NO126175B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremstilling

av et belegg på oversiden av et glassbånd

som fremstilles ved hjelp av flyteglassmetoden.

Foreliggende oppfinnelse angår overflatebehandling av glass og hovedformålet for oppfinnelsen er å anordne et forbedret fastsittende belegg av et kondensert material på overflaten av glasset.

Fremgangsmåten går således ut på en fremgangsmåte for fremstilling av et belegg på oversiden av et glassbånd som fremstilles ved hjelp av flyteglassmetoden på et bad av smeltet metall, ved fordampning av et beleggmaterial og kondensering av dampen, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at belegget dannes ved å fordampe beleggmaterialet fra et flytende legeme som befinner seg meget nær overflaten av glassbåndet mens dette er i plastisk tilstand på badet, eller fra et smeltet legeme som hefter til en smal lokaliserende del og som har en nedoverrettet konveks menisk som akkurat er i kontakt med overflaten av glassbåndet, idet temperaturen for dampen og glasset reguleres slik at dampen kondenseres som et belegg på glassoverflaten, og belegget deretter eventuelt utsettes for en oksyderende atmosfære og varme for å danne oksyder på eller i glassets overflate.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for utforelse av nevnte fremgangsmåte, og det særegne ved apparatet i henhold til oppfinnelsen er at den smale lokaliserende del er en bjelke av et tungtsmeltelig metall som fuktes av det smeltete material og er tildannet som en beholder fra det smeltete material og<v>har en poros metallbunn som det smeltete material trenger gjennom og ned til en posisjon i nærheten av den glassoverflate som skal behandles.

Det norske patentskrift nr. 111.596 vedrorer behandling av oversiden av et glassbånd med stanno-oksyddamp, slik at stanno-oksyd loses i glasset og dette stanno-oksyd oksyderes deretter til stanni-formen i glasset. Stbrrelsen av stanni-ionet er mye storre enn for stanno-ionet og oksydasjonsprosessen resulterer i utvikling av et kompresjons-lag i overflaten slik at glasset derved ble herdet.

Behandlingen av glasset for å innfore stanno-oksyd i dets overflate i henhold til det nevnte patentskrift finner sted ved å behandle glasset med stanno-oksyddamp og stanno-oksydet går inn i glassoverflaten direkte uten forst å danne et belegg på glasset.

Fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse angår derimot fremstilling av et belegg på oversiden av flyteglass, fortrinnsvis et metallbelegg.

Oppfinnelsen er særlig anvendelig for fremstilling av et belegg på overflaten av flyteglass som fremstilles på et bad av smeltet metall ved å tilfore smeltet glass til badet med styrt volumhastighet og tillate uhindret sideveis flyting av det fremforte glass under innflytelse av overflatespenning og tyngdekraft for å frembringe et flytende, legeme av smeltet glass på badet, idet glassbåndet deretter fores fremover langs badet og avkjoles tilstrekkelig til at det"kan tas uskadd opp fra badet i båndform. Temperaturen for glasset på badet reguleres fra den varme ende, hvor det smeltede glass tilfores badet og temperaturen ligger her på omtrent 1000°C. og til den kolde ende av badet hvor båndet av flyteglass tas opp fra badet, og hvor temperaturen for glasset vanlig ligger i området omkring 600°C.

Glasset som frembringes på denne måte har de meget onskelige og velkjente "flyte-egenskaper" med plane parallelle overflater med flammepoleringsglans, idet glasset er fritt for deformasjon og overflate-feil. <*>

Under fremforingen av glasset langs badet er temperaturforholdene for glasset spesielt gunstige for overflatebehandlingen i henhold til oppfinnelsen.

Overflatebehandlingen av flyteglass kan greit•utfores ved å fore flyteglass fremover i båndform langs et bad av smeltet metall, opprettholde en beskyttende atmosfære ved et overtrykk over badet, opprettholde et smeltet legeme av et material for behandling av glasset meget nær oversiden av glassbåndet, eller ved at det smeltede legeme hefter seg til undersiden av en elektrisk ledende lokaliserende del og har en nedoverrettet konveks menisk som akkurat er i kontakt med overflaten av glassbåndet, idet den lokaliserende del spenner over bevegelsesbanen for glasset, elektrisk oppvarmende strom tilfores til den lokaliserende del, slik at det smeltede legeme oppvarmes tilstrekkelig til å slippe damper av materialet mot overflaten av det fremforte glassbånd og glassbåndet kondisjoneres termisk for dets fremforing under det nevnte smeltede legeme slik at dets overflate befinner seg i en plastisk tilstand som er mottagelig for det belegg av materialet som kondenseres på glasset. For begge utforelsesformer er det vesentlig at temperaturen for glasset og dampen reguleres slik at dampen kondenseres om et belegg på glassoverflaten.

Legemet av smeltet material kan som nevnt utgjbres av en film av det smeltede material idet denne film strekker seg tvers ov(er og

o over den hele bredde av glassbåndet og etterfylles kontinuerlig ved gjennomtrengning av materialet gjennom en poros lokaliserende del fra et reservoar av det smeltede material som rommes i den lokaliserende del.

Opprettholdelsen av filmen av det smeltede material, idet filmen, ligger meget nær inntil glassoverflaten over den hele bredde av oversiden av glassbåndet, tillater ensartet fordampning av materialet meget nær glassoverflaten og forer derved ved kondenseringen til en jevn overflatebehandling av glasset.

Legemet av smeltet material kan også som nevnt være et lari-gstrakt legeme av smeltet material som hefter seg til en smal lokaliserende del som strekker seg tvers over og over den hele bredde av glassbåndet.

Bredden av det smale langstrakte legeme av smeltet material er slik at overflatespenningskreftene som holder det smeltede legeme heftende til den smale lokaliserende del bærer vekten av det vedheftende legeme av smeltet material. Den lokaliserende del er anordnet slik at den laveste del av overflaten av det vedheftende legeme akkurat berorer overflaten av glasset.

Ved ytterligere en arbeidsmåte understøttes et tynt legeme av smeltet material like over glassoverflaten, oppvarmende elektrisk strom sendes gjennom legemet for å fordampe materialet, og dampene fra overflaten av det tynne legeme rettes nedover mot glassoverflaten.

Den oppvarmende elektriske strom kan fores gjennom det smeltede legeme ved elektriske klemmer forbundet med den del av den lokaliserende del til hvilken det smeltede legeme hefter slik at det sikres direkte elektrisk forbindelse med det smeltede legeme. Fortrinnsvis fores vekselstrom for oppvarming av det smeltede material gjennom den lokaliserende del.

For metallisering av overflaten av glasset ved å kondensere metalldamp på glassoverflaten kan beleggmaterialet foretrukket være gull, solv, kobber, tinn, vismut, sink eller aluminium.

En annen måte til å frembringe en elektrisk ledende film på oversiden av glasset er å anvende et smeltet tinnlegeme. Den fremstilte tinnbelagte glassoverflate utsettes deretter eventuelt, mens den ennå er varm, for en oksyderende atmosfære for å frembringe et tinnoksydbelegg på glasset.

Videre kan fordampede oksyder med fordel kondenseres direkte på glassoverflaten, som f.eks. oksyder av vismut, silisium, titan, jern eller antimon.

Farvet glass kan fordelaktig fremstilles på denne måte, og beleggmaterialet kan da f.eks. være kobolt, rikkel, krom eller mangan,

og den metallbelagte glassoverflate utsettes for en oksyderende atmosfære ved en temperatur som frembringer en oksydfilm som loses i glassoverflaten og danner et farvet glass.

For overflatebehandling av flyteglass omfatter apparatet en tank-konstruksjon inneholdende et bad av smeltet metall, innretninger for tilforsel av glass til badet med styrt hastighet og for å fore glasset fremover i båndform langs badet, en takkonstruksjon over tankkonstruksjonen, og innretninger for å tilfore en beskyttende atmosfere til det derved avgrensede rom over badet, og hvori den lokaliserende del er festet tvers over tankkonstruksjonen slik at den spenner over bevegelsesbanen for glassbåndet langs badet.

Den smale lokaliserende del kan være en bjelke av ildfåst material som fuktes av det smeltede metall og er formet som en beholder for det smeltede material og har en poros metallbunn, hvorigjennom det smeltede glass trenger gjennom og ned til en posisjon i nærheten av den glassoverflate som skal behandles.

Den smale lokaliserende del kan også bestå av et tungtsmeltelig metall som fuktes av det smeltede material, idet bjelken spenner over badet av smeltet metall i en hoyde over badoverflaten tilstrekkelig til å la et legeme av smeltet metall som hefter seg til stangen akkurat berore glassoverflaten.

Det tungtsmeltelige metall er fortrinnsvis wolfram eller molybden.

Den lokaliserende del kan også være formet som en grunn beholder av ildfast material for å romme det smeltede legeme som skal fordampes, en hette er festet over beholderen idet hetten er bredere enn beholderen og er anordnet til å avboye damper nedover mot glassoverflaten, og den nevnte stromtilforselskrets er forbundet til hetten slik at temperaturen i de nedoverrettede damper opprettholdes.

For at oppfinnelsen skal klarere forstås skal noen utfore<x>lses-former derav beskrives ved hjelp av eksempler med henvisning til de vedfoyde tegninger hvori: Fig. 1 er et sideoppriss av en tankkonstruksjon som rommer et bad av smeltet metall hvorpå plateglass i båndform fremstilles ved hjelp av flyteprosessen og illustrerer den lokaliserende del med en poros bunn, hvorunder en film av smeltet material dannes nær overflaten av glassbåndet nær den varme ende av badet. Fig. 2 er et planriss av apparatet i fig. 1 med takkonstruksjonen fjernet.

Fig. 3 er et snitt langs linjen III-III i fig. 2.

Fig. h er et riss i likhet med fig. 3 °g illustrerer en annen utforelsesform av oppfinnelsen (direkte kontakt med glassoverflaten) ..

Fig. 5 er et snitt langs linjen'V-V i fig. h, og

Fig. 6 er et loddrett snitt gjennom en annen utforelsesform, hvori dampene rettes nedover mot glassoverflaten. Fig. 1, 2 og 3 i tegningene vedrorer den vanlig flyteprosess, hvor et bad av smeltet metall 1, f.eks. smeltet tinn eller tinnlegering hvori tinn overveier og som har en spesifikk vekt storre enn for glass, inneholdes i en tankkonstruksjon omfattende et gu]<y> 2, endevegger 3 og h og sidevegger 5. Endeveggene 3 og h og sideveggene 5 er utformet i ett stykke med gulvet 2.

På toppen av endeveggen 3 ved innlopsenden av tankkonstruksjonen er der montert en helletut med bunn 6 og sidevegger 7 som sammen med bunnen utgjor en rektangulært formet leppe 8, hvorover smeltet glass 9 helles med styrt volumhastighet ut på overflaten 10 av badet 1 av smeltet mdall. Den volum-messige stromnings-hastighet for smeltet glass 9 over leppen 8 i helletuten styres ved hjelp av en regulerende delevegg 11 som holder tilbake en hbyde av smeltet glass 12 på bunnen 6 i helletuten som danner en forlengelse av en forherd i en glass-smeltetank.

Over tankkonstruksjonen er det montert en takkonstruksjon som utgjores av et tak 13, endevegger 1^ og 15 og sidevegger 16. Takkonstruksjonen avgrenser et overbygg 17 over badet og innlopsehdeveggen strekker seg nedover mot overflaten av det smeltede glass som helles ut på badet for 'å avgrense et innlop 18 med begrenset hbyde, og hvorigjennom smeltet glass fores fremover langs badet,. Ved utlbpsenden av tankkonstruks jonen avgrenser utlbpsendeveggen 15 av takkonstruksjonen et utlbp 19, hvorigjennom det ferdige glassbånd 20 tommes ut på transportvalser 21 som utover en trekk-kraft på glasset for å hjelpe til med å fore glassbåndet fremover langs badet.

Temperaturregulatorer 22 er neddykket i badet og der er anordnet stråleoppvarmere 23 i takkonstruksjonen. Disse styrer sammen temperaturbetingelsene for glasset gjennom hele dets bevegelse langs badet av smeltet metall. En beskyttende atmosfære, f.eks. en inert gass som nitrogen, helium eller argon tilfores til overbygget 17 gjennom ledninger 2h som er forbundet ved hjelp av samleledninger 25 til en hovedtilfbrselsledning 26 montert over taket 13. Atmosfæren holdes på et overtrykk i overbygget over badet og forhindrer inntrengning av utvendig atmosfære i overbygget 17. Atmosfæren virker således som en beskyttende atmosfære for å forhindre oksydasjon av det smeltede metallbad og av metalldeler i apparatur som monteres i overbygget over badet av smeltet metall.

For enkelte utforelsesformer kan den atmosfære som tilfores omfatte en reduserende bestanddel, og atmosfæren kan f.eks.

bestå av 95$ nitrogen og 5$ hydrogen.

Det smeltede glass 9 som strommer over helletutleppen 8 ut på badet danner et lag 28 av smeltet, glass på badoverflaten og dette lag. har en temperatur på omtrent 1000°C. Med denne temperatur som styres av oppvarmerne 23 i overbygget og regulatorene 22 i badet av smeltet metall, flyter det smeltede glass i laget 28 uhindret sideveis som vist i fig. 2 til-grensen for dets fri flyting og danner et svommende legeme 29 av smeltet glass som så fores fremover i båndform langs badet. Tankkonstruks jonen ved overflatenivået 10 for badet er bredere enn glassbåndet fremstilt på denne måte ved uhindret sideveis flyting.

Glasset avkjoles under denne flyting og under dets fortsatte fremforing underkastes det en overflatebehandling for dannelse av et belegg i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

En lokaliserende del 30 i form av en bjelke av tungtsmeltelig metall, f.eks. wolfram eller molybden spenner over badet av smeltet metall i dette området, hvor glasset fremdeles er så

varmt at dets overflate befinner seg i en plastisk tilstand mottagelig for modifisering. Den lokaliserende del har form av en bjelke som er formet som en beholder for smeltet material som skal anvaides for overflatemodifisering av glasset. Endene av bjelken har massiv form, som vist ved 31 "i fig 3, °g hviler på og er isolert fra toppen av sideveggene 5 av tankkonstruksjonen. Den' sentrale del'av bjelken som strekker seg tvers overog over hele bredden av glassbåndet 20 er tildannet med sidevegger 32 som strekker seg tvers over badet mellom de massive ender 31 °g en bunn 33 som består av porost ildfast material, fortrinnsvis poros wolfram. Bunnen er f.eks. tildannet av sintret wolfram. Sideveggene 32 og gulvet 33 avgrenser således inne i bjelken en

en beholder for et reservoir 3<*>f av smeltet material. Dette .smeltede legeme 3>+ er f.eks. at legemet av smeltet solv og nærværet av den ikke oksyderende atmosfære i rommet over badet beskytter både w±frambjelken 30 og legemet av smeltet solv 3<*>+ mot oksydasjon.

Det anordnes elektrisk forbindelse til de massive endestykker

av bjelken 30 ved hjelp av tunge samleskinner antydet ved 35-Disse samleskinner er som vist skjematisk i fig. 3 forbundet til den sekundære vikling i en stromtransformator 36 for tung belastning som avgir en vekselstrom. En meget kraftig vekselstromstyrke, f.eks. 2000 ampere tilfores ved en lav spenning og passeringen av denne vekselstrom gjennom den lokaliserende del hever temperaturen for bjelken 30 til en temperatur over 2000°C. Frekvensen for vekselstrømmen er vanlig frekvensen fra hoved-ledningene, men både frekvensen og stromstyrken for den avgitte vekselstrom kan varieres for å regulere den temperatur som oppnås i reservoiret 3^ av smeltet metall og i den porose bunn av den lokaliserende del hvorigjennom det smeltede metall, f.eks. solv, trenger jgjennom for under den porose bunn å danne en film 37 av smeltet solv, hvilken film strekker seg tvers over og over hele bredden av glassbåndet ved at den hefter til undersiden av det porose gulv 33- Filmen 37 erstattes kontinuerlig ved hjelp av smeltet solv som trenger gjennom den porose bunn 33 fra reservoiret 3<1>+»

Ved en utforelsesform er den porose bunn av wolfram 3 rom tykk og undersiden av bunnen er 15 cm langt i retningen for fremforingen av glassbåndet langs badet. Reservoiret 3^ er omtrent 6 mm dypt og det forstås at alle dimensjoner i tegningene i illustrerende hensikt er overdrevet.

Bjelken 30 understottes slik at undersiden av den porose bunn

33 ligger meget nær oversiden 38 av glassbåndet som beveger seg fremover langs badet. F.eks. er undersiden av bunnen 33,

og folgelig filmen 37 av smeltet metall, beliggende omtrent 2 mm over båndoverflaten 38. På grunn av at glasset holdes ved en hoy temperatur, f.eks. i området 600-950°C er der ingen risiko

for at den meget varmere smeltede metallfilm 37 skal bevirke noen skade på glasset, og temperaturen for glasset er tilstrekkelig lav til å tillate kondensering av fordampet solv fra filmen 37

på oversiden av glasset.

På grunn av dannelsen av den ensartede film 37 som strekker seg tvers over den fulle bredde av glassbåndet foregår der en jevn frigivelse av fordampet solv mot glassoverflaten og jevn kondensering av solvdamp på denne. Metallpartikler som er kondensert på glassoverflaten kan synke inn i den varme glass-overfiate i en utstrekning tilstrekkelig til å sikre at det kondenserte metallbeiegg sitter fast på glasset, hvilket resulterer i et ytterst varig metallfilmbelegg på glasset.

Etter at glasset kommer ut fra undersiden av bjelken 30 og bærer sitt metalliserte overflatebelegg vil det avkjoles på vanlig måte under fortsatt fremforing langs badet inntil det når en temperatur på omtrent 600°C nær den kolde ende av badet ved hvilken temperatur glassbåndet kan tas uskadd opp fra badoverflaten ved hjelp av valsene 31 for foring til en kjoleovn.

En ikke-oksyderende atmosfære opprettholdes i kjoleovnen for å forhindre oksydasjon av den metalliserte overflatefiim.

På grunn av at en jomfruelig varm glassoverflate , som nettopp er dannet ved den uhindrete sideveis flyting av det smeltede glass på overflaten av badet av smeltet metall, behandles ved fordampning av et smeltet metall nær inntil denne overflate, oppnås ytterst god hefting av metallet til glasset og denne hefting forstyrrer ikke de vanlige egenskapene for glasset oppnådd ved flyteprosessen.

Den jevne oppvarming av det smeltede metall for å bevirke dets fordampning nær inntil glassoverflaten resulterer i produksjon av ensartede og jevne belegg av metall på glasset. Andre metaller som, med hell er blitt anvendt omfatter gull, kobber, tinn, vismut, sink og aluminium. Med de mer reaktive metaller som f.eks. aluminium, anvendes en inert atmosfære som f.eks. argon, som enten fyller hele overbygget 17 eller opprettholdes bare i fordampningssonen innenfor et kammer som omslutter bjelken 30.

En annen utfbrelsesform er illustrert i fig. •+ og 5 som viser en lokaliserende del i form av en smal bjelke av tungtsmeltelig metall 39? f.eks. av wolfram eller molybden. Bjelken 39 holdes mellom de massive endestykker 31 hvorigjennom oppvarmende strom tilfores på samme måte som illustrert i fig. 1-3- Legemet av smeltet metall, f.eks. smeltet metall som skal anvendes ved behandlingen av glassoverflaten er et langstrakt legeme som,

som antydet ved <*>+0, hefter til undersiden av den smale lokaliserende del. Bredden av den lokaliserende del 39 som her betraktes i fremforingsretningen A for glassbåndet 20 langs badet er f.eks. 6 mm, og i denne bredde henger smeltet metall, f.eks. smeltet solv som utgjor legemet *+0, ned i en omtrent halvsylindrisk form som antydet i fig. 5 under stangen 39- Anordningen av den lokaliserende bjelke 39 i det illustrerte apparat er slik at legemet k- 0 som hefter til bjelken akkurat rorer glassoverflaten 38 som behandles.

Den kraftige vekselstromstyrke, f.eks. 2000 ampere, fores gjennom bjelken 39 og flyter også gjennom det smeltede legeme <*>+0 for å opprettholde dette ved en temperatur på omtrent 2000°C. Fremforingshastigheten for båndet sikrer at der ikke skjer noen skade på glassoverflaten på grunn av overoppvarming, spesielt på grunn av det forhold at det smeltede legemet kO akkurat berorer glassoverflaten, idet dette betyr at der foregår bare et lite varmetap fra legemet kO ved ledning til glasset. Smeltet metall fordampes fra den nedover-rettede menisk-overflate av legemet kO mot glassoverflaten og den avstand som dampen må bevege seg for den kommer i kontakt med oversiden 38 av glassbåndet er ytterst liten. Den ikke-fuktede natur av kontakten mellom det smeltede legeme ^+0 og glassoverflaten 38 resulterer i nedover-vendte smeltede metalloverflater ved både oppstroms- og nedstroms-kanten av det smeltede legeme ^-0 og glasset, og dette sikrer store avsetningshastigheter og forer til et sterkt konsentrert overflatebelegg på glasset.

I tillegg til den vekselstrom som i den illustrerte utforelsesform fores gjennom den lokaliserende del kan en likestromskomponent overlagres for å strbmme fra den lokaliserende del gjennom tykkelsen av glasset som behandles til badet av smeltet metall 1. En elektrode neddykket i det smeltede metallbad muliggjor at denne likestromskomponent blir effektiv. Tilstede-værelsen av likestroms-komponenten fremmer fuktirgen av det smeltede metall til bjelken og kan også modifisere glassoverflaten umiddelbart for. dampavsetningen fra nedstrdmskanten av legemet hO. Dette kan hjelpe til med å frembringe kimpunkter på overflaten 38 av glasset for den videre kondensering av metalldamper slik at det forer til forbedret adhesjon av metallfilmen til glasset.

Ved utforelsesformen i fig. 6 er den lokaliserende del fåmet

som en grunn kullbeholder ^1 som strekker seg tvers over tankkonstruksjonen og understottes således mellom tanksideveggene 5 at bunnen av beholderen ^-1 befinner seg umiddelbart over

oversiden av glassbåndet 20. Der kan f.eks. være et 2 mm's gap mellom bunnen av beholderen og glassoverflaten.

Et grunt legeme k2 av det smeltede material befinner seg i beholderen og har stor overflate, hvorfra fprdampning kan finne sted til den glassoverflate som skal belegges.

En hette eller et kammer ^3, f.eks. av tungtsmeltelig metall eller kull, er festet over beholderen og understottes mellom tanksideveggene og avstives ved hjelp av strevere kh festet til takkonstruksjonen eller til en bærebjelke som bæres av takkonstruksjonen. Hetten >+3 er videre enn beholderen <*>+1 slik at langstrakte, spalteformede kanaler H5 < blir tilbake mellom innsiden av hetten og utsiden av beholderen, idet disse kanaler avboyer de damper som stiger opp fra overflaten av det smeltede legeme h2 i retning nedover. Hetten og beholderen er begge elektrisk oppvarmet til omtrent den samme temperatur slik at temperaturen for dampene bibeholdes når de avbbyes nedover av hetten og mot glassoverflaten hvor dampene kondensere.

Overflatebeleggingen kan utfores nær den varme ende av badet av smeltet metall, men det foretrekkes å anvende metoden nær utlopsenden av badet, hvor temperaturen av glasset f.eks. er 700°C. På grunn av den kontinuerlige fremforing av glassbåndet uncter bjelken med hoy temperatur skjer der ikke noen uttilatelig oppvarming av glassbåndet på grunn av nærværet av den varme bjelke som strekker seg tvers over båndet. Der er således ingen begrensning med hensyn til hvor fremgangsmåten kommer til anvendelse i flyteprosessen så lenge glassoverflaten er tilstrekkelig varm til å være mottagelig for beleggingen, men befinner seg under temperaturen for det' material som anvendes for å belegge glasset. I .tillegg til smeltede metaller, som anvendes for å gi sterkt reflekterende overflater, kan oksydbelegg frembringes på glassoverflaten, f.eks. belegg av oksyd av vismut, silisium, titan, jern eller antimon.

Noen anvendelsesområder for fremgangsmåten er å fremstille speilfinish på glass når det f.eks. i det smeltede legeme anvendes solv eller aluminium.

Varmereflekterende glass kan også fremstilles ved å anvende

gull eller kobber, og også ferrooksyd kan anvendes for dette formål når det fordampes mot glassoverflaten ved den varme ende

av flyteprosessen og tillates å opplose seg i glassoverflaten.

Optiske inteferensfilmer kan også oppnås ved å oksydere metall-filmer eller ved fordampning av et oksyd mot glassoverflaten. Flerlags belegg kan også bygges opp, f.eks. for selektivt å reflektere infrarod varme.

Kulbrte glass kan fremstilles ved å oksydere metallfilmen som

er frembragt på glassoverflaten. F.eks. kan en film av kobolt-metall oksyderes til koboltoksyd og blått glass oppnås ved å tillate koboltoksydet å opplose seg i glassoverflaten ved passende temperaturregulering. På samme måte kan en film av nikkel, krom eller mangan fremstilles på glasset, og ved oksydering og påfolgende opplosning i glasset gir nikkeloksydet en gråfarve, kromoksyd gir en gronnfarve og manganoksyd gir en purpurfarvet toning.

^Videre kan elektrisk ledende glass fremstilles ved å frembringe tynne filmer av gull eller av blandinger av tinnoksyd og antimon-

oksyd på glassoverflaten. Mer enn ett metall eller oksyd kan anvendes ved beleggingen, ved f.eks. å anvende legemer av metall-legeringer som f.eks. en tinn-antimonlegering eller ved dobbel behandling, hvori forst glasset utsettes for damper av det ene metall og deretter for damper av det annet metall.

Oppfinnelsen muliggjor således fremstilling av overflatebelagt

glass, hvorunder manglene ved tidligere vakuumteknikk unngås,

og forer til et metallisert eller oksydbelagt glass med ét fastsittende belegg med meget stdrre adhesjon og varighet enn det er blitt oppnådd ved tidligere kjent teknikk.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et belegg på oversiden av et glassbånd som fremstilles ved hjelp av flyteglassmetoden på et bad av smeltet metall, ved fordampning av et beleggmaterial og kondensering av dampen, karakterisert ved at belegget dannes ved å fordampe beleggmaterialet fra et flytende legeme som befinner seg meget nær overflaten av glassbåndet mens dette er i plastisk tilstand på badet, eller fra et smeltet legeme som hefter til en smal lokaliserende del og som har en nedoverrettet konveks menisk som akkurat er i kontakt med overflaten av glassbåndet, idet temperaturen for dampen og glasset reguleres slik at dampen kondenseres som et belegg på glassoverflaten, og belegget deretter eventuelt utsettes for en oksyderende atmosfære og varme for å danne oksyder på eller i glassets overflate.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det smeltede legeme hefter til en lokaliserende del som oppvarmes elektrisk for å fordampe beleggmaterialet fra det smeltede legeme.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det smeltede legeme utgjores av en film som strekker seg på tvers av og over hele bredden av glassbåndet og som etterfylles kontinuerlig fra et reservoir av smeltet material, som holdes i den lokaliserende del, ved g jennomtrengning- av materialet gjennom en pords lokaliserende del.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1 , karakterisert ved at et tynt legeme av smeltet material understottes like over glassoverflaten, elektrisk strom for oppvarming sendes gjennom legemet for å fordampe materialet, og dampene fra overflaten av det tynne legeme rettes nedover mot glassoverflaten.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-*+, karakterisert ved at det som beleggmaterial anvendes gull, solv, kobber, tinn, vismut, sink eller aluminium.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, hvor det som beleggmaterial anvendes tinn, karakterisert ved at den tinnbelagte glassoverflate, mens den ennå er varm utsettes for en oksyderende atmosfære for å danne et tinnoksydbelegg på glasset.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-*+, karakterisert ved at det som beleggmaterial anvendes et oksyd av vismut, silisium, titan, jern eller antimon.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1- 1!-, karakterisert ved at det som beleggmaterial anvendes kobolt, nikkel, krom eller mangan, og at den metallbelagte glassoverflate utsettes for en oksyderende atmosfære ved en temperatur tilstrekkelig hoy til å danne en oksydfilm som loses i glassoverflaten og danner et farvet glass.

9. Anordning ved apparat for fremstilling av glass ved flyteglassmetoden (Float-glass-prosessen) for belegning av glass ifølge krav 1, karakterisert ved én smal bjelke (30) anbragt på.tvers av glassets fremføringsbane og bestående av et tungtsmeltelig metall som fuktes av smeltet beleggmateriale (34) og er tildannet som en beholder for det smeltete material (34) og har en porøs metallbunn (33) som det smeltete material trenger gjennom og ned til en posisjon i nærheten av den glassoverflate som skal behandles.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at den lokaliserende del er en smal bjelke av wolfram eller molybden.