NO994953L

NO994953L - Fremgangsmåte og stanse for perforering av sementholdige fliser og slik frembrakte sementholdige fliser

Info

Publication number: NO994953L
Application number: NO994953A
Authority: NO
Inventors: William B Devereux
Original assignee: Bpb Plc
Priority date: 1997-04-11
Filing date: 1999-10-11
Publication date: 1999-12-13
Also published as: PE34399A1; CA2283783A1; SK139399A3; TW408059B; BR9808519A; ID21313A; GB9807775D0; HUP0002193A2; NO994953D0; JP2002511026A; AU6930698A; AR012359A1; GB9707372D0; AU737435B2; ZA982990B; HUP0002193A3; PL336095A1; GB2324262A; NZ337767A; GB2324262B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sementholdig flis med gode akustiske egenskaper, samt en fremgangsmåte for å fremstille en slik flis og en formsammenstilling for anvendelse med fremgangsmåten.

Plater fremstilt av gips benevnes hovedsakelig gipsplater. Vanlig gipsplater med papiroverflate benyttes som dekke innvendig i bygninger, enten for å gi, eller for å frembringe et grunnlag for det ønskede dekorative utseende.

Gipsplater har med stor suksess blitt benyttet til andre anvendelser, slik som takfliser, men har i hovedsak ikke vært særlig suksessrike i anvendelse hvor gode akustiske absorbsjonsegenskaper er nødvendig. GB-A-2 203 772 beskriver en gipsplate ved forholdsvis gode akustiske absorbsjonsegenskaper. Platen er perforert med hull eller spalter som er dekket på en flate av platen med tøy bundet til platen. DW-A-87/00116 beskriver en gipsplate for anvendelse som en akustisk flis perforert med regulære spalter. Det har blitt ønskelig å forbedre de akustiske absorbsjonsegenskapene til gipsplatefliser; det er også blitt ønskelig å oppnå dette i en flis med estetisk tiltalende utseende.

Ved kjente perforerte gipsplatefliser har kantene på perforeringene en tendens til å bli noe uklare, muligens fordi fibrene fra det dekkende materiale strekker seg ned i disse.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er det frembrakt en lydabsorberende flis innbefattende sementholdig materiale med perforeringer som strekker seg inn i det sementholdige materialet, kjennetegnet ved at i det minste enkelte av perforeringene har uvanlig skarpe, veldefinerte kanter. I det minste enkelte av perforeringene er fortrinnsvis spalteliknende. Enkelte av perforeringene er også fortrinnsvis sirkulære i tverrsnitt.

Med "spalteliknende" menes hovedsakelig langstrakte perforeringer med irregulære kanter, fortrinnsvis med et størrelsesforhold (forhold mellom lengde av spalten og dens maksimale bredde) på maksimalt 6:1, fortrinnsvis ikke mer enn 4:1. Et størrelsesforhold på idet minste 2:1 er foretrukket.

Flisen er fortrinnsvis dekket, for eksempel med et papirdekke og den dekkede overflate har en oppstilling av sammentrykninger som strekker seg gjennom dekket og avslutter i det sementholdige materiale. Dekket av gipsplaten er brutt hvilket gir opphav til et produkt med bestemt utseende. Dekket er tvunget ned i sammentrykningene under deres dannelse og gir opphav til et kontrastnivå mellom de to ytterkanter produsert av bearbeidingsoperasjonene som tidligere beskrevet.

Åpningene til de gjennomgående perforeringer på siden av platen motsatt av den (eventuelt) dekkede overflate er fortrinnsvis dekket. I en særlig foretrukket utførelsesform, er disse åpningene dekket med et lydabsorberende materiale, fortrinnsvis i plateform slik som et akustisk papir eller filt.

Det er også i overensstemmelse med oppfinnelsen anbrakt en langstrakt stanse for å perforere en flis inneholdende sementholdig materiale, hvor den ledende flate av stansen har en sagtannsprofil langs sin lengde.

Stansen er fortrinnsvis formet for å danne spalteliknende perforeringer.

Sideflatene av stansen er fortrinnsvis korrugert langs lengden av stansen og endeflatene er avrundet.

Stigningen på sagtannprofilet er også hovedsakelig den samme som stigningen i korrugeringene.

Det er også i overensstemmelse med oppfinnelsen frembrakt en stanse for å perforere en flis inneholdende sementholdig materiale, hvilken stanse har en ledende flate med en sagtannsprofil, hvilken ledende flate har avrundede kanter og en tanndybde som ikke er større enn 2 mm.

Stansen som utgjør oppfinnelsen har fortrinnsvis en tanndybde som ikke er dypere enn 2mm.

Den innesluttede vinkel mellom tennene er fortrinnsvis mellom 90° og 150°. Profilet er fortrinnsvis ved maksimal høyde ved hver ende av den ledende flate av stansen.

En stanse som oppviser dette aspektet ved oppfinnelsen kan være sirkelformet.

Det er videre frembrakt en lydabsorberende flis innbefattende sementholdig materiale med et flertall utstansede perforeringer som strekker seg inn i det sementholdige materialet hvilke perforeringer har en skjærkvalitetsindeks høyere enn 0,98 hvor skjærkvalitetsindeksen defineres som forholdet mellom punkter opptatt i ytterkanter av et digitalisert bilde av en perforering etter en glatteoperasjon og antallet punkter opptatt av det digitaliserte bilde av ytterkanten før glatteoperasjonen, hvor glatteoperasjonen innbefatter fire nivåer av binær erosjon etterfulgt av binær utvidelse.

Det er også ifølge oppfinnelsen frembrakt en formsammenstilling for anvendelse i perforering av sementholdig plate, innbefattende en stanseplate og stanser i overensstemmelse med oppfinnelsen anbrakt i en oppstilling på overflaten av stanseplaten, hvilke stanser fortrinnsvis hver har et spalteliknende profil for å danne spalteliknende perforeringer i en plate. Stansene i formsammenstillingen innbefatter fortrinnsvis inntrykksstanser og lange gjennomgående stanser, hvor inntrykksstansene arrangeres på overflaten av stanseplaten og strekker seg en kortere avstand fra den nevnte overflate enn de lange stansene. Stanseplaten bærer også i særlig foretrukket form, sirkulære stanser for å frembringe sirkulære perforeringer i platen.

Det er foretrukket at de lange stansene strekker seg forbi inntrykksstansene med en mengde i det minste så stor som tykkelsen av den sementholdige platen slik at de lange stansene vil ha passert gjennom platen før inntrykksstansene støter mot platen, for derved å frembringe de gjennomgående perforeringer før inntrykningene. Ved å frembringe perforeringene før inntrykningene, vil størrelsen av trykket som er nødvendig for å skyve formsammenstillingen i operasjon holdes ved et minimum.

Det er også foretrukket at formsammenstillingen innbefatter en rilleplate og en formplate, mellom hvilke en flis plasseres for å bli perforert. Rilleplaten har hull igjennom denne for å tillate stansene å passere gjennom platen og inn i flisen, og formplaten har hull gjennom denne for passasjen av stansene etter at disse har perforert flisen.

Det er også i overensstemmelse med oppfinnelsen frembrakt en fremgangsmåte for å fremstille en lydabsorberende flis av sementholdig materiale innbefattende: å bringe den profilerte overflate av en stanseplate med stanser i kontakt med en plan overflate av en sementholdig plate i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor formen av i det minste enkelte av stansene fortrinnsvis er slik at de danner spalteliknende perforeringer;

perforering av platen ved å tilføre trykk på platen og formen slik at stansene

passerer gjennom platen;

deretter atskille stanseplaten fra platen.

Stansene innbefatter fortrinnsvis korte inntrykningsstanser og lange gjennomgående stanser, og fremgangsmåten innbefatter anvendelse av alle stansene i platen slik at inntrykningsstansene penetrerer men ikke passerer gjennom platen og de lange stansene passerer gjennom platen.

Dersom platen er dekket, er det foretrukket at stanseplaten trykker mot den dekkede overflate.

I en foretrukket fremgangsmåte males den plane overflaten av platen etter at platen har blitt hullet og nedtrykket. På dette vis, kan det dekket som er tvunget inn i fordypningene bli etterlatt umalt, særlig dersom malingen tilføres for eksempel med en rulle. Maling gir en måte å variere graden av kontrast mellom inntrykningene og resten av platen.

I en særlig foretrukket fremgangsmåte gjennomhulles overflaten av platen med nåler ved anvendelse av en rulle med radielt utad ragende nåler. Nålgjenomhulling kan benyttes for å frembringe fine nålehull i overflaten av platen som gir et særlig tiltalende utseende i kombinasjon med spalteliknende perforeringer og inntrykninger.

Det er også i overensstemmelse med oppfinnelsen frembrakt et hengende tak innbefattende fliser ifølge oppfinnelsen. Et slikt tak kan ha ujevne akustiske egenskaper og et hovedsakelig ensartet utseende ved anvendelse en blanding av fliser i overensstemmelse med oppfinnelsen og fliser av vanlig utseende uten gjennomgående perforeringer med kun med spalteliknende inntrykninger. Tak kan derved fremstilles med ønskede totale akustiske egenskaper; for eksempel kan et tak fremstilles, hvilket er særlig egnet for et auditorium hvor tale gjennomgående må være klart hørbart.

En utførelsesform av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj, ved hjelp av et eksempel, med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: Figur 1 i perspektiv viser en stanse i overensstemmelse med oppfinnelsen; Figur 2 viser et tverrsnitt gjennom stansen i figur 1; Figur 3 viser i planriss fra siden stansen i figurene 1 og 2; Figur 4 viser skjematisk et planriss av en stanseplate for anvendelse i en formsammenstilling i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor stansene er fraværende; Figur 5 viser skjematisk et tverrsnitt av en formsammenstilling ifølge oppfinnelsen i anvendelse for å frembringe en flis i overensstemmelse med oppfinnelsen; og Figur 6 viser en del av en flis i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Stansen 10 vist i figurene 1, 2 og 3 er et fast legeme fremstilt av høyverdig karbonstål. Den har en langstrakt form med en retningsendring et stykke langs formen, formet for å danne en spalteliknende perforering i en gipsplate flis. Sideflatene 12 av stansen er korrugert, og endeflatene 14 er avrundet. I en ytterligere utførelsesform, er endeflatene skrånende til et høydepunkt; perforeringene dannet i flisen ved anvendelse av denne utførelsesformen har skarpere ender enn de som er dannet av stansene i figurene 1, 2 og 3. Den ledende flate 16, dvs., flaten som ved anvendelse først møter flisen som skal perforeres, har et sagtannsprofil langs sin lengde. Stigningen på sagtannprofilet er den samme som den i korrugeringene, 3mm. Den foretrukne innesluttede vinkel a er 120°; og dette har vist seg å gi perforeringer med skarpe, rene kanter. Som det best er vist i figur 3, er sagtannsprofilet på den ledende kant 16 slik at det er en forhøyning 18 ved hver ende av flaten.

En stanse som er tiltenkt å benyttes både for perforering og inntrykning av fliser kan ha tenner med en innesluttet vinkel mellom 115° og 150°. Et foretrukket område er 120° til 130°. Tanndybden, det vil si avstanden mellom tanntuppen og bunnen er fortrinnsvis opptil 1,5 mm med en foretrukket dybde på 1 mm.

Der hvor stansen er tiltenkt å kun anvendes til perforering, kan den innesluttede vinkel være mellom 90° og 150° med et foretrukket område fra 110° til 130° og en ytterligere foretrukket vinkel på 120°. Tanndybden kan være opptil 2 mm med en foretrukket dybde på 1 mm.

Vinklene og dybden av stansen for anvendelse med et fullstendig perforert hull er mindre kritisk. Der hvor en flis inntrykkes, er dybden av hullet viktig. Den korrekte dybde vil produsere en skygge som er svært lik den som produseres ved en full perforering. Som det vil bli beskrevet, er dette fordelaktig idet det tillater perforerte og nedtrykkede fliser å bli blandet uten tap av estetiske effekt. Dersom tannvinkelen er for stor, eller tanndybden er for dyp, vil tuppene av tennene penetrere bunnpapiret til flisen mens de fremdeles kun nedtrykker flisen. Dette har en uønsket estetisk effekt og kan variere de akustiske egenskapene.

Stansene 10 er, ved anvendelse, anbrakt i en stanseplate 20, vist i figur 4. Stanseplaten har hull 22 korresponderende til ulike former av stanser 10, så vel som sirkulære stansehull 24 for sirkulære stanser. De sirkulære stanser har også en ledende flate med et sagtannprofil og har foretrukne og akseptable innesluttede vinkler mellom tenner og tanndybder i likhet med den langstrakte stanse illustrert i figur 3. Videre har det vist seg at de sirkulære stansene med den foretrukne profil kan frembringe utskjæringer som er like rene som de frembrakt med de langstrakte stanser. Ved å frembringe en stanseplate med et høyt antall stansehull 22, 24, kan et flertall stansemønstre frembringes uten å endre stanseplaten, ved å omarrangere og fjerne enkelte av stansene.

Stanseplaten 20 kan anbringes med lange og korte stanser, hvor de lange stansene skal frembringe gjennomgående perforeringer i gipsplateflisen og de korte stansene skal frembringe perforeringer eller inntrykninger som strekker seg inn i men ikke passerer igjennom flisen.

Både stansene 10 og hullene 22, 24 i stanseplaten 20 er fortrinnsvis formet ved tråderosjonsskjæring. Dette muliggjør at stansene passer svært nøyaktig i hullene, med en total toleranse omkring 5fim (det vil si, for et sirkulært hull, 2,5fim rundt omkretsen). Dette muliggjør nøyaktig reproduksjon av stansemønstrene som skal oppnås.

Figur 5 illustrerer en del av en formsammenstilling 40 innbefattende lange stanser 42 og korte inntrykkende stanser 44 anbrakt på en stanseplate 20. Stansene 42 er som vist i figurene 1, 2 og 3, og stanseplaten 20 er som vist i figur 4.

Formsammenstillingen 40 innbefatter også en øvre rilleplate 46 med åpninger 48, 48' korresponderende til, og store nok til å motta de lange stansene 42 og korte inntrykkende stanser 44, og en nedre, formplate 50 med åpninger 52 korresponderende til de lange stansene 42. Ved anvendelse er formplaten 40 festet i en presse og en oppstilt gipsplateflis 54 er beliggende mellom den stivt anbrakte rifflede plate 46 og formplaten 56. Idet stanseplaten 20 beveges mot flisen 54 utøver stansene, og deretter inntrykkerne, et trykk på omkring 1,5 MN/m<2>på flisen. De lange stansene 42 passerer igjennom åpningene 48 i rifleplaten 46 og skyves inn i gipsplaten. De lange stansene 42 tvinger gipsplateplugger igjennom åpninger 52 i formplaten 50. På dette vis, dannes perforeringene i flisen 54 før de korte inntrykkene stanser 44 møter flisen. Idet stanseplaten 18 fortsetter å avansere mot flisen 54, passerer de korte inntrykkene stanser 44 igjennom hullene 48' i rifleplaten 46 og er neddykket i flisen. Når papirtrekket 56 på flisen 54 er brutt av de korte inntrykkene stanser 44, er operasjonen ferdig og stanseplaten 18 trekkes tilbake.

Klaringen mellom de lange stansene 42 og de korresponderende hullene 52 i formplaten 50 bør velges for å sikre at det eventuelle papirdekket på gipsplateflisen 54 skjæres vekk.rent der stansene kommer ut av gipsplaten, mens stansene tillates å bli trukket tilbake fra formplaten. Dersom den øvre flate av flisen er dekket, for eksempel med papir, kan utseendet av den øvre overflate av flisen bestemmes av klaringen av stansene 42, 44 og hullene 48, 48' igjennom rifleplaten 46. En svært liten klaring vil gi perforeringer og inntrykninger med skarpt definerte kanter mens en større klaring vil gi perforeringer og inntrykninger med mindre definerte kanter, hvor fibrene vil gjøre dekkmaterialet er synlige ved kantene.

Hullene 52 i formplaten 46 er fortrinnsvis fremstilt ved tråderosjon, i likhet med stansene 42, 44 og stanseanbringelseshullene i stanseplaten 20. Dette muliggjør en svært nøyaktig pasning mellom stansene og hullene i formplaten, hvilket gir svært ren kant ved utgangen av hullene.

Etter å ha blitt utstanset, kan spaltemønsteret (eller spalter og sirkulære hull) i flisen suppleres nålehullsmønstret påført ved nålstikking i overflaten av gipsplaten ved anvendelse av en rulle med nåler anbrakt radielt på dennes periferi. De nålene som til enhver tid er i kontakt med flisen har et mye mindre tverrsnittsareal enn stansene 42, 44 slik at den nødvendige kraft på rullen for å drive nålene inn i gipsplaten er betydelig mindre enn den kraft som er nødvendig på stanseplaten 18 for å frembringe de spalteformede inntrykninger.

En flis 60 frembrakt ved anvendelse av formsammenstillingen 10 er vist i figur 6. Flisen har spalteliknende inntrykninger A og sirkulære perforeringer B. Forholdet mellom spalteliknende og sirkulære perforeringer er fortrinnsvis innenfor området 2:1 til 1:2. Det har vist seg at tilfredsstillende akustiske egenskaper oppnås, uten betydelig styrketap, når omkring 6 % av det totale arealet av den hovedsakelige flaten av flisen har perforeringer. En estetisk tiltalende flis oppnås når ytterligere omkring 6 % av det totale arealet av den fremre flate av flisen har inntrykninger som ikke passerer igjennom flisen.

Ved å variere den delen av overflateområdet av flisen som er opptatt av perforeringer kan de akustiske egenskapene til flisene varieres. Utseende av flisen kan holdes konstant ved å frembringe inntrykninger istedenfor perforeringer, hvilke inntrykninger ikke har betydelig effekt på de akustiske egenskapene til flisen.

Fliser i overensstemmelse med oppfinnelsen, som kan fremstilles ved anvendelse av stanser i overensstemmelse med oppfinnelsen, har svært skarpe, rene hull på begge overflater. Dette gir en attraktiv utførelse av flisene, som ikke kan oppnås med tidligere kjente teknikker.

En anvendelse av fliser i overensstemmelse med oppfinnelsen er i konstruksjon av hengende tak. Det kan være ønskelig å frembringe et akustisk absorberende hengende tak med ulike akustiske egenskaper i ulike deler. Fliser av likt utseende som de i oppfinnelsen kan frembringes uten perforeringer men kun med spalteliknende inntrykninger; slike fliser kan benyttes med fliser i overensstemmelse med oppfinnelsen for å frembringe et hengende tak av enhetlig utseende men med akustiske egenskaper som varierer over takets utstrekning.

Som ovenfor omtalt kan en stanse som oppviser oppfinnelsen benyttes for å frembringe en perforert eller inntrykket sementholdig flis som har eksepsjonelt rene kanter i perforeringene eller inntrykningene. Disse kantene er uvanlig skarpe, veldefinerte kanter.

Renheten eller skarpheten av kantene kan måles og et kvantitativt mål for kantkvalitet utledes.

Det har blitt observert at et grovt hull vil ha en større omkrets for en bestemt form sammenliknet med et ideelt minimum, på grunn av den brutte kanten av et grovt hull. Derved, er den ideelle ytterkant av et sirkulært hull i et enkelt eksempel 2nD. For et svært grovt hull kan den virkelige ytterkant være i størrelsen 2,57iD hvor D er diameteren av hullet.

Ettersom ytterkantverdiene vil variere med hullform, frekvens og størrelse, har vi utviklet en teknikk for å utlede et absolutt mål for hullrenhet ved anvendelse av ytterkantsglatteteknikker.

Et digitalt bilde av hullet dannes og ytterkanten måles, for eksempel ved å telle antallet punkter opptatt av omkretsen etterfølgende glatteoperasjoner. Målinger kan utføres ved anvendelse av et Optimas 5,2 billedanalysesystem med Cohu høyytelses CCD kamera på et kaiser kopistativ. En 50 mm Cosmicar TV linse ved f/5,6 ble benyttet med et 10 mm forlengelsesrør og 2 mellomringer. Høyden var 42,2 mm med kamera anbrakt på den fremre trebenkobling som gir en resulterende forstørrelse på en 10 mm tykk flis av x5,325. Korrekt belysning er viktig for å oppnå tilfredsstillende resultater. Dette kan oppnås ved å posisjonere fire 75 watt Wolfram lamper med laveste vinkel, bredest atskillelse og størst mulig separasjon. Tilfredsstillende belysning oppnås med to par lamper på hver sider av prøven i en avstand av 56 cm fra den optiske akse, med 30 cm avstand mellom lampene og ved en høyde av 12,5 cm over flisoverflaten. Idet ytterkanten glattes reduseres omkretslengden og det antall punkter som opptas i omkretsen. Skjærkvaliteten defineres som forholdet mellom målt ytterkant etter glattoperasjoner mot den originale. Det skal bemerkes at et høyt tall indikerer et glatt skjær idet glatteoperasjonen ikke har redusert ytterkanten betraktelig.

Verdien vil variere i overensstemmelse med antallet glatteoperasjoner som utføres. For de foreliggende hensikter er målingen definert som forholdet mellom punkter opptatt i ytterkanten etter fire glatteoperasjoner ved anvendelse av standard glattealgoritme.

For å oppnå reproduserbare resultater er den avsluttende skjærkvalitetsindeksen en gjennomsnittsverdi av et antall målinger, for eksempel 16, med prøven rotert 45° per sett av målinger for å eliminere enhver orienteringseffekt.

På dette grunnlaget, vil en indeks på 1 indikere en ideell ytterkant og desto

lavere indeksen er, desto verre er ytterkantskvaliteten. Vi har funnet at et hull stanset med den foretrukne stanse i figurene 1-3 med en innesluttet vinkel på 120° og en tanndybde på lmm har en indeks på 0,99, mens en prototyp stanse har en indeks på 0,90. Vi har videre etablert at et skjær, for at det skal være visuelt akseptabelt, må ha en renhetsindeks større eller lik 0,98.

Glattealgoritmen som er benyttet er en standard binær erosjon etterfulgt av en binær utvidelse. Det første nivå innbefatter en erosjon og deretter en utvidelse. I binær morfologi er erosjon en operasjon hvor forgrunnspunkter som er 8-forbundet (henvisende til omkringliggende punkter venstre, høyere, over, under og ved diagonalene) til et bakgrunnspunkt er eliminert. En utvidelse er motsatte av en erosjon. Etter segmentering av et gråskalabilde til et binært bilde identifiserer utvidelsesoperasjonen bakgrunnspunktene som er 8-forbunnet til et forgrunnspunkt og endrer disse til forgrunn. Til slutt, kopieres det utvidede bitmappet til billedgriperen.

Erosjonsoperasjonen utføres av et eroderingsfilter som utfører gråskala til binær (kun hvit på svart) konvertering og utfører deretter en binær erosjonsoperasjon. Bitmapet kopieres deretter tilbake. Filteret benytter de følgende argumenter:

ArgO: NULL benytt det nåværende interessante område (ROI)

Arg2: NULL benytt forefallende nedre forgrunnsverdi(er)

Arg3: NULL benytt forefallende øvre forgrunnsverdi(er)

Arg4: NULL benytt forefallende 3x3 kvadratiske

struktureringselement

Arg6: NULL hvert punkt er i det Arg4 x Arg5 rektangulære

struktureringselement

Arg7: NULL utgangspunktet i X retningen lokaliseres ved bredden

delt på 2

Arg8: NULL utgangspunktet i Y retningen lokaliseres ved høyden delt

på 2.

Utvidelsesoperasjonen utføres ved anvendelse av et utvidelsesfilter som forstørrer forgrunnsområder av et bilde ved å utføre gråskala til binær (kun hvit på svart) konvertering og deretter en binær utvidelsesoperasjon. Det utvidede bitmap kopieres deretter tilbake. Argumentene som benyttes er som følger:

ArgO: NULL benytt det nåværende interessante område (ROI)

Arg2: NULL benytt forefallende nedre forgrunnsverdi(er)

Arg3: NULL benytt forefallende øvre forgrunnsverdi(er)

Arg4: NULL benytt forefallende 3x3 kvadratiske

struktureringselement

Arg6: NULL hvert punkt er i det Arg4 x Arg5 rektangulære struktureringselement

Arg7: NULL utgangspunktet i X retningen lokaliseres ved bredden

delt på 2

Arg8: NULL utgangspunktet i Y retningen lokaliseres ved høyden delt

på 2.

Ett omrissfilter benyttes også for å danne hvite ytterkanter rundt forgrunnsområder. Denne funksjonen bringer først et gråskalabilde inn i forgrunn og bakgrunnskomponenter. Forgrunnspunkter i det resulterende binære bilde som er 4-forbunnet til et bakgrunnspunkt forblir uforandret. Alle andre punkter endres til bakgrunn. Dette gir et 8-forbunnet forgrunnsomriss. Omrissbitmappet kopieres deretter tilbake til billedgriperen. Dette filteret benytter de følgende argumenter:

ArgO: NULL benytt det nåværende interessante område (ROI)

Argl: NULL benytt forefallende nedre forgrunnsverdi(er)

Arg2: NULL benytt forefallende øvre forgrunnsverdi(er).

Optimas makroen er vist nedenfor fra hvilken det kan ses at det er fire gjentakelser i glattealgoritmen. Det første nivået er blitt beskrevet. Det andre nivået benytter to erosjoner og deretter to utvidelser. Det tredje nivået benytter tre erosjoner og deretter tre utvidelser etc.

Vi har bestemt at en akseptabel skjær kvalitet er oppnådd der perforeringene har et indeks på 0,98 eller høyere målt som et gjennomsnitt av 16 sett med målinger som hver involverer fire gjentakelser av glattealgoritmen som ovenfor omtalt ved en forstørrelse på 5,325. Indeksen er fortrinnsvis 0,99 eller høyere.

Vi har også bestemt at uakseptabel skjær kvalitet faller under indeksen på 0,98. Det følgende resultat ble oppnådd:

Billed analyse sekvens - Optimas glatte algoritme.

GrayToBinary (,0.0,67.0);

OutlineFilter();

Histogram(NULL); MacroMessage(ArRO|HistogramStats[0] /255); Undo();

BINB_ilterations=l;

ErodeFilter(,BINB_ilterations) ; DilateFilter(,BINB_ilterations) ; BINB_ilterations=l;

OutlineFilter (). ;

Histogram(NULL);

MacroMessage(ArRO|HistogramStats[0] /255) ; Undo();

BINB_ilterations=2;

ErodeFilter(,BINB_ilterations) ; DilateFilter(,BINB_ilterations) / BINB_ilterations=l;

OutlineFilter'0 ;

Histogram(NULL);

MacroMessage(ArRO|HistogramStats[0] /255) ; Undo()/

BINB_ilterations=3;

OutlineFilter();

Histogram(NULL);

MacroMessage(ArROIHistogramStats[0] /255) ; Undo();

BINB_ilterations=4;

ErodeFilter(,BINB_ilterations); DilateFilter (,BINB_ilterations) ; BINB_ilterations=l;

OutlineFilter();

Histogram(NULL); MacroMessage(ArRO|HistogramStats[0] /255) ; Undo();

Claims

1. En stanse med langstrakt tverrsnitt for perforering av en flis innbefattende sementholdig materiale, hvilken ledende flate av stansen har et sagtannsprofil langs sin lengde.

2. En stanse ifølge krav 1, karakterisert ved at profilet er ved en topp ved hver ende av den ledende flate av stansen.

3. En stanse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den innesluttede vinkel av sagtannsprofilet er i området 90° til 150°.

4. En stanse ifølge krav 3, karakterisert ved at den innesluttede vinkel av sagtannsprofilet er i området 115° til 150°.

5. En stanse ifølge krav 5, karakterisert ved at den innesluttede vinkel i sagtannsprofilet er omkring 120°.

6. En stanse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at sagtannsdybden er mindre enn eller lik 2mm.

7. En stanse ifølge krav 6, karakterisert ved at sagtannsdybden er mindre enn eller lik l,5mm.

8. En stanse ifølge krav 7, karakterisert ved at sagtannsdybden er mindre enn eller lik lmm.

9. Enn stanse ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at sideflaten er korrugert langs lengden av stansen.

10. En stanse ifølge krav 9, karakterisert ved at stigningen av sagtannsprofilet er hovedsakelig den sammen som stigningen av korrugeringene.

11. En stanse ifølge krav 10, karakterisert ved at stigningen av sagtannsprofilet og korrugeringene er omkring 3mm.

12. En stanse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at endeflatene er avrundet.

13. En stanse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at stansen er formet for å danne spalteliknende perforeringer.

14. En stanse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at stansen er massiv.

15. En stanse for å perforere en flis innbefattende sementholdig materiale hvilken stanse har en ledende flate med et sagtannsprofil, hvilken ledende flate har avrundede kanter og en tanndybde som ikke er større enn 2mm.

16. En formsammenstilling for anvendelse ved perforering av sementholdig plater innbefattende en stanseplate og stanser arrangert på overflaten av stanseplaten, hvilke stanser er i overensstemmelse med ethvert av kravene 1-15.

17. En formsammenstilling ifølge krav 16, karakterisert ved at stansene er oppstilt i samme retning.

18. En formsammenstilling ifølge kravene 16 eller 17, karakterisert ved at i det minste enkelte av stansene er kortere stanser for penetrering av en sementholdig plate, hvilke kortere stanser er arrangert på overflaten av stanseplaten og strekker seg en mindre avstand fra den nevnte platen enn de lengre stansene.

19. En formsammenstilling ifølge krav 18, karakterisert ved at de lange stansene strekker seg forbi de korte stansene med en mengde idet minste så stor som tykkelsen av en sementholdig plate som skal penetreres slik at de lange stansene vil ha passert igjennom platen før de korte stansene trykker inn i platen.

20. En fremgangsmåte for å fremstille en lydabsorberende flis av sementholdig plate karakterisert ved : å bringe en plan flate av en sementholdig plate til kontakt med den profilerte overflaten av en stanseplate med stanser i denne, hvor i det minste enkelte av stansene er ifølge ethvert av kravene 1-8; perforere platen ved å tilføre trykk mellom platen og formen slik at stansene passerer gjennom platen; og deretter atskille stanseplaten fra platen.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at platen er gipsplate.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21 karakterisert ved at platen perforeres med hovedsakelig sirkulære perforeringer.

23. Fremgangsmåte ifølge kravene 19, 20 eller 21, karakterisert ved at stansene innbefatter korte stanser og lange stanser, hvor alle stansene nedsenkes i platen slik at de korte stansene penetrerer platen men ikke passerer igjennom denne og de lange stansene passerer gjennom platen.

24. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 19-23, karakterisert ved at platen er dekket.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at stanseplaten er tilført den dekkede flaten av platen.

26. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 19-25, karakterisert ved å male en plan overflate av platen etter atskillelse av stanseplaten fra platen.

27. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 19-26 karakterisert ved nålstikking av overflaten av platen ved anvendelse av en rulle med radielt utandragende nåler.

28. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 19-27 karakterisert ved å dekke åpningene til perforeringene på en side av platen.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28 karakterisert ved at åpningene er dekket med et lydabsorberende materiale.

30. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 19-29 karakterisert ved at gjennomgående perforeringene er dannet før inntrykkningsstansene nedsenkes i platen.

31. En lydabsorberende flis innebefattende sementholdig materiale med et flertall utstansede perforeringer som strekker seg inn i det sementholdige materiale, hvilke perforeringer har en skjær kvalitetsindeks høyere enn 0,98 hvor skjærkvalitetsindeksen defineres som forholdet mellom punkter i ytterkanten av et digitalisert bilde av en perforering etter en glatteoperasjon og antallet punkter i det digitaliserte bilde av omkretsen før glatteoperasjonen, hvilken glatteoperasjon består av fire nivåer av binær ereasjon etterfulgt av binær utvidelse.

32. En sementholdig flis ifølge krav 31 karakterisert ved at skjærkvalitetsindeksen er i det minste 0,99.

33. En sementholdig flis ifølge kravene 31 eller 32, karakterisert ved at skjærkvalitetsindeksen utledes fra et gjennomsnitt av et flertall målinger av skjærkvalitetsindeks.

34. En sementholdig flis ifølge krav 33 karakterisert ved at gjennomsnittsverdien utledes av 16 sett av målinger skjærkvalitetsindeksen.

35. En sementholdig flis ifølge ethvert av kravene 31-34 karakterisert ved at punktene utledes med et digitalt kamera som opererer med en forstørrelse på x5,325.