
IL (1) IL26278A (no)
NL (2) NL132261C (no)
NO (1) NO116145B (no)
SE (2) SE308634B (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB1370111A (en) * 1970-12-08 1974-10-09 Procter & Gamble Ltd Quaternary ammonium benzimidazole derivatives as their use as textile treatment agents
US4197307A (en) * 1977-04-12 1980-04-08 Ciba-Geigy Corporation 2-Alkylthio-, 2-alkylsulphinyl- and 2-alkylsulfonyl-6-phenylbenzimidazoles as anthelmintic agents
IE910278A1 (en) * 1990-02-16 1991-08-28 Ici Plc Heterocyclic compounds
DE4010797A1 (de) * 1990-04-04 1991-10-10 Hoechst Ag Substituierte azole, verfahren zu deren herstellung, diese enthaltende mittel und deren verwendung
US5248672A (en) * 1990-11-01 1993-09-28 The Regents Of The University Of Michigan Polysubstituted benzimidazole nucleosides as antiviral agents
PT100905A (pt) * 1991-09-30 1994-02-28 Eisai Co Ltd Compostos heterociclicos azotados biciclicos contendo aneis de benzeno, ciclo-hexano ou piridina e de pirimidina, piridina ou imidazol substituidos e composicoes farmaceuticas que os contem
IN179353B (no) * 1992-02-04 1997-09-27 Commw Scient Ind Res Org
GB9413724D0 (en) * 1994-07-07 1994-08-24 Wellcome Found Therapeutic nucleosides
GB9600143D0 (en) 1996-01-05 1996-03-06 Wellcome Found Therapeutic compounds
JP2001512453A (ja) 1997-02-13 2001-08-21 ă‚°ăƒ©ăƒƒă‚Żă‚č ă‚°ăƒ«ăƒŒăƒ— ăƒȘミテッド ăƒ™ăƒłă‚Ÿă‚€ăƒŸăƒ€ă‚ŸăƒŒăƒ«èȘ˜ć°Žäœ“
PL338454A1 (en) 1997-07-30 2000-11-06 Univ Michigan Lixofuranosilbenzimidazoles as antiviral agents
GB9807355D0 (en) 1998-04-07 1998-06-03 Glaxo Group Ltd Antiviral compound
GB9807354D0 (en) * 1998-04-07 1998-06-03 Glaxo Group Ltd Antiviral compound
DE10005277A1 (de) * 2000-02-07 2001-08-09 Bayer Ag Verfahren zur Herstellung von 2-Chlor-bezimidazol-Derivaten

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CH219067A (de) * 1939-12-11 1942-01-31 Geigy Ag J R Verfahren zum SchĂŒtzen von Haaren, Pelzwerk, Federn, fibrösen Materialien und andern Waren vor SchĂ€dlingsbefall.
GB1015937A (en) * 1963-07-17 1966-01-05 United States Borax Chem Substituted benzimidazoles and their use as herbicides

Also Published As

Publication number Publication date
AT269055B (de) 1969-03-10
AT267521B (de) 1969-01-10
IL26278A (en) 1970-10-30
FI42651B (no) 1970-06-01
DE1795614A1 (de) 1972-03-23
NL6611087A (no) 1967-02-07
US3686411A (en) 1972-08-22
DE1645926A1 (de) 1970-07-30
ES329907A1 (es) 1967-09-01
GB1146059A (en) 1969-03-19
DK119970B (da) 1971-03-15
BR6681926D0 (pt) 1973-12-26
FR1488793A (fr) 1967-07-13
ES329906A1 (es) 1967-09-01
NL132261C (no) 1971-08-17
BE685174A (no) 1967-02-06
CH443777A (de) 1968-02-15
SE308634B (no) 1969-02-17
CH1111165A4 (no) 1967-05-31
US3555040A (en) 1971-01-12
NL7103584A (no) 1971-06-25
SE332827B (no) 1971-02-22

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO116145B (no)
US2812270A (en) Method and apparatus for depositing metal coatings on metal bases
US3056694A (en) Galvanizing process
CN101466860A (zh) 仄热镀锌äžșç›źçš„çš„é«˜ćŒșćșŠé’ąćžŠçš„èżžç»­é€€ç«ć’Œćˆ¶ć€‡çš„æ–čæł•
JP2008518100A5 (no)
JP2013510233A (ja) é›»è§ŁćŠ ć·„ă‚·ăƒŒăƒˆă‚’ç†±ć‡Šç†ă™ă‚‹ă“ăšă«ă‚ˆăŁăŠă‚Źăƒ«ăƒăƒ‹ăƒŒăƒ«ć‡Šç†ă‚·ăƒŒăƒˆă‚’èŁœé€ ă™ă‚‹æ–čæł•
US2111826A (en) Galvanizing process
US3323940A (en) Method for producing smooth galvanized sheet
WO1992014860A1 (en) Matrix-coated reinforcement for production of metal matrix composites
NO126175B (no)
JPH10511313A (ja) ćžŻçŠ¶é‡‘ć±žæżăźé€Łç¶šçš„èŁœé€ æ–čæł•ćŠăłèŁ…çœź
US4214015A (en) Method of coating metal substrates with alloys at elevated substrate temperatures
CN102308016A (zh) äœżç”šé”ŒćŸșćˆé‡‘ćŒ–ć±‚æ¶‚èŠ†ćˆ†ç«‹ć·„ä»¶çš„ć·„è‰ș
US4123292A (en) Method of treating steel strip and sheet surfaces for metallic coating
US1732504A (en) Method and apparatus for coating
US2243237A (en) Process of producing metal emboss
JPH0428852A (ja) æș¶èžă‚ăŁăé‹ŒćžŻăźèŁœé€ æ–čæł•ăŠă‚ˆăłăăźèŁ…çœź
CN103602940A (zh) çƒ­é•€é”Œé•€ć±‚ćˆé‡‘ćŒ–é€€ç«çš„æ–čæł•
JPS6157905B2 (no)
JPH0660396B2 (ja) ćˆé‡‘ćŒ–è’žç€äșœé‰›ăƒĄăƒ„ă‚­é‹ŒćžŻăźèŁœé€ æ–čæł•
AT202415B (de) Verfahren und Vorrichtung zum Aufbringen eines MetallĂŒberzuges auf ein Metallband
US2175706A (en) Galvanizing sheets of metal
JPH0424429B2 (no)
JPH0515780B2 (no)
JPH02194157A (ja) ćŠ ć·„æ€§ă«ć„Șă‚ŒăŸă‚Źăƒ«ăƒăƒ‹ăƒŒăƒ«é‹ŒæżăšăăźèŁœé€ æ–čæł•ăŠă‚ˆăłèŁ…çœź