NO115490B - - Google Patents

Description

Tannpleiemiddel.

Foreliggende oppfinnelse vedrører tannpleiepreparater.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et tannpleiepreparat, som inneholder som den eneste eller vesentlige rensende og polerende bestanddel partikkelfor-met dehydratisert kiselsyregel med en middels partikkeldiameter i området fra 2 til 20 mikron, og fortrinnsvis i området fra 5 til 15 mikron, og med et overflateareal av i det minste 600 m<2>pr. g, og fortrinnsvis fra 8 til 17 vektprosent av tannpleiemidlet. Oppfinnelsen er basert på den overraskende oppdagelse at den foran definerte dehydratiserte kiselsyregel er i besittelse av en god rensende evne og gir en høy glans til tann-emaljen uten noen særlig sterk avskraping eller avslipning av tannemaljeoverf laten.

Den partikkelformede dehydratiserte kiselsyregel kan fremstilles på følgende måte: En kiselsyrehydrosol fremstilles ved å blande en natriumsilikatoppløsning med en mineralsyre, som f. eks. svovelsyre. Hydrosolen som dannes ved denne fremgangsmåte, gis anledning til å danne en gel under passende betingelser. Den resulterende masse av hydrogelen oppbrytes derpå mekanisk og vaskes fritt for salt. Hydrogelen tørkes på en hensiktsmessig måte (f. eks. ved. 100—120° C) ved hjelp av termiske hjelpemidler for å gi et amorft, kornformet produkt med vil-kårlig eller tilfeldig mikroporøs struktur og ca.

5 % gjenværende vanninnhold. Dette produkt

reduseres deretter til den ønskede lille partikkel-størrelse.

Den foretrukkede rensende og polerende bestanddel av dehydratisert kiselsyregel har en middels partikkeldiameter av ca. 10 mikron og et overflateareal av ca. 700 m<2>pr. gram.

For å få den ønskede struktur og tixotropis-ke egenskap kan tannpleiepreparatene i henhold til oppfinnelsen foruten den ovenfor be- skrevne kiselsyre-rense- og poleringsbestanddel inneholde fra 0,5 til 20 vektprosent og fortrinnsvis fra 2 til 15 vektprosent av tannpleiemidlet av en syntetisk kiselsyre som er i besittelse av for-tykkende og gelatinerende egenskaper. Slik par-tikkelformet syntetisk kiselsyre har en middels partikkeldiameter under 4 mikron og et overflateareal av mindre enn 400 m<2>pr. gram. Kiselsyre av denne art fjerner ikke flekker fra tennene.

Små mengder av opp til 10 vektprosent av tannpleiemidlet av konvensjonelle tannslipemid'-ler, som f. eks. vann-uoppløselig natriummeta-fosfat kan også innføres.

Tannpleiemidlet ifølge oppfinnelsen kan og-så inneholde forskjellige, eventuelt ønskede be-standdeler, f. eks. en såpe eller et syntetisk ren-semiddel som skumningsmiddel, aroma- eller smakstoffer, pufferstoffer, søtningsmidler, som f. eks. saccharin, fuktemidler, preserveringsmid-ler, f arvestoff er, stoffer som bevirker ugjennom-siktighet, som f. eks. titandioksyd, og pulveri-serte polymerer, som f. eks. a-olefinpolymer, f. eks. polyetylen.

Tannpleiemidlet kan inneholde en bærer og et mykningsmiddel og et bindemiddel for å gi tannpleiemidlet en glatt struktur og en god flytbarhet. Glycerol og sorbitol er foretrukkede bærere og mykningsmidler men andre, f. eks. propylenglykol og polyetylenglykol, kan også anvendes. Eksempler på hensiktsmessige bindemid-ler som kan anvendes er gummitragant, natri-umkarboksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose, carragheen og derivater herav, stivelsesderivater og johannesbrød-gummi.

I tannpleiemidlene i henhold til oppfinnelsen kan det også innføres profylaktiske eller terapeutiske midler, som f. eks. germicider, anti-biotika, astringerende forbindelser eller fluor-inneholdende forbindelser. Typiske eksempler herpå omfatter tyrotrycin, klorfylliner, heksa-klorfen, sarcosider, astringerende salter av vann-oppløselige, ioniserbare fluor-inneholdende forbindelser, f. eks. natriumfluorid, tinn-II-fluorid og natriummonofluorfosfat.

Slike profylaktiske eller terapeutiske midler anvendes i en virksom eller gavnlig mengde som normalt varierer fra 0,01 til 2 vektprosent av tannpleiemidlet, beregnet som fluoridioner i tilfelle av vann-oppløséiige terapeutiske fluor-inneholdende forbindelser. Bæremidlene eller myk-ningsmidlehe anvendes generelt i en mengde fra ca. 5 til 70 %, bindemidlene i en mengde av fra 0,5 til 30 %, aroma- eller smakstoffene i eri mengde fra 0,1 til 5 %, vann i en mengde av opp til ca. 60 vektprosent av tannpleiemidlet, skuiii-ningsmidlene av fra 0,01 til 6 %, pufferstoffene 1 en mengde av fra 0,02 til 10 %, og preserve-ringsstoffer i en mengde av fra 0,01 til 2 %, idet alle de foran anførte prosentméngder ér basert på vekten av tannpleiemidlet.

I de følgende eksempler som viser tånnpleie-preparater i henhold til oppfinnelsen ble følgen-de forsøksarbeidsmåter anvendt.

Avslipningsfdrsøk.

Avslipriihgsprøven (emaljetap) ble utført ved å måle tykkelsen av én uttrukkét menheské-

tann før og efter børsting med et bestemt tannpleiemiddel, og en opptredende forskjell repre-senterte emaljetapet. Forsøkstannen ble først forbehandlet eller kondisjonert ved lagring i ledningsvann inntil tykkelsesmålingene var konstant og forble konstant i tre på hverandre føl-gende døgn. Tannen ble montert i bunnen av en metallkopp direkte under en roterende børste av den type som anvendes av tannleger ved pro-fylaktisk arbeide. Slammet av forsøksproduktet ble derpå helt ned i koppen og maskinen ble satt i drift. Koppen og tannen ble beveget langsomt frem og tilbake under den roterende børste i en periode av 1 time. Tanntykkelsen ble derpå påny målt. Forskjellen mellom de opprinnelige og sluttelige målinger av tanntykkelsen represen-terte avslipningstapet. Avslipningstapverdien ble basert på middelstallet fra resultatene av be-handlingen av tre tenner. Aksepterbare avslip-ningstapverdier antas å være fra null til ca. 5 mikron.

Glansforsøk.

Glansforsøksprøven for å vurdere evnen til å forbedre tannglansen ble utført på følgende måte.

Den labiale overflate av en utrykket for-tann fra et menneske ble gjort glatt med sandpapir og glatningen eller pusningen ble avsluttet med sandpapir av finkorntypen, etterfulgt med pulverisert aluminiumoksyd og derefter gjort matt ved pusning med et slam av kalk. Emalje-overflaten oppviste derefter det karakteristiske utseende av fordypninger som en overflate som er gjort matt med kalk oppviser, Matthetsgra-den ble utført til en jevn lav refleksjonsverdi som ble målt ved hjelp av en lyskilde-fotocelle-apparatur. Denne måling er tannoverflatens opprinnelige glans. Tannen ble derpå børstet med forsøkspreparatet på en børstemaskin i en periode av 2 timer, hvorefter igjen glansen ble målt. Forskjellen mellom for-børstningsglans-tallet og det tall som man fikk efter børstningen med forsøkstannpleiemidlet representerer glans-økningen. Resultatet på tre forskjellige tenner ble utregnet som middeltall for å få glansøk-ningsverdien.

Renseforsøk.

Tånripleiemidlets renseevne ble vurdert eller undersøkt in vitro under anvendelse av følgende arbeidsteknikk.

En maisproteinfilm ble fremstillet på strim-ler av en kobberlegeringsoverflate, og denne film skulle tj ene til å etterligne eller simulere hard-heten av den tynne, hinne på tennene. Filmen ble børstet i 6 minutter med et slam av tannpleiemidlet (1 del) i vann (2 deler) under anvendelse av av den reciproserende børstende virk-ning av en børstemaskin som ydet 150 dobbelt-slag pr. minutt. Børstehodet var utstyrt med flate børstekriippér av medium nylonbørster. Eh vekt av 230 g ble anbragt på toppen av børste-hodet.

Vurderingen av graden av avslipning av maisproteinfilmen var bare semi-kvantitativ,

dvs. strimlene ble sammenlignet visuelt med en strimmel børstet med et siam (1 del tannpleie-middéi, 2 deier vann) av éh kommersiell tann-

pasta som inneholdt ca. 50 % dikalsiumfosfatdi-hydrat, og med en annen strimmel børstet med vann. Hvert slam ble anvendt tre ganger. MensVannbørstingen ikke fjernet noen merkbar tnehgde av filmen så fjernet børstingen med den kommersielle tannpasta en betydelig mengde.

Under prøvningen av alle tannpleiemidlene ble den samme kommersielle tannpastamengde eller -enhet og vannmengde prøvet samtidig for å ta hensyn til avvikelser av avgnidningen som kunne skyldes mulige forskjeller i maisproteinfilmen.

I de følgende eksempler var det anvendte kiselsyreinneholdende rense- og poleringsmiddel en kiselsyf exerogel med en middels partikkeldiameter i området 8 til 13 mikron, særlig ca. 10 mikron, og med et overflateareal av ca. 700 m<2>pr. gram. Den har en mikroporøs struktur og middels porediameter var ca. 2 millimikron hvil-ket er årsaken til det store overflateareal. Produktet er tilgjengelig kommersielt fra W. R. Grace and Company, Davison Chemical Division (et U.S.A.-selskap) og selges under handelsnavnet «Syloid 63». . Det anvendte kiselsyre-fortykningsmiddel var en kiselsyre-aerogel med en middels partikkeldiameter av ca. 3 mikron og med et overflateareal av ca. 300 m<2>pr. gram. Porediameteren var større enn 10 millimikron. Produktet er tilgjengelig i handelen fra W. R. Grace and Company, Davison Chemical Division og selges under handelsnavnet «Syloid 244».

Eksempel 1

Rensning: Samme som standard-tannpleiemidlet.

Glansøkningsverdi: 60. Avslipningstapverdi: 3 mikron.

Eksemnel 2

Rensning: Samme som ståndard-tånnpleie-midlet.

Glansøkningsverdi: 60. Avslitningstapverdl: 5 mikron.

Eksempel 3*

Rensning: Samme som standard-tannpleiemidlet.

Glansøkningsverdi: 61. Avslipningstapverdi: 5 mikron.

Eksempel 4.

Denne tannpasta gir renseøkning og glans-økning og avslipningstapverdiene er lignende som for tannpastaen i henhold til eksempel 1.

De følgende sammenlignende eksempler A og B viser fordelene ved å anvende dehydratisert kiselsyregel som den rensende og polerende bestanddel.

Sammenlignende eksempel A.

Dette eksempel adskiller seg primært fra eksempel 2 ved at det kiselsyreinneholdende rense- og poleringsmiddel ble erstattet med dikal-siumfosfatdihydrat, en vanlig tannpleierensende bestanddel:

Rensning: Betydelig dårligere enn standard-tannpastaen.

Glansøkningsverdi: lav; 33. Avslipningtapverdi: 2 mikron.

Dette eksempel viser at bruken av en vanlig rensende bestanddel resulterer i en betydelig nedsettelse av evnen til å frembringe glans og til å rense.

Sammenlignende eksempel B.

I dette eksempel ble det utført et forsøk for å bestemme hvor vidt pyrogenisk kiselsyre (kjent som et tannpastafortykningsmiddel) kunne opp-fylle virkningen av kiselsyrexerogelen. Den pyrogeniske kiselsyre hadde en partikkelstørrelse av ca. 20 millimikron og et overflateareal av ca. 200 m<2>pr. gram. Som følge av de oppsvellende egenskaper av den pyrogeniske kiselsyre må det anvendes en betydelig mindre mengde av denne kiselsyre hvis man skal kunne få en aksepterbar konsistens.

Rensning: Ingen, samme som ved børsting med vann.

Glansøkningsverdi: 60. Avslipningstapverdi: 1 mikron.

Dette eksempel viser at bruken av pyrogenisk kiselsyre resulterer i et tannpleiemiddel uten noen rensende evne.

En annen type av kiselsyre som er blitt fore-slått som et tannpleieslipemiddel, er diatomé-j ord-kiselsyre. Denne har et overflateareal av ca. 2 til ca. 38 m<2>pr. gram. Denne kiselsyre er imidlertid meget mer slipende like over for tann-emaljen enn den slags kiselsyre som skal anvendes i tannpleiepreparater i henhold til oppfinnelsen ved sammenlignbare partikkelstørrel-ser. Dette er også tilfelle med kiselsyrer av den krystallinske type. I motsetning til disse andre kiselsyrearter er imidlertid den høyporøse form for kiselsyren som anvendes i henhold til oppfinnelsen, tilstrekkelig hård til å bevirke en god rensning av tannoverflaten, men, sannsynligvis som følge av den meget porøse natur, forårsaker den en relativt liten avsllpning av tannemalje.

Claims (3)

1. Tannpleiepreparat som inneholder en kiselsyre som den eneste eller vesentligste slipende og rensende bestanddel, karakterisert ved at kiselsyren er en dehydratisert kiselsyregel med et overflateareal av i det minste 600 m <2> pr. gram og med en middels partikkeldiameter i området 2 til 20 mikron.

2. Tannleiepreparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at mengden av den dehydratiserte kiselsyregel er fra 8 til 17 vektprosent av preparatet.

3. Tannpleiepreparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den dehydratiserte kiselsyregel har en middels partikkeldiameter av ca. 10 mikron og et overflateareal av ca. 700 m <2> pr. gram.