NO893060L - Kontakthode for taakekaster. - Google Patents

Description

Foreliggende opppfinnelse angår kontakthodet for en røykgranat i samsvar med innledninga til patentkrav 1. Tysk offentliggjøringsskrift 3501468 beskriver et slikt kontakthode i forbindelse med en håndgranat. Røykgranater er vesentlig anvendt i selvforsvar av kjøretøy, spesielt stridsvogner. Røykgranatene er avfyrt fra kopplignende utskytingsrør montert på stridsvognen for å generere røyk i en viss avstand fra kjøretøyet som skal beskyttes for å tillate f.eks. endring av posisjon i dette røykteppet.

Kontakthodet i røykgranaten inneholder et drivladningskammer gjort av stål for å motta en drivladning, fortrinnsvis pulverert nitroglyserin eller nitrocellulose. Etter detonasjon av denne drivladningen via kontaktringer og detonasjonsladning med f.eks. et brutennrør, vil drivladningen brenne opp og drivgassen strømme igjennom utblåsningsportene i utskytingsrøret, slik at trykk bygges opp der som til slutt sender ut røykgranaten. Videre er en forsinkelsesladning tent ved hjelp av drivgassene, hvilken er lokalisert i kanalen som forgrener seg fra drivladningskammeret. Denne forsinkelsesladningen virker deretter for å detonere røyksaltet i røykgranaten.

I kjente røykgranater er stål drivladningskammeret innsatt i senter av kontakthodet og har i bunnen et flertall av utblåsningsporten anbrakt langs periferien og pekende på skrå nedover, gjennom hvilken drivgassen går inn i utskytingsrøret på en strupt måte. Passelig dimensjonering av disse utblåsningsporter gjør at gasstrykk kan genereres innenfor utskytingsrøret under røykgranaten gjennom hele avfyringsprosessen, slik at granaten er konstant akselerert innenfor utskytingsrøret.

Et høyt trykk i området rundt 1000 bar bygges opp i drivladningskammeret under oppbrenning av drivladningen, og må tas opp av stålhylsa av drivladningskammeret. Et kritisk punkt her er leding av den elektriske linja gjennom stålveggen mellom kontaktlinjene og detonasjonsladningen. Føringen av disse elektriske linjene virker videre på montasjen av kontakthodet, ettersom at disse linjene kan koples med kontaktringene bare etter at det sentrale drivladningskammeret har blitt satt inn.

Det interne trykket i drivladningskammeret under oppbrenning av drivladningen fører også til trykktopper innenfor utskytingsrøret som først er forholdsvis høye, slik at røykgranaten først gis meget høy akselerasjon, hvoretter akselerasjonen minker forholdsvis bratt til granaten er gått ut fra utskytingsrøret.

Oppfinnelsen er basert på problemet med å ha et kontakthode for en røykgranat som har en simpel konstruksjon, som lett kan monteres i røykgranaten og reduserer trykktopper innenfor drivladningskammeret og innenfor utskytingsrøret, slik at røykgranaten blir akselerert jevnt innenfor røykutskytingsrøret og store avfyringsdistanser oppnås.

Dette formålet er løst i samsvar med oppfinnelsen med de trekk som er tatt med i den karakteriserende delen av krav 1.

Drivladningskammeret er ifølge dette delt i et mottakingsrom for drivladningen og et gassrom som er separert av et stempel holdt av et forhåndsbestemt brytpunkt. Utblåsingsportene forgrener fra gassrommet. Når drivladningen er detonert, vil et gasstrykk bygges opp i mottakingsrommet, og, ved en viss verdi, bryte åpen det forhåndsbestemte brytpunktet slik at stemplet flyttes inn i gassrommet, og, etter å ha dekt en viss avstand, frigjør utblåsningsportene. Dette tillater drivgassen å ekspandere i drivladningskammeret, og dermed senke det totale trykket. Drivgassen strømmer ut av utblåsingsportene og bygger opp et jevnt trykk i utskytingsrøret, og dermed sender ut røykgranaten med høy konstant akselerasjon som er i effekt over vesentlig hele lengden av utskytingsrøret. Avfyringsrekkevidden av en slik røykgranat kan økes vesentlig over kjente røykgranater, opptil nesten dobbel verdi. Avfyringsrekkevidder på rundt 35 til 40 meter kan dermed oppnås ved bare 10 bar.

Trykkmønstret av drivgassen innenfor utskytingsrøret kan videre forbedres og jevnes ut hvis stemplet har en gjennomgående boring koplet til mottakingsrommet og gassrommet. Som et resultat etter tenning i gassrommet før den forhåndsbestemte brytpunktet brytes åpent. Når brytpunktet brytes åpen og stemplet er beveget inn i gassrommet av drivgassen, presser dette sammen drivgassen som er lokalisert der. Etter at stemplet har gått ut, kan denne sammenpressede gassen strømme tilbake gjennom utboringen gjennom stemplet og strømme ut av utblåsingsportene inn i utskytingsrøret. Denne konstruksjonen gir en trykkreduksjon i drivladningskammeret og samtidig et jevn, omtrent konstant trykkmønster innenfor utskytingsrøret under hele eksploduksjonsfasen. En oppnår derfor flate trykk-kurver i utskytingsrøret som ikke overskrider et maksimum trykk på generelt 13,5 bar.

Drivladningskammeret er fortrinnsvis utført som stålkonstruksjonsenhet som mottar tennladningen og innsatt på langs i kontakthodet. Dette forenkler sterkt håndteringen. Spesielt er koplinga av de elektriske linjene som fører fra tennladningen til kontaktlinjene vesentlig forenklet. Dette tillater økonomisk produksjon.

Videre utførelser av oppfinnelsen kan finnes i underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives i mer detalj i et eksempel på utførelse med referanse til tegninger, der

fig. 1 viser et langsgående riss av en røykgranat i samsvar med oppfinnelsen som er satt inn i en linjet projektor;

fig. 2 og 3 viser gjennomskåret riss av kontakthodet av en røykgranat respektive før og etter tenning av drivladning;

fig. 4 viser et skjematisk gjennomskåret riss av kontakthodet langs linja IV-IV i fig. 3;

fig. 5 viser mønstret til drivtrykket i utskytingsrøret over tid; og

fig. 6 og 7 viser gjennomskåret riss av kontakthodet til røykgranaten i samsvar med en andre utførelse før respektive etter detonasjonen av drivladningen.

En røykgranat 1 har en beholder 2 med et røyksalt 3 og et kontakthode 4 montert på undersida av beholderen. Beholderen 2 er dekt av en øvre lokk 5. Røykgranaten er satt inn i utskytingsrør 6, lokk 5 er støttet av den øvre kanten av utskytingsrøret. Kontakthodet 4, som er sylindrisk som beholder 2, har et hus 7, f.eks. laget av plastisk materiale, i hvilket en drivladningskammer 8 er satt inn fra sida av som en selvholdende enhet, som strekker seg i rette vinkler til den langsgående aksen av røykgranaten 1 over nesten hele diameteren av kontakthodet 4. Kontakthodet 4 har også i sitt hus fordypning 9 som er vendt mot bunnen av utskytingsrør 6.

Huset til drivladningskammer 8 er en stålsylinder 10 åpen i den ene enden, den åpne enden er lukket av skrulokk 11. Skrulokk 11 inneholder en tennladning 12 til hvilken elektriske matelinjer 13 er koplet med kontaktlinje 14 på periferien av kontakthodet 4. Mellom skrulokk 11 og den ytre veggen av kontakthodet som mottar kontaktringer 14 er det en mellomring 15. Rommet i drivladningskammeret i nærheten av skrulokk 11 er delt i et mottakingsrom 16 for en drivladning 17 og et gassrom 18 som er separert med et koppformet stempel 19. Den åpne enden av koppveggen er svekket rundt halvveis ned på stemplet av ei ringformet grop som virker som en forhåndsbestemt brytpunkt 21. Stempelområdet er selv anbrakt med en sentral gjennomgående utboring 24 som kopler mottakingsrom 17 med gassrom 18. Den ytre veggen av gassrom 18 skrår inn i området av bunnen 25 mot den siste, og dermed former en skråkant 26. En utblåsningsboring 27 anbrakt i de ytre vegg-grenene bort fra gassrommet, åpner i en større utboring 28 i den nedre veggen av kontakthodet 4 som er lukket ved en lett destruerbar forsegling 29, f.eks. en folie. I området av stemplet 19 er det en utboring 30 for gjennomtenning, som er vendt mot beholder 2 av røykgranat 1 og åpen i en kanal 31 som inneholder en forsinkelsesladning 32 for detonasjonsrøyksaltet 3. Mellom gjennomtenningsboring 30 og kanal 31 er det et lett destruerbar deksel 33, f.eks. en folie. Gjennombor ing 17 i stemplet 19 kan også lukkes ved en lignende lokk 34.

Funksjonsmåten til den beskrevne røykgranaten er som følger.

Når tennladning 12 er initiert via kontaktringer 14, vil drivladning 17 tenne og brenne opp kontinuerlig. Etter en kort tid er dekslet 34 ødelagt slik at drivladningen strømmer inn i gassrommet 18 via gjennomgående boring 17. Når trykket når et visst nivå, vil forsegling 29 som dekker utboring 28 også rives åpen, slik at drivgassen allerede strømmer inn i utskytingsrøret. Når trykket på drivgassen i mottakingsrom 16 når et enda høyere nivå, vil forhåndsbestemt brytpunkt 21 bryte åpen og dermed drive resten av stemplet 19 i gassrommet 18 mot bunnen 25 av denne. Dette komprimerer gassvolumet lokalisert til høyre av stemplet 19 i fig. 2. Stemplet 19 går til slutt mot skråkant 26 og er pent neddempet. Kort før utblåsningsboring 27 ble åpnet som vist i fig. 3 slik at drivgassen strømmet inn i utskytingsrøret og sendte røykgranaten fra dette. Tenning gjennom utboring 13 ble også åpnet slik at etter at deksel 31 ble ødelagt, var forsinkelsesladning 32 tent og oppbrent for å tenne røyksalt 3. Drivgassen komprimert ved stempel 19 i gassrommet 18 strømmer gjennom utboring 27, som indikert av en pil i fig. 3 og forlater drivladningskammeret 8 også gjennom utblåsningsboring 27.

Trykkmønstret i utskytingsrøret under røykgranaten er vist i fig. 5. Trykket øker forholdsvis raskt innen 2 millisekund til rundt 10 bar og holdes på dette nivå en stund og deretter minskes gradvis. Hvis gjennombor ing 24 er anbrakt i stempel 19, vil trykket falle flatere enn uten en gjennomboring 24 som vist i den brutte linja i fig. 5. Maksimum tillatt trykk på 13,5 bar innenfor utskytingsrøret nås ikke. Imidlertid vil en høy utsendelsesakselerasjon oppnås ved trykket som er forholdsvis konstant i et stort tidsrom, slik at avfyringsrekkevidden på rundt 35 meter oppnås.

Fig. 6 og 7 viser et drivladningskammer 8 som er av liknende konstruksjon som en som er vist i figurene 2 og 3, slik at mer detaljert beskrivelse er unødvendig. Forskjeller eksisterer bare med hensyn til utførelsen av stempel 19' og gassrom 18 i bunnområdet 25. Stemplet 19' har på den periferien en kant 41 som ligger mot veggen av drivladningskammer 8. De ytre kantene av bunnen 25 er avrundet og dermed former en motstøtende overflate 26. Når stemplet 19' akselereres mot bunnen 25 med et forhåndsbestemt brytpunkt 21 har brutt åpen blir kanten 41 deformert ved treff på overflate 26' som vist i fig. 7. Kanten 41 i samband med en møtende overflate 26' virker til å senke farten på stempel 19' sent når den går til enden av stemplet vist i fig. 7.

Claims (1)

1. Kontakthodet for en røykgranat omfatter et drivladningskammer for mottak av en drivladning og en tennladning for denne drivladningen, kontaktringer lokalisert på den ytre periferien og elektrisk koplet med tennladningen, minst en utblåsingsport som går fra drivladningskammeret for den drivgassen generert under oppbrenning av drivladningen, og en tennkanal som også går fra drivladningskammeret for tenning av et røyksalt på en røykgranat, karakterisert ved at drivladningskammeret er delt i et mottakingsrom (16) for drivladningen (17) og et gassrom (18) som er separert ved et stempel (19) montert i avstand til drivladningskammeret (8) og holdt startposisjon for forhåndsbestemt brytpunkt (21) før detonasjon av drivladning (17) og at utblåsningsport (27) forgrener seg fra gassrommet (18).

2. Kontakthode i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stemplet (19) har en gjennomgående boring (24) som kopler sammen mottakingsrommet (16) og gassrommet (18).

3. Kontakthode i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at drivladningskammeret er utført som en selvholdende enhet og er anbrakt for å settes inn på langs i kontakthodet (4).

5. Kontakthode i samsvar med noe av de foregående krav, karakterisert ved at drivladningskammeret har et potteformet hus (10) med en åpen side lukket av et lokk (11) som tennladningen (12) er anbrakt i og gjennom hvilken de elektriske linjene (13) som leder fra tennladningen (12) til kontaktringene (14) er ført, og ved at mottakingsrommet (16) for drivladningen er i nærheten av lokket (11).

6. Kontakthode i samsvar med noe av de foregående krav, karakterisert ved at stemplet (19) som skiller motakkingsrommet (16) og gassrommet (18) har en potteformet utførelse og omgis med sine vegger minst delvis av en mottakingsrommet (16) for drivladningen, stemplet (19) som ligger med sin sidevegg mot den indre veggen av drivladningskammeret (8) og ved at det forhåndsbestemte brytpunktet (21) er anbrakt i området av sideveggen på stemplet.

7. Kontakthode i samsvar med krav 6, karakterisert ved at stemplet (19) er holdt med sin åpne ende i drivladningskammeret (8) (ved 20), og ved at det forhåndsbestemte brytpunktet (21) er formet av en svekning av materialet i sideveggen av stemplet (19).

8. Kontakthode i samsvar med noe av de foregående krav, karakterisert ved at gassrommet (18) i området (ved 26,26') av dens bunn (25) og/eller stemplet (19,19') på sin side som vender mot bunnen (25) av gassrommet (18) er utført på en slik måte at stemplet (19,19') senkes ned i fart i området av bunnen (25) ved en forskyvning av drivladningskammeret ved drivgassen generert under oppbrenning av drivladningen (17).

9. Kontakthode i samsvar med krav 8, karakterisert ved at rommet (18) skrår i området av bunnen (25) mot den siste (skråkant 26).

10. Kontakthode i samsvar med krav 8 eller 9, karakterisert ved at stemplet (19') har en deformerbar perifer kant (41) på den sida som vender mot bunnen (25) av gassrommet (18).

11. Kontakthode i samsvar med noe av de foregående krav, karakterisert ved at utblåsningsporten (27) forgrener bort fra gassrommet (18) ut av senter til kontakthodet (4).

12. Kontakthode i samsvar med noe av de foregående krav, karakterisert ved at detonasjons-kanalen (30) som forgrener fra drivladningskammeret (8) er dekt ved stempel (19) i startposisjonen av dette.