NO965425L

NO965425L - Fremgangsmåte for fremstilling av sveisede stålrör ved anvendelse av duplex rustfritt stål

Info

Publication number: NO965425L
Application number: NO965425A
Authority: NO
Inventors: Tsuyoshi Shiozaki; Moriaki Ono; Masanori Ohmura; Yutaka Nagahama; Akio Sato
Original assignee: Nippon Kokan Kk
Priority date: 1995-12-18
Filing date: 1996-12-17
Publication date: 1997-06-19
Also published as: CN1157768A; GB2308385A; GB9621984D0; NO965425D0; GB2308385B; JPH09170050A; CA2188632A1

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

1. Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av sveisede rør ved anvendelse av dupleks rustfritt stål, særlig ved metoden lasersveising.

2. Beskrivelse av kjent teknikk

Dupleks rustfritt stål, som består av en ferrittisk fase og en austenittisk fase, er et utmerket

korrosjonsbestandig stål som anvendes i kjemiske fabrikker, rørledninger, oljeboringsrør osv. Kontroll over innholdet av Cr, Ni, Mo og N i denne type stål tillater forbedring av korrosjonsbestandigheten i et miljø som inneholder klorioner eller karbondioksid. Flytegrensen og strekkfastheten til denne ståltype er høyere enn dem for austenittiske rustfrie stål og ferrittiske rustfrie stål.

Ved en fremgangsmåte for kontinuerlig rørfremstilling som er i bruk, fremstilles sveisede stålrør ved valseforming av et båndstål til et rør ved anvendelse av en gruppe av formvalser og sammensveising av de motstående kanter på det valseformede stål. Ved anvendelse av dupleks rustfritt stål er det fordelaktig å anvende denne fremgangsmåte for fremstilling av sveisede rør

Sveisemetoden anvendt ved denne fremgangsmåte er enten smeltesveising, som TIG-sveising, plasmasveising eller pulversveising, eller pressveising slik som elektrisk motstandssveising (ERW).

Generelt kan det sies at smeltesveising sjelden fører til dannelse av sveisedefekter og gir utmerket sveisbarhet. Imidlertid medfører smeltesveisingen dårlig produktivitet på grunn av den lave sveisehastighet.

Pulversveising gir relativt høy sveisehastighet fordi sveisemetoden tillater sveising med stor varmetilførsel. Imidlertid forårsaker pulversveising uunngåelig at gasser som 0 eller N trenger inn i stålet fordi sveisemetoden gjør bruk av pulverformet sveiseflussmiddel i luft. Som et resultat utskilles oksider og nitrider i den sveisede del slik at seigheten forringes. I tillegg øker pulversveisingen hyppigheten av høytemperaturoppsprekking på grunn av dens store varmetilførsel.

Forringelsen av seighet bedres ved anvendelse av et sterkt basisk flussmiddel for å redusere mengden av oksygen ved sveisedelen. Anvendelse av et sterkt basisk flussmiddel forbedrer også korrosjonsbestandigheten fordi flussmidlet forbedrer den irregulære konsentrasjonsfordeling av elementer som blir startpunkter for gropkorrosjon.

Likevel er sterkt basisk flussmiddel uegnet for å øke sveisehastigheten fordi flussmidlet har et høyt smeltepunkt. Videre har et sterkt basisk flussmiddel tendens til å innføre sveisefeil slik som slagginneslutninger og kantsår (konkav ved smeltet del).

På den annen side gir en fremgangsmåte for pressveising, ved elektrisk motstandsoppvarming eller induksjonsoppvarming, (eller elektrosømsveising), høyere produktivitet enn smeltesveisingen. Imidlertid er det ved elektrosømsveising tendens til dannelse av oksider på sammenføyningsflåtene ved oppvarmingen under sveising, og dannelse av sveisefeil. Særlig for dupleks rustfritt stål utskilles oksider slik som dem av Cr, Si eller Mn. Disse oksider blir trolig igjen i den sveisede del som defekter kalt penetrator, fordi de har et høyere smeltepunkt enn grunnmassen. Således forringes seigheten og

korrosjonsbestandigheten til den sveisede del.

Som for elektrosømsveising presses

sammenføyningsseksjonen sammen for sveising, slik at det fremkommer en tykkere del som skriver seg fra den plastiske deformasjon (forhøyning av metallflyt) ved den sveisede del. Selv om den vanligvis maskineres vekk, eksponerer maskineringen ikke-metalliske inneslutninger på røroverflaten, og seigheten og korrosjonsbestandigheten forringes.

De mekaniske egenskaper generelt, og særlig seigheten, er dårligere i retningen vertikalt til stålplateoverflaten enn retningen parallelt med stålplateoverflaten. Følgelig forårsaker forhøyningen av metallflyt ved sammenføyningsseksjonen avskjæring av retningen vertikalt på stålplateoverflaten med rett vinkel henimot omkretsen av røret, hvilket forårsaker forringelse av seigheten.

Oppsummering av oppfinnelsen

Målet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling, med høy produktivitet, av sveiset stålrør, med utmerket seighet og korrosjonsbestandighet, av dupleks rustfritt stål.

For å oppnå dette mål anvendes en fremgangsmåte for fremstilling av sveiset stålrør ved anvendelse av dupleks rustfritt stål, hvilken fremgangsmåte omfatter trinnene: (a) å fremstille en varmvalset dupleks rustfri stålplate som omfatter 0,03 vekt% eller mindre C, 1 vekt% eller mindre Si, 0,8 til 2,0 vekt% Mn, 0,03 vekt% eller mindre P, 0,01 vekt% eller mindre S, 20 til 30 vekt% Cr, 2,5 til 4 vekt% Mo, 4 til 7 vekt% Ni, 0,08 til 0,2 vekt% N og rest i det vesentlige Fe; (b) å forme den varmvalsede stålplate kontinuerlig til et åpent rør ved anvendelse av flertrinns formvalser; (c) å sveise begge de motstående kanter på det åpne rør med en lasersveisemetode samtidig som de stukes sammen; (d) å slipe den delen som øker i platetykkelse på den sveisede delen; og (e) å fast løsningsbehandle den sveisede del ved en temperatur i området fra 950 til 1100 °C i 30 til 300 s. Det følgende trinn innføres fordelaktig mellom trinn (b) og trinn (c); (f) å varme begge kanter på det åpne rør som står mot hverandre ved elektrisk motstandsoppvarming.

Målet oppnås også ved en fremgangsmåte for fremstilling av sveiset stålrør av dupleks rustfritt stål, hvilken fremgangsmåte omfatter trinnene: (a) å fremstille en varmvalset dupleks rustfri stålplate som omfatter 0,03 vekt% eller mindre C, 1 vekt% eller mindre Si, 0,8 til 2,0 vekt% Mn, 0,03 vekt% eller mindre P, 0,01 vekt% eller mindre S, 20 til 30 vekt% Cr, 2,5 til 4 vekt% Mo, 4 til 7 vekt% Ni, 0,08 til 0,2 vekt% N og rest i det vesentlige Fe; (b) å forme den varmvalsede stålplate kontinuerlig til et åpent rør ved anvendelse av flertrinns formvalser; (g) å varme begge de motstående kanter på det åpne rør ved elektrisk motstandsoppvarming, trykksammenføye kantene og stuke dem sammen; (h) å slipe den delen som øker i platetykkelse på den sammenføyde del; (i) å resmelte den sammenføyde delen med en laserstråle for å danne en smeltet del; og (e) å fast løsningsbehandle den sveisede del ved en temperatur i området fra 950 til 1100 °C i 30 til 300 s.

Kort beskrivelse av tegningen

Fig. 1 viser en skjematisk tegning av testapparatur for å simulere fremstillingen av et sveiset stålrør i en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelse av den foretrukne utførelse

For å fremstille en varmvalset stålplate av dupleks rustfritt stål som et grunnmateriale for sveiset rør ifølge den foreliggende oppfinnelse er den kjemiske sammensetningen (uttrykt i vekt%) av stålet som følger.

C: Karbon danner karbider og medfører dannelse av Cr-utarmede sjikt. Ettersom C-innhold over 0,03 % øker mengden av Cr-utarmede sjikt slik at korrosjonsbestandigheten forringes, spesifiseres C-innholdet å være mindre enn 0,03 %, fortrinnsvis mindre enn 0,02 %.

Si: Ettersom et innhold av Si på mer enn 1 % forringer varmbearbeidbarheten, spesifiseres Si-innholdet til 1 % eller lavere, fortrinnsvis lavere enn 0,5 %.

Mn: For å sikre tilstrekkelig fast løsning av N, som er et element som er virksomt for gropkorrosjonsbestandighet i kloridmiljø, er det nødvendig med tilsats av Mn på 0,8 % eller mer. På den annen side, for stor tilsats av Mn, høyere enn 2,0 %, forringer gropkorrosjonsbestandigheten i hydrogensulfidmiljø. Følgelig spesifiseres Mn-innholdet til området fra 0,8 til 2,0 %, fortrinnsvis fra 1,0 til 1,7 %.

P: Ettersom over 0,03 % innhold av P medfører

spenningskorrosjonsoppsprekking i kloridmiljø eller hydrogensulfidmiljø, spesifiseres innholdet av P til 0,03 %

eller lavere, fortrinnsvis lavere enn 0,02 %.

S: Ettersom høyere S-innhold enn 0,01 % forringer varmbearbeidbarheten, spesifiseres S-innholdet til 0,01 % eller lavere, fortrinnsvis 0,001 % eller lavere.

Cr: Krom er et element som er virksomt for

korrosjonsbestandighet. Mindre enn 20 % Cr-innhold kan ikke gi tilstrekkelig bestandighet mot gropkorrosjon, og mer enn 30 % Cr-innhold forringer varmbearbeidbarheten. Derfor spesifiseres Cr-innholdet til området fra 20 til 30 %, fortrinnsvis fra 22 til 25 %.

Mo: Molybden er et element som er virksomt for kloridkorrosjonbestandighet. Mindre enn 2,5 % Mo-innhold kan ikke gi tilstrekkelig bestandighet mot gropkorrosjon, og mer enn 4 % Mo-innhold forringer varmbearbeidbarheten. Følgelig er det optimale område for Mo-innhold spesifisert til området fra 2,5 til 4 %, fortrinnsvis fra 2,9 til 3,3 %.

Ni: Nikkel er virksomt for å sikre seighet ved en tilsatsmengde på 4 % eller mer. Over 7 % Ni-innhold forringer gropkorrosjonsbestandigheten. Som et resultat av dette er det hensiktsmessige området for Ni-innhold spesifisert fra 4 til 7 %, fortrinnsvis fra 5,0 til 6,2 %.

N: Nitrogen er virksomt for å justere fraksjonen av ferrittfase. Tilsats av N i mengder høyere enn 0,08 % forbedrer kloridkorrosjonsbestandigheten. Mengder av N større enn 0,2 % forringer imidlertid korrosjonsbestandigheten på grunn av utfelling av Cr2N. Følgelig er det hensiktsmessige området for N-innhold spesifisert fra 0,08 til 0,2 %, fortrinnsvis fra 0,10 til 0,15 %.

Andre elementer enn dem gitt ovenfor kan tilsettes eller innbefattes så langt som målet med den foreliggende oppfinnelse ikke påvirkes ugunstig.

Etter at den varmvalsede stålplate med sammensetning som beskrevet ovenfor er formet, starter et trinn for rørforming for fremstilling av sveiset rør.

I rørformingstrinnet formes en varmvalset plate kontinuerlig til rør ved anvendelse av flertrinns formvalser, som tilfellet er for den vanlige fremstilling av elektrosømstålrør. I løpet av trinnet formes den varmvalsede stålplate til en form som blir et rør når sømmen sveises, eller til et åpent rør. Utstyret omfatter en rekke av formvalser tilsvarende produksjonsutstyret for konvensjonelle elektrosømsveisede rør.

Begge kanter på stålplaten som skal sammenføyes buttes deretter mot hverandre ved anvendelse av en inntrykningsvalse eller lignende for å gi en stuking, og lasersveising utføres ved anvendelse av en apparatur som utstråler en laserstråle.

Ettersom lasersveisingen isolerer sveisedelen fra luft ved anvendelse av gasskjerming, er skjermingseffekten ved sveisedelen høyere enn den for pulversveising som isolerer sveisedelen ved anvendelse av pulverflussmiddel. Følgelig minsker lasersveising mengden av oksygen som trenger frem til sveisen. Lasersveising medfører ikke slagginneslutninger ettersom metoden ikke gjør bruk av flussmiddel.

Ettersom lasersveising gjør bruk av en energistråle med høy tetthet, behøves mye lavere varmetilførsel enn ved pulversveising. Som et resultat blir bredden av den varmepåvirkede sone, hvor egenskapene sannsynligvis forringes, vesentlig smalere. I tillegg utføres lasersveising ved en høyere sveisehastighet, slik at produktiviteten forbedres.

Lasersveising er en smeltesveising som smelter hele sammenføyningsflaten, slik at metoden vanskelig innfører defekter slik som penetratordefektene som ofte forekommer ved elektrosømsveising.

Når kantdelen stukes under lasersveising, forhindres kantsår og separasjon av den smeltede del.

Sliping av den delen som øket platetykkelsen ved stukingen sikrer jevn platetykkelse, hvilket tillater å oppvarme sveisen jevnt i det neste trinn med fast løsningsbehandling.

Sveising av et dupleks rustfritt stål øker andelen av ferrittisk fase ved sveisen og forringer

korrosjonsbestandigheten og lavtemperaturseigheten. For å hindre disse ulemper er homogenisering av strukturen virksomt ved fast løsningsbehandling av den sveisede del ved en temperatur i området fra 950 til 1100 °C i 30 til 300 s. Under 950 °C oppvarmingstemperatur medfører dannelse av sigmafase som vesentlig forringer lavtemperaturseigheten, og

oppvarmingstemperatur høyere enn 1100 °C resulterer i mer enn 60 % ferrittisk faseandel, hvilket forringer

korrosjonsbestandigheten. Kortere holdetid enn 30 s kan ikke gi tilstrekkelig fast løsning, og lengre holdetid enn 300 s fører til forgroving av krystallkornene, hvilket forringer lavtemperaturseigheten. Oppvarmingstemperaturen er fortrinnsvis fra 1020 til 1070 °C, og holdetiden er fra 30 til 200 s.

Som beskrevet ovenfor vil det ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse fremstilles, med høy produktivitet, sveisede rør av et dupleks rustfritt stål med utmerket seighet og korrosjonsbestandighet ved den sveisede del.

Ved lasersveisemetoden som er beskrevet ovenfor foretrekkes det, etter trinnet med rørforming, å varme begge de motstående kanter på det åpne rør ved en elektrisk motstandsmetode for å forvarme delen som skal sveises. Denne forvarming forkorter smeltetiden ved det etterfølgende lasersveisetrinn og forbedrer produktiviteten.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte hvor, etter trinnet med rørforming, begge de motstående kanter på det formede rør forvarmes ved en elektrisk motstandsmetode for å sveise dem sammen slik at det tilveiebringes en stuking, hvoretter den økte del av platetykkelsen slipes ved sammenføyningsdelen, dvs. stukingen, for å lette fokuseringen av laserstrålen på sammenføyningsdelen i den etterfølgende resmelteprosess, etterfulgt av resmelting av den sammenføyde del fra innsiden av røret til utsiden av røret ved laserstråleoppvarming, for eksempel ved en karbondioksldlaserstråle som varmer med 10 kw laserytelse, slik at et sveiset rør fremstilles, med høy produktivitet, fra et dupleks rustfritt stål med utmerket seighet og korrosjonsbestandighet.

Ettersom fremgangsmåten beskrevet i paragrafen foran inkluderer trinn med rørforming og sveising som er identiske med fremgangsmåten for fremstilling av elektrosøm-stålrør, er ytterligere økning i hastighet mulig. En slik sammenføyet del inneholder fortsatt oksidinneslutninger som medfører penetrator eller andre defekter. Imidlertid fremstilles et stålrør med utmerket seighet og korrosjonsbestandighet dersom en laserstråle rettes mot sammenføyningen, hvorved oksidinneslutninger brytes opp og de oppbrutte inneslutninger fordeles eller utsendes til periferien ved konveksjonsvirkningen under smelting. Fremgangsmåtene for fremstilling beskrevet ovenfor er anvendbare i en eksisterende produksjonsfasilitet for produksjon av elektrosømstålrør ved innføring av en strålingsenhet for laserstråle, selv om de kan anvendes i en nykonstruert produksjonsfasilitet.

Eksempel 1

Hovedmålet med den foreliggende oppfinnelse er å forbedre de mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandigheten til den sveisede del. I denne hensikt har oppfinnerne utført simuleringstester i laboratoriet for å simulere den sveisede del på virkelige, sveisede stålrør.

Tabell 1 viser den kjemiske analyse av stålene anvendt i eksperimentet. Hvert av stålene ble smeltet i vakuum i laboratoriet for å fremstille en blokk på 50 kg. Blokken ble varmvalset til en prøvetykkelse på 12 mm.

Fig. 1 viser en testapparatur for å simulere fabrikasjonen av sveiset rør. Henvisningstallet 1 angir stålplaten, 2 angir elektroden (kontaktspiss) for elektrisk motstandsoppvarming, 3 angir inntrykkingsvalsen, 4 angir laserstrålen og 5 angir formvalsen.

Formvalsen 5 mottar to prøveplater som simulerer begge kanter på stålplaten 1 som står mot hverandre. Disse prøver varmes ved motstandsoppvarmingsmetoden som anvender høyfrekvensstrøm tilført fra kontaktspissen 2. Deretter presses de sammen med inntrykkingsvalsene 3. En karbondioksldlaserstråle 4 rettes på begge sammenføyningskanter. For kommersielle inntrykkingsvalser dannes en stuking fra den ytre flate på det åpne rør. Inntrykkingsvalsene i simulatoren tilveiebringer stukingen i en retning på tvers av prøven.

Hver av prøvene, med kjemisk sammensetning gitt i Tabell 1, ble sveiset ved anvendelse av apparaturen vist i

Figur 1 for å fremstille den sveisede prøve.

Sveisebetingelsene var 10 m/min sveisehastighet, 10 kW laserytelse og 0,5 mm strålediameter ved brennpunktet. Laserstrålen ble rettet fra vertikalt ovenfor stålplaten slik at den fokuserte på sammenføyningskanten.

For hver av de således fremstilte sveisede prøver, ble fast løsningsbehandling gjennomført ved 1050 °C i 180 s., etterfulgt av vannkjøling. Prøvene ble utsatt for en sammenføyningsstrekkfasthetstest, en Charpy-slagprøvetest, og en gropkorrosjonstest. Nærværet/fraværet av sveisefeil ble bestemt ved observasjon av bruddflaten på den slagtestede Charpy-prøven.

Korrosjonstesten av den sveisede del ble utført ved en gropkorrosjonstest ved varierende testtemperaturer med prøven nedsenket i 10 % FeCl36H20-løsning i 72 timer. Evalueringen ble gitt ved den kritiske temperatur, CPT, som medførte gropkorrosjon. Seigheten av den sveisede del ble evaluert ved absorbert energi, vE.40, ved -40 °C.

Testresultatene er oppsummert i Tabell 2.

Prøvene nr. 1 til 8 i eksemplet, hvilke er ifølge den foreliggende oppfinnelse, ga en verdi for vE.40større enn 100 J, varierende fra 119 til 225 J, og en CPT-verdi større enn eller lik 35 °C, varierende fra 35 til 50 °C, hvilket gir gunstig seighet og korrosjonsbestandighet. Strekkfastheten for sammenføyningen varierte fra 753 til 785 N/mm<2>(MPa), hvilke verdier er i et tilstrekkelig styrkeområde. Ingen sveisefeil ble funnet i disse stålene i eksemplet.

I motsetning til dette hadde de sammenlignende stål nr. 9 og nr. 10 i eksemplet dårlig seighet, en verdi for vE _40på henholdsvis 75 J og 63 J, og en verdi for CPT på 20 °C, hvilket gir dårlig korrosjonsbestandighet. I det sammenlignende stål nr. 10 i eksemplet fremkom sveisefeil på bruddflaten av den slagtestede Charpy-prøve, og en lav strekkfasthet av sammenføyningen, 507 N/mm<2>(MPa), ble oppnådd.

Eksempel 2

Ved anvendelse av de varmvalsede prøver fra stål nr.

5 og 7 beskrevet i Eksempel 1, ble det fremstilt lasersveisede prøver og elektrosømsveisede prøver med testapparaturen vist i

Fig. 1. Fremstillingen av de elektrosømsveisede prøver ble utført uten laserstråleoppvarming ved å varme prøvene ved anvendelse av høyfrekvensstrøm tilført fra kontaktspissen, deretter sammenpresse prøvene ved anvendelse av inntrykkingsvalsene, etterfulgt av den samme faste løsningsbehandling som er anført i Eksempel 1.

Seigheten av den sveisede del for alle disse prøver ble evaluert ved den samme metode som er beskrevet ovenfor.

Testresultatene er oppsummert i Tabell 3.

Langt lavere verdier for vE _40ble oppnådd for de elektrosømsveisede prøver i forhold til de lasersveisede prøver. Følgelig er lasersveisingen fordelaktig for å oppnå god seighet for den sveisede del.

Eksempel 3

Prøvene med fast løsningsbehandling ved 1050 "C i 180 s eller 30 s, og prøvene uten fast løsningsbehandling, ble fremstilt etter lasersveising av de varmvalsede prøver av stål nr. 5 og 7 beskrevet i eksempel 1 med testapparaturen vist i

Fig. 1.

Charpy-slagtesten og gropkorrosjonstesten beskrevet ovenfor ble gjennomført for alle disse prøver.

Testresultatene er oppsummert i Tabell 4.

Verdiene for CPT og vE _40for prøvene uten fast løsningsbehandling er mye lavere enn dem for de fast løsningsbehandlede prøver. Den faste løsningsbehandling ifølge den foreliggende oppfinnelse er nødvendig for god seighet og god korrosjonsbestandighet i den sveisede del.

LW: Lasersveising, ERW: Elektrisk motstandssveising

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av sveisede stålrør ved anvendelse av dupleks rustfritt stål, karakterisert ved at den omfatter trinnene: å forme en varmvalset dupleks rustfri stålplate kontinuerlig til et åpent rør med motstående kanter ved å anvende flertrinns-formvalser, hvor den dupleks rustfrie stålplate omfatter 0,03 vekt% eller mindre C, 1 vekt% eller mindre Si, 0,8 til 2,0 vekt% Mn, 0,03 vekt% eller mindre P, 0,01 vekt% eller mindre S, 20 til 30 vekt% Cr, 2,5 til 4 vekt% Mo, 4 til 7 vekt% Ni, og 0,08 til 0,2 vekt% N og rest i det vesentlige Fe; å sveise de motstående kanter på det åpne rør for å forme et sveiset rør, samtidig som kantene stukes sammen, ved å varme kantene til sveisetemperatur ved påføring av en laserstråle derpå; å slipe ned den del som økte i platetykkelse under stukingen på den sveisede del; å fast løsningsbehandle den sveisede del ved en temperatur i området fra 950 til 1100 °C i 30 til 300 s.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at laserstrålen er en karbondioksidgasslaserstråle.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etter at det åpne røret er formet, og før sveisingen, forvarmes kantene på det åpne røret ved elektrisk motstandsoppvarming.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at etter at det åpne røret er formet, og før sveisingen, forvarmes kantene på det åpne røret ved elektrisk motstandsoppvarming.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av sveisede stålrør ved anvendelse av dupleks rustfritt stål, karakterisert ved at den omfatter trinnene: å forme en varmvalset dupleks rustfri stålplate kontinuerlig til et åpent rør med motstående kanter ved å anvende flertrinns-formvalser, hvor den dupleks rustfrie stålplate omfatter 0,03 vekt% eller mindre C, 1 vekt% eller mindre Si, 0,8 til 2,0 vekt% Mn, 0,03 vekt% eller mindre P, 0,01 vekt% eller mindre S, 20 til 30 vekt% Cr, 2,5 til 4 vekt% Mo, 4 til 7 vekt% Ni, og 0,08 til 0,2 vekt% N og rest i det vesentlige Fe; å varme de motstående kanter på det åpne rør ved elektrisk motstandsoppvarming og kompresjonssammenføye kantene ved stuking av disse for å forme et sveiset rør; å slipe den del som økte i platetykkelse under stukingen på den sveisede del; å resmelte den sveisede del ved påføring av en laserstråle derpå for å danne en smeltet del; og å fast løsningsbehandle den sveisede del ved en temperatur i området fra 950 til 1100 °C i 30 til 300 s.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at laserstrålen er en karbondioksidgasslaserstråle.