NO115068B - - Google Patents

Description

Anordning for findeling og blanding av i væske eller gass disperserte faste partikler.

Denne oppfinnelse vedrører en hvirvelmølle

for findeling og blanding av i væske eller gass disperserte faste partikler, hvilken mølle omfatter en stående hulsylinder med en i denne sentralt anordnet roterbar hulaksel, hvortil det er festet flere hvirvelfrembringende hullegemer

med en perforert mantelflate, hvor hulsylinderen ved bunnen er utstyrt med minst en tilfør-selskanal og ved toppen er utstyrt med en ut-løpsåpning for dispersjonen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse

er å komme frem til en hvirvelmølle hvormed man kan oppnå redusering av partikkelstørrelsen for på forhånd findelt materiale — for eksempel redusering av partikkelstørrelsen ned til én di-mensjon på 1 |j, eller mindre — samt homogeni-sering av slike partikler innbyrdes eller i kom-binasjon med andre stoffer. Det kan således benyttes forhåndsfindelte stoffer av amorf eller krystallinsk beskaffenhet som skal dispergeres i

væsker eller gasser, alene eller i vilkårlig kombi-nasjon.

Hvirvelmøllen ifølge oppfinnelsen er kjen-netegnet ved at den hule aksel bærer en eller flere radialt anordnete hule armer hvis hulrom kommuniserer med hulrommet i akselen og som har utløpsåpninger for gjennom den hule aksel tilført gass, på hvilke armer er festet hule hvirvelfrembringende legemer, hvis mantelflate har perforeringer eller åpninger av en slik form at de under akselens rotasjon frembringer en intern hvirveldannelse i malegodset.

Ved hjelp av de herved oppnådde hvirveldannelser i materialet som skal behandles i hvir-velmøllen, settes materialet i svevetilstand samtidig som det utsettes for mikrohvirvler som skjærer hverandre på forskjellig måte og derved frembringer sugehvirvler og trykkhvirvler. tTn-der denne påvirkning må materialpartiklene sammen med dispergeringsmediet oppfattes som en seig eller treg masse og under den opptreden-de rotasjon med påvirkningen av strekk, press, bøyning, avskjæring og sprengning løsnes eller rives istykker bindingene for enkeltpartiklene. Ved innvirkningen av hvirvelkreftene blir par-tiklenes indre heftevne overvunnet slik at partikler av forskjellig spesifikk vekt og forskjellig struktur etterhvert vil innstille seg på et forholdsvis jevnt størrelsesnivå inne i totalmassen.

De oppnådde hvirveldannelser og de opp-tredende mikrohvirvler utnyttes på intensiver-ende eller utvidende måte ved at rotoren plase-res koaksialt i en sylindrisk stator med perforert vegg, hvis perforeringer med hensyn til størrel-se og form fortrinnsvis svarer til perforeringene i hullegemets mantelflate. I denne anledning er statoren utvendig omgitt av en lukket koaksialt anordnet sylindrisk mantel eller en mantel med regulerbare åpninger. Det foretrekkes således at perforeringene i statorens vegg svarer til perforeringene i hullegemets mantelflate for å oppnå et effektivt samvirke mellom mikrohvirvler og hvirveldannelser som' fremkalles henholdsvis av rotor og stator.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskriv-else under henvisning til de medfølgende tegninger hvori: Fig. IA viser et skjematisk lengdesnitt gjennom anordningen med dobbelt statorvegg og dobbeltaksel. Fig. IB viser skjematisk lengdesnitt gjennom anordningen med enkel statorvegg og enkel hulaksel. Fig. 2A viser i større målestokk et lengdesnitt ifølge fig. IA, men da med enkel hulaksel og rotoren dreiet omtrent 45° (høyre halvdel). Fig. 2B viser et forstørret lengdesnitt ifølge fig. 18 med rotoren dreiet omtrent 45° (venstre halvdel). Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom fig. 2A og

B.

Fig. 4 viser en bæretapp for et hvirvellegeme. Fig. 5A viser et lengdesnitt av en halvdel av en hvirvelmølle ifølge en alternativ utførelse. Fig. 5B viser et lengdesnitt av den annen halvdel av møllen ifølge fig. 5A.

Fig. 6A viser et tverrsnitt av fig. 5A.

Fig. 6B viser et tverrsnitt av fig. 5B.

Fig. 7 viser et perspektivriss av et hvirvellegeme, med den ytre cellevegg fjernet for over-siktens skyld. Fig. 8 viser et perspektivriss av et hvirvellegeme av kvadratisk form. Fig. 9 viser et perspektivriss av et hvirvellegeme i sekskantform. Fig. 10 viser et perspektivriss av formen for en celle, sett nedenfra. Fig. 11 viser det samme som fig. 10, sett ovenfra. Fig. 12 viser det samme som fig. 10, dreiet 90° med anordningen i oppriss. Fig. 13 viser det samme som fig. 11, dreiet 90° Fig. 14 viser det samme som fig. 13, men skrått til planet. Fig. 15 viser plaseringen for cellene ifølge fig. 10. Fig. 16 viser plasering av cellene lagret over

hverandre.

Fig. 17 viser en eksempelvis anordning av seksten hvirvellegemer i grupper på hver åtte hvirvellegemer, fordelt på 360°. Fig. 18 viser en utskiftbar statortrommel utstyrt med kjøleribber på ytterveggen. Fig. 19A og 19B viser hvirvelhovedretningene i statorinnerrommet rundt og inne i hvirvellegemene. Fig. 20 viser et skjematisk riss av en utformet hvirvel med antydete eksplosjonsretninger.

Alle tegninger er skjematiske. Like henvis-ningstall betegner like eller stort sett like deler.

Hvirvelmøllen dannes av en sylindrisk ytter-mantel 2 med en i denne konsentrisk anbragt sylindrisk innermantel 3. Mellom mantlene 2 og 3 finnes et hulrom som ifølge fig. IA opptar var-meoverføringselementer 4 som alt etter ønske kan benyttes for å oppnå avkjøling eller opp-varming. Eventuelt kan innermantelen 3 være utstyrt med kjøleribber (se fig. 18) for å mulig-gjøre eventuell luftkjøling. I innermantelen 3 er det konsentrisk anbragt en sylindrisk stator 5 med perforerte vegger. Statoren 5 er ifølge fig. IB vist enkeltvegget og ifølge fig. IA vist dobbeltvegget. Konsentrisk inne i statoren 5 er det dreibart lagret en rotor 6. Rotoren 6 omfatter ifølge fig. IB en enkeltvegget hulaksel 6a og iføl-ge fig. IA en dobbeltvegget hulaksel 6a, 6b. Rotoren 6 bærer flere hvirvellegemer 7 og nedentil et skovlhjul 7a. Som vist i fig. 17 er hvirvellegemene plasert skrueformet over hverandre. Hvir-velmøllen er utstyrt med en bunnplate 8 og en topplate 9 med dreielagere 10 for rotoren 6. Bunnplaten 8 og topplaten 9 er festet til mante-len 2 og fastholder mellom seg innermantelen 3 samt statoren 5.

Hulakselen 6a ifølge fig. IB, henholdsvis den ytre hulaksel 6a ifølge fig. IA, er gitt en slik veggtykkelse at bæretappen 11 for hvirvellegemet 7 kan fastgjøres uforskyvbart til akselen 6a.

Bæretappene 11 har i deres lengdeakse en boring 11 som kommuniserer med innerrommet i hulakselen 6a ifølge fig. IB. Ved utførelsen ifølge fig. IA er den indre hulaksel 6b stivt forbundet med den ytre hulaksel 6a ved hjelp av en enkeltgjenget (eller eventuelt flergjenget) skrue. Ifølge fig. IA kommuniserer boringene 12 i de respektive bæretapper 11 med den skrueformete kanal som dannes mellom akslene 6a og 6b.

Boringen 12 i bæretappen 11 kommuniserer via radialboringer 13a med et hulrom som frem-kommer mellom bæretappen 11 og hvirvellegemets 7 ytterkappe. Ytterkappen er ifølge fig. 1 til 6 fremstillet i form av en sylindrisk kappe som er åpen ved begge sylinderender og som dannes av polyedriske, vokskakeliknende gjennomhullete celler (se fig. 10 til 15). Denne ytterkappe er stivt forbundet på ikke nærmere vist måte med bæretappen 11. Hvirvellegemene 7 og de tilhør-ende bæretapper 11 danner følgelig en forbindel-se mellom innerhulrommet i akselen 6a og innerrommet i den omsluttende stator 5.

Ifølge fig. 7 er hvirvellegemet 7 oppbygget av en bæretapp 11 som omsluttes uforskyvbart av tre triangelformet tilstøtende veggdeler 18 utstyrt med perforeringer som kommuniserer med bæretappens 11 boring 12. Veggdelene 18 er vist svakt konkavt bøyete. Til de sammenstøtende triangelkanter er det fastgjort ringer 19 som danner støtte og feste for hvirvellegemets 7 ytterkappe som er vist i fig. 1 til 6, men er utelatt i fig. 7. Den nevnte ytterkappe er innrettet til å trekkes utskiftbart utenpå ringene og å holdes fast ved den ytterste og den innerste av de viste ringer 19.

Ifølge fig. 8 er det vist en alternativ utfør-else med firkantet ytterkappe for hvirvellegemet 7 og i fig. 9 er det vist en sekskantet ytterkappe, med tilsvarende firkantet henholdsvis sekskantet tilstøtende veggdeler som omslutter bæretappen.

Innledningsvis skal det nevnes at gassformet eller flytende medium, som skal sammenblandes med det separat tilførte, partikkelformete materiale, kan innføres alt etter forholdene nedenfra eller ovenfra gjennom hulakselen 6a til boringene 12 i bæretappene 11. Under sugevirkningen som opptrer ved rotasjon av rotoren 6 bringes det nevnte medium gjennom boringene 12 og videre radialt utad gjennom åpningene 13a til hulrommet innenfor hvirvellegemenes 7 perforerte ytterkappe. Ytterkappen har åpne celler •og kanter som skjærer hverandre mange ganger og frembringer mikrohvirvler ved hjelp av hvilke materialet i statorens innerhulrom slynges mot statorveggen i skrå retning og delvis slynges mot statorveggen i skrå retning og delvis om hvirvellegemene, eventuelt under oppfangning av disse, for deretter atter å slynges utad i rommet i mil-lioner av mikrohvirvler.

Det partikkelformete materiale som på forhånd er passende findelt, tilføres generelt ved bunnen av hvirvelmøllen til statorinnerrommet og kommer derfra inn i selve hvirvelområdet. Ytterveggene på hvirvellegemene griper straks med deres utallige celler, steg og kanter det til-førte materiale etterhvert som det løftes oppad i statorinnerrommet. Denne løfting av materialet foregår dels ved hjelp av skovlhjulet 7a ved rotorens 6 nedre ende og dels ved hjelp av den frembragte hvirveleffekt etterhvert som det nevnte gassformete eller flytende medium tilfø-res til partikkelmaterialet. Blandingsmaterialet bringes ved hj elp av rotoren 6 og dens tilhørende hvirvellegemer 7 i en livlig bevegelse ved hjelp av et utallig antall mikrohvirvler, for deretter å slynges i roterende bevegelse inne i statorinnerrommet an mot statorveggen. Ved anslaget mot statorveggen utsettes materialet for nye mikrohvirvler og det dannes innbyrdes kryssende hvirvler og tilhørende hvirvelknuter hvor partiklene sprenges av påvirkningskreftene. Partiklene utsettes for stadige hvirveldannelser etterhvert som de transporteres oppad gjennom hvirvel-møllen for til slutt å tre ut av statorens innerhulrom etter å ha gjennomløpt dette, i fint opp-sluttet tilstand.

Ifølge fig. 2A og 2B er det vist tilførselsrør 15a som løper sideveis skrått nedad gjennom yttermantelen 2 og innermantelen 3 og dessuten tangentialt i forhold til rotorens dreieakse slik at materialet som tilføres til hvirvelmøllen kan innføres tangentialt til statoren 5 og gjennom passende åpninger til dennes innerhulrom. Det kan eventuelt være plasert slike tilførselsrør 15a i forskjellige nivåer i hvirvelmøllens høyderet-ning i tillegg til de tilførselsrør som er vist mun-nende innad i hulrommet i statoren 5 ved skovlhjulet 7a. Oventil i fig. 2A er det vist et avløps-rør 17 som løper radialt utad fra statoren 5 og via et S-formet forløp gjennom topplaten 9 og videre radialt utad. Ved hjelp av det viste forløp'for røret 17 oppnår man å bremse noe på hastig-heten for den blanding som trer ut av hvirvel-møllen og derved kan man også lette adskillelsen av overskuddet av gass fra avløpsgodset.

Den generelle form for disse hvirvellegemer består, slik det kan fremgå av tegningene IA, IB, 2, 3, 5, 6, 7, 8, 9, 17, av den allerede nevnte hule bæretapp 11, veggen 18 rundt bæretappen og en celleliknende vegg 7 som er anbragt rundt denne og har sylindrisk (fig. 1, 2, 3, 5, 6, 7), kvadratisk (fig. 8) sekskantet (fig. 9) eller også an-derledes polyedrisk eller elliptisk form, så at det mellom bæretappen 11 og veggen 18 og også mellom denne og veggen 7 dannes ett eller flere hulrom, som danner de indre turbulenssoner og mikrohvirvelsoner for hvirvellegemet.

Meget vesentlig for den effekt som tilsiktes er den egeneartete vokskakeliknende form for den yttervegg 7 som løper rundt hvirvelinner-rommet, og som dannes av vokskakeceller eller gjennomhullete celler ifølge fig. 10 til 16.

Disse vokskakehull eller vokskakeliknende celler har omtrent form av en i begge grunnfla-ter åpen hul exaeder (sekskantet hulrom) eller hvis man vil, en langstrakt bivokskake, av en dybde på bare noen få millimeter, mens kantene og stegene er skarptskj ærende eller svakt ru, samtidig som det ene steg ligger litt høyere enn det annet. Således ligger i figurene 10 til 13 og 15 til 16 det hvitt inntegnete steg i et litt høyere

plan enn kanten på det sort inntegnete steg. Fig.

14 viser, sett i perspektiv, den litt høyere stilling

for det venstre steg i forhold til det høyre, denne høydeforskjell andrar i virkeligheten bare til brøkdeler av en millimeter og er litt overdrevet i fig. 14, for å gjøre bildet mere illustrerende. Den polyedriske form for disse celler som er utformet omtrent som en gjennomhullet bivokskake og har en størrelse på noen millimeter, mu-liggjør og fremtvinger dannelsen av utallige mikrohvirvler og tilpasser seg etter disses naturlige forløp, samtidig som de bevirker omdannelse av disse, mens stegene og kantene sørger for opp-brytning og dessuten som anslagsflate og skjæ-reflate for de grovere partikler.

Hvirvellegemene, hvis celleliknende yttervegg for det meste er valgt sylindrisk, for på en enkelt måte å oppnå enhver vinkelgradinnstilling i forhold til de tilstrømmende partikler, er plasert i oppadstigende linje, omtrent som vist i fig. 17, for å forsterke sugevirkningen, mens de ut-adførende boringer 13a som finnes i bæretappen (fig. 4 og 7) ved motsvarende omstilling av hvirvellegemenes bæretapp 11 (fig. 2, 3, 5, 6, 7) i enhver vilkårlig vinkel til sylindertverraksen kan innstilles slik at den oppadrettede hoved-strømning understøttes eller hemmes.

Antallet hvirvellegemer, disses innbyrdes avstand og deres ytterdiametere retter seg etter hvirvelmøllens størrelse og etter den partikkel-finhet som skal oppnåes.

Rundt hvirvellegemene som roterer sammen med akselen befinner statorveggen 5 (fig. 1, 2, 3, 5, 6) seg, som likeledes er utformet med celler ifølge fig. 10 til 16, idet denne vegg kan være dannet av bare en cellevegg, ifølge fig. IB, 5 og 6, eller av en dobbeltvegg ifølge fig. IA, 2 og 3 idet de to cellerekker av form ifølge fig. 10 til 14 kan være plasert bak hverandre, hvorved man får den egenartete celleform ifølge fig. 16, som da ved betraktning danner forskjellige geome-triske figurer eller rom, så at den hvirvel som går gjennom den første vegg omdannes av den annen vegg eller ved å sprenge opp, gjendannes.

En enkeltvegg i statoren har derimot den form som er vist i fig. 15, med lengdeaksen i loddrett eller vannrett retning, alt etter hvorvidt det dreier seg om meget seige stoffer eller my-kere stoffer som skal findeles.

Herved får man tre forskjellige muligheter: 1. Statorveggen 5 ifølge fig. 2 og 3 er ikke avtettet på yttersiden, og derved kan en del av blandingen av gass og gods trenge utad gjennom veggen, slik det er antydet med de utadløpende piler i fig. 2, og bringes fra statorveggens ytter-side atter nedad, for herfra atter å komme inn i sylinderens innerrom 15c gjennom innløpet som antydet ved 15b. Fordi de partikler som trenger gjennom veggen, for det meste er de forholdsvis grove, blir det ved det ferdige gods oppnådd en ekstremt høy finhetsgrad og jevnhet for partiklene, riktignok på bekostning av mengdeytelsen. 2. Statorveggen 5 ifølge fig. 5 er avtettet på yttersiden ved hjelp av veggen 3. Den mengde partikler som tillates å trenge gjennom statorveggen 5 kan reguleres ved å skyve en ventil 14 (fig. 5) fremover eller bakover i et rør 13 som gjennomløper statorveggen 5, innermantelen 3 og yttermantelen 2 og som kommuniserer ved motsatt ende med røret 15 som danner sugestuss, idet de avledete partikler gjennom sugestusseri 15 ledes inn i sylinderens innerrom ved hvirvel-møllens nedre ende.

Dette rør 13 (fig. 5) tjener også som avlast-ning, dersom for meget gods kommer inn i innerrommet.

Finheten for det ferdige gods er her litt mindre enn i tilfelle 1, men mengdeytelsen er dog adskillig høyere, hvorfor denne løsning for det meste foretrekkes. 3. Statorveggen er fullstendig gjentettet utvendig av mantelveggen 3 (fig. 5) eller ved passende forskyvning av ventilen 14, hvorved det bevirkes at ingen partikler kan unnvike sideveis, og derved oppnåes en litt finere finhetsgrad i tilfelle 2 enn i tilfelle 3, men i siste tilfelle en noe høyere mengdeytelse.

Selve godset strømmer sammen med luften eller gassen enten tangentialt gjennom røret 15a ifølge fig. 2, eller aksialt fra bunnen gjennom rørene 15 og 16 ifølge fig. 5. Antallet av disse su-gestusser er variabelt, og dessuten kan en eller flere stusser også brukes bare for tilførsel av luft eller gass.

Utover dette kan forskjellige godsarter samtidig tilføres til sylinderens indre gjennom de forskjellige mulige tilførselsrør som anordnes, og da i et hvert vilkårlig forhold til hverandre, og de således innførte godsarter blir da ikke ba-re samtidig bragt til en jevn finhetsgrad, men også blandet intimt sammen.

Anordningen av hvirvellegemer som roterer sammen med akselen frembringer en oppadstigende luftstrøm og derved et undertrykk i den nedre del av sylinderens innerrom, hvorved blandingen av gass og gods av seg selv kommer gjennom tangentialrøret 15a (fig. 2) eller gjennom aksialrøret 15 og 16 (fig. 5) inn i innerrommet, og der hvor denne sugevirkning dessuten skal understøttes, særlig ved spesifikk tunge masser, anvendes det ved akselens 6 nederste

del det nevnte skavlhjul 7a (fig. IA) hvis skovler

har svak stigningsvinkel og stryker i liten avstand forbi innløpsåpningene og slynger derved blandingen av gass og masse straks inn i hvirvelområdet, og innleder derved findelingen.

Hulakselen 6 (fig. 2, 3, 5,6, 17) eller hul-akselparet (fig. IA) tjener særlig til å tilføre oksygen eller andre kjemiske oppløsninger i gassform eller tåkeform inn i sylinderens innerrom. Gassene eller tåkestoffene som strømmer

inn i akselen 6a slynges eller trykkes gjennom hvirvellegemenes bæretapper 11 (fig. 3, 4, 6) og

gjennom perforeringene 13a (fig. 4) inn i sylinderens innerrom i turbulent bevegelse, og her i hvirvelområdet å oppsluttes i fin fordeling, og å tilleires til de andre stoffer.

Den vekslende påkjenning i molekulatorens indre mellom svakt undertrykk og overtrykk be-herskes og utjevnes med hvirvellegemene eller ved hvirvelstrømningene, generelt uttrykt slik

at man fra et begynnende undertrykk i den nedre del av sylinderens innerrom går over til et

svakt overtrykk i den øvre del, hvorved også

blandingen bringes til å strømme ut gjennom

røret 17 (fig. 2 og 5), idet dog blandingens svevetilstand inne i sylinderrommet bibeholdes ved stadig rask på hinannen følgende veksling av trykkpåvirkning og strekkpåvirkning inne i ho-vedstrømningene og i mikrohvirvlene.

Ved de hvirveldannelser som oppnåes, bevirker ikke bare hvirvellegemene under deres rotas jonsbevegelser og slyngebevegelser den finest mulige dispergering, men hovedsakelig hvirvelstrømningene og den av cellene frembragte oppdeling og oppskj æring i utallige mikrohvirvler at det oppstår eksplosjonsaktdg virkende trykkpåvirkninger og strekkpåvirkninger med kontinuerlig avbøyning i den bevegelige strøm, og at mikrohvirvlene stadig dannes og river seg opp ved kanten av denne strøm, og da ikke bare som

partiell trykkvirkning i akselens dreieretning, men også i tilknytning til negative bevegelser

ved kavitasjon under rotasjonen, idet det fra hulakselens ytre fåes et sluttet kompleks av hvir-velbevegelse fra hulakselens ytre fra minimum til

maksimum i nærheten av veggen 5 (fig. 2, 3, 5, 6).

Først ved denne kompleksvirkning vil det forståes at det oppnåes effekter under dispergeringen, hvis tallverdier neppe er målbare, så at dispergeringen kan drives så langt at også faste stoffer kan omdannes til en gassliknende tilstand.

Disse meget høye verdier er i det vesentlige betinget av den vidtgående tilpassingsform for hvirvellegemene og de allerede nevnte bikube-liknende vegger og hvirvellegemene og de allerede nevnte bikutaeliknende vegger og hvirvellegemene samt statorveggen, på den måte at disse celler i stor utstrekning tilpasser seg etter den alminnelig antatte bygning av molekylnett-verket, mens cellenes utforming ved den dyna-miske virkning understøtter effekten av de mikrohvirvler som oppstår, også utenfor cellene, og forsterker seg mellom steg og steg, flate og flate, rom og rom, og derved bidrar til å gi temmelig overraskende virkninger.

Fig. 19 forsøker på en meget grov og skjematisk måte å illustrere det fysikalske billede, og å gi en svak idé om den fysikalske virkningsmåte for systemet, hvor de store sirkler betyr hvirvellegemene som er anordnet på liknende måte som de første åtte hvirvellegemer regnet nedenfra og oppad i fig. 17, med de i midten liggende bæretapper, antydet med de mindre sirkler. Kurve-linjene med pil betyr hovedretningene for de forskjellige strømninger, på den måte at disse linjer samtidig danner tallrike hvirvelknuter, som lik fig. 20 virker inne i og på kanten av disse linjer, og som et storslagent fyrverkeri utbrer seg eksplosjonsliknende i enhver retning idet tallet av disse mikrohvirvvelknuter slik det kan sees på tegningen, blir stadig større etterhvert som findelingen skrider frem, fordi jo finere partiklene er, dess mindre er motstanden mot mikrohvirveldannelse.

For til slutt å gi et praktisk eksempel som stammer fra foretatte forsøk, kan man forestille seg en aksel med dobbelt så mange hvirvellegemer som vist i fig. 17, altså med tretti to hvirvellegemer, hvorom det står en trommel ifølge fig. 18 som på innerveggen er kledd med celler ifølge fig. 15; om trommelen ligger da sylinderens mantel og akselen roterer inne i trommelen og danner sammen med de sylindriske hvirvellegemer ifølge fig. 17 rotoren; trommelen som er kledd innven-dig med cellene danner statoren, dette gir da i det etterfølgende hoveddataene for den eksem-pelvise utførelse: Statorens høyde: Ca. 1 000 mm. Antall hvirvellegemer anbragt på akselen: 32.

Diameter for det sylindriske hvirvellegeme: ca. 80 mm.

Diameter for statoren: ca. 430 mm. Antall celler i hvirvellegemet og statoren tilsammen:' ca. 300 000. Cellekantenes lengde: ca. 3 000 m. Periferihastighet for hvirvellegemene: i se-kunder ca. 75 m. Antall mikrohvirvler i sekundet: ca. 50 000 000.

Innløpsrør aksialt: 6. Kraftforbruk: ca. 10 kW.

Forsøksmateriale: Jernoksyd med ca. 700 mikron midlere kornstørrelse. Mengdeytelse: ca. 50—70 kg i timen. Oppnådd finhetsgrad i en eneste arbeidsgang uten sikting: ca. 1/10 000 mm. Arbeidstrinnets varighet (= tid mellom inn-løp for en. bestemt mengde gods og dettes utløp finoppdelt): 1/2 sek.

Claims (9)

1. Hvirvelmølle for findeling og blanding av i væske eller gass disperserte faste partikler, hvilken mølle omfatter en stående hulsylinder med en i denne sentralt anordnet roterbar hulaksel, hvortil det er festet flere hvirvelfrembringende hullegemer med en perforert mantelflate, hvor hulsylinderen ved bunnen er utstyrt med minst en tilførselskanal og ved toppen er utstyrt med en utløpsåpning for dispersjonen, karakterisert ved at den hule aksel (6) bærer en eller flere radialt anordnete hule armer (11) hvis hulrom kommuniserer med hulrommet i akselen (6) og som har utløpsåpninger (12, 13a) for gjennom den hule aksel (6) tilført gass, på hvilke armer er festet hule hvirvelfrembringende legemer (7), hvis mantelflate har perforeringer eller åpninger av en slik form at de under akselens (6) rotasjon frembringer en intern hvirveldannelse i malegodset.

2. Hvirvelmølle i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hullegemet (7) er åpent ved dets endesider.

3. Hvirvelmølle i samsvar med krav 1, karakterisert ved at perforeringenes av-grensningspartier i hullegemets (7) mantelflate er utført skarpkantet og at de skarpe kanter fortrinnsvis har innbyrdes forskjellig avstand fra mantelflaten.

4. Hvirvelmølle i samsvar med krav 1 eller 3, karakterisert ved at hullegemets (7) mantelflate er utstyrt med flerkantede perforeringer som er forskjøvet vokskakeformet i forhold til hverandre.

5. Hvirvelmølle i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det inne i hullegemet (7) er anbragt minst en mellom dets endesider forløpende mellomvegg (18), som fortrinnsvis'er gjennomhullet.

6. Hvirvelmølle i samsvar med et av de fore-gående krav, karakterisert ved at det er plasert flere hullegemer (7) skrueformet om rotorens (6, 7) dreieakse.

7. Hvirvelmølle i samsvar med et av de fore-gående krav, karakterisert ved at rotoren (6, 7) er plasert koaksialt i en sylindrisk stator (5) med perforert vegg, hvis perforeringer med hensyn til størrelse og form fortrinnsvis svarer til perforeringene i hullegemets (7) mantelflate, idet statoren (5) utvendig er omgitt av en lukket koaksialt anordnet sylindrisk mantel (3), eller en mantel (3) med regulerbare åpninger.

8. Hvirvelmølle i samsvar med krav 7, karakterisert ved at et rom som fremkom-mer mellom statoren (5) og den lukkete mantel (3) ved den nedre ende er utstyrt med en til-bakeløpsføring (15b, 15c - fig. 2) som fortrinnsvis kommuniserer med tilførselsanordningen (7a, 15) for malegodset.

9. Hvirvelmølle i samsvar med et av de fore-gående krav, karakterisert ved at rotor-akselen (6) ved den nedre ende er utstyrt med skovler (7a) til å løfte malegodset. Anførte publikasjoner: Britisk patent nr. 476 857, 562 921, 721 292. Tysk patent nr. 887 441. U.S. patent nr. 2 855 156.